Bokmål og nynorsk sammen i tospråklige ordbøker

Filozofická fakulta Univerzity Karlovy v Praze Ú stav germánský ch studií Bokmål og nynorsk sammen i tospråklige ordbøker D I P L O M O V Á P R Á C E Pavel Vondřička, Praha 2002 Vedoucí: PhDr. Jarka Vrbová

Prohlašuji, že jsem diplomovou práci vypracoval samostatně a že jsem uvedl veškeré prameny v seznamu použité literatury. Pavel Vondřička, Praha 2002

Rád bych poděkoval PhDr. Jarce Vrbové, Cand. Phil. Thoru Henrikovi Svevadovi, Doc. RNDr. Vladimíru Petkevičovi, CSc., a Marii Vachkové, Ph.D. za cennou pomoc při vzniku této práce. Dále děkuji prof. Dagu Gundersenovi, prof. Janu T. Faarlundovi, Solfrid Helen V. Vestli, Zdeňkovi Žabokrtskému, Elišce Bokové, prof. Willy Martinovi a Ise Maks za další užitečné informace. Jeg vil få takke PhDr. Jarka Vrbová, Cand. Phil. Thor Henrik Svevad, Doc. RNDr. Vladimír Petkevič, CSc., og Marie Vachková, Ph.D. for at de hjalp meg med dette arbeidet. Samtidig vil jeg også få takke prof. Dag Gundersen, prof. Jan T. Faarlund, Solfrid Helen V. Vestli, Zdeněk Žabokrtský, Eliška Boková, prof. Willy Martin og Isa Maks for andre nyttige opplysninger.

Innhold 1. Innledning...2 2. Tospråklige ordbøker i Norge...4 2.1. Norsk engelsk ordbok av Einar Haugen...5 2.2. Norsk tysk ordbok av Tom Hustad...6 2.3. Hvordan problematikken løses i ordbøkene av E. Haugen og T. Hustad...6 2.3.1. Morfologi...6 2.3.2. Valens...8 2.3.3. Semantikk...8 2.3.4. Fraseologi...17 2.3.5. Form...19 2.4. Oppsummering...22 3. Leksikografiske muligheter og krav i dag...26 3.1. Utgangspunkter...27 3.1.1. Mål...27 3.1.2. Måten å beskrive data på...29 3.2. Krav til en tospråklig leksikalsk database...30 3.2.1. Allmenn struktur...30 3.2.2. Leksikalsk database for ett språk...33 3.2.2.1 Form...33 3.2.2.2 Morfologi og syntaks...33 3.2.2.3 Stilistikk og pragmatikk...34 3.2.2.4 Semantikk...35 3.2.3. Forbindelser mellom språkdatabasene...37 3.2.4. Et eksempel: verbet «å gi»...37 4. Bokmål og nynorsk i én leksikalsk database...46 4.1. Krav til databasen...46 4.1.1. Form...46 4.1.2. Opplysninger og markering...50 4.2. Løsninger på konkrete problemer...51 4.2.1. Morfologi...51 4.2.2. Valens...53 4.2.3. Semantikk...53 4.2.4. Fraseologi...54 4.2.5. Form...55 5. Avslutning...59 6. Resumé...61 Litteratur...65 1

1. Innledning Språksituasjonen i Norge er et emne som kompliserer livet til alle som har noe med norsk å gjøre, fra de norske skoleelevene til utlendinger som arbeider med norsk språk. I Norge er emnet knyttet til politikk, og i historien har det flere ganger vekket sterke følelser hos allmennheten. Samnorsken er en idé som ikke lenger har offentlig støtte. Bokmål og nynorsk er to uavhengige språknormer som ikke skal blandes sammen. Utlendinger har derimot andre problemer, uansett om de oversetter eller prøver å lære seg norsk. Det er ikke nok å kjenne bare bokmål eller nynorsk. Det er ofte dessverre heller ikke nok å kjenne begge deler. I bøkene og avisene brukes både radikale og konservative former til begge språk. I skjønnlitteraturen finnes det ofte elementer fra dialektene eller dialektale uttrykk. Begge språknormer utvikles og blir påvirket av dialektene. Man blir konfrontert med dem særlig når man får snakke med nordmenn selv. Dialektene har en høy status, og praktisk talt alle snakker en eller annen dialekt. For utlendinger som arbeider intensivt med norsk finnes det altså ikke bare to språknormer og ofte heller ikke noen politiske spørsmål, men for dem finnes det et kontinuum av ord, rettskrivningsvarianter og grammatiske regler som kan spille forskjellige roller for forskjellige slags nordmenn og danne forskjellige kombinasjoner etter geografisk og sosial tilhørighet, eller stilen og hensikten. Man trenger å forstå alle (uansett om de kommer fra Oslo, Haugesund eller Sunnmøre) og alt (fra Aftenposten til Garborgs Haugtussa) og til og med være i stand til å merke både store og små nyanser i teksten. Det er ikke helt naturlig for en som ikke har bodd i Norge i mange år og ikke har kommet i kontakt med samfunnet, med forskjellige sosiale grupper og forskjellige aldersgrupper. De viktigste hjelpemidlene for en utlending er derfor en god grammatikk og gode ordbøker. De fleste ordbøkene i Norge er skrevet for nordmenn. De regner med at mange ting er helt naturlige og klare for brukeren en som har vokst opp i det norske samfunnet. De regner med at brukeren kjenner nyansene og allerede kan bruke ord på riktige måter. Hovedmålet er å hjelpe brukeren til å finne korrekte uttrykk og korrekte regler i den norske språkjungelen. Normative ordbøker er det som kreves. Deskriptive ordbøker blir til noe som ikke hjelper i den forvirrende situasjonen, men som vil gjøre situasjonen enda mer uoversiktlig, tror man kanskje. Dessuten er det mye vanskeligere (om ikke umulig i det hele tatt) å prøve å beskrive det som folk virkelig sier og skriver. 2

Problemet gjelder dessverre både enspråklige og tospråklige ordbøker. En utlending kan derfor for det meste bare bruke uavhengige enspråklige ordbøker for bokmål og for nynorsk som er større og mer detaljerte, og han trenger likevel å ha en mindre eller større kunnskap om praktisk bruk, dialektene og stilnivåene. Denne kunnskapen kan han bare få gjennom en nær og lang kontakt med det norske samfunnet og norsk skjønnlitteratur. De fleste tospråklige ordbøker er nesten ubrukelige for en utlending. De inneholder for det meste bare bokmål. Mange ord, uttrykk eller opplysninger om dem finner man ikke i tospråklige ordbøker. Mange finner man heller ikke i de enspråklige ordbøkene. For utlendinger ville det ofte være mest praktisk å ha en stor ordbok som beskriver hele ordforrådet til hele det norske språket med begge språknormene og det viktigste (i beste fall alt) fra dialektene, uansett hvor mye politisk ukorrekt det kan være for nordmenn. Til å dekode en norsk tekst med alle nyansene, trenger man ofte en rik referanse om alle mulige ord og uttrykk som man kan komme over i de norske tekstene. Det ville også være nyttig å ha klare opplysninger om forskjeller og paralleller mellom de enkelte variantene. I dette arbeidet skal jeg prøve å undersøke forsøkene på å sette sammen slike universelle ordbøker (dvs. ordbøker som beskriver både bokmål og nynorsk) og vise forslag til å løse problematikken med moderne tekniske midler. Arbeidet konsentrerer seg på metoden hvordan man kan beskrive kompliserte forhold mellom forskjellige leksikalske varianter og deres spesifikke egenskaper på alle språknivåer fra to (eller flere) forskjellige synsvinkler som bokmål og nynorsk danner. 3

