SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Formannskapet har møte den 26.03.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Tillegg - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 38/14 14/1616 SPESIALISTHELSETILBUDET I ALTA VEST- FINNMARK HØRING Alta, 25.03.2014 Laila Davidsen Leder Gro Anita Parken Sekretær Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
SPESIALISTHELSETILBUDET I ALTA VEST- FINNMARK HØRING Saksbehandler: Kenneth Johansen Arkiv: G22 Arkivsaksnr.: 14/1616 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Kommunestyret 07.04.2014 38/14 Formannskapet 26.03.2014 Administrasjonens innstilling: Alta kommune vedtar følgende høringsuttalelse vedrørende spesialisthelsetilbudet i Alta og Vest-Finnmark. Alta kommune er fornøyd med at Helse Nord RHF har ledet dette viktige arbeidet mot en sluttrapport som alle deltagende parter har sluttet seg til. Det samlede tilbudet som forespeiles i høringsnotatet, de vedtatte planene for rus- og psykiatri i foretaket, eksisterende kommunalt tilbud, og vedtatte planpremisser for Alta omsorgssenter vil gi et godt totalhelsetilbud for befolkningen vår. Økning fra dagens 6.500 til over 12.000 konsultasjoner årlig ved spesialistpoliklinikken er et viktig bidrag i å tilby nære og likeverdige helsetjenester. Samtidig mener Alta kommune at det bør være rom for å øke dagkirurgien utover det som framkommer i forslagene. Tilgangen til audiograf i Alta må styrkes. Fornøyd med at MR og ultralyd (UL) blir etablert, og at det foreslås røntgenlege i Alta. Alta kommune ber om at CT etableres fra 2017, og sammen med dette full røntgenlegestilling. Alta kommune ber om at det etableres mulighet for å få gjort røntgenundersøkelser utover normal arbeidstid. Kommunen anser foretaksorganisering av den medisinske døgnenheten som svært viktig, men mener at sengetallet i regi av spesialisthelsetjenesten bør økes til 20. For fødestua er Alta kommune opptatt av at foretaksorganisering ikke må resultere i periodisk stenging (ferier o.l.). Alta kommune er tilfreds med at langt større deler av den spesialisthelsetjenestebaserte svangerskapsomsorgen skal tilbys i Alta. Alta kommune er innstilt på å inngå avtaler om kommunale jordmortjenester med foretaket. Det forutsettes at det etableres en ryddig og forutsigbar prosess for de ansatte på fødestua og på sykestua i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Alta kommune er tilfreds med at foretakssiden vil etablere arealer til utvidelsene som kommer både innenfor rus- og psykiatrifeltet og somatiske helsetjenester, men Side 2 av 12
konstaterer at foretakssiden må ta hoveddelen av investeringskostnadene, da det i hovedsak dreier seg om bygg til spesialisthelsetjenester. Alta kommune ber om at Helse Nord leder arbeidet til ferdigstillelse i 2017. Kommunestyret viser for øvrig til kommentarer til hvert enkelt område i saksutredningen. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Brev datert 18.03.14 Rapport om spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Sluttrapport Utredning av spesialisthelsetilbudet i Alta/Vest-Finnmark Generelt Alta kommune er tilfreds med at Helse Nord har ledet arbeidet, sammen med Finnmarkssykehuset og Alta kommune, fram til en sluttrapport partene kunne slutte seg til. Alta kommune vil i all hovedsak slutte seg til styringsgruppens vedtak og anbefalinger i sluttrapporten. Alta kommune ønsker at Helse Nord skal lede arbeidet også framover mot ferdigstillelse i 2017. Kommunen mener forslagene i rapporten vil innebære en styrking av spesialisthelsetilbudet i