Lindorffanalysen. 2. kvartal 2012

Transkript

1 Lindorffanalysen 2. kvartal 212

2 2 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Leder... 3 Nøkkeltall... 4 Kvartalets tema Fravalg av revisor... 6 Kundecase: Ikano Bank... 7 Europa i mislighold... 8 Auto... 9 Restriktiv kredittpolitikk i gode tider?... 1 The Lindorff Nordic Analysis Juridisk Person Kredittverdighet Inkassosaker Betalingsmoral Gjeldsforhandling Låneadministrasjon... 2 Aksjeselskap Kredittverdighet Inkassosaker Betalingsanmerkninger Konkurser og tvangsavviklinger Bransjeanalyse Betalingsmoral Næringsdrivende Kredittverdighet... 3 Inkassosaker... 31

3 Lindorffanalysen 3 Leder: Er Norge et annerledesland? Etter en sommer med lite sol kan vi trøste oss med at norsk økonomi går bra, noe som står i sterk kontrast til situasjonen i flere europeiske land. Det store spørsmålet er om denne utviklingen vil fortsette, eller om konsekvensene av gjeldskrisen kommer til å smitte over på norsk økonomi. Både renten og arbeidsledigheten er lave om dagen, og norske konsumenter har derfor god likviditet. Disse faktorene gjenspeiler seg i lave tapstall, og har stimulert etterspørselen innen blant annet varehandel, flyreiser og boliginvesteringer. De fleste bransjer som er avhengig av innenlandsk etterspørsel går derfor godt om dagen. En sterk norsk økonomi gjør det lett å tro at vi er immune mot konsekvensene av gjeldskrisen som herjer store deler av Europa, men det er stor usikkerhet rundt hvor lenge denne situasjonen vil vedvare. En del av eksportindustrien opplever etterspørselssvikt, og vi ser økende mislighold innenfor enkelte områder. Vi kommer fremover til å følge nøye med på i hvilken grad forbrukslån blir brukt av nyetablerere for å nå kravet om 15 prosent egenkapital ved eiendomskjøp. Det vil i så fall lett kunne føre til økt mislighold. Den økende gjeldsbelastningen for norske privathusholdninger er også et varsku om at norske husholdningers økonomi er sårbar for rentestigning eller økende arbeidsledighet. I næringslivet er det en relativ stor andel selskaper med mislighold, men det blir stadig færre som går konkurs. Selv om færre konkurser er et positivt signal, er det bekymringsfullt at så mange selskaper sliter med å betale regningene når det er lav rente innenlandsk og høykonjunktur. Det er vanskelig å si hva fremtiden vil bringe, men vi kan få store endringer som påvirker mislighold og tap. Vi vet at den økonomiske utviklingen i Europa påvirker norsk økonomi, gjennom utvikling i rente og etterspørsel. Høy gjeldsbelastning i norske privathusholdninger kombinert med etterspørselssvikt for eksportindustrien, gir grunn til bekymring. Med høyere renter og arbeidsledighet, kommer vi til å se betydelige utslag i misligholdet. Vi oppfordrer kundene våre til å tenke gjennom hvilke konsekvensene en negativ utvikling i den norske økonomien vil ha for dem. Gjennom analyser og spesialbygde scorekort er det mulig å hente inn nye kunder, samtidig som risikoen for mislighold i kundeporteføljen reduseres. Anette Willumsen Administrerende direktør Lindorff AS

4 4 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Nøkkeltall: Person Aksjeselskap Næringsdrivende Endring inkasso Siden 212 siste 12 mnd Tilgang saker -8,2 % -12,9 % Antall personer med aktiv sak -,4 % -,7 % Nye skyldnere -12,7 % -15,2 % Siden siste 12 Endring inkasso 212 mnd Tilgang saker 3,6 %,1 % Antall AS med aktiv sak 8,2 % -4,9 % Nye skyldnere 4,8 % -2,9 % Siden siste 12 Endring inkasso 212 mnd Tilgang saker 3,9 % -7,3 % Antall personer med aktiv sak 2,8 % -5,2 % Nye skyldnere 11,1 % -1,4 % Utestående saldo,9 % 3,7 % Åpne saker -2,1 % Antall personer med sak -7,8 % -12, % Antall forliksklager sendt -13,8 % -24,2 % Antall utleggsbegjæringer sendt -6,8 % 6,4 % Antall personer med gjeldsordning hos 4,3 % 4,5 % Lindorff Antall personer med lønnstrekk -6,2 % -6,9 % Antall personer med én eller flere -4,4 % -5,9 % avdragsavtaler Antall personer med intet til utlegg -,9 % 1,1 % Utestående saldo -4,2 % -14,2 % Åpne saker 5,8 % -9,8 % Tilgang ytterligere eksponering 31,3 % 118,2 % Antall AS med sak 2,6 % -2, % Antall konkursvarsel sendt 6,8 % -1,5 % Konkurser -14,5 % -16,1 % Tvangsavviklinger 12,4 % -12,4 % Antall AS med betalingsanmerkninger 4,6 % 4,4 % Antall betalingsanmerkninger 2,7 % 3,3 % Utestående saldo,7 % -6,7 % Åpne saker -1,1 % -5,7 % Antall personer med sak 5,5 % -5,7 % Antall forliksklager sendt -12,9 % -25,9 % Antall utleggsbegjæringer sendt -4,6 % 3,8 % Antall personer med gjeldsordning hos 1,5 % -12,4 % Lindorff Antall personer med lønnstrekk -5,8 % -12,4 % Antall personer med én eller flere -2,8 % -1,8 % avdragsavtaler Antall personer med intet til utlegg -1,1 % -1,6 % Forklaring av Scoreverdier Score 1 Kreditt kun mot sikkerhet Score 2 Moderat risiko: Større kreditter bør sikres Score 3 Kredittverdig Score 4 Høy kredittverdighet Score 5 Høyeste kredittverdighet

5 5 Kvartalets tema Fravalg av revisor 6 Kundecase: Ikano Bank 7 Europa i mislighold 8 Auto 9 Restriktiv kredittpolitikk i gode tider? 1 The Lindorff Nordic Analysis 12 Juridisk 14

6 6 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kvartalets tema: Fravalg av revisor I ble det mulig for små aksjeselskaper å velge bort revisor, en mulighet mange selskaper siden har benyttet seg av. Analyser utført av Lindorff viser at fravalg av revisor kan bli et viktig kriterium for vurdering av aksjeselskapers risiko fremover. Regelendringen gjør at det blir mer bort revisor. En spesiell gruppe er data å basere kredittbeslutninger de selskapene som først valgte bort på, da mange av de nyregistrerte revisor, for så å velge å benytte aksjeselskapene tidligere ville valgt revisor i ettertid. Vinglerne utgjør selskapsformer hvor relevante data en gruppe på nesten 1 6 foretak, ikke er tilgjengelig. Samtidig er det hvor andelen konkurser er hele 11,6 en utfordring at regnskapene til de prosent mot snittet på,4 prosent aksjeselskapene som velger bort revisor ikke blir revidert. For å se hvordan Gruppen er også langt mer utsatt for i samme periode for alle selskaper. utviklingen har vært blant selskapene betalingsanmerkninger (14 prosent som har kunnet velge bort revisor, har mot 4,2 prosent av alle aksjeselskaper). vi valgt å vurdere de som har benyttet seg av fritak oppimot de som fikk muligheten uten å benytte den. Det De aller beste selskapene finner man vi ønsket å finne var om kriteriet skiller blant gruppen som valgte bort revisor godt på risiko og om skillet var konsistent over tid. ved dette siden. Sistnevnte gruppe på et tidlig tidspunkt og som har stått består i stor grad av selskaper som Vinglerne er verstingene ikke har behov for ekstern finansiering, og dermed kan spare revisjons- Selskapene som har valgt bort revisor er gjennomgående mindre risikable kostnader uten at det gir problemer i enn de som kan men ikke har valgt det daglige virke. Fravalgt revisor Antall AS Konkurs Anmerkning Nei Nei Nei ,3 % 4,4 % Nei Nei Ja 922,1 % 1,7 % Nei Ja Nei ,6 % 14, % Nei Ja Ja 244,8 % 11,1 % Ja Nei Nei 179 1,1 % 7,3 % Ja Nei Ja 16, % 12,5 % Ja Ja Nei 27, % 8,9 % Ja Ja Ja 46 79,2 % 3, % Sum ,4 % 4,2 % Kilde: Lindorff

