Lindorffanalysen 2. UTGAVE 2014
Leder 3 Kvartalets tema Konsumentmisligholdet øker 5 Gjør usikre fordringer om til sikre penger 6 Person Inkassosaker 8 Betalingsmoral 9 Næringsdrivende 10 Aksjeselskap Kredittverdighet 12 Inkassosaker 13 Betalingsanmerkninger 14 Konkurser og tvangsavviklinger 15 Bransjeanalyse 16 Betalingsmoral 18 Lindorffanalysen er utviklet av Lindorff AS i samarbeid med Bisnode AS. Innhold: Stig Inge Eikemo, Nils Staib, Øyvind Rød, Kjetil Knudsen, Tom Robin Nilsen, James Etokebe og Andreas Nyheim Design: Markus Design AS Trykk: Idé AS
LEDER Litt vanskeligere å få betalt Misligholdet i Norge fortsetter å øke, men økningen er ikke like sterk som for ett år siden. En god norsk økonomi gjør det samtidig sannsynlig at misligholdet vil ligge på et relativt lavt nivå også fremover, selv om noen segmenter skiller seg negativt ut. Vi ser en økning i norske konsumenters mislighold, men økningen er moderat på overordnet nivå. Hovedbildet viser at vi fikk et trendskifte for rundt to år siden, etter det har vi sett en moderat økning i både antall saker og beløp til inkasso. Utviklingen sammenfaller i tid med både utflating i varekonsumet, og økt usikkerhet rundt boligpriser fremover. Videre ser vi at finansieringsprodukter har en kraftigere økning i misligholdet enn de fleste andre segmenter. Tidligere har økt mislighold innenfor finansieringsprodukter vært et forvarsel på en kommende økning i misligholdet innenfor andre områder. Vi har i denne Lindorffanalysen også sett etter geografiske ulikheter. Østlandet skiller seg ut med den største inkassoøkningen det siste året, og dette gjelder både antall saker og beløp som har gått til inkasso. Det er fremdeles lavest kreditt risiko på Vestlandet, men også i denne regionen har det vært en stor økning innenfor enkelte finansieringsprodukter. Vi forventer en svakere konkursøkning for norske aksjeselskaper i 2014, enn det vi så i 2013. Dagens konkursandel vil derfor være relativt stabil fremover, samtidig som antall inkasso saker trolig vil øke videre. Usikkerheten fremover går mye på hva en oppbremsing i konsumet kan medføre. Moderat etterspørsel fra konsumentene, økende bruk av netthandel og feriereiser i utlandet, kan gi merkbare konsekvenser for en del norske feriedestinasjoner og for varehandelen. 18. og 19. september arrangerer Lindorff sin årlige Lindorffkonferanse, denne gangen i Bergen. Vi vil i løpet av konferansen se nærmere på trender innenfor mislighold både for forbrukere og bedrifter, og vi håper dere har mulighet til å være sammen med oss disse dagene. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS 3 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
Kvartalets tema KONSUMENTMISLIGHOLDET ØKER 5 GJØR USIKRE FORDRINGER OM TIL SIKRE PENGER 6
KVARTALETS TEMA Konsumentmisligholdet øker Svært gunstige makroøkonomiske forhold har i flere år ført til både høyt konsum og lavt misligholdsnivå for norske konsumenter. Dette er nå i endring, og vi har de siste to årene sett en utflating av konsumet og en vekst i misligholdet. Fra 1. kvartal 2010 og frem til rundt midten av 2012 var det sterk vekst i boligpriser, lønninger, konsum og gjeld, samtidig som misligholdet falt. Den norske konsumveksten har vært drevet av en gunstig kombinasjon av lav lånekostnad, høy lønnsvekst og høy boligprisvekst, som mange husholdninger har tatt ut i form av økt konsum. En økende trend Misligholdstrenden har snudd og vi ser nå en moderat vekst igjen, dette sammenfaller med at konsumet har flatet ut. Misligholdet har økt uavbrutt siden 2012, og trenden ser ut til å fortsette fremover. Veksten i beløp siden 2. kvartal 2012 ligger på om lag det dobbelte av veksten i antall saker. Når vi ser på inkassosaker for produkter som er sammenlignbare over tid, ser vi kraftigst økning i beløp for Buskerud og Aust-Agder. Disse