Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Foto: Eiliv Sandberg Regionalt miljøprogram Veiledning Forskrift Søknadsfrist 20. august 2010

2 Regionalt miljøprogram 4 Innholdsfortegnelse Generelle opplysninger Tilskudd til tiltak mot forurensning 6 Tilskudd til endret jordarbeiding Det kan gis tilskudd for: 1. Stubbåker på arealer som har vært nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter. 2. Lett høstharving på arealer med liten og middels erosjon nyttet til vekster nevnt under punkt 1. 3. Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving. 4. Fangvekster sådd sammen med korn til modning og krossing, oljevekster og erter, eller fangvekst sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. Foreløpige tilskuddssatser: Stubbåker (stor og svært stor erosjon)... kr 115,- pr. dekar Stubbåker (liten og middels erosjon)...... kr 55,- pr. dekar Lett høstharving (liten og middels erosjon)... kr 35,- pr. dekar Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving (alle erosjonsklasser)... kr 35,- pr dekar Fangvekster sådd sammen med korn, erter eller oljevekster... kr 60,- pr. dekar Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster... kr 180,- pr. dekar 7 Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier Det kan gis tilskudd i eller mot åpenåkearealer for: 1. Grassoner langs vassdrag og kanaler ut over kravet i Forskrift om produksjonstilskudd om minst 2 meter vegetasjonssoner som ikke skal jordarbeides. 2. Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget. 3. Grasdekte striper på tvers av fallet. Foreløpig tilskuddssats kr 8,- pr. løpemeter 8 9 Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel (bløtgjødsel) om våren eller i vekstsesongen Det kan gis tilskudd der det: 1. Spres husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen og som moldes ned i kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. 2. Spres husdyrgjødsel på eng om våren eller i vekstsesongen i kommunene Trysil, Engerdal, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Foreløpig tilskuddssats kr 35,- pr. dekar 1 ) 1 ) For areal hvor det er innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er tilskuddsatsen kr 0,- pr. dekar. Tilskudd til ugrasharving Det kan gis tilskudd for arealer med korn, annet frø til modning og radkulturer som ugrasharves eller radrenses. Ordningen gjelder ikke i kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Ordningen gjelder ikke arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. Foreløpig tilskuddssats.kr 40,- pr. dekar

Regionalt miljøprogram 3 10 Tilskudd til tiltak innen kulturlandskap Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Det kan gis tilskudd til foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. Tilskuddssats kr 33.000,- pr. seter 10 Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått Det kan gis tilskudd for: 1. Jordbruksarealer i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø 2. Innmarksbeite som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifullt 3. Artsrike slåttemarker som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle 4. Registrerte og utvalgte automatisk fredet kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer Foreløpige tilskuddssatser: Jordbruksarealer i seterområder (inntil 30 dekar pr. seter)...kr 160,- pr. dekar Innmarksbeite kartlagt og klassifisert som nasjonalt verdifullt...kr 150,- pr. dekar Innmarksbeite kartlagt og klassifisert som regionalt verdifullt...kr 100,- pr. dekar Artsrike slåttemarker kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle...kr 1.000,- pr. dekar Registrerte og utvalgte kulturminner mindre enn 0,5 dekar...kr 500,- pr. stk. Registrerte og utvalgte kulturminner som er lik eller større enn 0,5 dekar...kr 1.000,- pr. stk. 12 Tilskudd til beitelag Det kan gis tilskudd til godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfé. Foreløpige tilskuddssatser: Storfé og hest...kr 20,- pr. dyr Sau og geit...kr 10,- pr. dyr 13 Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark

4 Regionalt miljøprogram Generelle opplysninger Nytt i 2010 For stubbåker med stor og svært stor erosjon er foreløpig tilskuddssats økt fra kr 110,- til kr 115,- pr. dekar. For spredning av husdyrgjødsel (bløtgjødsel) om våren eller i vekstsesongen er foreløpig tilskuddssats økt fra kr 30,- til kr 35,- pr. dekar. Det gis ikke lenger tilskudd til spredning av husdyrgjødsel (bløtgjødsel) om våren eller i vekstsesongen for arealer der det er innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel etter nasjonal pilotordning. Dette gjelder areal i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Tilskuddssats kr 0,- pr. dekar. For tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon er tilskuddssatsen økt fra kr 31.000,- til kr 33.000,- pr. seter. For jordbruksareal i seterområder (inntil 30 dekar pr. seter) er foreløpig tilskuddssats økt fra kr 150,- til kr 160,- pr. dekar. Søk elektronisk Fylkesmannen i Hedmark prøver ut elektronisk søknad for tilskudd til generelle miljøtiltak. Vi er avhengig av at så mange som mulig prøver dette for å få testet systemet best mulig. Slik søker du elektronisk: 1) Gå inn på www.slf.dep.no 2) Under elektroniske tjenester, trykk søk om regionalt miljøtilskudd. Det er også mulig å legge ved vedlegg. 3) Du logger deg på via Altinn. Hvilken innloggingsmetode du skal velge avhenger av om du er registrert som bruker i Altinn fra før. Du kan benytte engangskode fra den forhåndsutfylte selvangivelsen for næringsdrivende for 2009. Hvis det er første gang du logger deg på Altinn, trenger du fødselsnummer og engangskode. Hvis du ikke har engangskode, må du bestille. Dette tar noen dager. Eventuell bestilling av engangskoder kan gjøres direkte på påloggingsbildet til Altinn eller via www.altinn.no 4) Dersom du trenger hjelp til pålogging, kontakt Altinns brukerstøtte, support altinn.no, tlf. 75 00 50 00. Hvem kan søke tilskudd? Foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1, eller godkjente beitelag kan søke om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Det er foretaket som disponerer arealene/dyrene pr. 31.07 som er berettiget tilskudd. Søknad og søknadsfrist Søknadsfristen er 20. august med unntak av søknad om tilskudd til drift av beitelag som er 20. oktober. Det skal søkes på eget skjema fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark eller elektronisk (se egen informasjon om elektronisk søknad). Søknadsskjema sendes kommunen der foretakets driftssenter ligger for areal/tiltak i eget fylke. Gjennomfører foretaket tiltak i annet fylke skal det søkes på ordninger og søknadsskjema gjeldende for det aktuelle fylket. Søknaden sendes i slike tilfeller den kommunen der hoveddelen av tiltaket gjennomføres. For alle ordninger der det søkes om tilskudd pr. arealenhet skal kart med inntegning og angivelse av areal og tiltak følge søknaden. Det skal være samsvar mellom areal som oppgis på kartet og det areal det søkes tilskudd for. Det kan ikke tas inn nye arealer/tiltak eller byttes arealer/tiltak i søknaden etter søknadsfristen. Vedtak og adgang til å klage Kommunen fatter vedtak for alle ordninger med unntak av tilskudd til drift av beitelag som fattes av Fylkesmannen. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Statens landbruksforvaltning er klageinstans for vedtak fattet av Fylkesmannen. Klage sendes h.h.v. kommunen og Fylkes mannen. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt underretning om vedtaket kom fram til søkeren. Tilskuddssatser og utbetaling Oppgitte tilskuddssatser er foreløpige. Endelige satser blir fastsatt av Fylkesmannen på grunnlag av søknadsmengde og midler til disposisjon. Dersom beregnet tilskudd er mindre enn kr 300,- blir beløpet ikke utbetalt. Ved oversittelse av søknadsfristen blir det foretatt en reduksjon i tilskuddet med kr 300,- pr. virkedag etter fristens utløp. Tilskudd blir normalt utbetalt i mars året etter søknad. Dersom søker endrer kontonummer etter at søknaden om tilskudd er levert, må nytt kontonummer meldes skriftlig til kommunen på Endringsskjema for kontonummer. Dispensasjon Fylkesmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Dispensasjon kan gis bare dersom det foreligger midlertidig årsak til å fravike reglene. Kontroll Fylkesmannen trekker ut søknader for kontroll. Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever for å opplyse saken.

Regionalt miljøprogram 5 Konsekvenser av å oppgi feil opplysninger Dersom det er gitt feil opplysninger i søknaden eller det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved godkjenning av tilskudd, kan vedtaket omgjøres. Er det vist grov uaktsomhet eller forsett ved å gi feil opplysninger eller ved brudd på vilkår, kan i tillegg hele eller deler av det resterende tilskuddet avkortes. Normal avkorting er den merutbetalingen søkeren ville ha oppnådd dersom feilen ikke var avdekket. Ved så store brudd slik at avkorting ikke er mulig, vil det normalt bli trekt tilsvarende beløp ved senere utbetaling av tilskudd i jordbruket. Feil opplysninger eller brudd på vilkår kan også ses på som om foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksdrift, jfr. Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. Ingen halmbrenning om høsten Foretak som innvilges tilskudd til tiltak mot forurensning kan ikke brenne halm om høsten på noe av det arealet foretaket disponerer. Det vil si alle foretak som innvilges tilskudd til: Endret jordarbeiding Grassoner m.v. langs vassdrag og i vannveier Spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen Ugrasharving I tillegg er det krav om at foretaket ikke kan brenne halm på lørdag og søndag påfølgende vår, samt at tilskuddet kan bli krevd tilbakebetalt dersom foretaket ikke har gjennomført nødvendige sikkerhetstiltak mot veier og annet areal. For mye utbetalt tilskudd vil bli krevd tilbakebetalt eller motregnet i senere tilskuddssutbetalinger som foretaket får på bakgrunn av sin landbruksvirksomhet.