7 Kvartalets tema 7 Kundecase Ikano bank: Lindorff en partner ikke en leverandør Ikano Bank har hatt et tett partnerskap med Lindorff siden 28, hvor de gikk over til å bruke Lindorff som eneleverandør innen kredittanalyse og inkassorelaterte produkter. Jeg oppfatter Lindorff mer som Bedre scorekort bruke Lindorffs analyseteam i utarbei- en fullverdig samarbeidspartner enn Ikano har siden 24 utviklet egne delse av nytt B2B-scorekort, siden vi som en leverandør. Årsaken til at vi scorekort og har opparbeidet en god kun har erfaring fra scoring på B2C, bruker Lindorff er fordi de kjenner kundehistorikk i løpet av disse årene. forteller Ingemundsen. Ikanos arbeidsområde og metoder Ved lansering av nye produkter har godt. Vi bruker Lindorff til å finne den en ikke opparbeidet seg nok erfaring Aktiv bruk av bonitetsanalyser beste strategien i arbeidet og skape selv og da er det en fordel å bruke Bonitetsanalyser kjøpes av Lindorff. et godt samspill mellom partene i en Lindorff som har en større mislig- I forhold til salg og marked, kunde- sak, sier Gunn Ingemundsen som er holdsbase å modellere på. Lindorff og markedsføringskanalene, bruker Risk Manager i Ikano Bank. har i de tilfellene en bedre forutset- Ikano markedsmidler på mer presise ning for å kunne lage gode scorekort og sikre punkter. Det gir en god in- Inkasso og auto enn Ikano selv kan. dikasjon til å måle hvilke kanaler som Ikano kjøper mange tjenester i både business to consumer (B2C) og De har derfor en bedre oversikt for passer best til en hver tid. Gunn Ingemundsen, Risk manager, ikano bank business to business (B2B). B2C- å kunne måle kundekvaliteten og I tillegg bruker vi Lindorffs juridiske tjenester innebærer scorekort inkasso utarbeide en mer presis definisjon, tjenester til vanskelige større saker, og ringetjenester mot privatpersoner noe som gir uttelling i maks inntje- hvor vi legger strategien sammen og B2B-arbeidet dreier seg om sco- ning og sikrer høy kvalitet på kunde- med Lindorff. Noen saker varer i flere ring og inkassotjenester på leasing- porteføljen. år, blant andre kompliserte person- og bedriftskortprodukter. saker. Slike forberedelser gjør at vi Vi hadde lansering i mai av et nytt har en langsiktig strategi og er godt bedriftskort for en stor samarbeids- rustet til å kjøre saken, avslutter Gunn partner. Da var det nyttig å kunne Ingemundsen.

8 8 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Europa i mislighold: Tøft i sør, bedre i øst Den Europeiske gjeldskrisen påvirker i liten grad Lindorffs internasjonale løsningsgrad, men slår derimot merkbart ut for de mest utsatte landene i Sentral og Sør-Europa. Massive kutt i offentlig sektor og økt Bedre i nordøst. arbeidsledighet har ført til fallende Men alt er ikke negativt i Europa, man betalingsgrad for inkassogjeld i de ser at land nordøst i Europa utvikler mest utsatte landene. Malta skiller seg seg positivt. I Russland har løsningsgraden økt fra 49 til 6 prosent. Est- ut med den mest negative utviklingen siste 18 måneder. Det lille middelhavslandet har hatt et fall i løsningsgraden sitivt, med en økning i løsningsgraden land og Litauen utvikler seg også po- på 25 prosentpoeng til svake 59 på hhv. 5 og 4 prosentpoeng. Polen prosent. Hellas har til sammenligning har også sterk bedring, og landet er en nedgang i løsningsgraden på 4,4 nå bare slått av Nederland i kampen prosent, mens Portugal og Spania har om å ha Europas beste betalere. en nedgang på henholdsvis 3 og 2,2 prosent. Rene bedriftskrav håndtert av Lindorff International for Norske bedrifter mot Krevende i Mellom-Europa bedrifter utenfor Norge viser nå 87 Det er ikke bare i landene langs Middelhavet at løsningsgraden er fallen- ett år siden. Dette er positivt for Nor- prosent mot 87,5 prosent løsning for de, de Sentraleuropeiske landene har ske bedrifter som eksporterer varer og samme utvikling. Østerrike og Tsjekkia tjenester uten å få oppgjør til avtalt tid. skiller seg negativt ut med en nedgang i løsningsgraden på hhv. 7 og 1 og ytterligere kutt i pensjoner/lønninger, Finanskrisen er imidlertid langt fra over prosent. Utenfor Europa er det særlig økning i skatter og avgifter og stigende Brasil som skiller seg negativt ut. arbeidsledighet er meget sannsynlig. I perioden Løsningsgrad 1 juli 212 Endring siste 18 mnd Belgia 85, % 1, % Brasil 69,9 % -6,4 % Danmark 57,7 % -3,6 % Estland 66,9 % 4,9 % Frankrike 82,6 %,1 % Hellas 69,2 % -4,4 % Irak 11,7 % 5,2 % Irland 68,1 %,3 % Island 58,1 % 2,7 % Italia 75,1 % -2,4 % Latvia 84,7 % -3,7 % Litauen 74,4 % 3,8 % Malta 59,2 % -25 % Nederland 88,8 % -,2 % Polen 89,6 % 3,5 % Portugal 7,9 % -3, % Russland 6,2 % 11,6 % Spania 58,4 % -2,2 % Sverige 64,6 % 1,2 % Tsjekkia 58,7 % -1,2 % Tyskland 81,7 % -1,2 % UK 74, % -3,1 % Østerrike 83,2 % -7,1 % Gj.snitt alle krav utenfor Norge 66,8 % -,6 % Gj.snitt alle krav i hele verden 67,6 % -1,5 % Kilde: Lindorff