Finnmark. Videre anses det positivt at langt flere av tjenestene skal tilbys nærmere større deler av befolkningen, og derved redusere reisebyrden på pasienten og reisekostnadene for samfunnet. Alta kommune er glad for effekten styrkingen vil ha for befolkningen i egen kommune, men også tilfreds med at nabokommunene får spesialisthelsetjenester betydelig nærmere enn i dag. Blant disse er kommuner som i dag har lengst vei til sykehus i Norge. Forslagene i rapporten omhandler i hovedsak (eksl. bygg og arealer) det somatiske helsetilbudet. Alta kommune er tilfreds med at dette likevel samordnes med den nylig vedtatte oppbyggingen av rus- og psykiatritjenestene lokalisert i Alta. Side 3 av 12
Alta kommune er glad for at Helse Nord har ledet dette viktige arbeidet mot en sluttrapport som alle deltagende parter har sluttet seg til. Alta kommune ber om at Helse Nord leder arbeidet til ferdigstillelse i 2017. Forslaget innebærer et betydelig løft for spesialisthelsetjenester i Alta-området, og bidrar til å fylle de nasjonale mål om nærhet og likeverdige helsetjenester for befolkningen med innhold. Utviklingen av helsetjenester i Alta vil være positiv også for nabokommunene. Alta kommune vurderer at det samlede fagmiljøet i Finnmark vil styrkes som følge av de foreslåtte tiltakene. Forslagene medfører økte kostnader for Finnmarkssykehuset og for Alta kommune, både på investerings- og driftssiden. Alta kommune jobber med å skaffe nasjonal finansiell støtte til prosjektet. Alta kommune ber om at Helse Nord understøtter økonomien til lokalt foretak i dette tiltaket dersom det blir nødvendig. Alta kommune er tilfreds med at spesialisthelsetjenesten i Alta styrkes, herunder at foretaket overtar driften av flere tilbud som er spesialisthelsetjeneste, men som hittil har vært kommunalt drevet. Dette gjelder sykestue, fødestue, cellegift og dialyse. Alta kommune anser at det tilbudet som forespeiles i høringsnotatet, de vedtatte planene for rus- og psykiatri i foretaket, eksisterende kommunalt tilbud, og utvikling vedtatt i våre planpremisser for Alta omsorgssenter vil gi et godt totalhelsetilbud for befolkningen vår. Spesialistpoliklinikk Spesialistpoliklinikken er en viktig del av tilbudet i Alta helsesenter. Alta har en flere tiår lang tradisjon for ambulerende legespesialister, de siste årene har antallet stedlige spesialister økt. En økning slik rapporten beskriver betyr at over 70 % av om lag 19.000 spesialisthelsekonsultasjoner årlig (foretak og private spesialister samlet) for Altas befolkning kan tilbys lokalt. Side 4 av 12
Den indremedisinske spesialistkompetansen foreslås økt fra dagens ene stilling på spesialistpoliklinikken, med ytterligere 1,4 stilling på døgnenheten. Det er viktig at disse til sammen 2,4 spesialistlegestillingene kan veksle mellom arbeide på spesialistpoliklinikk (inkl diayse og infusjonsenhet) og døgnenheten. Alta har tre spesialisthjemler; ØNH, øye og gynekologi. Det er viktig at det etableres et godt samarbeid mellom de private legespesialistene og foretaket. Videre er det viktig for Alta kommune at disse stillingene er besatt til enhver tid. Det er positivt at man i tillegg til eksisterende stedlige spesialister legger opp til at ortoped i stor grad skal arbeide i Alta. Denne, og eventuelt andre spesialister, må gjerne være bosatt og ha hovedarbeidssted i Alta, og ambulere til andre deler av Finnmarkssykehuset. I Alta, som i Finnmark for øvrig, har ventetiden for audiograftjenester vært lang. Det bes om at audiografitjenestene i Alta blir robuste nok til å sikre akseptabel ventetid og