2. Tospråklige ordbøker i Norge En kort kikk på hyllene i norske bokhandler viser at tospråklige ordbøker i Norge som oftest er skrevet for nordmenn, som jeg allerede har sagt. De ligner mer på ordlister og inneholder neppe noen opplysninger om norske ord og uttrykk. De fleste er begrenset til bokmål. Man regner med at nordmenn som bruker nynorsk, selve kan overføre ord, uttrykk og eksempler mellom bokmål og nynorsk. Dermed er ordvalget begrenset til det nødvendigste. I den Norsk engelske ordboken av Willy A. Kirkeby står det eksplisitt i forordet at arkaismer og dialektale uttrykk stort sett er sløyfet. 1 I forordet til den Norsk tyske ordboken fra Gyldendal forlag (Langenscheidtserien) 2 sier man at ordboken inneholder bare bokmål/riksmål. Det fins også ordbøker som bruker nynorsk som ett av språkene. Den Tysk nynorske ordboken fra Gyldendal (den blå serien) 3 bruker nynorske uttrykk på den norske sida, men bare nynorske uttrykk. Den inneholder heller ikke noen opplysninger om nynorske ekvivalenter og ligner dermed igjen på en ordliste, selv om den er svært rik på ord og ekvivalenter. Selv om bokmål og nynorsk har 80% av ordforrådet felles, 4 er det bare noen få som har prøvd å lage en ordbok med både bokmål og nynorsk som oppslagsord på samme side. Den første var Einar Haugen i 60 årene med sin Norsk engelsk ordbok. 5 Det var han som inspirerte Tom Hustad til å gi ut en lignende Norsk tysk ordbok i 1984 og Dag Gundersen til å skrive sin enspråklige norske ordbok fra 1966. De tospråklige ordbøkene av Haugen og Hustad er sannsynligvis også de eneste norske ordbøkene som er bestemt for utlendinger i dag. 6 De inneholder nødvendige opplysninger om grammatikk, syntaks, stilistikk og pragmatikk, idiomatikk, osv. Disse ordbøkene har aldri vært offisielt anerkjent. Man kritiserte at «systemet er altfor komplisert» og ordbøkene «undervurderer strukturelle forskjeller» mellom begge mål. 7 Om systemet virkelig er så komplisert er tvilsomt. Det er kanskje komplisert for unge skoleelever. Det som virkelig er komplisert er språksituasjonen og språkpolitikken i Norge. En komplisert situasjon 1 KIRKEBY 1986 2 LANGENSCHEIDT 1974 3 DYRHAUG 1946 4 GUNDERSEN 1991 5 HAUGEN 1996 er den 4. utgaven. 6 Einar Haugen skriver i forordet at det var først og fremst de amerikanske studentene hans som han opprinnelig ville skrive ordboken sin for. 7 GUNDERSEN 1991 4

kan ikke beskrives på en ukomplisert måte. I forhold til situasjonen synes disse ordbøkene å være ganske klare og elegante, særlig når man bruker dem slik som de skal brukes (dvs. til å finne norske ord og uttrykk og til å dekode deres betydning for brukere som snakker engelsk eller tysk eller til å få opplysninger om deres bruk). Det er også tvilsomt å snakke om strukturelle forskjeller i sammenheng med en ordbok. Selv om Dag Gundersen skrev sin ordbok i 60 årene da protestene mot samnorsken og mot tendensen til å «fornorske» bokmål nådde sin høydepunkt, hadde man ikke problemer med å selge den. Også de tospråklige ordbøkene har funnet sine brukere, og i dag blir de vanligvis anbefalt til utlendinger som lærer seg norsk. Hvordan de tospråklige ordbøkene beskriver sammenhenger og forskjeller mellom ord, uttrykk og deres bruk i nynorsk og bokmål, skal jeg nå prøve å analysere. 2.1. Norsk engelsk ordbok av Einar Haugen I forordet til ordboken av Einar Haugen finner man en rik oversikt over norsk språkhistorie, bruksanvisning, oversikt over grammatikk (for både bokmål og nynorsk!), opplysninger om uttalen (i forskjellige deler i Norge!) og en referensbibliografi. Her kan man allerede merke at ordboken har vært utarbeidet med stor omsorg og anstrengelse. Ifølge denne innledningen er alle opplysningene i ordboken markert etter målet som de tilhører til: 1) alle opplysningene som gjelder begge mål blir uten markering 2) opplysningene som gjelder bare bokmål blir markert med + tegnet 3) opplysningene som gjelder bare nynorsk blir markert med * tegnet 4) opplysningene uten markering gjelder begge mål, men det betyr ikke at de brukes like ofte i begge to 5) opplysninger som får tegnet er dialektale, dvs. de aksepteres ikke i noen av de to målene; i glosene markeres dialektal bruk med forkortelsen dial. 6) + /* tegnene betyr ikke at uttrykket har offisiell status (hovedform eller jamstilt form) 7) i glosene blir målene ikke systematisk spesifisert Med en «opplysning» menes først og fremst form og grammatiske opplysninger. Markørene kan imidlertid klassifisere også andre opplysninger som jeg skal vise senere. Det står i forordet at det i praksis neppe er mulig å klassifisere alle opplysninger entydig etter sin tilhørighet til bokmål eller nynorsk. De offisielle kildene inneholder ofte opplysninger som er i strid med språkbruk i dag eller med språkbruk i litteraturen, til og med hos berømte forfattere. I Norge hvor språknormene 5

forandres så ofte, men likevel aldri kan følge den varierte språkbruken, er det ikke noe til å undre seg på. Derfor var det ikke mulig å bestemme over noen faste regler om bruk av mange ord. Etter det som fortelles i forordet, gav man stort sett opp forsøket på å klassifisere bruken av idiomer og gloser på grunn av mangel på opplysninger om litterær bruk i nynorsken. Ordboken unngår også opplysninger som gjelder bare språksystemet, og som ville ta altfor mye plass i en ordbok. For eksempel endelsen e brukes i alle infinitivsformer, fordi den er akseptert i begge språknormene. Alle adjektiver som brukes i begge mål er skrevet ut bare med endelsene et(e)/ ig/ lig som er vanlige i bokmål, men ikke med endelsene ut/ ug/ leg som brukes analogt i nynorsk. Forskjeller og forhold som ikke er regelmessige, beskrives eksplisitt i ordboken (for eksempel + ar`v/taker en, pl e (=* ar) betyr at formen arvtaker i bokmål er ekvivalent til formen arvtakar i nynorsk). 2.2. Norsk tysk ordbok av Tom Hustad Forordet i denne ordboken forteller ikke så mye om problematikken med bokmål og nynorsk. Det er viktig å nevne at ordboken opprinnelig ble skrevet som en norsk tysk ekvivalent til Einar Haugens Norsk engelsk ordbok. Senere ble omfanget vesentlig utvidet til omtrent 85.000 oppslagsord (ca. 2/3 ble overtatt fra Haugens verk). Systemet blir imidlertid det samme, med unntak av nynorsk markøren som blir forandret til et lite kvadrat. 8 Stjernen brukes i denne ordboken til å markere tyske ord med uregelmessig bøyning den står vanligvis etter forkortelsen for kjønn hos substantiver med omlyd i flertall eller hos adjektiver med omlyd i gradbøyningen. Tegnet blir brukt også ved tyske opplysninger til å markere dialektale eller regionale uttrykk, men også uttrykk som tilhører allmennt hverdagsspråk og som ikke skal brukes offisielt. 2.3. Hvordan problematikken løses i ordbøkene av E. Haugen og T. Hustad 2.3.1. Morfologi Morfologiske forskjeller tilhører først og fremst språksystemet og beskrives i grammatikken. Noen opplysninger må likevel stå i ordbøker. Det er opplysninger som henger sammen med et 8 I dette arbeidet bruker jeg stjernen også i sitatene og utdragene fra ordboken av Tom Hustad for å unngå forvirring. I tabellene blir også andre typografiske forskjeller tilpasset (bruk av kursiv, osv.), men ikke i direkte sitater i teksten. Kvadrat tegnet blir ikke brukt i det hele tatt i dette arbeidet. 6