9 Kvartalets tema 9 Auto: Sterk vekst i bilinkasso Inkassokrav relatert til bilfinansiering øker kraftig i første halvår, og ligger nå på et høyere nivå enn under finanskrisen i 28. Økende bilsalg tyder på at misligholdet kommer til å øke videre. Tall fra Lindorff viser at misligholdte registret for første gang i Norge, noe salgspantlån og leasingkontrakter som er en økning på ca 1 biler. relatert til bil var 29,4 prosent høyere Stigningen i bilsalget tyder på at i andre kvartal 212, enn i tilsvarende misligholdet relatert til bilfinansiering periode i fjor. Økningen er også kommer til å øke videre fremover. betydelig sammenlignet med første kvartal, med en stigning på 19,7 prosent. Dette viser at den forventede fare for avskilting Over 146-tusen biler står i økningen i mislighold som følge av norske kjøretøy som risikerer avskilting på grunn av ubetalt høyt nybilsalg nå har slått til. I andre kvartal hadde vi oppdrag årsavgift, en nedgang på,3 prosent relatert til misligholdt bilfinansiering, sammenlignet med. Disse vil noe som er høyere enn vi så under i løpet av tredje kvartal bli overført til Statens Inkrevingssentral for finanskrisen i 28/. tvangsindrivelse Fortsatt økning i bilsaget Tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken viser at nybilsalget er 1,2 prosent mark og Hedmark som skiller seg Det er de tre fylkene Vestfold, Finn- høyere i første halvår 212, enn det ut med den høyeste andelen avskiltingsvedtak i Norge. Vestlandsfylkene var i første halvår. Bruktbilimporten har i samme periode økt Sogn og Fjordane, Rogaland og med hele 1.4 prosent. Prognosen Møre og Romsdal har landets lavest for 212 tyder på at 175 biler blir andel avsliktingsvedtak. Fordeling innhenting (Antall) Antall begjært avskiltet (Tall i 1 ) Frivillig Namsmann Totalt Østfold Akershus Oslo 212 Hedmark Oppland Buskerud Vestfold 212 Kilde: Lindorff Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Oppdrag avsluttet (Antall i 1 ) Hordaland 212 Sogn og Fjord. Møre og Rom. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Kilde: Lindorff Ukjent/Utland Kilde: Toll- og avgiftsdirektoratet

10 1 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Åpent tema: Restriktiv kredittpolitikk i gode tider? I gode økonomiske tider med relativt lave tap er det fristende for kreditorer å lempe på kredittpolitikken, siden den erfarte kredittrisikoen er lavere enn tidligere. Men for å unngå økte fremtidige tap bør kredittgivere fokusere på dagens høye gjeldsbelastning, fremtidens økende rentenivå og utviklingen i verdensøkonomien. Utlån av usikrede kreditter (Tall i milliarder NOK) Tall fra Finansieringsselskapenes Forening viser at økningen i kredittkortutlån siden 26 og 23 er på henholdsvis 53 prosent og 15 prosent. Den siste tiden har bankene også meldt om at kredittkortlån i økende grad brukes som egenkapital i opptak av boliglån, mye grunnet myndighetenes reduksjon av forsvarlig belåningsgrad fra 9 prosent til 85 prosent. De siste årene har lønnsveksten vært høy og arbeidsledigheten lav, samtidig er utlånsrentene i dag historisk lave. Det bedrer nordmenns likviditet kraftig og gjør oss i stand til å låne mer penger. Dette speiles i nordmenns økende gjeldsbelastning, (gjeldens andel av disponibel inntekt). Gjeldsbelastningen øker normalt når rentenivået er lavt, ettersom det blir mindre attraktivt for husholdningene å betale ned på lån og muligheten til å ta opp nye lån øker. Finanstilsynet har nylig uttrykt bekymring over økningen i andelen husholdninger med høy gjeldsgrad og hvilke grupper som driver økningen i gjelden sterkest; yngre husholdninger og husholdninger med lav inntekt. Økningen i husholdningenes gjeldsbelastning baner vei for en ny gruppe misligholdere. Dette er en gruppe som fint håndterer gjelden med dagens lave rentenivåer, men som får en likviditetsskvis når rentene stiger. Norges Bank antar i sine prognoser at styringsrenten vil øke fra dagens nivå 2 1 Gjelds- og rentebelastning (Gjeld og renteutgifter i forhold til disponibel inntekt) Kredittkort utlån Kredittkort og blancolån Gjeldsbelastning (venstre akse) Rentebelastning (høyre akse) Kilde: FINFO Kilde: Norges bank

11 Kvartalets tema 11 på 1,5 prosent til omtrent 3,2 prosent i 215 og gitt denne endringen vil eksponering på bok endre risikonivå med rentenivået. Differansen mellom dagens risiko og faktisk fremtidig risiko, er imidlertid tilnærmet umulig og predikere. En grunn til dette er at de fleste verktøy for kredittvurdering er bygget på statistiske grunnlag som sjeldent har høyt samsvar med misligholdsprofiler eksempelvis 3 5 år frem i tid. Utviklingen i norsk rentenivå fremover og dermed også kredittrisikoen i Norge er sterkt påvirket av utviklingen i verdensøkonomien for øvrig. Grafen VIX Volatility Indes og konkursandel blandt norske AS viser sammenhengen mellom konkursandelen blant norske AS og VIX Indeksen, hvor sistnevnte speiler den totale risikoen i internasjonale finansmarkeder og er bedre kjent som frykt-indeksen. Bare siden mai i 212 har det vært utslag på VIX-indeksen som indikerer at kredittrisikoen fortsatt er til stede. Økonomien i fastlands-norge har hatt god vekst siden, men SSB melder at Norge har vært i moderat lavkonjunktur siden finanskrisen grunnet negative konjunkturer internasjonalt. En god langsiktig kredittstrategi bør ofte være restriktiv når innenlandsøkonomien er i vekst, spesielt når sannsynligheten for økning i fremtidige tap er til stedet grunnet høy gjeldsbelastning og prognoser om økning av rentenivået. En god praksis på en slik strategi er kontinuerlig oppdatering av kredittmodeller og valg av risikonivå ut ifra tilgjengelig informasjon om den økonomiske fremtiden. Som Norges største inkassobyrå, sitter Lindorff på svært verdifull risikoinformasjon. Lindorff Analyse har god erfaring med kredittrisikohåndtering og i kombinasjon med unik informasjon, kan vi være behjelpelige med løsninger i forbindelse med kredittrisikostyring. VIX Volatility Index og konkursandel blant norske AS % VIX Indeks nivå (venstre akse) Andel konkurs (høyre akse).7 %.6 %.5 %.4 %.3 %.2 %.1 % og CBOE

12 12 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 The lindorff Nordic analysis: Norden en trygg havn for kreditorer Den nordiske modellen øker i popularitet i en tid hvor foretak og personer i resten av Europa i økende grad sliter med å betjene gjeld. Kreditorer i Norge, Danmark, Sverige og Finland kan vise til relativt små tap og området som helhet har hatt en stabil økonomisk vekst ut av finanskrisen. Arbeidsledighet i norden (Andel) 1 % 8 % 6 % Rentenivået i Norden følger derimot utviklingen i rentemarkedet internasjonalt, og er på svært lave historiske nivåer. Dette i hovedsak for å unngå ugunstige valutakurser for eksportbedriftene. Selv om de store tapene uteblir, ser vi en økning av inkassosaker i Norden og det er sannsynlig at lave rentenivåer har en motvirkende effekt for tapssiden. Unik situasjon i Norge I Norge er vi i en unik situasjon sett med internasjonale øyne, hvor lav arbeidsledighet, lavt rentenivå, høy lønnsvekst og stabil økonomisk vekst sikrer lavt mislighold. I 23 hadde Norge omtrent 1 prosent lavere arbeidsledighet enn Sverige og Danmark og 5,5 prosent lavere arbeidsledighet enn Finland. I var arbeidsledigheten litt over 4 prosent lavere enn alle våre naboland, noe som viser hvor godt Norge kom ut av finanskrisen i. Både i Sverige og Finland nådde arbeidsledigheten en topp i og før den sank noe i. I Danmark ser det derimot ut til at etterdønningene fra finanskrisen ikke slipper tak, da arbeidsledigheten fortsatt er på nivåer rett under 8 prosent. Lyspunkt for Danmark I Norge har vi sett en nedadgående trend siden i forhold til antall konkurser. I likhet med arbeidsledigheten, er antallet konkurser i Sverige og Finland også på vei ned. I Danmark er det flere konkurser enn i begynnelsen av, men de hadde Konkurser i Norden (Antall i 1 ) % 2 % % Norge Finland, Statistics Finland, Statistics Sweden Norge Finland Sverige Danmark Sverige Danmark , Statistics Finland, Statistics Sweden