tilgjengelighet. Altas befolkning får hvert år utført om lag 1.000 dagkirurgiske inngrep. Disse skjer innen mange fagområder, og med ulike krav til kompetanse og risiko for komplikasjoner (blødninger o.a.). Mange av de om lag 300 dagkirurgiske inngrepene som foreslås skal være innenfor ortopedi. Alta kommune mener flere dagkirurgiske inngrep kan utføres lokalt. Opprettelse av en enhet for infusjonsmedisinsk poliklinikk og medisinsk dagbehandling er positiv, og i tråd med behovene som er kjent (cellegiftbehandling, blodtransfusjoner, biologiske legemidler, dialyse mm.). Erfaringene med tilsvarende enhet i Nordfjord er positive. Alta kommune støtter fullt ut at dette foretaksorganiseres, og at det organiseres under spesialistpoliklinikken. Økning av ambulering/antall konsultasjoner innenfor spesialistpoliklinikken er i begrenset grad avhengig av bygningsmessige endringer, og kan gjerne gjøres suksessivt fra nå. Side 5 av 12
Alta kommune erkjenner at tilbudet ved spesialistpoliklinikken er bredt, og er fornøyd med at tilgjengeligheten av de ulike spesialistene skal økes betydelig. Tilfreds med en økning fra 6.500 til over 12.000 konsultasjoner årlig. Privatpraktiserende spesialisthjemler må videreføres, og eksisterende hjemler må søkes besatt til enhver tid. Dagkirurgien som foreslås vil dekke om lag 25 % av behovet i Alta kommune. Denne bør økes ytterligere, innen flere fagområder, og også for å dekke behovene for flere kommuner. Det må etableres et audiograftilbud som samsvarer med behovet i befolkningen. Oppgradering og nyetablering av operasjonsarealer er positivt. Medisinsk døgnenhet/sykestua 16 av 19 kommuner i Finnmark har sykestuer. Alta har den største med 9 plasser, samtidig er det den minste i dekningsgrad (plasser pr befolkningsenhet). Det er den eneste sykestua som drives som en selvstendig avdeling, den har fast legetilsyn hver dag, og representerer et nivå betydelig over normal kommunehelsetjeneste. I tillegg utføres oppgaver som åpenbart er spesialisthelsetjenesteansvar, som cellegiftkurer og dialysebehandling innenfor enheten. Det er derfor svært viktig for Alta kommune at den medisinske døgnenheten blir organisert i foretaket. Dermed vil enheten kunne oppnå delfinanisering direkte fra staten i ISF-systemet. Det er også viktig at den medisinske døgnenheten vil kunne være lærings- og hospiteringsarena i grunnutdanning og spesialisering av helsepersonell. Foretaksorganiseringen vil også gi våre nabokommuner en nærmere tilgang på et tilbud over kommunehelsetjeneste, med indremedisinsk/geriatrisk kompetanse. Det er positivt at tilstedeværelsen av leger økes betydelig fra dagens nivå, til totalt 2,4 legestillinger på enheten. Videre er det positivt at man vil ha kombinasjon av spesialistkompetanse innen indremedisin/geriatri og allmennmedisin. Alta kommune er innstilt på å forsøke å etablere ei vaktordning som beskrevet i sykestuerapporten, med spesialister i allmennmedisin i vakt på døgn og i helg. Samtidig forutsetter vi at de faste spesialistene på døgnenheten har telefontilgjengelighet til kl. 22 som beskrevet i rapporten. Side 6 av 12