ligger høyest i forhold til hva vi har sett i de samme fylkene tidligere. I den andre enden av skalaen ser vi Vestfold og Oppland. Detaljene viser et sprikende bilde Innen mislighold av kredittkort så øker antallet misligholdte engasjementer på Vestlandet, mens Østlandet og Nord-Norge foreløpig har en dempet vekst. Vi ser videre at det er stor likhet mellom atferden til konsumentene i fylker som grenser til hverandre. Eksempelvis ser vi at det fra Aust-Agder og oppover Vestlandet er en tydelig økning i antall kredittkort som har gått til inkasso det siste året. Misligholdsutvikling Misligholdet øker, men ikke i alle produktsegmenter. Vi ser en tydelig økning i antall misligholdte bilsaker; men vi vet samtidig at antall finansierte biler har økt kraftig i løpet av de siste årene. Dette gjør at misligholdsandelen ikke nødvendigvis er så unormal. Vi har derfor fokusert på kredittkort- mobiltelefon- og forsikringspremiekrav, siden disse produktene henvender seg til et bredt lag av konsumentene. Når vi ser en økning i misligholdet innen alle disse tre produktene, kan vi si at det i stor grad speiler en generell risikoøkning hos konsumentene. Pilene peker oppover Antallet misligholdte kredittprodukter øker tydeligst. Vi ser en kontur av økning innen forsikring, men enda ingen tydelig vekst i antall saker på telekom. Sist gang vi så en lignende utvikling, fulgte telekom og forsikringspremiesakene ett år etter misligholdsøkningen i finansieringsproduktene. Vi er på vakt når slike tidligindikatorer øker kraftig, og følger med på om det også denne gangen er et forvarsel på en generell økning i misligholdet. 5 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
KVARTALETS TEMA Gjør usikre fordringer om til sikre penger Gjennom salg av misligholdte fordringer kan risikoen reduseres, samtidig som kapital frigjøres. Lindorffanalysen viser at den den norske kredittrisikoen har økt det siste året, selv om den fortsatt er relativt moderat i de fleste segment. Økt usikkerhet gjør at tiden kan være inne for å redusere risikoen gjennom salg av misligholdte porteføljer. Økt innfordring og høyere nåverdi Mange kunder får økt innfordring og høyere nåverdi ved salg av misligholdte porteføljer, i tillegg til at det reduserer risikoen i kundeporteføljen. Gjennom reduserte kostnader, mindre administrasjon og en umiddelbar resultateffekt, frigjøres ressurser som kan satses på kjernevirksomheten. Flere mulige løsninger Det er mulig å inngå avtale om engangssalg eller løpende salg, ut fra hva som passer din virksomhet best. Engangssalg: Én enkelttransaksjon, hvor man setter sammen en portefølje av utvalgte saker. Lindorff vurderer så den konkrete porteføljen, og beregner pristilbud basert på de faktiske kravene i porteføljen. Løpende salg: Repeterende rekke av transaksjoner, eks. månedlig eller kvartalsvis. Selger forplikter seg til å levere serier av misligholdte lån av forhåndsdefinert kvalitet (alder, størrelse, kredittpolicy) og volum, mens Lindorff forplikter seg til å kjøpe misligholdte lån fra selger til en forhåndsdefinert pris/ prisområde innenfor et gitt volum. Lindorff Capital er en av Europas største kjøpere av fordringsporteføljer. Vi inndriver fordringene i henhold til selgers policy og standarder, og er opptatt av god kundebehandling. Lindorff har en omfattende database som gir oss mulighet for avanserte analyser og scoring av porteføljen. Dette gir en mest mulig korrekt verdivurdering. Ta kontakt for å få en presentasjon av Lindorff Capital, og hvordan du kan realisere din portefølje. Det er enklere enn du tror. 6 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
Person INKASSOSAKER 8 BETALINGSMORAL 9 NÆRINGSDRIVENDE 10