13 1 % 5 % % Source: OECD. StatExtracts, Monthly Monetary and Financial Statistics (MEI) Kvartalets tema 13 i betydelig færre konkurser enn i. I tillegg kan danskene melde om en betydelig økning i antall nyoppstartede selskap, noe som i kombinasjon antakeligvis vil resultere i økt etterspørsel og lavere ledighet i 212. Det kan dermed se ut til at økonomiene i Sverige, Danmark og Finland er på bedringens vei, om enn fra et dårligere utgangspunkt enn Norge. Mindre høyrisikolån i sverige Siden har antall inkassosaker Lindorff har administrert økt i Danmark, Sverige og Finland. I Norge er misligholdsnivået noe lavere i og enn i, en utvikling som kanskje burde vært enda sterkere gitt den gode økonomiske situasjonen i Norge. Til tross for forskjellige utviklinger i saksinngangen, holder løsningsgradene på de nordiske sakene seg stabilt høye. Sverige utpeker seg i størst positiv grad i forhold til betalingsevne og har sammenheng med at en endring i låneregimet i landet, som har gjort det vanskeligere for publikum å få usikrede lån med høye renter. Resultatet er at den nye massen av mislighold som oppstår er enklere å løse. Antall inkassosaker (Indeksert) 2 1 Norge Finland Sverige Danmark 212 Kilde: Lindorff THE LINDORFF NORDIC ANALYSIS No 1 May 212 SUMMARY 3 5 I mai i år kom den første utgaven av Lindorffs nordiske analyse. Analysen er basert på mye av metodikken og informasjonstypen i den norske Lindorffanalysen, og har som mål å belyse gjeldssituasjonen og misligholdsrisikoen i landene hvor Lindorff er sterkt representert. I første omgang ble det brukt interne data fra Lindorff i tillegg til makroøkonomiske tall, men høstens utvidede utgave vil også inneholde ekstern informasjon. The Lindorff Nordic Analysis No 1 May 212 Company claims Also due to the changes in Finland, the number of collection claims among companies has increased noticeably during, with 9 percent.taking this large increase into consideration, it is even more surprising that the solution rate for companies in the region has increased with 7 percent. Looking at the countries individually, the solution rate is high in all markets, but Sweden can show off an impressive solution rate above 8 percent. This is mainly because Swedish banks have become more restrictive on high-risk loans, resulting in a more favorable debtor mass in this market. In general for the Nordics it is the low interest rates that GDP GROWTH Norway Sweden Finland Denmark has made it possible for companies to sustain a healthy level of liquidity and therefore contributed to the increase in the solution rate. At the same time Lindorff has worked The number of collection claims actively on improving collection methods and tailoring among Nordic consumers services to our clients needs. This will become even more increased with 7 percent during valuable to both consumers and companies when the interest rates start to rise again. The number of collection claims among companies has increased with 9 percent during Economic snapshot Norway Sweden Denmark Finland Population () GDP per capita (US$ ) Unemployment rate () 3,4 % 7,5 % 7,6 % 7,8 % Key interest rate (April 212) 1,5 % 1,5 %,75 % 1, % Exchange rate change, 11,3 % 13,4 % 5,62 % 6,23 % year (against US$ ) Inflation rate () 1,4 % 2,5 % 2,8 % 3,4 %

14 14 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Juridisk: nytt EU-direktiV Som en konsekvens av den økonomiske uroen i Europa, iverksetter EU et direktiv mot forsinket betaling. Direktivet kan skape problemer for et godt etablert og velfungerende inkassosystem i Norge. Forsinkelsesrente Visste du at... Det nye direktivet gir blant annet kreditor rett på et kompensasjonsgebyr pålydende 4 Euro eller 292 kroner ved forsinket betaling. Gebyret påløper fra dag en etter forfall. Innstrammingen i EU-lovverket kommer etter lengre tid med økonomisk turbulens i det meste av Europa. Det nye EUdirektivet gir også bestemmelser om forsinkelsesrente og maksimal kredittid på 3 dager Bransjeforeningen Norske Inkassobyråers Forening (NIF) skriver i en høringsuttalelse til direktivet, at det verken er ønskelig, faktisk eller rettslig nødvendig å gjøre noen endringer i norsk rett i relasjon til bestemmelsen i direktivet. NIF peker på at de bærende hensyn bak direktivets forslag allerede er vel ivaretatt i norsk rett. Samtidig mener NIF at en implementering av direktivet kan få utilsiktede og negative konsekvenser for det nåværende velfungerende norske innfordringsregimet som følger av dagens inkassolovgivning. Stortinget vedtok i sommer å implementere direktivet i Norge, men det er ennå usikkert hvilke faktiske endringer dette vil medføre i gjeldende innfordringsregler. Retten til forsinkelsesrenter følger av lov om forsinkelsesrenter Det kan også avtales rett til forsinkelsesrente, men slik avtale er ikke nødvendig for å ha rett til forsinkelsesrente Det kan ikke avtales en høyere rente enn lovens rente for forbrukere Om det løper en kredittrente før forfall, kan denne rentesatsen beholdes etter forfall selv om den er høyere en lovens forsinkelsesrente Forsinkelsesrente løper fra avtalt forfall Om forfall ikke er avtalt, løper forsinkelsesrente fra 3 dager etter skriftlig påkrav Forsinkelsesrente skal ikke tas med ved beregningen av inkassosalær Foreldelsesfristen for forsinkelsesrente er 3 år selv om foreldelsesfristen for hovedkravet er lengre Forsinkelsesrenteloven finner du på lovdata.no.

15 15 Person Kredittverdighet 16 Inkassosaker 17 Betalingsmoral 18 Gjeldsforhandling 19 Låneadministrasjon 2

16 16 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kredittverdighet: Stabil utvikling i betalingsanmerkninger Siden finanskrisen har trenden vært færre privatpersoner med aktiv inkassosak og lavere utestående saldo, men de siste to månedene har denne utviklingen snudd. Det er for tidlig å si om dette betyr at vi går inn i en periode med stadig flere inkassosaker. Hvis vi ser på endringen i kredittverdighet for denne gruppen opp mot det generiske scorekortet, så ser vi at noen grupper skiller seg ut. Kredittverdighet (%-fordeling etter sone) 38,31 5,85 5,72 12,18 11,63 27,54 16,12 4,49 32, ,51 Skyldnere med aktiv inkassosak (Andel, fordelt på sone) 8 % 6 % 4 % 2 % % Sum anmerket beløp blant personer med lav kredittverdighet har økt med 5 prosent siden forrige kvartal. Vi ser det samme mønsteret som sist kvartal, Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Kilde: Soliditet decision Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Total Kilde: Lindorff der økningen i beløp er mest tydelig i de øvre aldersgruppene, mens de Betalingsanmerkninger (Tall i 1 ) yngre ser ut til å ligge stabilt. 25 Mønsteret blir enda tydeligere når vi ser på veksten opp mot inntekt, da er 2 det høyinntektsgruppene som har den største økningen i anmerket beløp Snittbeløp, personer med anmerkning Personer med anmerkning Kilde: Soliditet decision