bestemt ord (bøyningsklasse, osv.). Mange slike opplysninger må skrives eksplisitt ut. Hvis man bruker endelser som nøkkelen, burde man også skrive ut alle varianter for å unngå forvirring: f. eks. preteritum med endelsen a er felles både for bokmål og nynorsk, men i bokmål brukes vanligvis et; hvis man altså skriver ut hvordan preteritum dannes, må man skrive begge endelsene ut). Eksempler: Ordet ek`orn et/ + en Eichhorn er et nøytrum, men i bokmål (og bare i bokmål) kan det også brukes i felleskjønn Forskjellig omgang med fremmedord i bokmål og nynorsk er særlig tydelig. Ordet akva rium iet Pl. * / + ier (best. Pl. ia/ + iene) Aquarium har en felles bestemt form akvariet. Flertall er imidlertid forskjellig: i nynorsk bruker man nullendelsen for alle nøytra, men i bokmål tilhører mange fremmedord til unntak som danner flertall med endelsen er. Ordboken av Einar Haugen beskriver nullendelsen som om det ville være en full endelse ium (og dermed i strid med språksystemet), og den unngår helt de bestemte flertallsendelsene som er regelmessige og dermed likevel entydige: akva rium iet, pl + ier/* ium aquarium. Det fins også problemer f. eks. med adjektivene som har forskjellige, men likevel analoge former, og som allerede ble nevnt i forordet av Haugen. En forskjell i staving må nevnes eksplisitt: boksta velig A (=*bokstavleg) literal, to the letter. Bokmålsmarkøren foran oppslagsordet har man sannsynligvis glemt. I tillegg til det påstår Tom Hustad at begge muligheter finnes med hensyn til stavemåten i nynorsk: + boksta velig Adj. (* v(e)leg) buchstäblich, wortwörtlich. Men i ordboken hans skriver man ut alle (også de analoge) suffiksene eksplisitt: + ny`lig Adv. (* leg) neulich,... Mer kompliserte beskrivelser oppstår f. eks. hos sterke verb som danner forskjellige bøyningsformer i bokmål og i nynorsk. Formene kan til og med ha flere varianter. Ordet bry`te V braut/ + brøt, + brutt/*brote/* i danner altså i bokmål formene (/med variantene) bryte brøt(/braut) brutt og i nynorsk formene bryte braut brote(/broti). Det blir imidlertid ikke klar hvilke varianter som foretrekkes (opplysninger om frekvensen, osv. mangler). Verbet hjel`pe Verb + hjalp/* te, + hjulpet/* t bøyes i bokmål sterk (hjelpe hjalp hjulpet), men i nynorsk bøyes det svak (hjelpe hjelpte hjelpt). Det må man imidlertid avlede selv fra 7

formene det blir ikke sagt eksplisitt! 2.3.2. Valens Jeg har ikke fant noen eksempler på forskjeller i valensen til enkelte ord mellom bokmål og nynorsk i ordbøkene og heller ikke gjennom samtalene med nordmenn. Jeg tror dessuten at man kunne bruke systemet til å markere slike varianter også hvis det var nødvendig. 2.3.3. Semantikk Markeringen kan også brukes ved semantiske opplysninger og ekvivalenter. Med markørene kan man markere hele grupper med opplysninger. I den lineære strukturen i en ordboksartikkel er hierarkiske forhold ofte uklare. Der oppstår problemer med å identifisere grenser og bestemme hvor langt markeringen gjelder hvilke opplysninger som tilhører den, og hvilke som ikke lenger tilhører den. For å sammenligne semantiske forskjeller har jeg ved siden av de tospråklige ordbøkene også brukt enspråklige ordbøker: Bokmålsordboka 9 og Nynorskordboka 10. Selv om disse ordbøkene ikke er de mest omfangsrike, inneholder de de nyeste og vanligste opplysningene. Eldre ordbøker er ganske raskt blitt uaktuelle i Norge og kan ikke lenger fortelle mye om språkbruk i dag. Opprinnelig ville jeg også bruke Oslo korpuset av taggede norske tekster, men dessverre inneholder det ikke nok eksempler til å forklare uklarhetene i følgende eksempler. Eksempler: Formen akt har flere forskjellige betydninger. Det er til og med en homografisk form. Men forskjellige ordboksforfattere deler og ordner de enkelte homonymene på forskjellig måte: 9 BOKMÅLSORDBOKA 1997 10 NYNORSKORDBOKA 1998 8

Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad akt I f1 (lat. actus) akt I f1 el. m1 (fra akt II a/ + en akt II a/ + en [1] handling, verksemd lat.) [1] handling, virksomhet [1] act, ceremony [1] (bes. in Zus.) Akt m, Zeremonie f, Handlung [2] i teaterspel [2] i et skuespill [2] act (in a play) [2] A, Schlußa, Aufzug m*: siste a i et drama der Sch el. letzte Akt e s Dramas (også fig.) [4] bilete av naken modell [3] (bildet av) naken modell [3] nude (model) [3] A, nackte Figur: en kvinnelig akt ein weiblicher Akt [3] dokument akt II m1 dokument [4] pl. documents akt III * a/ + en akt II f1 (frå lty) [1] ans, gaum gje akt på, ta seg i akt [2] vørdnad, respekt halde i akt og ære akt III en (lty) [1] oppmerksomhet gi akt på noe [5] obs. ban: i rikets akt outlawed akt I + en/* a [2] vørdnad, respekt [2] respect [3] forsett, plan, tanke [3] foreld: forsett, plan, det var ikkje mi tanke akt å skade nokon [4] tilsyn, stell Tabelle 2.3.3.1: Substantivet «akt» [1] attention; *care (of cattle) (gi akt på pay heed to) (holde en i akt og ære honor and respect sby) [3] archaic: intention (meist Pl.) Akte f, Akt (pl. Akten) m, Aktenstück n, Dokument(e) n (pl.); (meist Pl.) Dossier [fra.] s n el. s m (om en sak, person) akt IV * a/ + en hist.: være i rikets a in der Acht el. geächtet sein, für vogelfrei erklärt sein akt I * a/ + en [1] (lit. und in Redew.): gi akt på noe auf e e S. achten el. achtgeben, ta seg i akt for noe(n) sich vor etw. (jm.) hüten el. in acht nehmen [2]: holde noe(n) i akt og ære etw. (jm.) in Ehre halten [3] archais. Absicht (det er ikke min akt at vi (det er ikke min akt at vi skal sette oss ned skal sette oss ned på på Formo es entspricht nicht meiner Formo it is not my A, daß wir uns auf Formo intention that we niederlassen (S. Undset)) should settle at Formo (Undset)) Homonymet akt I som stammer fra lavtysk, og som beskrives i de tospråklige ordbøkene på en omtrent lignende måte, har tre betydninger som stemmer med betydningene i de enspråklige ordbøkene. Et unntak er Nynorskordboka som ikke markerer den tredje betydningen som foreldet, og tilføyer en fjerde betydning. Den fjerde betydningen kan man imidlertid neppe skille fra betydning nr. 1. I Nynorskordboka fikk homonymet nummer 2 (akt II), men i Bokmålsordboka står det på den tredje plassen (akt III). Homonymet som stammer fra latin klassifiseres forskjellig til og med i de tospråklige 9