INKASSOSAKER PERSON Nå snur trenden Nordmenn fikk færre inkassosaker å stri med i fjor. Totalt for året falt antall saker med over en prosent sammenlignet med i 2012. Nå ser trenden ut til å bli brutt. UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall indekserte tall) 150 120 KILDE: LINDORFF Tallene for første kvartal i 2014 viser en økning på 11,8 prosent i antall 90 inkassosaker, sammenlignet med samme kvartal året før, for norske privatpersoner. Denne utviklingen forsterker en påbegynt trend fra kvartalet før. Da viste statistikken en svak økning i antall saker på 60 30 2009 2010 2011 2012 2013 2014 kvartalsbasis. FLERE SKYLDNERE I forrige utgave av Lindorffanalysen skrev vi at det var flere personer som hadde fått inkassogjeld enn det var ett år tidligere. Da hadde antall Antall saker Hovedstol UTVIKLING I MISLIGHOLD (Indekserte tall) ANTALL INKASSOSAKER (Personer og næringsdrivende indekserte tall) skyldnere økt med fire prosent, og det utestående beløpet med fem prosent. 1,1 120 100 Første kvartal i 2014 bekrefter denne trenden. Nå har antall skyldnere økt 1,0 80 3,9 prosent, og det utestående beløpet med 3,8 prosent, sammenlignet med for ett år siden. 60 0,9 2010 2011 2014 40 2010 2011 2012 2013 2014 Skyldnere med aktiv sak Utestående saldo Antall saker Hovedstol 8 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014 KILDE: LINDORFF KILDE: LINDORFF
GEOGRAFI PERSON Mest inkasso i Finnmark Andelen inkassosaker per innbygger er uendret fra forrige kvartal, med Finnmark i toppen. Bruker mer tid Vi har målt hvilket fylke som i snitt bruker lengst tid på å betale en inkassosak innenfor 90 dager fra saken kommer til inkasso. Sør-Trøndelag, Aust- og Vest-Agder er de fylkene som har hatt størst økning i tiden de bruker på å betale en inkassosak. Fra 2012 til 2013 har snitt-tiden økt med 6,8 prosent. Sammenlignet ligger Finnmark på 4,9 prosent. ANDEL PERSONER MED INKASSOSAK (1. kv. 2014) UTVIKLING ANDEL PERSONER MED INKASSOSAK (Endring siste 12 måneder) Løser færre saker Agder-fylkene opplever en bekymringsfull utvikling når det gjelder antall saker som blir gjort opp innenfor 90 dager. Fra 2012 til 2013 har andelen løste saker blitt redusert med 16,2 prosent i Aust-Agder og 13,3 prosent i Vest-Agder. I motsatt ende av skalaen finner vi Hedmark, Oppland og Hordaland, der utviklingen for øyeblikket er positiv. Det er interessant å se at Hedmark er et av fylkene med høyest mislighold, men en av de fylkene med mest positiv utvikling på tid og andelen løste saker. Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt KILDE: LINDORFF Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv viser Negativ en rangering Positiv basert på andel personer med inkassosak Negativper fylke og Positiv kartet til høyre viser endring Svak negativ i antall personer Sterk positiv med inkassosak i forhold til samme Svak negativ kvartal i fjor. Sterk positiv Uforandret Uforandret 9 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
NÆRINGSDRIVENDE PERSON Tyngst i Hedmark og Oppland Hedmark og Oppland har over tid vært blant fylkene med flest inkassosaker blant næringsdrivende, om man sammenligner med antall innbyggere i fylkene. Slik er det fortsatt. ANDEL NÆRINGSDRIVENDE MED INKASSOSAK (1. kv. 2014) UTVIKLING ANDEL NÆRINGSDRIVENDE MED INKASSOSAK (Endring siste 12 måneder) Innlandsfylkene topper denne statistikken sammen med Sør-Trøndelag. De næringsdrivende i disse tre fylkene klarer imidlertid å gjøre opp for seg når sakene kommer til inkasso. Selv om antallet saker fortsatt er høyt, så viser statistikken en bedring når det gjelder andelen betalte saker innen 90 dager etter inkassoregistrering. Også i Hordaland er det en positiv utvikling blant de næringsdrivende. Andelen betalte inkassosaker innenfor 90 dager økte med 14 prosent i 2013, sammenlignet med 2012. Motsatt er utviklingen blant de næringsdrivende i Agder-fylkene. Andelen betalte saker innenfor 90 dager har falt med 12 prosent i Vest-Agder og 10 prosent i Aust-Agder. Disse fylkene har også en bekymringsfull utvikling om man teller antall dager de næringsdrivende bruker på å gjøre opp for seg etter å ha mottatt inkassokrav (innenfor 90 dager). Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt KILDE: LINDORFF Norgeskartet Sterk negativ viser Svak kredittverdigheten positiv til norske næringsdrivende Sterk negativog utvikling Svak positiv fordelt på fylke. Kartet Negativ til venstre viser Positiv en rangering basert på andel næringsdrivende Negativ med Positiv inkassosak per fylke Svak negativ Sterk positiv Svak negativ Sterk positiv og kartet til høyre viser endring i antall næringsdrivende med betalingsanmerkning i forhold til Uforandret Uforandret samme kvartal i fjor. 10 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
Aksjeselskaper KREDITTVERDIGHET 12 INKASSOSAKER 13 BETALINGSANMERKNINGER 14 KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER 15 BRANSJEANALYSE 16 BETALINGSMORAL 18
KREDITTVERDIGHET AKSJESELSKAPER Ingen dramatikk i næringslivet Antall konkurser øker ikke lenger like raskt. Lave renter og en stabil økonomisk utvikling taler for at 2014 totalt sett kan by på færre konkurser enn i 2013. Sammenlignet med første kvartal i 2013 er økningen i antall konkurser på 2,3 prosent etter tre måneder i 2014. Det betyr at veksten er mer moderat enn i 2013, da antall konkurser steg 15,3 prosent. UTSATT GRUPPE Misligholdet blant bedriftene fortsetter, og økningen er større enn for ett kvartal siden. Sammenlignet med samme kvartal i 2013 er det 11,4 prosent flere selskaper med betalingsanmerkning. Disse selskapene har til sammen 22 prosent flere betalingsanmerkninger. Hvis man studerer alle selskaper med betalingsanmerkning, var det 73 prosent som hadde status ikke kredittverdig ved utgangen av 2013. Dette tilsvarer syv prosent av alle aktive selskaper. Denne gruppen har den høyeste økningen i mislighold. DECISION SCORE (Fordeling scorekort) 80 70 60 50 40 30 20 10 0 RENTE OG KONKURSUTVIKLING (Tall i prosent) 7 6 Sone 1 Andel aktive AS Andel AS med anmerkning Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 0,7 0,6 KILDE: BISNODE KILDE: NORGES BANK DRAMATIKKEN UTEBLIR Utviklingen i norsk økonomi er stabil med tanke på arbeidsledighet, kronekursutvikling og prisnivå. Det lave rentenivået vil trolig vare, noe som gir en 5 4 3 2 0,5 0,4 0,3 0,2 fordelaktig kronekurs for eksportbedriftene. Det har vært en avskalling av svake selskaper og en økning i antall nye selskaper. Til sammen medfører dette 1 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 0,1 0,0 at andelen konkurser trolig vil synke noe i 2014. Konkurser og tvangsavviklinger (høyre akse) Styringsrente (venstre akse) Prognose styringsrente (venstre akse) 12 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
INKASSOSAKER AKSJESELSKAPER Vanskeligere å løse saker Flere uoppgjorte inkassosaker enn tidligere havner i retten. Antallet selskaper med ny registrert sak hos Lindorff økte i årets første kvartal. Antallet med aktiv sak ved utgangen av perioden økte også. Dette er en tydelig indikasjon på at hver enkelt sak blir vanskeligere å løse. UTVIKLING INKASSOSKYLDNERE (Antall aksjeselskap indekserte tall) 180 160 140 120 KILDE: LINDORFF 100 Poenget blir ytterligere forsterket av at saksfordelingen i større grad 80 er rettslige inkassosaker, mens volumet av saker på det tidligere misligholdstadiet holder seg stabilt. 60 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Lyspunktet er at det totale utestående beløpet i sakene synker, i likhet med det som var trenden i 2013. Hver enkelt sak blir med andre ord mindre i beløp. Denne utviklingen samsvarer med utviklingen vi ser for betalingsanmerkninger. Bakgrunnen for utviklingen er at flere mindre selskaper sliter mer med å betale regningene, og at inkassokravene mot dem er mindre. Aksjeselskap ANTALL INKASSOSAKER (Foretak ekskl, næringsdrivende indekserte tall) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav KILDE: LINDORFF 13 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