17 Person 17 Inkassosaker: FÆRRE NYE INKASSOSAKER Antallet nye inkassosaker falt med 8,2 prosent i løpet av 2. kvartal, mens nedgangen for siste år ble på 1 prosent. Antallet personer med løpende saker faller også noe for de to periodene. Utvikling i mislighold (Tall i 1 ) 5 2 Oppdrag (Personer og næringsdrivende antall i 1 ) 15 Sammenlignet med 1. kvartal er det en Nedgangen i antallet nye saker er nedgang i både antall personer med inkassosak og i nye inkassosaker. Sam- størst innen aldersgruppen 18-2 år (ned 19 prosent), tett fulgt av alders tidig viser analysen at det er en liten nedgang i beholdningen av løpende inkassosaker ved utgangen av perio- gruppene år. Personer med lav inntekt har størst nedgang i inkassostatistikken den. Siste 12 måneder har det vært en nedgang både i nye saker og antallet personer med ny sak, mens beholdnin- Det litt lengre perspektivet Analysen viser en nedgang på 7 pro- Snittsaldo per åpen sak (NOK) Skyldnere med aktiv sak Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav gen av løpende saker har økt. sent i antall personer med nye saker, Kilde: Lindorff Kilde: Lindorff Det korte perspektivet Analysen viser at det har vært en nedgang på 7,8 prosent i antall perso- sammenlignet med første halvår. Det har i den samme perioden vært en nedgang i nye saker på 1 prosent. Antallet personer med løpende inkas- Utvikling inkassoskyldnere (Antall i 1 ) 6 ner med en ny inkassosak i 2. kvartal sosakersaker faller med 1 prosent 5 212, sammenlignet med 1. kvartal. Det er dessuten 8,2 prosent færre nye sammenlignet med 1. halvår, mens antall løpende inkassosaker øker 4 saker i perioden. Antall personer med løpende inkassosaker gikk svakt ned med 1 prosent. Nedgangen i antallet nye saker kommer i all hovedvekt for 3 (,4 prosent) i løpet av 2. kvartal. Ved utgangen av kvartalet er det rundt aldersgruppene under 4 år, og det er kun for inntektsgruppene mellom personer med løpende inkassosak. 5,- og 7.- NOK vi ser en økning. Personer Kilde: Lindorff

18 18 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Betalingsmoral: Mest mislighold i Finnmark Norgeskartet viser kredittverdigheten til personer og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel personer med betalingsanmerkning per fylke og kartet til høyre viser endring i antall personer med betalingsanmerkning i forhold til 2. kvartal. Finnmark og Østfold er de to norske fylkene hvor høyest andel innbyggere har mislighold, mens hedmarkingene har det høyeste misligholdte beløpet per person. Andel Personer med betalingsanmerkning ( 212) Utvikling Personer med betalingsanmerkning (Endring siste 12 måneder) Det gjennomsnittlige misligholdte er det Finnmark, Nordland og Troms beløpet for en hedmarking med som har hatt den beste utviklingen, betalingsanmerkning er hele mens Telemark, Oslo, Hedmark og NOK, noe som er over dobbelt så Vest Agder har hatt den sterkeste mye som snittet for Norge. Finnmark økningen i andel personer med beta- har høyest andel med mislighold i lingsanmerkninger. landet. Hele 7,7 prosent av befolkningen i fylket er registrert med beta- Når det gjelder snittbeløpet på lingsanmerkning, noe som er betyde- betalings anmerkningene er det lig høyere enn landsgjennomsnittet Hedmark, Buskerud og Akershus på 5,3 prosent. som kommer dårligst ut, godt over Snittet for Norge på NOK. I Statistikken viser at vestlendinger Hedmark skylder en person registrert er Norges beste betalere. Møre minimum en betalingsanmerkning i og Romsdal, Rogaland og Sogn snitt , mens tilsvarende tall og Fjordane er fylkene med lavest for Buskerud og Akershus er mislighold, her er hhv 4,6 prosent, NOK og NOK. I 4 prosent og 3,3 prosent av fylkets Vest-Agder kommer best ut, her innbyggere registrert med betalings- skylder en person med betalingsan- anmerkning. Ser vi på utviklingen siste 12 mnd, merkning NOK. Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv

19 Person 19 Gjeldsforhandling: Færre utenomrettslige gjeldsforhandlinger Antallet utenomrettslige forhandlinger har falt markant det siste året, mens antallet offentlige gjeldsforhandlinger fortsatt stiger. Færre inkassosaker er sammen med makroøkonomiske forhold som lavt rentenivå, høy sysselsetting og lønnsvekst med på å forklare nedgangen i utenomrettslige gjeldsforhandlinger Utenrettslig vi vil få en økning av antall offentlige Antall utenrettslige gjeldsforhandlinger i andre kvartal 212 er vesentlig. Antall skyldnere som har offent- gjeldsforhandlinger i 212 i forhold til lavere enn for tilsvarende kvartal i lig gjeldsordning er stabil, og vi ser, og. Vi ser også at vi at antall saker per skyldner stadig utviklingen fra første til andre kvartal i øker. Det som blir svært spennende å 212 er negativ. Det er imidlertid for se, er hvordan en eventuell lovendring tidlig å si om vi ser en varig nedgang vil påvirke denne utviklingen videre. i antall utenrettslige gjeldsforhandlinger, men som vi forventer vi en nedgang for året. Åpnet gjeldsforhandling (Antall åpnede pr kvartal) 1 Gjeldsordninger (Antall i 1 ) Måned 1 Måned 2 Måned 3 Kilde: Lindorff Utenrettslig gjeldsforhandling (Antall åpnede pr kvartal) Måned 1 Måned 2 Måned Kilde: Lindorff Offentlig Når det gjelder de offentlige gjeldsforhandlingene ser vi så langt en litt annen utvikling. Riktignok ligger antall åpninger i andre kvartal 212 noe lavere enn for tilsvarende kvartal i og, men prognosen for 212 som vi presenterte i forrige analyse, holder fortsatt stand. Alt tyder på at Skyldnere Saker Kilde: Lindorff