Alta kommune ønsker å inngå avtale om 6 kommunale plasser i enheten. Enheten er foreslått dimensjonert for 14 foretaksplasser i tillegg til disse 6 kommunale, totalt 20. Ut fra befolkningsmengde og erfaringstall fra øvrige sykestuekommuner mener Alta kommune at antall foretaksplasser bør være 20, og totalt antall døgnplasser i enheten 26. Det forutsettes at man tidlig kommer i gang med en åpen og forutsigbar prosess i forbindelse med virksomhetsoverdragelse fra kommune til foretak. Alta kommune forutsetter videre at enheten som tidligere skal ha kontinuerlig drift, og ikke ha periodevis stenging. Kommunen anser foretaksorganisering som svært viktig. Fornøyd med forslag om styrking av legedekning, samt at spesialister i hhv allmennmedisin og indremedisin/geriatri skal søkes tilsatt. Sengetallet i regi av spesialisthelsetjenesten bør økes ytterligere til 20, slik at dekningen blir den samme som i fylkets sykestuekommuner. Alta kommune ønsker å kjøpe 6 døgnplasser i enheten av foretaket. Kommunen er tilfreds med at foretakssiden vil etablere nye lokaler til døgnenheten. Kommunen vil forsøke å bidra med å etablere en legevaktordning utenom ordinær arbeidstid. Det forutsettes at det etableres en ryddig og forutsigbar prosess for de ansatte i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Bildediagnostikk Bildediagnostikk utgjør et stort antall undersøkelser; ca. 10.000 pr år for Altas befolkning. Dette er ofte undersøkelser som tar lite tid, og krever relativt lite kompetanse utover spesialutstyr. Det er viktig at dette kan tilbys lokalt, slik at direkte og indirekte reisekostnader reduseres til et minimum. Det er derfor positivt at forslagene innebærer bygging av en bildediagnostisk enhet for mange modaliteter, inkludert CT. MR og ultralyd forutsettes etablert fra start. Imidlertid er rapporten ikke klar når det gjelder tidspunkt for innfasing av CT, på Side 7 av 12
tross av at forhenværende helseminister har vært helt klar på at dette skal etableres fra start. Alta kommune ønsker at CT etableres så snart lokalitetene er klare, og at radiograf- og radiologbemanning dimensjoneres for dette. Forespeilet utvikling innenfor medisinsk døgnenhet taler for at CT bør fases inn fra start. Alta kommune støtter utredningens forutsetning om betydelig styrking av radiograf- og radiologressurser i Finnmarkssykehuset, lokalisert til Alta. Røntgenenheten er pr dato tilgjengelig i ordinær arbeidstid; ikke på kveld, natt eller helg. Ut fra erfaringer fra legevakt og sykestue er det ønskelig at det etableres en radiografberedskap utover ordinær arbeidstid. Da antallet hendelser/behovet er begrenset, og de alvorligst syke og skadde må overflyttes til sykehus uansett, finner vi at det foreløpig ikke er grunn til å etablere kontinuerlig beredskap. Imidlertid foreslår vi en økning av radiograftilgjengelighet på tidlig kveld, og spesielt på helgedager, eksempelvis mellom kl. 10 og 14. Spørsmål om brudd vil da kunne avklares, og pasienter inneliggende på døgnenheten kunne få tatt røntgen som ledd i utredning og oppfølging. Alta kommune konstaterer at bildediagnostikk, sammen med poliklinikk og døgnenhet, vil utgjøre et tilbud også for nabokommunene, og derved vil gi et nærmere og mer likeverdig helsetilbud for ca. 25.000 mennesker. Tilfreds med at MR og UL blir etablert. Positiv til røntgenlege i Alta. Støtter at arealer til CT etableres. Ønsker CT fra start (2017), og sammen med dette full røntgenlegestilling. Opptatt av at tilgjengelighet (åpningstid og beredskap) på røntgen styrkes. Fødselsomsorg I forslaget om foretaksorganisering av fødestua er Alta kommune opptatt av at tilbudet videreføres som i dag, med kontinuerlig drift. Vi er videre opptatt av at det etableres åpne og forutsigbare prosesser for de ansatte i en virksomhetsoverdragelse. I dag er antall jordmødre/stillinger dimensjonert for å sikre vaktturnusen på fødestua, samt utføre kommunal svangerskapsomsorg. Alta kommune håper dette kan kontinueres også framover, og er innstilt på å inngå avtale om kjøp av kommunale jordmortjenester fra Finnmarkssykehuset. Disse jordmødrene vil dermed kunne inngå i vaktturnus på fødestua, og opprettholde sin fødselskompetanse. Side 8 av 12
Det anses positivt at langt større deler av den spesialisthelsetjenestebaserte svangerskapsomsorgen skal tilbys fra Alta framover. Alta kommune påpeker at det ikke må være nødvendig å reise for å få utført rutinemessig ultralyd tidlig i svangerskapet, men at dette må kunne utføres i Alta. Foretaksorganisering må ikke resultere i periodisk stenging (ferier o.l.). Støtter samlokalisering mot døgnenhet. Rutine ultralydundersøkelser i svangerskap må utføres lokalt. Svangerskapskontroller der fødselslege er påkrevet må i all hovedsak kunne gjøres lokalt. Det forutsettes at det etableres en ryddig og forutsigbar prosess for de ansatte i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen. Alta kommune er innstilt på å inngå avtale med Finnmarkssykehuset om kommunale jordmortjenester. Telemedisin Alta har i tjue år vært i front ved utvikling og bruk av telemedisinske løsninger. Kommunen har god erfaring med hva som er til hjelp for helsevesen og pasienter, og bruker disse løsningene aktivt. Tidlig på 90-tallet var konsultasjoner via videokonferanse vanlig, med en lege sammen med pasienten i Alta, og en spesialist annet sted. Nå har tilgangen på spesialister, gode kommunikasjoner, økte pasientvolum, samt moderne krav og forventninger fra pasienter gjort denne typen konsultasjoner mindre aktuelle. Likevel har videokonsultasjoner sin plass ved helt spesielle problemstillinger, eksempelvis ved kompliserte pasienter på døgnenhet, samt ved alvorlige akutte tilstander på legevakt. Alta kommune er for øvrig kommet langt i innføring av nye systemer som elektroniske pasientmeldinger/funnke, og er en regional og nasjonal ressurskommune innenfor flere systemer. Side 9 av 12
Alta har vært foregangskommune for telemedisin i en årrekke, og er glad dette skal satses på også framover. Alta kommune er opptatt av at stedlig spesialisthelsetjeneste ikke erstattes av videokonsultasjoner. Akuttmedisin Alta har en godt fungerende kommunal legevakt, med god erfaring på stabilisering og transport av alvorlig syke og skadde pasienter. Forutsetningen for god akuttberedskap er gode og tilgjengelige ambulanseressurser både på vei og i lufta. Spesielt må beredskapsbilen ikke brukes på langtransport, men være tilgjengelig for akuttoppdrag i sentral-alta. Antall ambulanser må styrkes i takt med økende behov, eventuelt må vaktturnusene for ambulansepersonellet endres slik at ambulansebilene kan utnyttes bedre. Alta kommune forventer imidlertid at oppbyggingen av spesialisthelsetjenester i Alta reduserer behovet for ambulansetransporter til sykehus noe. Utredningen foreslår sykepleier på natt dedikert for legevakta, samt etablering av to observasjonsplasser i legevakta. I tillegg til dette vil Alta kommune etablere legevaktsentral i henhold til nye nasjonale retningslinjer. Alta kommune ber om at foretakssiden har et spesielt fokus på tilgjengelighet av ambulanseresurser for Finnmarks største befolkning framover, slik at ressursene økes dersom behovet tilsier det. Det foreslås en del tiltak til forbedring av legevakta som er innenfor kommunens ansvarsområder. Alta kommune tar sikte på å etterkomme dette. Bygg Alta kommune er tilfreds med at Helse Nord erkjenner at det er behov for å etablere nye arealer i Finnmarks mest folkerike område. Det anses positivt at man vil bedre logistikken i både eksisterende og framtidig bygningsmasse. Sentralt i dette er en ny vestibyle med auditorium og læringsarealer. Hovedinngang til det meste av bygget planlegges etablert via denne. Løsningen forutsetter en del ombygginger i eksisterende lokaler, herunder spesialistpoliklinikken og legevakta som får sin inngang fra motsatt retning enn i dag, og må «snues». Alta kommune er spesielt bekymret Side 10 av 12
for om dette lar seg gjøre på en tilfredsstillende måte for den kommunale legevakta. Kommunen vurderer at legevakta må ha en direkteinngang, fortrinnsvis noe skjermet, for noen pasientgrupper som ikke bør ankomme via en vestibyle. Dette gjelder eksempelvis psykiatri (inkl. uttalt angst), voldtektsofre, pasienter med dårlig allmenntilstand (oppkast/diare), blødende pasienter o.a. For disse må det etableres en egen inngang, fortrinnsvis i «bakgården». Vestibyleområdet blir et logistikkmessig løft for bygningsmassen, og læringsarenaen blir viktig i denne. Moderne auditorium, samt kurs- og møterom bør etableres med sikte på å utnytte ulike spesialisthelseressurser i formidling og undervisning, både av pasienter og helsepersonell. Nærhet til universitetscampusen, og foreslåtte endringer i medisinerutdanningen aktualiserer dette ytterligere. At rus- og psykiatritjenestene inkluderes i utbyggingsplanene, og at også disse arealene får en bedre logistikk som følge av foreløpige forslag er positivt. Det er også positivt at disse døgnplassene etableres sammen med øvrig helsetjeneste og øvrige døgnplasser, og ikke i egne psykiatriske institusjoner. Dette vil sannsynligvis bidra til en normalisering av pasientgruppen. Tilfreds med at Helse Nord tar Alta med i investeringsplanen. Fornøyd med at behovet for etablering av arealer til foreslåtte tilbud erkjennes. Svært tilfreds med at foretakssiden signaliserer byggestart fra 2015, og ferdigstillelse i 2017. Konstaterer at foretakssiden må ta hoveddelen av investeringskostnadene, da det i hovedsak dreier seg om bygg til spesialisthelsetjenester. Kommunen er positiv til nytt vestibyle- og læringsareal, og er villig til å finansiere deler av denne. Store utfordringer knyttet til utforming av legevakta betinget i begrensninger i dagens bygningsmasse, og endret adkomstmønster. Kommunen vil vurdere å selge arealer til foretaket, som i dag leies ut til spesialisthelsetjenester. Rus- og psykiatri får nye tjenester og døgnplasser. At arealer til disse etableres samtidig med øvrig bygningsmasse er bra. Side 11 av 12
Laboratoriemedisin Det er ikke foreslått vesentlige endringer fra dagens system der Alta kommune utførere laboratorietjenester på vegne av hele helsesenteret- både kommunale, private og foretaksdrevne tjenester. Som følge av forslagene i aktuelt høringsnotat, samt kommunens vedtatte planpremisser for nytt omsorgssenter vil det kommunale tilbudet i Alta helsesenter endres vesentlig. Det vil etableres ny bygningsmasse for omsorgstjenestene, og flere funksjoner vil flytte inn i dette. Videre vil sykestue og fødestue bli foretaksorganisert, og flyttet inn i nye lokaler. Slik det ser ut nå vil kommunen på sikt ikke drive egne kliniske helsetjenester i eksisterende bygg. I en slik situasjon vil det sannsynligvis være mest hensiktsmessig at foretaket etablerer egne laboratorietjenester for døgnenhet, fødestue, spesialistpoliklinikk, samt rus- og psykiatritjenestene i bygget. Kommunen er overrasket over at Finnmarkssykehuset ikke ser behov for egne laboratorietjenester. Kommunen vil, som følge av endringer i arealbruk og oppbygging av nye enheter, signalisere at det er usikkert hvor lenge kommunen vil ha behov for egne laboratorietjenester i Alta helsesenter. Side 12 av 12