BETALINGSANMERKNINGER AKSJESELSKAPER Verre nå enn under krisen Hele 22 215 norske selskaper stod oppført med en eller flere betalingsanmerkninger ved utgangen av første kvartal i 2014. Andelen har økt fra 8,2 prosent til nærmere 8,7 prosent i løpet av det siste året. TOTALT 1. KV. 2014 1. KV. 2013 1. KV. 2012 Antall AS med betalingsanmerkning 22 215 19 948 18 377 Antall betalingsanmerkninger 115 801 94 898 87 503 Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning 38 573 44 106 47 956 Andel AS med betalingsanmerkning 8,7 % 8,2 % 8,1 % KILDE: BISNODE Samtidig som antall selskaper med betalingsanmerkning øker, har også hvert enkelt selskap pådratt seg flere anmerkninger. Totalt utgjorde selskapenes forfalte gjeld 4,47 milliarder kroner fordelt på 115 801 anmerkninger. Dette er 22 prosent flere tilfeller enn på samme tid i fjor. HØYERE ENN KRISETOPPEN Det er nå en høyere andel norske selskaper som har betalingsanmerkning enn det var under finanskrisen i 2009. Finanskrisen ga riktignok små utslag på norsk økonomi. Andelen har ligget stabilt mellom 8 og 8,7 prosent de siste fem årene. Likevel er det noe bekymringsfullt at misligholdet øker i en tid med stabile makrotall og et ekstremt lavt rentenivå. Beløpene blir imidlertid lavere. Hver betalingsanmerkning er nå i gjennomsnitt 13 prosent lavere enn for ett år siden. ANMERKNINGER (Antall i 1 000) 120 100 80 60 40 20-1 % 0 2008 2009 2010 2011-0,7 % 30 20 0 2012 2013 2014 Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) 25 15 10 5 KILDE: BISNODE ANMERKET BELØP (Venstre akse: MNOK / Høyre akse: tall i 1 000) 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000-1 % 0 2008 2009 2010 2011-0,7 % 60 50 40 30 20 0 2012 20132014 Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse) 10 KILDE: BISNODE Risikoen for mislighold øker i takt med selskapenes omsetning, derimot er det slik at risikoen for konkurs synker. Med andre ord er ikke mislighold en like god konkursindikator for de store selskapene, som for mindre selskaper. 14 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
KONKURSER OG TVANGSAVVIKLINGER AKSJESELSKAPER Stabilt antall konkurser Etter en kraftig økning i 2013, har antall konkurser stabilisert seg i starten av 2014. I årets tre første måneder gikk 898 aksjeselskaper konkurs. Oppblomstringen av konkurser har vært et av faresignalene i norsk økonomi den siste tiden. Antall konkurser falt jevnt og trutt i perioden 2009 2012, før det igjen skjøt i været i 2013. Foreløpig ser det ikke ut til at vi opplever noen ytterligere forverring i 2014. I første kvartal gikk 0,35 prosent av alle selskaper konkurs. Dette var en svak økning fra første kvartal året før. Ser vi på de siste 12 årene er konkursandelen nå noe lavere enn det historiske gjennomsnittet, både om vi ser på første kvartal og på alle enkeltkvartalene. Forskjellene er imidlertid for små til at vi kan kalle dette for signifikante utslag. GRUNN TIL OPTIMISME Lindorff anslår at konkursandelen blant norske selskaper vil bli rundt 1,44 prosent i 2014. En nedgang fra 2013-nivået på 1,48 prosent. UTSATT INNEN TJENESTEYTELSER Bransjer som opplever flere konkurser er bygg og anlegg samt diverse tjenesteytelser. Innen overnatting og serveringsvirksomhet, samt omsetning og drift av fast eiendom, er det færre selskaper enn tidligere som har gått konkurs. 15 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014 HISTORISK UTVIKLING (Indekserte tall) 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,2 % 0,1 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 Antall AS som har gått konkurs i perioden ENDRING I KONKURS SENTRALE BRANSJER 2006 SISTE 12 MND Bygge og anleggsvirksomhet 39 % Industri 18 % Omsetning og drift av fast eiendom -5 % Varehandel, rep. av motorvogner 13 % Overnattings og serveringsvirksomhet -1 % Transport og lagring 34 % Faglig, vitenskaplig og teknisk 54 % tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske -28 % AS Norge 17 % 2007 Gjennomsnitt Gjennomsnitt 4. kv. KILDE: BISNODE 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 1 Standardavvik over gjennomsnitt 2 Standardavvik over gjennomsnitt HISTORISK UTVIKLING (Antall konkurser og tvangsavvikl, per kvartal) 1200 1000 800 600 400 200 0 1. kv 2. kv 3. kv 4. kv 2010 2011 2012 2013 2014 KILDE: BISNODE KILDE: BISNODE
BRANSJEANALYSE AKSJESELSKAPER Kontrastfylt mellom bransjer Innen bygg og anlegg er konkursutviklingen klart negativ. Innen eiendom, overnatting og servering er man derimot inne i en god periode med lavere kredittrisiko. OVERNATTING OG SERVERING 1,2 prosent av selskapene i bransjen gikk konkurs i første kvartal og 21,3 prosent av selskapene hadde betalingsanmerkning ved utgangen av kvartalet. Bransjen har altså fortsatt sine utfordringer, men den relative utviklingen er langt bedre enn for landsgjennomsnittet. INDUSTRI Konkursutviklingen er omtrent som for landsgjennomsnittet, men antall selskaper med betalingsanmerkning øker mindre. Ved utgangen av første kvartal hadde 11 prosent av selskapene betalingsanmerkning, mens bare 0,4 prosent av industriselskapene konkurs. ANDEL AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNINGER 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % ANDEL AKSJESELSKAPER SOM HAR GÅTT KONKURS 2 % 2009 Bygg og anlegg Overnatting og servering 2010 2011 Omsetning og drift av fast eiendom Industri 2012 Varehandel 2013 2014 KILDE: BISNODE KILDE: BISNODE BYGG OG ANLEGG De siste 12 månedene har konkursandelen økt med hele 39 prosent. Risikoen er foreløpig ikke å regne som høy sammenlignet med andre 1 % bransjer (0,6 prosent i kvartalet), men det er verdt å merke seg at misligholdet også øker (19 prosent på årsbasis). Ved utgangen av første kvartal hadde 11,8 prosent av bransjens selskaper en eller flere betalingsanmerkninger. 0 % 2009 Bygg og anlegg Overnatting og servering 2010 2011 Omsetning og drift av fast eiendom Industri 2012 Varehandel 2013 2014 16 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
AKSJESELSKAPER VAREHANDEL Flere selskaper i bransjen fikk betalingsanmerkning og gikk konkurs i første kvartal. Utviklingen er likevel bedre enn for gjennomsnittet av Norske AS. 12,8 prosent av selskapene i bransjen hadde registrert en betalingsanmerkning ved utgangen av første kvartal. Dette står for over 26 prosent av alle betalingsanmerkninger. Bransjen har nest høyest konkursrisiko med en andel på 0,7 prosent. TJENESTEYTING Utviklingen innenfor tjenesteyting har vært svak det siste året. Innen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting har det vært en økning på 20 prosent i antall konkurser det siste året, og 54 prosent flere selskaper fikk betalingsanmerkning i perioden. Innen forretningsmessig tjenesteyting var tilsvarende økning henholdsvis 10 og 40 prosent. ANTALL AKSJESELSKAPER MED BETALINGSANMERKNINGER ANTALL AKSJESELSKAPER KONKURS/TVANGSAVVIKLET Sentrale bransjer (" %" angir % endring siden...) 