20 2 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Låneadministrasjon: Sterk økning i kommunale startlån De fire siste årene har antall nye startlån fra kommunene økt, og sterkest har økningen vært i og hittil i 212. Statens innstramming av egenkapitalkravet ved boligkjøp ser ut til å være hoveddriveren for utviklingen de siste to årene. Finanstilsynet fastsatte i desember nye retningslinjer for bankenes praksis for lån til boliger. De nye retningslinjene innebærer en innstramming av egenkapitalkravet, da de sier at egenkapitalen normalt bør utgjøre 15 prosent av boligens markedsverdi (opp fra 1 prosent). Flere mangler egenandel Mye tyder på at fjorårets innstramning av egenkapitalkravet er hovedårsaken til det økte påtrykket for å få kommunale startlån. Kommunene er ikke omfattet av 15 prosentskravet, noe som gjør at startlånet kan brukes som topplån tilknyttet banklånet. Det er imidlertid vanskelig å fremskaffe konkret statistikk som viser at økningen kun kan tilskrives denne faktoren, og totalbildet er nok mer sammensatt. I følge Kommunal- og regionaldepartementet har kommunene søkt om totalt 6,9 milliarder kroner til utdeling av startlån for 212. Kommunene styrer selv Startlån brukes som et boligsosialt virkemiddel, og er en låneordning for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Lån gis primært til økonomisk vanskeligstilte eller førstegangsetablerere. Husbanken styrer de overordnede retningslinjene for låneordningen. Den enkelte kommune har likevel stor frihet til å utforme egne retningslinjer for praktisk bruk ved øvre inntektsgrense samt tilpassing til lokale forhold i leiemarkedet. En låntaker kan for eksempel oppleve å få avslag i en kommune, men innvilget lån dersom vedkommende flytter til nabokommunen og søker lån der. Antall startlån og låneutmåling, fordelt etter husstandstype Gjennomnsittlig andel startlån i prosent av kostnader Gjennomnsittlig andel startlån i prosent av kostnader Husstandstype Antall saker med startlån Antall saker med startlån Totalt Enslige uten barn Enslige med barn Par uten barn Par med barn Lindorff Låneadministrasjon administrerer startlån på vegne av nærmere 26 kommuner. Kommunen bevilger lånene og sender ut lånetilsagn til låntakerne og Lindorff tar hånd om resten av låneprosessen. Utstedelse og innhenting av nødvendige lånedokumenter, låneutbetaling, terminvarsling, inngående kundeservice, rapportering og frem til låneinnfrielse. Kilde: Husbanken

21 21 Aksjeselskap Kredittverdighet 22 Inkassosaker 23 Betalingsanmerkninger 24 Konkurser og tvangsavviklinger 25 Bransjeanalyse 26 Betalingsmoral 28

22 22 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kredittverdighet: Nedgang i antall konkurser Lav rente og sterk norsk økonomi har ført til færre konkurser i 2. kvartal, og konkursnivået er nå rekordlavt. Samtidig sliter stadig flere selskaper med å betale regningene. Foretaksscore (Fordeling scorekort antall i 1 ) 8 Vi må tilbake til 27 for å finne en lavere konkursandel for 2. kvartal. Samtidig øker antall aksjeselskaper som får betalingsanmerkning, og misligholdet holder seg dermed på et høyt nivå. Misligholdet øker både i forhold til forrige kvartal og 2. kvartal i, selv ha lav risiko. Det er en tydelig bevegelse i retning av at flere selskaper blir kredittverdige. Høyere kredittrisiko En noe positiv utvikling i norsk økonomi kombinert med økende uro i Sone 1-1 % Sone 2 -,7 % +6,3 % Sone 3 +2,4 % Sone 4 Sone 5 +3 % om økningen ikke er like markant som fra til. Konsentrasjonen av internasjonale finansmarkeder, gjorde at Norges Bank ikke endret styrings mislighold bedrer seg derimot fra for- renten den 2. juni. Kredittrisikoen rige kvartal, noe som må ses på som et positivt tegn. har imidlertid økt den siste tiden da Spania og Hellas får stadig større utfordringer og det samtidig har Rente og konkursutvikling (Tall i prosent) Færre selskaper vurderes som ikke kredittverdige Nedgangen i antall konkurser gjenspeiles i Soliditet Decision s generiske scorekort, som har som mål å forutse endringer i konkursrisikoen. Stadig færre selskaper blir vurdert å tilhøre de svake kategoriene ikke-kredittverdig og kontroll, mens det blir stadig flere selskaper som vurderes å blitt mer krevende for norske banker å finansiere seg i pengemarkedet. Resultatet er økte renter for publikum, noe som kan ha bidratt til å holde misligholdsnivået høyt. På tross av det høye misligholdet, må det vurderes som positivt at stadig færre aksjeselskaper går konkurs Konkurser og tvangsavviklinger (høyre akse) Styringsrente (venstre akse) Prognose styringsrente (venstre akse) t

23 Aksjeselskap 23 Inkassosaker: Nedgang i antall inkassosaker siste år Det siste året har det blitt færre aksjeselskaper med løpende inkassosaker, og antallet inkassosaker har også falt. Utviklingen samsvarer med trenden de siste årene, og man ser det er de minst kredittverdige selskapene som driver den positive utviklingen. Utvikling mislighold Oppdrag (Foretak ekskl. næringsdrivende antall i 1 ) 5 4 Sammenlignet med første kvartal 212 er det derimot en økning i misligholdet blant norske aksjeselskaper, og det er i all hovedsak kredittverdige selskaper som står for økningen. DET KORTE PERSPEKTIVET Det har kommet nye inkas- Analysen for andre kvartal 212 viser at det er 8,2 prosent flere selskaper med løpende inkassosak, sammenlignet med første kvartal 212. Antallet løpende saker har i samme tidsrom økt med 5,8 prosent. DET LITT LENGRE PERSPEKTIVET Utestående saldo (venstre akse, MNOK) Skyldnere med aktiv sak (høyre akse, tall i 1 ) Purresaker Inkasso rettslig Inkasso småkrav 212 sosaker det siste kvartalet, noe som Det siste 12 månedene har det blitt Kilde: Lindorff Kilde: Lindorff utgjør en økning på 2,6 prosent. Økningen er noe mindre enn i første kvartal 212, og stammer stort sett fra medium risiko selskaper. Fordelt på 4,9 prosent færre selskap med åpne inkassosaker og hele 9,8 prosent færre inkassosaker. Det betyr misligholdskonsentrasjonen har falt, dette vil si Utvikling inkassoskyldnere (Aksjeselskap antall i 1 ) 1 bransjer ser man at økningen i antall saker og skyldnere er størst innenfor at selskapene som misligholder nå får 5,2 prosent færre saker i gjennom- 8 Vannforsyning, avløps- og renova- snitt. Nedgangen skjer i all hovedsak 6 sjonsvirksomhet og Transport og lagring. I bransjene Omsetning og blant de minst kredittverdige selskapene, hvor bransjene Omsetning og 4 drift av fast eiendom og Informasjon og kommunikasjon er det en drift av fast eiendom, Industri og Varehandel trekker ned misligholdet nedgang i både antall saker og antall skyldnere. i størst grad. Aksjeselskap Kilde: Lindorff

24 24 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Betalingsanmerkninger: Flere selskaper får betalingsanmerkning Misligholdet blant norske aksjeselskaper økte videre i 2. kvartal, og andelen aksjeselskaper med anmerkning ligger nå på et høyt nivå. På den positive siden har det vært en liten nedgang i antall anmerkninger per selskap i løpet av det siste kvartalet. I perioden 212 Antall AS med betalingsanmerkning Antall betalingsanmerkninger Prosent av AS med betalingsanmerkning 4, % 4,1 % 3,7 % Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning ,6 prosent flere aksjeselskaper fikk betalingsanmerkning i andre kvartal enn i første kvartal, og antallet betalingsanmerkninger steg med 2,7 prosent. Det betyr at aksjeselskapene som fikk betalingsanmerkning i 2. kvartal fikk færre anmerkninger per selskap sammenlignet med første kvartal. Andelen aksjeselskaper med nye eller eksisterende anmerkninger er imidlertid svært høyt, henholdsvis 4,4 prosent og 8,15 prosent. Anmerket beløp falt i 2. kvartal Et klart lyspunkt er at det samlede beløpet som ble anmerket i andre kvartal 212 falt til 554 millioner kroner, dette er det laveste det har vært siden tredje kvartal 28. Dette tilsvarer NOK per anmerket aksjeselskap, en nedgang på 3 prosent i forhold til gjennomsnittlig nivå de siste årene. I forrige kvartalsrapport kommenterte vi at likviditeten til selskap som misligholder ikke forverrer seg selv om antall anmerkninger øker og denne trenden ser ut til å fortsette. Totalt er det nå aksjeselskaper (8,15 prosent) som har betalingsanmerkning, og samlet skylder disse 4,1 milliarder kroner. Det totale utestående beløpet har dermed sunket med 3 prosent fra forrige kvartal. Totalt Juni 212 Juni Juni Antall AS med betalingsanmerkning Antall betalingsanmerkninger Gjennomsnittlig beløp pr. betalingsanmerkning anmerkninger (Antall i 1 ) Antall AS med betalingsanmerkning i perioden Antall AS med betalingsanmerkning totalt Antall betalingsanmerkninger i perioden Anmerket beløp (Venstre akse: MNOK / Høyre akse: tall i 1 ) % -,7 % 212 Samlet anmerket beløp i perioden (v. akse) Gjennomsnittlig anmerket beløp i perioden (h. akse)