6 Regionalt miljøprogram Tilskudd til endret jordarbeiding Tilskudd til endret jordarbeiding skal bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer ved å stimulere til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten. Tilskudd til endret jordarbeiding kan gis for stubbåker, lett høstharving, høstkorn og fangvekster. Foreløpige tilskuddssatser kr pr. dekar Stubbåker (stor og svært stor erosjon*) 115,- Stubbåker (liten og middels erosjon*) 55,- Lett høstharving (liten og middels erosjon*) 35,- Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving (alle erosjonsklasser*) 35,- Fangvekster sådd sammen med korn til krossing og modning, oljevekster og erter til modning 60,- Fangvekster sådd etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster 180,- *Klassifisering i henhold til Veileder for prioritering av arealer for tilskudd til endret jordarbeiding utarbeidet av Jordforsk og utgitt av Landbruks- og matdepartementet, 2. utgave 1993, jfr. også erosjonsrisikokart utarbeidet av NIJOS. Stubbåker Stubbåker omfatter arealer som ikke jordarbeides før 1. mars året etter at det er dyrket en av følgende vekster: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling eller grønnfôr sådd med liten radavstand der en høster bare overjordiske plantedeler. Lett høstharving Lett høstharving gjelder for arealer i erosjonsklasse liten eller middels. Det må være minimum 40 % halmdekning etter harving. Fangvekster Fangvekster er vekster som sås for å ta opp næringsstoffer og redusere erosjon etter at hovedveksten er høstet. Fangveksten kan sås sammen med korn til modning og krossing, oljevekster og erter til modning, eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. Fangveksten må være sådd så tidlig og på en slik måte at den er godt utviklet om høsten. Det er ingen krav til hvilke arter som kan nyttes som fangvekster, men det kan være maksimalt 15% kløver og/eller andre belgvekster i frøblandingen. Fangveksten må være en annen art enn hovedveksten, og fangveksten kan ikke være hovedvekst på arealet året etter. Fangveksten kan ikke gjødsles etter normalt gjødslingstidspunkt for hovedveksten. Den kan høstes ved slått eller beite forutsatt at dette ikke medfører vesentlig dårligere effekt av fangveksten p.g.a. kjøreskader eller betydelige skader etter hard beiting og tråkk. Arealer med fangvekst kan ikke sprøytes, pløyes eller jordarbeides på annen måte om høsten. For stubbåker etter korn, oljevekster og erter, kan det gis tilskudd både for stubbåker og fangvekster. For areal der det sås fangvekst etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster kan det bare gis tilskudd for fangvekst. Krav om vedlegg til søknaden: Kart i målestokk 1:5.000 med høydekurver (tilsvarende økonomisk kartverk) med: inntegning av areal og tiltak det søkes tilskudd for angivelse av areal (antall dekar) og tiltak på de enkelte skiftene Høstkorn Høstkorn omfatter arealer der høstkorn eller høstoljevekster direktesås eller sås etter lett høstharving. Det må være minimum 40 % halmdekning etter såing av kornet. Det kan ikke spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten på arealer der det innvilges tilskudd for stubbåker eller lett høstharving. Spredning av gjødsel om høsten på disse arealene vil være motstridende med formålet med ordningen som bl.a. er å redusere areal - avrenning. På arealer der det sås høstkorn kan det spres husdyrgjødsel eller annen gjødsel av organisk opphav om høsten i h.h.t. næringsbehovet etter gjødslingsplan for gjeldende areal. Dersom det ikke blir sådd høstkorn etter spredning av husdyrgjødsel, må arealet trekkes ut av søknaden. Engarealer eller arealer med gjenlegg til eng omfattes ikke av ordningen med tilskudd til endret jordarbeiding.

Regionalt miljøprogram 7 Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier skal bidra til å redusere tap av jord og næringsstoffer til vann. Det kan gis tilskudd i eller mot åpenåkerarealer for: Grassoner langs bekker, elver og innsjøer Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget (dråg) Striper tilsådd med gras på tvers av fallet i lange hellinger med hensikt å bryte opp hellingslengden Foreløpig tilskuddssats Grassoner langs vassdrag og grasdekte vannveier/-striper i åpenåkerarealer 8,- kr pr. løpemeter For stubbåker med grasdekte vannveier/grasdekte striper kan det gis tilskudd både for endret jordarbeiding og for tilsåing med gras. Dette gjelder ikke for grassoner langs bekker, elver og innsjøer. For at det skal kunne gis tilskudd må tiltaket ha en klar effekt ved å holde tilbake jordpartikler fra overflatevannet før dette når vassdraget. Der det er naturlige vegetasjonsbelter eller flomverk mellom åkeren og vassdraget som allerede har tilstrekkelig effekt, kan det ikke innvilges tilskudd for grassoner. Ta gjerne kontakt med kommunen for å få vurdert om en eventuell grassone kommer inn under ordningen. Bredden på grassoner, grasdekte vannveier/grasdekte striper skal tilpasses behovet på stedet, men må minimum være 8 meter. Ordningen gjelder for permanente anlegg eller anlegg som tilsås hvert år. Det er en forutsetning at grasveksten er godt etablert med kulturplanter og gir god beskyttelse mot erosjon. Omsøkt areal kan ikke pløyes eller jordarbeides på annen måte eller sprøytes om høsten. Grassoner langs bekker, elver og innsjøer må slås eller beites innen 1. oktober for å hindre at arealet skal bære preg av gjengroing. Grassoner langs vassdrag kan ikke gjødsles eller sprøytes. For grassoner der avlinga nyttes til fôr ved høsting eller beite, kan arealet tas med i søknad om produksjonstilskudd for eng. Arealet med grassone kan ikke inngå i arealet for produksjonstilskudd for korn. Krav om vedlegg til søknaden: Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5.000 tilsvarende økonomisk kartverk) med: inntegning av grassonen/tiltaket det søkes tilskudd for angivelse av antall løpemeter på de enkelte strekningene

8 Regionalt miljøprogram Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel (bløtgjødsel) om våren eller i vekstsesongen Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen skal bidra til å redusere tapet av næringsstoffer til vann og luft ved å stimulere til at større andel av husdyrgjødsla spres om våren eller i vekstsesongen. Ordningen gjelder kun for husdyrgjødsel som ved spredning har mindre enn 25 % tørrstoff (bløtgjødsel), det vil si bløtgjødsel som kan lastes/spres med pumpe. Evt. tørrgjødsel må blandes med vann før spredning slik at tørrstoffinnholdet kommer under 25 %. Det kan gis tilskudd for én spredning pr. vekstsesong pr. areal der det: Spres husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen som moldes ned i kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. Spres husdyrgjødsel på eng om våren eller i vekstsesongen (før 1. august) i kommunene Trysil, Engerdal, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Foreløpig tilskuddssats Spredning av husdyrgjødsel (bløtgjødsel) om våren eller i vekstsesongen 1) 35,- 1) For areal hvor det er innvilget tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange 0,- kr pr. dekar All husdyrgjødsel foretaket disponerer må lagres og brukes i henhold til Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav. Vær spesielt oppmerksom på spredemengde (krav til spredeareal og begrensning om maksimum 17 kg total-n pr. dekar), spredetidspunkt og kravet til nedmolding innen 18 timer etter spredning. For at det skal kunne gis tilskudd etter denne ordningen må tilført mengde husdyrgjødsel være et reelt bidrag til å dekke vekstens totale gjødslingsbehov. Det er derfor satt krav om at minste spredemengde skal være 5 kg total-n pr. dekar. For å stimulere til at mest mulig av husdyrgjødsla spres om våren eller i vekstsesongen stilles det krav om at minst 75 % av all husdyrgjødsla som foretaket disponerer, må spres om våren eller i vekstsesongen. Areal det innvilges tilskudd for, må høstes eller beites etter spredning samme år. Det betyr bl.a. at det ikke kan innvilges tilskudd for arealer der det spres husdyrgjødsel før såing av høstkorn. Sprededato, faktisk spredd mengde pr. dekar og nedmoldningstidspunkt må kunne dokumenteres gjennom miljøplan/gjødslingsplan, KSL-notater eller lignende. Krav om vedlegg til søknaden: Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5.000 tilsvarende økonomisk kartverk) med: inntegning av arealet det søkes tilskudd for angivelse av antall dekar på de enkelte skiftene

Regionalt miljøprogram 9 Tilskudd til ugrasharving Tilskudd til ugrasharving skal bidra til å redusere miljøbelastningen ved bruk av plantevernmidler. Det kan gis tilskudd for ugrasharving eller radrensing i korn, andre vekster til frømodning og radkulturer. Ordningen gjelder alle kommuner med unntak av Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Ordningen gjelder ikke arealer som Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. Foreløpig tilskuddssats kr pr. dekar Ugrasharving 40,- Arealer det søkes tilskudd for må ugrasharves eller radrenses minst en gang i løpet av vekstsesongen. Harvingen må ha hatt tilfredsstillende effekt på ugraset. Bare en harving før oppspiring av kulturveksten vil normalt ikke ha så god effekt at det kan innvilges tilskudd etter denne ordningen. Det kan ikke brukes ugrasmidler på omsøkte arealer før etter høsting. Det betyr at det heller ikke kan sprøytes mot kveke i modent bygg. Det kan imidlertid brukes plantevernmidler til å svi ned potetris og annen grønnmasse der det er tillatt. Det kan ikke gis tilskudd for ugrasharving/radrensing om høsten i høstsådde vekster. Krav om vedlegg til søknaden: Krav om vedlegg til søknaden Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5.000 tilsvarende økonomisk kartverk) med inntegning av: arealet det søkes tilskudd for antall dekar på de enkelte skiftene dato/datoer for ugrasharving/radrensing

10 Regionalt miljøprogram Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon skal bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterbruket og helhetlige setermiljøer forankret i lokal tradisjon. som ett medlem i fellessetra. Dersom et foretak oppfyller kravene til seterdrift med melkeproduksjon på flere setre, kan foretaket søke om setertilskudd for flere setre. Det kan gis tilskudd til foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. Krav til minsteproduksjon følger meierienes krav til minimumsleveranse. Tilsvarende kvantum gjelder ved egen foredling. Produksjonen må skje innenfor kvote eller i henhold til Forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. De som foredler melka selv, må kunne dokumentere den daglige produksjonen. Tilskuddssats kr pr. seter Seter (enkelt- og fellesseter) 33.000,- For fellesseter blir tilskuddssatsen delt på antall medlemmer i fellessetra. Dersom en samdrift setrer sammen med andre foretak i fellesseter, regnes samdriften Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått Formålet med ordningen er å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap og ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Det kan gis tilskudd til følgende: Foreløpige tilskuddssatser Jordbruksarealer* i seteromårder (inntil 30 dekar pr. seter) kr 160,- pr. dekar Innmarksbeite* (kartlagt og klassifisert som nasjonalt verdifullt) kr 150,- pr. dekar Innmarksbeite* (kartlagt og klassifisert som regionalt verdifullt) kr 100,- pr. dekar Artsrike slåttemarker (kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle) kr1.000,- pr. dekar Registrerte og utvalgte automatisk fredet kulturminner som er mindre enn 0,5 dekar** kr 500,- pr. stk Registrerte og utvalgte automatisk fredet kulturminner som er 0,5 dekar eller større** kr 1.000,- pr. stk * Jordbruksarealer er både innmarksbeite, overflatedyrket og fulldyrket jord. Innmarksbeite er arealer som blir benyttet til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % skal være dekket av grasarter og beitetålende urter. Videre stilles de samme krav til innmarksbeite som i produksjonstilskudd i jordbruket. ** Størrelsen på kulturminnet omfatter selve kulturminnet samt sikringssonen rundt (normalt 5 meter). Krav om vedlegg til søknaden: Kart (fortrinnsvis i målestokk 1:5.000 tilsvarende økonomisk kartverk) med inntegning av: arealet det søkes tilskudd for antall dekar på de enkelte skiftene Jordbruksarealer i seterområder Det kan gis tilskudd for beite eller slått av jordbruksarealer i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø. Med helhetlig setermiljø menes også enkeltsetre som består av tradisjonelle seterhus med tilhørende arealer (ikke rene fôrdyrkingsfelt). Det kan gis tilskudd for både fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite. Det kan gis tilskudd for inntil 30 dekar pr. seter. Et foretak kan søke tilskudd for flere setre der det beites og/eller slås. Arealene må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen. Arealer som beites må ha tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. Innmarksbeite kartlagt og klassifisert som spesielt verdifullt Det kan gis tilskudd for innmarksbeitearealer som ligger innenfor de kulturlandskapsområdene som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. Tilskudd kan gis for

Regionalt miljøprogram 11 Tegnforklaring RMP40BEITE Nasj. verdifulle beiter Reg. verdifulle beiter RMP40SLAAT Artsrike slåttemarker Union_ALL-TILS Nasj. verdifulle kulturlandskap Reg.. verdifulle kulturlandskap Eksempel på regionalt og nasjonalt verdifulle innmarksbeiter. beiting med alle typer beitedyr. Det er ulike tilskuddssatser for nasjonalt og regionalt verdifulle beiter. Dersom du er i tvil om du har beiter som omfattes av ordningen kan du gå inn på: www.innlandsgis.no/fmhe/. Gå inn på Karttype og velg Tilskudd. Gå deretter inn på Søk/spørringer og velg Landbruk driftssenter. Legg inn kommunenummer, gnr. og bnr. og trykk søk og du får opp kart over gårdsbruket. Mørkegrønne arealer er nasjonalt verdifulle innmarksbeiter. Lysegrønne arealer er regionalt verdifulle innmarksbeiter. Du kan krysse av for å få opp tegnforklaring på kartet. Ved eventuelle spørsmål, kontakt landbruksforvaltningen i kommunen. Arealene må ha et tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. De kan ikke sprøytes eller jordarbeides. Arealer som tidligere er ugjødslet kan ikke gjødsles og gjødselmengden kan ikke økes på arealer som tidligere har vært gjødslet. Artsrike slåttemarker kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle Ordningen gjelder for spesielt kartlagte og utvalgte arealer av naturtypene: slåttemark, lauveng, slått- og beitemyr, artsrike veikanter, kalkrike enger og småbiotoper. For å finne ut om du har arealer som omfattes av ordningen, kan du gå inn på: www.innlandsgis.no/fmhe/. Du kan også ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen. Arealene må høstes ved slått minst en gang i vekstsesongen. De skal slås etter blomstring og tidligst 15. juli. Det skal ikke kjøres med maskiner/redskaper som kan gi kjøreskader. Ljå og tohjulstraktor med slåttekniver klipper gras og urter og gir rene snittflater. Skiveslåmaskin og ryddesag med trimmer kan ikke brukes. Avlingen bør bakketørkes et par dager før den fjernes slik at frøtilgangen sikres. Artsrike slåttemarker som det gis tilskudd for, kan ikke sprøytes, jordarbeides eller gjødsles. For arealkategoriene slått- og beitemyr, artsrike veikanter, kalkrike enger og små biotoper som ikke slås, men beites, kan det søkes tilskudd som innmarksbeite, nasjonalt verdifullt. Registrerte og utvalgte automatisk fredet kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer Det kan gis tilskudd for beite eller slått av utvalgte kulturminner. Kulturminnene må være synlige på overflaten og eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Det vil si at de er automatisk fredet. Kulturminnet må ligge på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer. Størrelsen på kulturminnet regnes ut fra størrelsen på selve kulturminnet samt sikringssonen rundt (normalt 5 m).

12 Regionalt miljøprogram Ordningen omfatter følgende kulturminner: gravhauger/gravrøyser tufter bautasteiner/steinringer helleristninger/skålgroper dyrkingsspor som rydningsrøysfelt/åkerreiner eller steinsetninger som ligger i eller i nær tilknytning til innmark Kulturminnene må være registrert i Askeladden (det nasjonale fornminneregisteret) eller være registrert av Hedmark fylkeskommune for å omfattes av ordningen. Rundt et automatisk fredet kulturminne er det normalt en sikringssone på fem meter som også er automatisk fredet. I noen tilfeller kan denne sikringssonen være utvidet. Ta kontakt med landbruksforvaltningen i kommunen eller Hedmark fylkeskommune for å finne ut om du har aktuelle kulturminner. For mer informasjon om skjøtsel se nedenfor. Vegetasjonsskjøtsel av automatisk fredet kulturminner Det skal normalt utarbeides egne skjøtselsplaner for hvert enkelt kulturminne eller kulturminnefelt i forbindelse med skjøtselsarbeid. Grunneier kan utføre noe vegetasjonsskjøtsel uten skjøtselsplan og uten å innhente tillatelse fra kulturminnemyndighetene som f. eks.: oppsetting av enkelt strømgjerde rundt kulturminnet (flyttbart gjerde) hogging av mindre trær og busker fjerning av rusk og rask beiting og slått Beiting rundt et kulturminne vil generelt sett være veldig verdifullt. Når det gjelder beiting med storfe bør arealet rundt kulturminnet være såpass stort at det ikke blir slitasje på selve kulturminnet eller grunnen rundt kulturminnet. Øvrige tiltak skal kun skje i samråd med, eller etter skriftlig samtykke fra kulturminnemyndighetene. Dette gjelder eksempelvis: Oppsetting av permanent gjerde Hogging av større trær. (Store trær kan være flotte elementer i kulturlandskapet. Større trær får derfor ofte stå om de ikke er til skade for kulturminnet.) Å dra trær eller busker opp med røttene. Større terrengingrep som for eksempel å flytte løsmasser eller stein på og ved kulturminnet Ta evt. kontakt med Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, miljø og plan for rettledning (tlf: 62 54 00 00, e-post: postmottak hedmark.org). For mer informasjon om skjøtsel av automatisk fredet kulturminner vises til Riksantikvarens informasjonsblader for Automatisk fredete arkeologiske kulturminner, se www.ra.no under publikasjoner informasjonsblader. På Hedmark fylkeskommune sine nettsider under kulturminner kan du også få nyttig informasjon: www.hedmark.org. Tilskudd til beitelag Tilskudd til beitelag skal bidra til å legge til rette for en mer rasjonell utnytting av utmarksbeite og redusere tap av beitedyr på utmarksbeite gjennom organisert tilsyn, organisert sanking og andre målrettede fellestiltak i beiteområdet. Det kan gis tilskudd til godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfé. Det kan gis tilskudd for geiter og kuer som melkes hvis disse inngår i organisert i beitelag. Tilskuddet blir beregnet ut fra antall dyr som går på utmarksbeite. Foreløpig tilskuddssats kr pr. dyr Storfé og hest 20,- Sau og geit 10,- Beitelaget skal føre tilsyn med dyrene minimum en gang pr. uke gjennom hele beitesesongen. Tilsynet skal dokumenteres gjennom lister/rapporter som kan bli krevd framlagt. Norsk Sau og Geit (NSG) har utarbeidet rapportskjema for tilsyn og notisbok i lommeformat. Disse kan fås ved henvendelse til NSG, eventuelt lastes ned fra internett (www.nsg.no). Søknad og krav om vedlegg Søknad om tilskudd til beitelag skal fremsettes på eget søknadsskjema. Dette fungerer også som årsrapport. Registrerte beitelag vil få søknadsskjema tilsendt i god tid før søknadsfristen 20. oktober. Beitelag må være registrert i Enhetsregisteret/Foretaksregisteret. Informasjon om registrering kan fås ved henvendelse til Norsk Sau og Geit eller til Brønnøysundregisteret (www.brreg.no). Beitelaget skal registreres i den kommunen der størstedelen av beitet ligger. Søknad om godkjenning av beitelag sendes kommunen. Dersom laget disponerer beite i flere fylker avgjør Fylkesmennene i hvilket fylke og kommune laget skal registreres.

Regionalt miljøprogram 13 Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark 15.06 2009 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14.12.04 fra Landbruks- og matdepartementet. Kap. I Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljøog kulturlandskapshensyn. Tilskuddet skal bidra til å redusere forurensning, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapselementer. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Hedmark fylke. Tilskudd kan gis til foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket og har miljøplan trinn 1, eller til godkjente beitelag, jfr. 12. 3 Søknad Søknad skal fremsettes på søknadsskjema fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. Søknadsfristen er 20. august. For tilskudd til beitelag er søknadsfristen 20. oktober. 4 Tilskuddssatser og utbetaling Tilskudd utbetales etter satser, definisjoner mv. fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark. Innvilget tilskudd utbetales til det foretak som fremsatte søknaden. Tilskuddet kan ikke overdras til eie eller pant. Minstebeløp for utbetaling fastsettes av Fylkesmannen i Hedmark. Kap. II Ordninger for tiltak mot forurensning 5 Grunnvilkår Foretak som innvilges tilskudd for tiltak mot forurensning må oppfylle følgende vilkår: 1) Det kan ikke brennes halm om høsten på noe av det arealet foretaket disponerer. 2) Det kan ikke brennes halm på lørdager og søndager om våren på noe av det arealet foretaket disponerer. 3) Ved brenning av halm må det tas nødvendige sikkerhetstiltak. 6 Tilskudd til endret jordarbeiding Formålet med ordningen er å bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksarealer. Det kan gis tilskudd for: 1) Stubbåker på arealer som har vært nyttet til korn, oljevekster, erter, frøeng siste høsteår, grønngjødsling og grønnfôrvekster og som ikke jordarbeides før 1. mars året etter. 2) Lett høstharving på arealer med liten og middels erosjon nyttet til vekster nevnt under punkt 1). 3) Høstkorn, direktesådd eller sådd etter lett høstharving. 4) Fangvekster sådd sammen med korn til modning og krossing, oljevekster og erter til modning eller etter tidlig høsting av grønnsaker, poteter eller rotvekster. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Grønnfôrvekster må være sådd med liten radavstand og bare de overjordiske plantedelene kan høstes. b) Det må være minimum 40 % halmdekning etter harving eller etter såing av høstkorn. c) Fangveksten må være godt etablert om høsten for å ta opp næringsstoffer og redusere avrenning og erosjon. Frøblandingen av fangveksten kan maksimalt inneholde 15 % kløver og/eller belgvekster forøvrig. Fangveksten må være en annen vekst enn hovedveksten i søknadsåret og året etter. Arealer med fangvekster kan ikke sprøytes, gjødsles eller jordarbeides om høsten. d) Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel om høsten på arealer der det innvilges tilskudd til endret jordarbeiding, med unntak av på arealer der det sås høstkorn etter lett høstharving. e) Kart der omsøkte arealer/tiltak er inntegnet må legges ved søknaden. 7 Tilskudd til grassoner langs vassdrag og i vannveier Formålet med ordningen er å bidra til å redusere tapet av jord og næringsstoffer til vann. Det kan gis tilskudd i eller mot åpenåkerarealer for: 1) Grassoner langs vassdrag og kanaler ut over kravet i Forskrift om produksjonstilskudd om minst 2 meter vegetasjonssone som ikke skal jordarbeides. 2) Grasdekte vannveier i forsenkninger i terrenget. 3) Grasdekte striper på tvers av fallet. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Grassoner, grasdekte vannveier og grasdekte striper på tvers av fallet må ha en bredde på minimum 8 meter. b) Grasveksten på omsøkte arealer må være godt etablert og gi god beskyttelse mot erosjon om høsten.

14 Regionalt miljøprogram c) Det kan ikke foretas jordarbeiding om høsten på arealer det innvilges tilskudd for. d) Grassonen kan ikke gjødsles eller sprøytes. Grassonen må slås eller beites minst en gang i vekstsesongen. e) Grasdekte vannveier og grasdekte striper kan ikke sprøytes om høsten. f) Kart der omsøkte arealer/tiltak er inntegnet må legges ved søknaden. 8 Tilskudd til spredning av husdyrgjødsel om våren eller i vekstsesongen Formålet med ordningen er å bidra til å redusere tapet av næringsstoffer til vann og luft. Det kan gis tilskudd for arealer der det: 1) spres husdyrgjødsel om våren og som moldes ned i kommunene Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. 2) spres husdyrgjødsel på eng om våren eller i vekstsesongen i kommunene Trysil, Engerdal, Elverum, Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga og Os. Det kan gis tilskudd for en spredning pr. vekstsesong pr. areal. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Husdyrgjødsla som spres må ha et tørrstoffinnhold mindre enn 25%. b) All husdyrgjødsel som foretaket disponerer må disponeres i henhold til Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. c) Minste spredemengde må være 5 kg total-n pr. dekar. d) Minst 75 % av all husdyrgjødsel som foretaket disponerer må spres om våren eller i vekstsesongen. e) Arealer det innvilges tilskudd for, må høstes eller beites etter spredning samme år. f) Spredning på eng må skje før 1. august. g) Sprededato, faktisk spredd mengde og nedmoldingstidspunkt må kunne dokumenteres. h) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. 9 Tilskudd til ugrasharving Formålet med ordningen er å bidra til å redusere miljøbelastningen av plantevernmidler. Det kan gis tilskudd for: 1) Arealer med korn, annet frø til modning og radkulturer som ugrasharves eller radrenses. Ordningen gjelder ikke i kommunene Ringsaker, Hamar, Løten og Stange. Ordningen gjelder ikke arealer Debio har klassifisert som karensareal eller økologisk drevet. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Arealene må ugrasharves eller radrenses minst en gang i løpet av vekstsesongen og på en slik måte at det har tilfredsstillende effekt på ugraset. b) Det kan ikke brukes ugrasmidler på omsøkte arealer før etter høsting. c) Arealer det innvilges tilskudd for må høstes samme år. d) Kart der omsøkte arealer er inntegnet samt dato(er) for ugrasharving eller radrensing må legges ved søknaden. Kap. III Ordninger for tiltak innen kulturlandskap 10 Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon Formålet med ordningen er å bidra til å ivareta viktige kulturlandskapsverdier knyttet til seterbruket og helhetlige setermiljøer forankret i lokal tradisjon. Det kan gis tilskudd til: 1) Foretak som har melkeproduksjon på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Produksjonen på setra må være i hht meierienes krav til minimumsleveranse. b) Produksjonen må skje innenfor kvote 1, eller foredles lokalt 2. 1 Jfr. Forskrift av 7. januar 2003 nr. 14 om kvoteordningen for melk 2 Jfr. Forskrift av 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk 11 Tilskudd til verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer som skjøttes ved beite eller slått. Formålet med ordningen er å hindre gjengroing av verdifulle kulturlandskap og ivareta kulturminner og kulturmiljøer. Det kan gis tilskudd for: 1) Jordbruksarealer i seterområder der arealene sammen med seterhusene utgjør et helhetlig setermiljø. 2) Innmarksbeitearealer som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. 3) Artsrik slåttemark som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle. 4) Registrerte og utvalgte automatisk freda kulturminner som ligger på eller i nær tilknytning til jordbruksarealer. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Arealene må høstes ved slått eller beite minst en gang i vekstsesongen. b) Arealer som beites må ha et tilstrekkelig beitetrykk for å hindre gjengroing uten at dette medfører beite- eller tråkkskader. c) Artsrik slåttemark skal slås etter blomstring og tidligst 15. juli. På artsrik slåttemark og automatisk freda kulturminner skal det ikke kjøres med maskiner/redskap som kan gi kjøreskader. d) Innmarksbeitearealer og artsrik slåttemark som er kartlagt og klassifisert som spesielt verdifulle skal ikke sprøytes eller jordarbeides. Arealer som tidligere er ugjødslet må ikke gjødsles og gjødselmengden må ikke økes på arealer som tidligere har vært gjødslet.

Regionalt miljøprogram 15 e) Automatisk freda kulturminner må være synlige på overflata og kan ikke være sterkt skadet eller ødelagt. f) Kart der omsøkte arealer er inntegnet må legges ved søknaden. 12 Tilskudd til beitelag Formålet med ordningen er å bidra til å legge forholdene til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark og å redusere tap av dyr på utmarksbeite. Det kan gis tilskudd til: 1) Godkjente beitelag som organiserer felles beitebruk i utmark i minimum 5 uker i sommerhalvåret. Ordningen gjelder for sau, geit, hest og storfe. For å motta tilskudd må følgende vilkår være oppfylt: a) Beitelaget må være registrert i enhetsregisteret/foretaksregisteret. b) Beitelaget må være godkjent av Fylkesmannen i Hedmark. c) Det skal føres tilsyn med beitedyrene minimum en gang pr. uke gjennom beitesesongen. Tilsynet må kunne dokumenteres. Kap. IV Administrative bestemmelser og ikrafttredelse 13 Administrasjon, dispensasjon og klage Vedtak om tilskudd etter 6, 7, 8, 9, 10 og 11 fattes av kommunen. Vedtak om tilskudd etter 12 fattes av Fylkesmannen. Fylkesmannen i Hedmark kan i særlige tilfeller dispensere fra reglene i denne forskriften. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påklages til Statens landbruksforvaltning. 14 Opplysningsplikt og kontroll Foretak som mottar tilskudd plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som kan vedkomme tilskudd etter denne forskriften. Kontroll kan også foretas ved befaring, telling og måling. 15 Avkorting ved feilopplysninger Dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. 16 Avkorting ved brudd på regelverk Dersom foretaket driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 17 Beregning og innkreving av avkortingsbeløp mv. Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkorting etter 15 og 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Tilsvarende gjelder der foretaket som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Til avkortingsbeløpet som nevnt i første ledd kan det legges rente tilsvarende gjeldende forsinkelsesrente 1. Der mottakeren var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til foretaket. Ved uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. Krav fra offentlig myndighet som utspringer av foretakets jordbruksvirksomhet kan motregnes i senere utbetalinger av tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark. Jfr. Lov av 17.12.1976 om renter ved forsinket betaling m.m. 18 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 19. juni 2009. Samtidig oppheves Forskrift av 19. juni 2006 nr. 0715 om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark.

16 Regionalt miljøprogram FYLKESMANNEN I HEDMARK Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Boks 4034, 2306 Hamar, tlf. 62551000 www.fylkesmannen.no/miljoprogramhe MILJØMERKET Foto: Karoline Finstad Vold, Margrete Nøkleby og Kristin Ødegård Bryhn, Ole Fredrik Dæhli der annet ikke er oppgitt. Grafisk formgiving: Big deal Reklame, trykk: Dalby Grafisk