1. kv. 2014 % 1-år rull 1. kv. 2014 % 1-år rull Varehandel og reparasjon av motorvogner 5 269 8% 271 13 % Bygge- og anleggsvirksomhet 3 991 19% 201 39 % Omsetning og drift av fast eiendom 2 716 5% 52-5 % Overnatting og serveringsvirksomhet 1 725 11% 98-1 % Industri 1 319 8% 45 18 % Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 1 855 20% 61 54 % Transport og lagring 1 006 12% 41 34 % Informasjon og kommunikasjon 1 039 17% 24 3 % Jordbruk Skogbruk og fiske 246 3% 4-28 % FORDELING ANTALL BETALINGSANMERKNINGER (1. kv. 2014) 11,2% 26,1% 7,7% 11,8% 6,2% 1% 20,9% 3,5% 6,3% 5,2% ANDEL AV NORSKE AKSJESELSKAPER BETALINGSANMERKNING OG KONKURS (1. kv. 2014) 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % Venstre akse: Konkurs/tvangsavviklet Høyre akse: Med betalingsanmerkning 0,0 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % KILDE: BISNODE KILDE: BISNODE Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Informasjon og kommunikasjon Industri Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Andre bransjer 17 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
GEOGRAFI AKSJESELSKAPER Få fylker er på rett vei Bare Hedmark, Troms og Nord-Trøndelag kan skilte med en nedgang i antall betalingsanmerkninger for sine bedrifter det siste året. ANDEL AKSJESELSKAPER MED BETALINGS- ANMERKNING (1. kv. 2014) UTVIKLING AKSJESELSKAPER MED BETALINGS- ANMERKNING (Endring siste 12 måneder) Utviklingen betyr at Troms fortsetter den positive utviklingen, og fylket kan i løpet av kort tid bevege seg bort fra den røde misligholdsstatusen. VERST I NORD ØKNING I SØR I motsatt ende sliter Agder-fylkene. Bedriftene i Aust-Agder og Vest- Agder har riktignok færre betalingsanmerkninger enn landsgjennomsnittet, henholdsvis 7,6 og 7,5 prosent. Men det er disse fylkene som har økt mest i løpet av det siste året. I Vest-Agder øker andelen med 0,8 prosentpoeng og tilsvarende økning i Aust-Agder er 0,7 prosentpoeng. Verst er situasjonen for bedriftene i Finnmark, der hele 10,5 prosent hadde en eller flere betalingsanmerkninger ved utgangen av første kvartal. STORE FYLKESMESSIGE FORSKJELLER I Oslo hadde 10,1 prosent av selskapene en eller flere betalingsanmerkninger. Oslo har dermed landets tredje dårligste betalere, etter Nordland og Finnmark. Til sammenlikning var andelen med betalingsanmerkning i Rogaland og Sogn og Fjordane på kun 6,8 prosent. Svært negativt Negativt Litt negativt Uforandret Litt positivt Positivt Svært positivt KILDE: BISNODE Norgeskartet viser kredittverdigheten til norske aksjeselskaper og utvikling fordelt på fylke. Sterk negativ Svak positiv Sterk negativ Svak positiv Kartet Negativtil venstre viser Positiv en rangering basert på andel aksjeselskaper Negativ med betalingsanmerkning Positiv per Svak fylke negativ og kartet Sterk til høyre positiviser endring i antall aksjeselskaper Svak negativ med betalingsanmerkning Sterk positiv i forhold Uforandret til samme kvartal i fjor. Uforandret 18 LINDORFFANALYSEN 2. UTGAVE 2014
Kontaktinformasjon LINDORFFANALYSEN Stig Inge Eikemo Tlf: 90 07 03 84 stig-inge.eikemo@lindorff.com LÅNEADMINISTRASJON Berit Løberg Wanvik Tlf: 73 54 23 24 berit.wanvik@lindorff.com UTREDNING Einar Tønnesen Tlf: 992 63 543 einar.tonnesen@lindorff.com Lindorff er et av de ledende selskapene innen betalingsoppfølging og relaterte tjenester i Europa. Vi tilbyr tjenester innen hele verdikjeden fra kundeutvelgelse, ANALYSE Nils Staib Tlf: 928 21 000 nils.staib@lindorff.com FAKTURAADMINISTRASJON Torkel Sør-Reime Tlf: 31 27 95 20 faktura@lindorff.com INTERNASJONAL INKASSO Rune Ohlgren Tlf: 23 21 15 50 international@lindorff.com kredittinformasjon, fakturaadministrasjon, inkasso, låneadministrasjon og porteføljeoppkjøp. Lindorff Norge har om lag 750 ansatte. Netto omsetning i 2012 var i SALG Christian Aandalen Tlf: 924 19 329 christian.aandalen@lindorff.com GJELDSFORHANDLINGER Tlf: 23 21 12 44 utenrettslig@lindorff.com offentlig.gjeldsordning@lindorff.com CAPITAL Endre Solvin-Witzø Tlf: 976 30 300 endre.solvin.witzo@lindorff.com overkant av 1 milliard kroner. Lindorff er eid 50 prosent av Altor (Altor 2003 Fund og Altor Fund II) og 50 prosent av Investor AB. Hovedkontoret ligger i Oslo, Norge. LINDORFF AS BESØKSADRESSE: Telefon: 23 21 10 00 Postboks 283, Hoffsveien 70B, Smestad Faks: 23 21 11 00 0213 Skøyen 0377 Oslo www.lindorff.no