ordbøkene. I Nynorskordboka og i Haugens ordbok beskrives alt som ett substantiv. Bokmålsordboka skiller mellom to nye homonymer, og Hustads ordbok skiller mellom tre uavhengige homonymer. Første tre betydninger stemmer i alle ordbøkene. Den fjerde (akt som dokument) står i Bokmålsordboka og i Hustads ordbok uavhengig. Tom Hustad skiller også den fjerde betydningen som et uavhengig homonym, men faktisk brukes ordet i denne historiske betydningen bare i uttrykket være i rikets akt. Denne betydningen (eller uttrykket) finnes ikke i de enspråklige ordbøkene i det hele tatt. Det som er mest interessant for oss, er imidlertid forskjellene mellom nynorsk og bokmål. Markeringen brukes her bare én gang og bare i Haugens ordbok. Etter denne opplysningen kan man i bokmål også bruke ordet i betydningen care (of cattle). Denne opplysningen henger sammen med en lignende opplysning hos verbet å akte, som står også i Hustads ordbok 11 : Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad akte v1 (frå lty, av akt akte v1 (av akt III, fra lty) II) akte V a/ + et akte Verb a/ + et [1] anse; bry seg om akt ikkje på det han seier [2] vakte; passe, stelle a munnen sin / a buskapen / a seg [1] bry seg om, ta omsyn til akt ikke på det han sier [2] vokte, passe a munnen sin / hun a r seg for å gjøre det [3] verdsetje, vørde [3] verdsette, vøre a og ære [4] etle, tenkje (seg til å) ho akta å protestere mot planen / a seg til fjells Tabelle 2.3.3.2: Verbet «å akte» [1] heed, pay attention (på to); *take care of (cattle) (a seg (for) watch out (for)) [2] respect (an a et familie a r ed family; et a et navn a r ed name ) [4] tenke (seg til å) a seg [3] lit. intend (å to) (atil fjells / hun a t å seg plan (to go); han protestere mot planen / a er seg hit he is det akter jeg ikke å planning to come finne meg i here) [1] (meist lit.) hüten (*auch Vieh) (akt munnen din! hüte deine Zunge! a på noe(n) auf etw. (j n) achten; han a er ikke på det das kümmert ihn nicht; a seg (for noe(n) sich (vor etw. (jm.)) h el. auf der Hut sein) [2] achten, schätzen, respektieren (en a et familie eine angesehene Familie) [3] lit. beabsichtigen (han a er å forfølge saken videre er hat sich vorgenommen, die Sache weiter zu verfolgen; hvor a er du deg hen? wo willst du (denn) hin?) Disse ordene og deres bruk i det moderne språket kan man neppe analysere mer nøyaktig. De brukes ikke så ofte lenger. Og det er ikke min oppgave å rette ordbøkene nå. Eksemplene viser at forskjellene mellom bokmål og nynorsk kanskje ikke bare gjelder betydninger, men også deres ekstensjon. Markeringen klarer å løse til og med dette problemet. Ved siden av dette blir også en svakhet i ordbøkene tydelig: hos Einar Haugen 11 Dessverre kan jeg ikke bekrefte denne opplysningen i det hele tatt. For nordmenn som jeg har drøftet emnet med, er denne muligheten ikke bare helt ukjent, men angivelig helt umulig. 10

er det ikke helt klart om forbindelsen a seg (for)/ watch out (for) tilhører bare nynorsk eller begge mål. Brukeren kan ikke være sikker på om stjernen gjelder også dette eksemplet, eller om det allerede tilhører til et høyere nivå i artikkelens struktur. 12 Verbet å stople viser en interessant inndeling av betydningene. Begge tospråklige ordbøkene beskriver ordet identisk. Den første betydningen gjelder bare bokmål, de andre tre gjelder bare nynorsk: Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad stople V a/ + et stople [ å ] V a/ + et stople v1 (av stopul) leggje opp i stopul (2); lø opp (stoplesjø krapp sjø, særleg når vind og bølgjer møtest) Tabelle 2.3.3.3: Verbet «å stople» + [1] stipple [1] fachl. tüpfeln *[2] pile, stack *[2] (auf)stapeln, (auf)schichten *[3] fumble (s på orda stumble on one's words) *[3] tasten, fummeln (s på orda stammeln, stottern; holperig lesen) *[4] (of sea) billow, roll *[4] sich auftürmen, kabbeln I Bokmålsordboka finner man ikke ordet i det hele tatt. Den store og omfangsrike Riksmålsordboken bekrefter at ordet virkelig har betydning nr. 1 som begge tospråklige ordbøker påstår. Nynorskordboka inneholder ordet, men den beskriver bare den første av de neste tre betydningene. Den siste kan man kanskje sette i sammenheng med substantivet stoplesjø som også finnes i Nynorskordboka. Det er et spørsmål om dette virkelig bare er ett ord eller to homonymer. Ingen av ordbøkene forteller noe om ordets opprinnelse. Eksemplet viser likevel hvor lett det er å markere de enkelte betydningene (i tilfellet de virkelig er forskjellige) etter sin tilhørighet til ett av de to målene. Her er gruppene med opplysninger helt uavhengige (betydninger). De har klare grenser, og det finnes ikke usikkerhet i forhold til markeringens gyldighet. Verbet å lufte viser dialektale forskjeller i bruk av lignende former. Den siste betydningen blir offisielt begrenset bare til nynorsk. I bokmål brukes i denne betydningen verbet å lukte som også finnes i nynorsk med de samme betydningene som det har i bokmål. Nynorsk kan 12 I ordboken står eksemplet ikke i klammer (som i tabellen), men etter et kolon. Det er imidlertid ikke klart hvilken rolle kolonet spiller i forhold til nynorsk markeringen (stjernen). Er det en grense som opphever gyldigheten til stjernen? 11

altså i denne betydningen bruke begge former, mens bokmål bruker bare formen lukte. Det ville altså være nyttig å ha en henvisning til formen lukte under den siste betydningen (dvs.: (= + lukte) ) i ordbøkene. Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad lufte v1 (av luft) [1] sleppe inn frisk luft i eit rom, ventilere; setje noko i frisk luft; mosjonere l i rommet / l ut matosen / l seg / l sengekleda / l vin / l hunden [2] gje uttrykk, utløp (for) l irritasjonen sin [3] nemne, slå frampå um l ein tanke, plan for nokon [4] gje frå seg lukt, lukte (2) det luftar vondt lufte v1 Tabelle 2.3.3.4: Verbet «å lufte» [1] slippe inn frisk luft i et rom, ventilere; sette noe i frisk luft; mosjonere l ut i stua / l sengklær / l vin / l radiatorene / l seg / l hunden [2] gi uttrykk, utløp for l sin ergrelse nevne, slå frampå om l et spørsmål / en tanke for noen lufte V a/ + et [1] air (bedding, dog, room, etc.; also fig.), ventilate (l seg get some air; l ut (fig.) clear the air, ventilate; clear out, trim away (esp. between plants, trees, etc.))? > [1] fig.? > [1] fig.? > [1] [2] (of wind) blow lightly *[3] give off an odor, smell lufte Verb a/ + et [1] lüften, ausl, (også tekn.) entl ;, durchl, (dels fig.) ventilieren [v ]; (fange, hund) ausführen (lsengetøyet die Betten el. das Bettzeug l el. a ; jeg l et spørsmålet med ham wir habe die Frage kurz angeschnitten; vi l et mulighetene for mottiltak wir haben mögliche Gegenmaßnahmen v t el. in Erwägung gezogen; l et værelse ein Zimmer l, a, d el. e ; her må l es ordentlig ut hier muß gründlich aus, (durch)gelüftet, e et el. v t werden; gå ut og lufte seg an die frische Luft gehen, (dels foreld. el humor.) o sich ausl ) [2] windig sein, (ungleichmäßig) wehen, ziehen, (lok., dels) schralen *[3] (intrans.) riechen (o o), stinken (a u) I de enspråklige ordbøkene får ordet en finere inndeling i betydninger. De tospråklige ordbøkene tilføyer tvertimot en ny betydning som ikke nevnes i de enspråklige ordbøkene. Dette eksemplet viser hvordan ord som overlapper hverandre i noen betydninger (men ikke identisk i bokmål og i nynorsk) beskrives. Et annet problem viser ordparene einsam/ensom og einsemd/ensomhet. Her kommer vi imidlertid til uenigheter (eller mangel) mellom de enkelte ordbøkene (eller er det bare mangler i dem?). 13 De tospråklige ordbøkene viser ikke noen forskjeller mellom disse 13 Opplysningene fra nordmenn stemmer heller ikke helt igjen! 12

parallelle ordene i bokmål og nynorsk. De utnytter også ekstensjonen til ekvivalenter i de andre språkene for å unngå en nærmere beskrivelse. Derimot viser bare Bokmålsordboka muligheten til å bruke begge uttrykkene i sammenheng med et øde sted. Nynorskordboka nekter ikke for denne muligheten, men den bekrefter heller ikke noe. Den andre betydningen kan forstås bare som en naturlig, overført bruk av den første betydningen som ikke trenger eksplisitt forklaring eller bekreftelse. Nn ordboka Bm ordboka Haugen Hustad einsemd f1 det å vere einsam sitje i e (a) ensomhet a el. en [1] det å være ensom (1) vite hva e er [2] øde sted langt ute i e en *einsemd a isolation, loneliness + ensomh et en loneliness, solitude Tabelle 2.3.3.5: Substantivene «einsemd» og «ensomhet» *einsemd a Einsamkeit f sg., Verlassenheit f sg., Vereinsamung f sg. + ensomhet [ å ] en Einsamkeit f sg., Alleinsein n sg., Verlassenheit f sg., Vereinsamung f sg.; E, Abgelegenheit f sg., Menschenleere f sg. Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad einsam a1 einsleg, aleine; som saknar samvære; stussleg; avsides ensom adj t, me? > [1] [2] avsides, øde; [1] alene, ene kjenne seg e og forlatt / i e me stunder / en e majestet, se majestet / en e ulv, se ulv adv: huset ligger e t til Tabelle 2.3.3.6: Adjektivene «einsam» og «ensom» *einsam A cf ensom + ensom A t, pl. me (=*einsam) lonely, lonesome, solitary *einsam Adj. cf. ensom: einsam + ensom [ å ] Adj., Pl. me einsam, allein, verlassen, vereinsamt; ei, abgelegen, unbewohnt, abgesondert (her er e t hier lebt man ei ) Dette eksemplet viser tydelig hvor farlig det er å forenkle beskrivelsen ved hjelp av ekvivalenter i det andre språket, selv om det gjør arbeidet lettere. Det oppstår spørsmål som ordbøkene ikke kan svare på. Bare Bokmålsordboka forteller entydig om muligheten til å bruke ordene i den overførte betydningen. Vil kanskje Nynorskordboka fortelle at ordet ikke kan brukes slik i nynorsk? I hvert fall forteller de tospråklige ordbøkene ingenting om hvor mye ekstensjonen til det norske ordet stemmer med ekstensjonene til alle de ekvivalentene i det andre språket som står på høyre sida. 13

Ordene kjærlighet og kjærleik bør være ekvivalenter. Likevel beskriver man dem i de tospråklige ordbøkene helt uavhengig: Nynorskordboka Bokmålsordboka Haugen Hustad kjærleik m1 [1] det at noko er kjært; godhug; varande venskap; elsk; levande interesse k til heimen, nesten dei nære tinga [2] rel: miskunn, godleik Guds k [3] erotisk dragnad mot eit anna menneske; erotiske kjensler memellom to menneske; elskhug den store k en / fri k samliv utan ekteskap / få k til nokon / sanseleg k / ulykkeleg k kjærlighet f1 el. m1 [1] varm, hengiven følelse for noe(n) k til hjemmet, nesten, fedrelandet, folket, naturen, kunsten / Guds k [2] erotisk følelse, hengivenhet for en annen person k en mellom mann og kvinne / k ved første blik /, den store k en / lide av ulykkelig k som ikke blir gjengjeldt / fri k seksuelt samliv uten ekteskap / gammel k ruster ikke taper seg ikke [3] gjenstand for kjærlighet (1,2) hun ble hans store k / bøker er hennes store k [4] kjærlighet på pinne sukkertøy + kjæ`rlig/het en [1] affection (til for), love, passion; bibl. charity [2]: k på pinne (candy) sucker + kjæ`rlig/het en [1] Liebe f sg.: k til kunst L zur Kunst; gammel k ruster ikke (Sprichw.) alte L rostet nicht (ordspr.); k ved første blikk L auf den ersten Blick; lide av ulykkelig k an unglücklicher L leiden [2]: k på pinne Lutschstange f, Stielbonbon s m el. s n Tabelle 2.3.3.7: Substantivene «kjærleik» og «kjærlighet» Den nynorske formen beskrives i begge tospråklige ordbøkene mye enklere: *kjæ`r/leik en affection, love i Haugens ordbok, og kjæ`r/leik en Liebe f sg. i Hustads ordbok. 14 Hvorfor ordene beskrives uavhengig er ikke klart. Betydningene er faktisk identiske. 15 De 14 Her står det altså uten markering, som om ordet var akseptabel også i bokmål! 15 Betydning nr. 2 i Nynorskordboka er ikke helt klar. Uttrykket guds kjærlighet står også i Bokmålsordboka, men bare som et eksempel til betydning 1. Sannsynligvis har begge ord en lignende ekstensjon når det gjelder betydninger 2 og 3. Er beskrivelsene bare dårlige eller fins det virkelig forskjell mellom bruk av disse to ordene? 14