25 Aksjeselskap 25 Konkurser og tvangsavviklinger: Færre norske aksjeselskaper går konkurs Stadig færre aksjeselskaper går konkurs eller blir tvangsavviklet i norge, for siste kvartal var nedgangen på hele 14,8 prosent. Bedringen gjelder de fleste bransjene, men industri og jordbruk er unntakene. Historisk utvikling (Antall aksjeselskap per måned) 1 5 I 2. kvartal 212 var det 855 konkurser sielt Industri og Jordbruk, skog- 1 2 blant norske aksjeselskaper, noe som bruk og fiske, hvor antall konkurser 9 tilsvarer en nedgang på 5,8 prosent i forhold til forrige kvartal. Sammenlignet med 2. kvartal i er nedgan- stiger med henholdsvis 26 prosent og 33 prosent sammenlignet med forrige kvartal. Alle andre bransjer hatt en 6 3 gen på 14,8 prosent. nedgang i antall konkurser siste år Færre konkurser I løpet av første halvår har aksjeselskaper gått konkurs, noe som er betydelig lavere enn tilsvarende tall for årene -, hvor gjennomsnittet var Konkursandelen i 2. kvartal 212 var 5,7 prosent lavere enn gjennomsnittet for alle kvartal siden 22, og 1,8 prosent lavere enn gjennomsnittet for 2. kvartal i samme periode. Svakere for Industri og Primærnæringer Den positive trenden snur for bransjene som kunne vise til størst nedgang ved forrige kvartal. Dette gjelder spe- Sammenheng mellom rente og konkursutvikling Grafen Rente og konkursutvikling på side 22 viser sterk sammenheng mellom rentenivået og konkursandelen blant norske AS. Man ser at konkursene lagger omtrent et år etter renteutviklingen. Selv om konkursandelen har sunket siden, blant annet som resultat av lavere styringsrente, er konkursandelen omtrent på et ti-års gjennomsnitt. Noe av forklaringen ligger i at uroen i finansmarkedene har ført til høyere utlånsmarginer, og dermed dyrere finansiering for foretak enn det styringsrenten skulle tilsi. Antall AS som har gått konkurs i perioden Sentrale Bransjer Siste 3 siste 12 mnd mnd Bygge og anleggsvirksomhet -19 % -1 % Industri 26 % 6 % Omsetning og drift av fast 2 % -19 % eiendom Varehandel, rep. av -4 % -19 % motorvogner Overnattings og -8 % -15 % serveringsvirksomhet Transport og lagring 3 % -36 % Faglig, vitenskaplig -16 % -31 % og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske 33 % 23 % AS Norge -6 % -15 % Gjennomsnitt Gjennomsnitt 1 Standardavvik over gjennomsnitt 2 Standardavvik over gjennomsnitt Historisk utvikling (Antall konkurser og tvangsavvikl. per kvartal)

26 26 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Bransjeanalyse: Bedring for de fleste næringer Det er en nedgang i antall konkurser for aksjeselskaper i alle bransjer, med unntak av industri og primærnæringene i siste kvartal. Misligholdet stiger derimot for de fleste bransjer, selv om konsentrasjonen av mislighold per selskap er på vei ned. Andel as med betalingsanmerkninger 12 % 1 % 8 % Overnatting og Servering tillegg økte antall aksjeselskaper med 6 % Overnatting og servering er fortsatt bransjen med høyest andel konkurser i Norge, men det har vært en nedgang på hele 15 prosent det siste året. Man ser ikke den samme bedringen innenfor mislighold, hvor betalingsanmerkning innen industrien med 7 prosent i forhold til forrige kvartal, noe som gjør at andelen med anmerkning ligger nå noe over landsgjennomsnittet. Det er også verdt å merke seg at man ser en stadig større 4 % 2 % % Bygg og anlegg Overnatting og servering Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel økningen fortsetter. I andre kvartal nådde bransjen et foreløpig toppnivå differanse mellom tradisjonell industri som sliter, og offshorerelatert industri med mislighold blant 12 prosent av bedriftene. Et lyspunkt er at aksjesel- som gjør det bra. Andel as som har gått konkurs skapene som misligholder får færre anmerkninger i gjennomsnitt. Bygg og Anlegg Aksjeselskaper innenfor bygge- og 2 % anleggsvirksomhet snur en negativ Industri Industrien kunne vise til den beste ut- trend på kvartalsbasis. Det var 19 prosent færre aksjeselskaper som gikk 1 % viklingen i 1. kvartal, men denne tren- konkurs i 2. kvartal 212, sammenlig- den ble brutt i 2. kvartal. I forhold til samme kvartal i og forrige kvartal fikk selskaper innenfor industrien en økning i antall konkurser på hen- net med kvartalet før. Antallet konkurser er tilnærmet uendret i forhold til samme kvartal i, det samme gjelder for antall aksjeselskaper med % Bygg og anlegg Overnatting og servering Omsetning og drift av fast eiendom Industri Varehandel holdsvis på 6 prosent og 26 prosent. I betalingsanmerkning siste år.

27 Aksjeselskap 27 Transport og Lagring Den positive trenden innen transport og lagring fortsetter, og både misligholdet og antall konkurser har falt siste kvartal. 5,4 prosent av aksjeselskapene i denne bransjen fikk betalingsanmerkning i 2. kvartal 212, noe som er like i overkant av gjennomsnittet i bransjen siden. Bedriftene som misligholder, får imidlertid stadig flere anmerkninger i gjennomsnitt. Andel AS med betalingsanmerkninger Andel AS konkurs/tvangsavviklet Sentrale bransjer (" %" angir % endring siden...) 212 % % % % 212 Varehandel, reparasjon av motorvogner % 1 % % -4 % Bygge- og anleggsvirksomhet % % % -19 % Omsetning og drift av fast eiendom % 2 % % 2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet % 12 % % -8 % Industri % 7 % 54 6 % 26 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting % 8 % % -16 % Transport og lagring % -1 % 3-36 % 3 % Informasjon og kommunikasjon % -4 % % -13 % Jordbruk, skogbruk og fiske % -4 % % 33 % Varehandel Rundt en fjerdedel av alle registrerte betalingsanmerkninger stammer fra Fordeling antall betalingsanmerkninger ( 212) Andel av norske as betalingsanmerkning og konkurs ( 212) Venstre akse: Med betalingsanmerkning Høyre akse: Konkurs/tvangsavviklet aksjeselskaper innen varehandelen, mens utviklingen for bransjen er tilnærmet lik resten av norske aksjeselskaper. Antall selskaper med betalingsanmerkning økte 1 prosent fra forrige kvartal, men bare 3 prosent på årsbasis. Antall konkurser i forhold til 1. kvartal 212 og samme kvartal i 8,9% 14,4% 25,9% 1,8% 17% 7% 4,2% 6,2% 4,6% 1% 15 % 12 % 9 % 6 % 3 % % 1.5 % 1.2 %.9 %.6 %.3 %. % er synkende, med henholdsvis 4 prosent og 19 prosent. Omsetning og drift av fast eiendom Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Jordbruk, skogbruk og fiske Informasjon og kommunikasjon Industri Transport og lagring Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Andre bransjer Kilde: AAA soliditet

