Betydninga dekket har for bremselengde og framkomst FOU Indre Romsdal Feltforsøk på Ørskogfjellet 15-17 feb.2011 Feltforsøk i Trysil 26 og 27 februar 2013 Innlegg Britannia hotell 12. november 2013 Sjefingeniør Ivar Hol
Hardheit på dekk Friksjon kontakt mellom to flater Vegvesenet veit mykje om vegen og lite om dekkflata FOU Indre Romsdal har som mål å betre køyreforholda om vinteren Har samla inn masser av data sidan starten i 2006
Hardheit på dekk På E136 er det mange «bergingar» av vogntog. Om lag 1/3 av vogntoga er utanlands registrerte. Kan problema skuldast harde dekk? Forsøk med tunge kjøretøy i stigningar rapport SINTEF 503427 viser svært stor skildnad på framkomst på dekk med SHORE på 62 og 72 Dette er stort behov for å undersøke nærare
Hardheit på dekk Dekk vert hardare med aldring ( ulikt ved forskjellige dekktypar ) Dekk vert hardare i kulde ( også ulikt ) Behov for nye testar både med omsyn til framkomst og trafikktryggleik
Ørskogfjellet 15 17 februar 2011 Måle trekkkraft mellom kjøretøy i rørsle Trekkbil Volvo FM 340 frå Veøy billag Bremsende kjøretøy Bergingsbil Man 36 tonn og hjullastar Volvo 20 tonn Vekt frå Southern Marine Consult måler 2 gonger pr sekund. Overføring direkte til data.
Dekktype Dim Prod Mønster [mm] Lufttrykk [bar] Snitt shore 1. Bridgestone W990-Nye M+S 315/80 R22,5 3609 15 9 62,2 2. Bridgestone W990-Brukte M+S/Pigg 315/80 R22,5 5107 12 9 (7 v/test tandem) 64,8 3. Regummiert M+S-Brukte. Stamme: Continental HDW 315/80 R22,5 15 9 70 4. Regummierte-Nye Type: BOSS: Stamme Cont.HDR2 315/80 R22,5 18 9 71,2 5. Michelin XDN Grip 295/80 R22,5 704 4 7 75
Kg 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Dekk 2-8,4 tonn på drivaksel 3500 3000 2500 2000 1500 Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie4 Serie 5 Serie 6 m/sperre 1000 500 0 Sek
KG Dag 2- Ørskogfjellet- Singel hjul Dekk 1: Klassifisert som gode vinterdekk (m+s). Nye, 15 mm mønster. Hardhet: 62. Prod: 3609. 3200 3100 3000 2900 2800 2700 2600 2500 2400 2300 Dekk 3: Regummierte m+s. Brukte 15 mm mønster. Hardhet: 70. Dekk 4: Regummierte m+s. Nye 18 mm mønster. Hardhet: 71. Dekk 1-8,1 tonn Dekk 3-8,1 tonn Dekk 4-8,1tonn Dekk 4-10,3 tonn
KG Dag 3- Ørskogfjellet- Tvilling hjul 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Dekk 2: Klassifisert som gode vinterdekk (m+s). Brukte, 12 mm mønster. Hardhet: 65. Prod: 5107 Dekk 5: Nedslitte dekk. 4 mm. Ikke m+s. Hardhet: 75. Prod: 0704 Dekk 2-8,4 tonn Dekk 2-10,5 tonn Dekk 5-8,4 tonn Dekk 5-10,5 tonn
Kva lærte vi på Ørskogfjellet? Høg shore gir låg trekkkraft Auke i aksellast gir markert auke i trekkraft opp mot 56 % Størst auke i trekkraft for gode dekk Trekkraft gir mål på framkommelegheit?
Kvar vil vi? Krav til max Shore på vogntog i vintersesongen Krav til hardheit også på personbilar? Vil dokumentere at dette har stor betydning for både framkomst og tryggleik
Kva med trafikktryggleik? Variasjon i bremselengder kan knyttast opp mot trafikktryggleik? Kvar kan vi under kontrollerte forhold måle bremselengder? Testar på Lånkebanen 31 januar og 1. februar 2012 Behov for ytterlegare testar
Forsøk Trysil flyplass Utstyr 2 stk Scania lastebil 2013-modell 2 stk Renault Megane Grand 2013- modell Utstyr til GPS- logging Utstyr til dekkskifte, veging, friksjonsmåling etc
Forsøka på Trysil
Tabell 1. Korrigering av bremselengder, dag 2. Lastebil med last Dag 2 Lastebil med last: Tabell 1. Korrigering av bremselengder, dag 2. Lastebil med last Figur 1. Bremselengde 70 km/t, lastebil med last Figur 1. Bremselengde 70 km/t, lastebil med last Figur 2. Bremselengde, 100 km/t, lastebil med last I 70 km/t har dekk B 17,1 meter lengere bremselengde enn dekk A. Dette utgjør 21,4 % lengere bremselengde. Figur 2. Bremselengde, 100 km/t, lastebil med last
Tabell 1. Korrigering av bremselengde Dag 2 Personbil Tabell 1. Korrigering av bremselengde Figur 1. Bremselengde 70 km/t, personbil Figur 1. Bremselengde 70 km/t, personbil Figur 2. Bremselengde 100 km/t, personbil I 70 km/t har dekk D 16,3 meter lengere bremselengde enn dekk C. Dette utgjør 22,2 % lengere bremselengde.
Konklusjonane frå Trysil To parameter verkar inn på bremselengde 1. Mønsterdjupne 2. Shore ( hardheit på gummi ) Treng fleire forsøk for å seie kva av desse parametra som påverkar bremselengda mest.
Rapportar om feltforsøk med dekk i «regi» av FOU Indre Romsdal Forsøk med tunge kjøretøy i stigninger SINTEF 2009 Forsøk med tunge kjøretøyer testing av lastebildekk måling av trekkraft SINTEF 2011 Feltforsøk på Lånkebanen 2012 Bremsing av lastebil SINTEF 2012 Feltforsøk i Trysil Bremselengde SINTEF 2013