beskrives også identisk. Den eneste forskjellen er uttrykket kjærlighet på pinne som ikke kan dannes ved bruk av den nynorske formen kjærleik. Strid mellom substantivene hjem og heim har en lang tradisjon i Norge, særlig når det gjelder navnet Trondheim som (kanskje de fleste) innbyggerne i byen kaller Trondhjem. Nynorskordbok a I heim m1 (norr heimr) [1] stad, hus der ein bur; (varande) bustad (stundom medrekna huslyden) få seg, byggje, skipe ein h / bu (mellombels) langt frå h en / gå frå hus og h / ein god h gode tilhøve i familien o l [2] institusjon for folk som treng pleie og ikkje kan greie seg sjølve barneh / gamleh / pleieh / h for narkomane Bokmålsordboka Haugen Hustad I hjem met,, ma el. mene el. II heim m1 (norr heimr) [1] bolig, fast oppholdssted (for familie, husstand) skape seg et et lunt og trivelig hjem / komme fra et godt hjem / få sitt eget hjem / løpe fra hus og hjem / et oppslagsverk for hjem og skole / denne trange hybelen har vært mitt hjem i to år [2] bygning, anstalt som er bolig for folk som ikke har et hjem (1) el. ikke kan bo hjemme barneh, hvileh, pleieh, studenth, sykeh + hjem I met cf. heim I he im I. en (= + hjem I. met) [1] home: de måtte gå fra hus og h they were thrown out on the street (i.e,. dispossessed); det ble som en annen h ( + et annet hjem) for ham it was like a second h for him; i h en ( + i h met) at h ; stifte h marry and settle down. he im I. en (= + hjem I. met, cf. auch da!) Heim n, Zuhause n sg., Haus er n*, Wohnung f; [2] native country; habitat. Heimat f sg.; [3] charitable institution, Heim, Anstalt f; home. [3] bustad(hus) for bortebuande studenth / h for landsungdom [4] verd, jord i denne h en / til h sens ende [5] (trygt) grunnlag, fornuft det er ikkje h i (el. med) det I heim m1 (norr heimr) sj: verden i denne h en / nå helst i sms: fjellh en, tåkehen / i uttr (bort) i hør og h, se I hør Tabelle 2.3.3.8: Substantivene «heim» og «hjem» [4]: + det himmelske hjem theol. heaven. *[5] world: i denne h en in this w.... *Welt f: [...] 15

Formen heim kan i bokmål bare brukes i betydningen verden og helst i faste sammensetninger og faste uttrykk. Ellers brukes det ikke så ofte som verden i det hele tatt, men det forklares ikke i ordbøkene eksplisitt. Eksemplene og idiomatiske uttrykk i Hustads ordbok stemmer med eksemplene og idiomatiske uttrykk i Haugens ordbok og jeg skriver dem derfor ikke ut i tabellen. Betydning nr. 4 gjelder faktisk bare bokmålsformen hjem. Betydning 2 (i de tospråklige ordbøkene) finnes ikke i de enspråklige ordbøkene. Derimot inndeler Nynorskordboka betydningen nr. 3 i to mindre betydninger, og tilføyer en ny betydning (nr. 5) som ikke nevnes i de tospråklige ordbøkene. Det er interessant å merke at de tospråklige ordbøkene bearbeider formen hjem under lemmaet heim i en felles ordboksartikkel. Forskjellene blir imidlertid entydig markert. Betydning nr. 5 kan man virkelig bare forbinde med den nynorske formen heim. Det idiomatiske uttrykket under betydning nr. 4 brukes derimot bare med bokmålsformen hjem. Forskjellen i kjønn til begge ordformene vises tydelig også i eksemplene som er felles for både hjem og heim. Begge de tospråklige ordbøkene har ingen markering foran formen heim og vil dermed påstå at formen ikke er begrenset bare til nynorsk. Det fortelles dessverre ikke hvor vanlig det er å bruke formen i bokmål og med hvilke begrensninger (bare i betydning verden, eller i alle betydningene? Hvor ofte? I hvilket miljø?). Dette er en svakhet i systemet. Det er faktisk umulig å beskrive slike detaljer uten å lage en uoversiktlig haug med forvirrende opplysninger. Et annet argument kan være det at bruken kanskje ikke er vel dokumentert i norsk språk og kanskje ikke kan bekreftes i det hele tatt. Skriftspråket er sjelden knyttet til dagligspråk og dialektene. I denne situasjonen er det vanskelig å bestemme hva man egentlig mener med bruken. Formen hjem beskrives i Bokmålsordboka lignende som formen heim i Nynorskordboka. Betydningene nr. 2 og 3 er slått sammen, og de siste to betydningene er (selvfølgelig) ikke til stede. I betydning verden, jord brukes vanligvis ordet verden eller kanskje også formen heim. I Haugens ordbok inneholder formen hjem bare en henvisning til formen heim. Tom Hustad beskriver ordet hjem helt selvstendig: + hjem I met (cf. auch heim) Heim n, Zuhause n sg., Haus er n*, Wohnung f, Heimat f sg.; Heim, Anstalt f; (best.) 16

die Familie [ ie], das F nleben: et h for uteliggere ein Betreuungsheim; et h for uføre ein Heim für Behinderte; skole og h Schule und Elternhaus; flyktningene fant et nytt h i Norge die Flüchtlinge haben in N. e e neue Heimat gefunden; få sitt eget h sich häuslich niederlassen; e n (eigenen) Hausstand gründen; ikke ha noe h kein Z haben; barnet har vansker i h met das Kind hat zu Hause schwierigkeiten, hat ungünstige häusliche Verhältnisse; i (det lune) h met am häuslichen Herd; han fikk innpass i byens beste h er wurde in die besten Häuser der Stadt aufgenommen; med de tusind hjem mit Tausenden von Heimen (B. Bjørnson) Denne beskrivelsen bringer ikke noen nye opplysninger, bare en rekke eksempler og idiomatiske uttrykk. 2.3.4. Fraseologi Det er neppe mulig å dokumentere bruken av idiomene (særlig i nynorsk) som Einar Haugen skriver i forordet, og derfor gav man stort sett opp forsøkene på å beskrive den i detalj. Likevel finnes det mange eksempler på slike opplysninger i ordbøkene, som for eksempel ved ordet heim som vises ovenfor. Eksempler: Under lemmaet måtte finner man denne opplysningen: det må du si, *du må så seie du magst so sagen (lignende i Haugens ordbok). Det betyr at ved siden av uttrykket det må du si brukes i nynorsk også uttrykket du må så seie. Opplysninger om frekvensen eller preferansene finner vi ikke. Ordene + telle og *telje beskrives i ordbøkene helt forskjellig. I Haugens ordbok står formen *telje bare som en henvisning til formen + telle. Der finner vi m. a.:... 5 (with prep., adv.): *t av, fra dissuade from, advise against; t etter, over count over, recount; t med count in, include; be of consequence, count; t opp count out (e.g. so many bills); count up (e.g. votes); *t til persuade, urge. Her står altså uttrykk (telje av, telje fra und telje til) som angivelig bare er vanlige i nynorsk. De andre uttrykkene gjelder begge målene. Det er et spørsmål hvorfor formen fra står i et uttrykk som angivelig gjelder bare nynorsk som vanligvis bruker formen frå. Situasjonen er mye klarere i Hustads ordbok som beskriver begge ord på en annen måte. Her finnes det under lemmaet + telle m.a. to sitater fra litteraturen. Hele gruppen (betydning) blir markert som dialektal bruk:... (2) (dial., cf telje): (kvakksalversken) teler folk av fra at gaa til doktor die Quacksalberin rät den Leuten davon ab, den Arzt aufzusuchen (G. Scott); hun (måtte) tælje bror sin til at indrette sig paa gammel vis sie mußte ihren Bruder dazu überreden, sich wie früher einzurichten (P. Egge) Dette eksemplet viser at disse uttrykkene neppe kan klassifiseres så entydig i bokmål. De 17

ble brukt til og med i litteratur, men i en tid da både bokmål og nynorsk var i en annen tilstand. Skrivemåtene tele og tælje viser at formene og bruken har lite felles med bokmål i dag. Forfattere bruker forresten av og til dialektale uttrykk også i dag. Artikkelen til *telje deles derimot i to deler i Hustads ordbok. Den første delen er igjen mer eller mindre bare en henvisning til formen telle. Den andre delene inneholder alle de uttrykkene som står i Haugens ordbok under lemmaet telle markert med stjernen: *telje Verb (Präs. tel) talde, talt (1) (cf. telle 2 ) zählen (2) : t (einkvan) frå (eitkvart) (j m etw.) abraten; t (einkvan) til (eitkvart) (j m etw.) empfehlen el. anraten; t for ein j n zu überzeugen versuchen Eksemplet viser at det er mye bedre å beskrive forskjellige former mer uavhengig og forbinde opplysninger som gjelder bare nynorsk med den nynorske formen og opplysninger som gjelder bokmål med bokmålsformen. Dermed er det klarere hvordan uttrykkene brukes i nynorsk, og hvordan de kan (eller ikke kan) brukes i bokmål. En rekke idiomatiske uttrykk som angivelig bare brukes i nynorsk står for eksempel under lemmaet svar:... *stå til s s be accountable, responsible; *ta til s s answer, reply; *vere til s s be available, present. Tom Hustad beskriver situasjonen igjen på en annen måte, og igjen sannsynligvis mye klarere og mer realistisk. Det første uttrykket blir i hans ordbok helt uten markering. De andre to beskrives nærmere med opplysningen ( + dial.). Etter symboltabellen i ordboken betyr det at uttrykket i bokmål bare brukes dialektalt (men det brukes uten begrensninger i nynorsk). En slik opplysning forteller faktisk ikke noe spesielt, fordi grensen mellom folk som bruker bokmål og folk som bruker nynorsk ikke stemmer med noen klar grense mellom dialektene. Det er altså helt naturlig at mange uttrykk fra nynorsk oppfattes som dialektale uttrykk i bokmål. Av og til tilhører slike uttrykk og former den radikale formen av bokmål de får forskjellig status (sideform, klammeform). 16 Status kan også forandres fra år til år. Opplysningen forteller faktisk ikke noe mer enn at uttrykket brukes i Norge, men det har ingen offisielt status i bokmål. Og det er ikke noe annet enn det som den vanlige stjerne markeringen sier. Denne markeringen forteller altså ikke noe mer om bruken. Men det kan få en ny betydning når man oppfatter den som en stilistisk opplysning. Slike opplysninger er nyttige for alle utlendinger som ikke er helt sikre om hvordan ordet oppfattes fra forskjellige synspunkt og særlig for alle oversettere og litteraturforskere som ikke ikke har norsk som morsmål. 16 Se f. eks. formen heim. 18

En annen mer fullstendig opplysning finner man hos Tom Hustad for eksempel ved uttrykket spille opp. I Haugens ordbok står det bare... s opp strike up (music);... Tom Hustad beskriver en ny betydning som uttrykket angivelig kan ha i nynorsk: s opp einsetzen, zu sp beginnen; (dial. + auch =) *spele opp (auch) Konkurs machen;... Det betyr at uttrykket i nynorsk også har en ny betydning Konkurs machen, ved siden av den vanlige betydningen zu spielen beginnen. Noen forskjeller i strukturen til begge målene kan også vises i en ordbok. Det gjelder ord som spiller forskjellige roller i de to språkene. Et eksempel er eiendomspronomenet sin som i nynorsk danner en korrekt omskrivning for genitiv:... *5 (used as a possessiv form): mannen sin hatt (= + mannens hatt) the man s hat;... Tom Hustad beskriver situasjonen enda nøyaktigere:... (B) [als Ersatz/Ergänzung des genitivischen s; im Bokmål nur dial. oder fam., im Nynorsk auch schriftsprachlich]: far sin hatt = hatten til far Vaters hut;... Her finner man også den andre omskrivingen for genitiv som ofte foretrekkes i bokmål i dag. Et annet eksempel viser adverbene hvor og der som innledningsord i en adverbial implikativsetning. 17 I bokmål brukes vanligvis hvor, mens i nynorsk brukes der. Einar Haugen beskriver situasjonen på denne måten: + hvor 2 [vorr ] Av (=der 3 ) 1 where, in (on, from, to etc.) which: huset h vi bor (=som vi bor i)/*huset der vi bor the house in which we are living;... Dessverre finnes ikke formen der 3 i ordboken i det hele tatt! Hos Tom Hustad står adverbet i denne betydningen ikke som et selvstendig homonym. Det blir en del (et spesifikt eksempel) i artikkelen til lemmaet + hvor 1 (som et stedsadverb):... i det landet + hvor/*der vi lever in dem Land, in dem ( wo) wir leben. 18 Heller ikke i denne ordboken finner man imidlertid noen opplysninger om denne bruken under formen der! 2.3.5. Form Forskjeller mellom varianter kompliserer også mange detaljopplysninger som må skrives ut flere ganger, eller som må være veldig eksplisitte og tydelige til å forklare forskjeller: Eksempler: 17 Se NORSK REFERANSEGRAMMATIKK 1997, s. 1064 18 Markeringen foran det tyske adjektivet wo som skal markere en uoffisiell bruk, er også en overraskelse. Etter den tyske grammatikken HELBIG/BUSCHA (1996, S.677 679) er denne muligheten helt korrekt (i dag)! 19

Formen a v/talt pp of + tale 2, * telje er altså partisippet til verbet avtale i bokmål, men det er partisippet til verbet avtelje i nynorsk. Disse verbene har imidlertid helt forskjellig betydning! Dette oppdager man først når man sammenligner de to ordboksartiklene. De lignende formene er for brukeren forvirrende. I virkeligheten dreier det seg faktisk om to forskjellige verbstammer: tale er et verb som brukes både i bokmål og nynorsk, mens telje er formen som er spesifikk for nynorsk og som samsvarer (for det meste) til formen telle i bokmål. I tillegg til det oppdager man altså at verbet avtale ikke er begrenset bare til bokmål. Det ville bety at formen avtalt er tvetydig (homonym) i nynorsk. Men det er den heldigvis ikke, fordi i nynorsk er bøyningen forskjellig og partisippet til avtale heter her avtala. Formen avtalt tilhører altså i nynorsk entydig til verbet avtelje. Markøren + foran opplysningen (henvisningen) + tale 2 er altså helt korrekt. I dette tilfellet prøver Tom Hustad (sannsynligvis) å unngå mulige forvirringer med å sløyfe hele opplysningen om forhold til bokmålsformen avtale. Her forbindes formen avtalt bare med verbet avtelje og får en entydig nynorsk markering: *a v/talt Part. Perf. v. /telje: abraten (ie a). Forkortelsen H står i Norge for det konservative partiet Høyre. Formen høyre henger sammen med den nynorske formen høgre. Einar Haugen beskriver forkortelsen slik: H = + Høyre 2 /*Høgre. Formen + høyre 2 danner imidlertid bare en henvisning på formen *høgre 1. Tom Hustad nevner ingen mulighet å bruke formen Høgre som navn for det politiske partiet. Lemmaet høyre er her også først og fremst en henvisning til formen høgre. I tillegg til det nevnes her imidlertid navnet til partiet Høyre. Partiet nevnes også i artikkelen til lemmaet høgre, men bare i formen Høyre! Det er også interessant å merke at begge to formene står uten markering i denne ordboken, selv om henvisningen fra formen høgre tilbake til formen høyre inneholder en markering: høgre 1 Adj. (= + høyre 2 ). Det er altså en inkonsekvens i ordboken. Etter Bokmålsordboka kan formen høgre også brukes i bokmål. Formen høyre kan imidlertid ikke brukes i nynorsk i det hele tatt. Det betyr at til og med markeringen foran formen *høgre i Haugens ordbok ikke tilsvarer situasjonen i dag. Sammensetningen *katt`/auga et, pl augo (= + auge) cf /øye tilsvarer formen kattøye i bokmål, men den kan i nynorsk også ta formen kattauge. Tom Hustad nevner bare den siste muligheten, men han skriver ut de tyske ekvivalenter en gang til i denne artikkelen: 20

*katt`/auge t cf. /øye: Auge (n) e r Katze; Rückstrahler (m); Katzenauge. I artikkelen til formen kattøye beskrives de enkelte betydningene nøyaktigere og blir nummerert. Etter opplysninger i Nynorskordboka kan både kattauge og kattauga brukes i nynorsk i dag. Formen knekke tilhører to forskjellige verb i bokmål. Det første er intransitivt og bøyes sterkt. Det andre er transitivt og bøyes svakt. I nynorsk har bare det første verbet formen knekke, mens det andre heter knekkje. 19 Situasjonen er egentlig ikke så komplisert å beskrive: verbene beskrives uavhengig som to selvstendige homonymer. Den første formen har ingen markering: knek`ke 1 V knakk, + knekt/*knokke/* i... Den andre får en markering: + knek`ke 2 V a/ + et/knekte (=* je)... Formen knekkje får selvfølgelig sin egen artikkel, men bare som henvisning til knekke 2. I Hustads ordbok står stort sett like opplysninger med mindre unntak: under knekke 2 nevnes ikke den forskjellige nynorske formen, og under formen *knekkje finner man også en ekvivalent resten av ekvivalentene finnes under hovedlemmaet knekke 2. Det er ikke sikkert om slike grove opplysninger for de utålmodige brukere mer hjelper eller skader. En interessant gruppe i ordbøkene danner forskjellige varianter for krydder: *krydd et cf krydder *kryd`de 1 a cf krydder *kryd`de 2 V a cf krydre kryd der eret/ ret (=*krydd, *krydde 1, + krydderi) seasoning, spice. + krydderi et cf krydder Den universale formen krydder har i nynorsk varianter krydd og krydde, og i bokmål varianten krydderi. Det stemmer med opplysninger i Nynorskordboka og Bokmålsordboka. 20 Tom Hustad beskriver formene på en lignende måte. Han skriver igjen ekvivalenten hos alle formene. Det skader ikke her, fordi det finnes bare én ekvivalent. 21 Den bestemte formen beskrives her som kryd(de)ret. Det er kanskje klarere enn de to varianter av bestemte «endelser» som står i Haugens ordbok uten noen opplysning hva som egentlig skjer med stammen. 22 En lignende situasjon oppstår med variantene til mys(e)smør: my`se/smør et cf mys/ 19 Bokmålsformen knekke kan etter Nynorskordboka brukes i denne betydningen også i nynorsk, men bare som sideform (klammeform). 20 Formen krydde 2 bør egentlig ikke stå her det er en nynorsk form for verbet krydre i bokmål. 21 Men det virker litt rart når alle formene står i rekken. 22 Skal det altså hete kryd(de)ret eller kanskje krydder(e)ret? Man kunne jo tidligere merke at Haugen gjør hva som helst med «endelsene»! 21

[...] mys`mer et cf mys/smør mys`mør et cf mys/smør [...] + mys`/smør et (= mysmer, mysmør, *myse/) 1 cream cheese made from sweet whey. 2 spread for bread made from scalded sour milk mixed with flour and sweetened with syrup I bokmål brukes formen myssmør, men i nynorsk foretrekkes formen mysesmør. Hvorfor den siste står uten markering (når henvisningen fra lemmaet myssmør til den har en markering) er ikke klart. Nynorskordboka og Bokmålsordboka hjelper ikke: i begge(!) to finnes bare formen myssmør! I de tospråklige ordbøkene finnes det også to andre dialektale varianter. Det er et spørsmål om det har mening å ha tatt dem inn i disse ordbøkene. Likevel viser det at markeringssystemet kan beskrive slike situasjoner oversiktlig og uten problemer. Formen kyr oppfattes vanligvis som flertall til substantivet ku. I dialektene kan det også være grunnformen selv (entall): ky r 1 a/ en, Pl. cf. ku: Kuh (f) ky r 2 Pl. v. ku: Kuh (f) Det oppstår altså to homonymer som beskrives helt uavhengig. Det første lemmaet er et fullstendig substantiv, selv om det bare er en dialektal variant. Det andre lemmaet er bare en flertallsform som henviser til grunnformen ku. Einar Haugen beskriver begge formene på nesten samme måte. Igjen står det ikke ekvivalenter under noen av de to lemmaene begge to er bare henvisninger til formen ku. Verbet å steke har også varianten å steike. I nynorsk heter det imidlertid å steikje. Det beskriver Haugen ved hjelp av en «endelse» for å spare plass: + stei`ke V te (=* je, + steke) roast;...... *stei`kje V te cf steike... + ste`ke V te cf steike Tom Hustad beskriver lemmaene på nesten samme måte. Bare formen steike er ikke markert. Etter Nynorskordboka kan denne formen brukes i nynorsk (i dag), men bare som en klammeform. Med hensyn til formen knekke 2 (som har det samme status og er markert) burde den vært markert. 2.4. Oppsummering Undersøkelsen viser at metoden (markering av de enkelte opplysningene etter sin gyldighet i 22