28 28 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Betalingsmoral: bedring i nord Norgeskartet viser kredittverdigheten til norske aksjeselskaper og utvikling fordelt på fylke. Kartet til venstre viser en rangering basert på andel aksjeselskaper med betalingsanmerkning per fylke og kartet til høyre viser endring i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning i forhold til 2. kvartal. De to nordligste fylkene har det siste året skilt seg ut med størst prosentvis nedgang i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning av alle norske fylker. Troms har en nedgang på 6,4 prosent og Finnmark på 17,3 prosent, men totalt er det fortsatt de nordligste fylkene som er de minst kredittverdige i forhold til andel aksjeselskaper med betalingsanmerkning. Andel Aksjeselskap med betalingsanmerkning ( 212) Utvikling Aksjeselskap med betalingsanmerkning (Endring siste 12 måneder) Det har vært en markant nedgang i Agder- fylkene, snudde sist kvartal for antall aksjeselskaper som fikk anmerk- Vest-Agder og i noe mindre grad for ning i Hedmark i 2. kvartal 212. Totalt Aust-Agder. er det en nedgang i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning i 8 av Det sentrale Østlandet 19 norske fylker siste år. svekker seg noe I østlandsfylkene Østfold, Akershus og Vest-Agder og Rogaland er Oslo er andelen aksjeselskaper med mest kredittverdig betalingsanmerkning høy i forhold til Vest-Agder og Rogaland var Nor- resten av landet, grunnet en markant ges mest kredittverdige fylker i 2. økning det siste året. Antall aksjesel- kvartal, her var det henholdsvis 2,8 skaper økte med henholdsvis beta- prosent og 2,9 prosent av aksjesel- lingsanmerkning med 1,9 prosent, 9 skapene som fikk betalingsanmerk- prosent og 13,6 prosent for de nevnte ning. I Rogaland var det imidlertid fylkene. 5,7 prosent flere aksjeselskaper med betalingsanmerkning sammenlignet med 2. kvartal. Den betydelige økningen i antall aksjeselskaper med betalingsanmerkning man har sett i Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv

29 29 Næringsdrivende Kredittverdighet 3 Inkassosaker 31

30 3 Lindorffanalysen 2. kvartal 212 Kredittverdighet: FLERE BETALINGSANMERKNINGER Andelen norske enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med betalingsanmerkninger stiger videre fra et høyt nivå. I 2. kvartal har 9,5 prosent av alle næringsdrivende personer betalingsanmerkning. Kredittverdighet (%-fordeling etter sone) Skyldnere med aktiv inkassosak (Andel, fordelt på sone) 8 % Konsentrasjonen av mislighold blant næringsdrivende personer er langt høyere enn for den norske befolk- Gjennomsnittlig anmerket beløp for en næringsdrivende person med anmerkning er nå på NOK 25. 3,8 1,28 1,39 13,27 6 % 4 % ningen totalt, da 5,3 prosent av den sistnevnte gruppen er registrert med betalingsanmerkning. Den høye De nordligste fylkene skiller seg sammen med Østfold og Vestfold ut 36, % % andelen betalingsanmerkninger blant næringsdrivende personer, viser i klartekst at dette er en gruppe som med høyest andel næringsdrivende personer med registrert betalingsanmerkning. Sogn- og Fjordane, Aust Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5 Total er forbundet med høyere risiko enn Agder, Vest Agder og Rogaland kom- Kilde: AAA soliditet privatpersoner og aksjeselskaper. Flere næringsdrivende personer misligholdt betalingene sine i 2. kvartal 212, sammenlignet med 1. kvartal 212 og med 2. kvartal. Det totale utestående beløpet har også steget i perioden. Sammenlignet med forrige kvartal har misligholdt beløp steget med bortimot 276 millioner NOK, mens økningen er på 683 millioner NOK for de siste 12 månedene. mer best ut. Historisk utvikling (Antall konkursvarsler) Næringsdrivende Gjennomsnittsbeløp anmerket (Beløp i 1 ) AS Person Næringsdrivende 212

31 Næringsdrivende 31 Inkassosaker: Færre nye inkassosaker siste år Norgeskartet viser en rangering basert på andel næringsdrivende med betalingsanmerkning per fylke. Antallet nye inkassosaker for næringsdrivende økte med 3,9 prosent i løpet av det siste kvartalet, men det totale antallet saker har like fullt falt markant det siste året. Utviklingen i andre kvartal minner med andre ord sterkt om første kvartal. Utvikling mislighold (Tall i 1 ) Andel næringsdrivende med betalingsanmerkning ( 212) Det er en liten økning i både antall innehavere med inkassosaker og an- lom 51 og 7 år, blant kredittverdige og i inntektsgruppen med mer enn 4 4 tall nye inkassosaker, mens det er en en million kroner i skattbar inntekt. 2 2 nedgang i beholdningen av løpende saker i andre kvartal. I det lange For beholdningen totalt er økningen sterkest blant gruppen 66 7 år, både 212 perspektivet er det derimot en markant nedgang i nye saker og antallet når det gjelder innehavere (8 prosent) og løpende saker (4 prosent). Utestående saldo (høyre akse) Skyldnere med aktiv sak (venstre akse) innehavere med ny sak sammenlignet med andre kvartal. Det litt lengre perspektivet Analysen for første halvår 212 viser Det korte perspektivet en nedgang i antall innehavere med Analysen for andre kvartal 212 viser inkassosak på 8 prosent sammenlignet en økning på 5,5 prosent i antall med 1.halvår. Det er dessuten innehavere med inkassosak de siste en nedgang på 11 prosent i antall tre månedene, og en vekst på 3,9 pro- nye saker siste 12 måneder. Størst sent i antall nye inkassosaker i perio- nedgang i antall inkassosaker er det den. Antall innehavere med løpende for aldersgruppene under 4 år, mens saker økte med 2,8 prosent i løpet av gruppen over 65 har en økning. Lavt- kvartalet, til bortimot 5 5 totalt. Størst økning i antall nye saker ser vi blant innehavere i aldersgruppen mel- lønte (under 1 kroner) har størst nedgang i antall nye saker, mens gruppen med over en million i inntekt har en markant økning. Sterk negativ Negativ Svak negativ Uforandret Svak positiv Positiv Sterk positiv

32 KONTAKTINFORMASJON Analyse Nils Staib Tlf: [email protected] Gjeldsforhandlinger Tlf: [email protected] [email protected] Fordringspant Kenneth Jacobsen Tlf: [email protected] LindorffAnalyseN Stig Inge Eikemo Tlf: [email protected] Låneadministrasjon Berit Løberg Wanvik Tlf: [email protected] Utredning Einar Tønnesen Tlf: [email protected] Fakturaadministrasjon Tlf: [email protected] Internasjonal inkasso Tlf: [email protected] Lindorff AS Postboks 283, 213 Skøyen Besøksadresse: Fyrstikkalleen 1, 661 Oslo Telefon: Faks: