Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket

Transkript

1 LANDBRUKSAVDELINGEN Tilskudd til miljøtiltak i jordbruket Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2013

2 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND Veileder for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland 2013 Vedtatt med hjemmel i forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland. Se under Miljøtiltak i jordbruket Innledning Regionale miljøtilskudd er midler avsatt i jordbruksavtalen til hvert fylke. Bruk av midlene er avklart gjennom Regionalt miljøprogram for jordbruket i Oppland. Det blir fastsatt etter en prosess med bred involvering og i samråd med faglaga i jordbruket. Fylkesmannen er tillagt ansvaret for miljøprogrammet og for forvaltningen av tilskudd til miljøtiltak. Kommunene er gitt vedtaksmyndighet. Foretak som har rett til produksjonstilskudd i jordbruket og beitelag som er godkjent av kommunen kan søke tilskudd. Foretaket må ha miljøplan trinn 1. Det er den som disponerer areal og/eller dyr pr som har rett til å søke tilskudd. Søknadsfrist er 20. august for landbruksforetak. Søknader levert etter fristen får et trekk på kr 1000 pr. dag. Siste leveringsdato er 20. september. For beitelag er fristen 1. november. Etter søknadsfristen kan det ikke legges til nye tiltak (inkl. mer areal, flere dyr etc.) i søknaden. Tiltak på eiendommer i andre fylker kan ikke tas med på denne søknaden. Ta kontakt med respektiv kommune / Fylkesmann om ordninger som gjelder der. Tilskuddssatsene er foreløpige og vil bli justert ut fra søknadsomfang. Tilskudd under kr 300 blir ikke utbetalt. I denne veilederen beskrives vilkårene for hvert tiltak, fastsatt med hjemmel i forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Oppland. Fylkesmannen kan etter søknad og i særlige tilfeller gi dispensasjon fra reglene. For å søke, gå til og velg «Søk om regionalt miljøtilskudd». Selve søknadsskjemaet ligger på Altinn. NB! Du bør ordne tilgang til Altinn i god tid, slik at du kan logge deg på med f.eks. MinID, BankID el.l.l. Du får opp søknadsskjema med ferdig utfylte grunnopplysninger dersom du registrerer søknaden din om produksjonstilskudd elektronisk minst ett døgn før du søker om regionale miljøtilskudd. Du kan også sende søknad på papir. Søknadsskjema kan du få fra kommunen eller skrive ut fra hjemmesiden til Fylkesmannen. Kartfesting av tiltak Alle tiltakene må tegnes inn på kart, med unntak av «Drift av beitelag», «Beite i utmark» og «Bevaringsverdige husdyrraser». Mange tilskuddsberettigede arealer vises som egne kartlag i det elektroniske søknadssystemet. Det gjør det enkelt å velge/tegne inn areal du søker tilskudd til. Arealet beregnes deretter automatisk. Alternativt kan du sende utfylt søknadsskjema med nødvendige kartvedlegg til kommunen på papir. Da må aktuelle tiltak tegnes inn på kart i målestokk 1:5000 og legges ved søknaden. Hvordan finner du fram til riktig tiltak å søke på? Fra i år er det en standardisert, nasjonal «tilskuddsmeny» som hvert fylke har plassert sine tiltak innenfor. En del navn på tiltak er derfor forskjellige fra de vi har brukt tidligere i vårt fylke. I overskriftene i veilederen har vi brukt de samme navnene på tiltak/ordninger som du finner i søknadssystemet. Teksten under forklarer hva slags tiltak de omfatter i Oppland. I noen tilfeller er navnene på tiltakene i estil lite forklarende og må sees i sammenheng med denne veilederen. Les derfor veilederen nøye! Elektronisk søknad - estil Fra 2013 kan du søke elektronisk i søknadssystemet estil ved å logge inn i Altinn. Vi oppfordrer deg til å søke elektronisk allerede i år. Du kan søke elektronisk fra 1. august! De grønne boksene med tilskuddssatser viser hvert enkelt tiltak du kan søke om tilskudd til. I estil kalles hvert slik tiltak for tiltaksklasse. Der det er nødvendig, er det forklart i den grønne boksen hva tiltaksklassen betyr. På hjemmesiden til Statens landbruksforvaltning finner du en beskrivelse av hvordan du søker elektronisk, med tips og råd om utfylling. Du kan også få hjelp og støtte fra kommunen din. Du trenger kun en vanlig nettleser for å søke. Dersom du ikke har tilgang til en datamaskin med internettforbindelse, kan du kontakte landbruksansvarlige i kommunen. De kan hjelpe deg med å få lagt inn søknaden elektronisk. 2

3 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND REGIONALT PRIORITERTE KULTURLANDSKAP Slått av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Det kan gis tilskudd til slått av arealer med spesiell miljøverdi i de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene som har fått fastsatt endelig avgrensning i områdeplan. Tilskuddet blir gitt som et ekstra tilskudd til arealer som også får tilskudd til skjøtsel av slåttemark, biologisk verdifulle arealer eller gravminner/gravfelt/andre automatisk freda kulturminner se egen omtale under Utvalgte naturtyper/prioriterte naturverdier/kulturminner. Områdene dette gjelder er: Grimsdalen i Dovre, Bøverdalen i Lom, Nordherad i Vågå, Heidal i Sel, Hundorp/Harpefoss/Frya i Sør-Fron, Balke/Lillo i Østre Toten og Granavollen/ Tingelstadhøgda/Røykenvika i Gran. For de øvrige seks nasjonalt verdifulle områdene trer tilskuddet i kraft når det foreligger ferdige områdeplaner med fastsatte grenser. Areal med spesielle verdier = areal som blir slått Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap 250 kr/daa Beite i nasjonalt verdifulle jordbrukslandskap I de nasjonalt verdifulle kulturlandskapene med fastsatte grenser (se over) kan det gis tilskudd til beitedyr som beiter minst 8 uker, enten på markslaget innmarksbeite eller i utmark. Det må søkes tilskudd for enten innmarksbeite eller utmarksbeite for dyra, ikke begge deler. Vilkåret for tilskuddet til dyr på innmarksbeite er at arealet beites og stelles slik at gras-/urtevegetasjonen i hovedsak blir høstet og at oppslag av busk- og trevekster eller andre uønskede vekster holdes nede. På areal med registrert biologisk mangfold kan det ikke brukes gjødsel, sprøytemidler eller drives annen kultivering enn rydding av busker/trær. OPPRETTHOLDE KULTURLANDSKAPET Skjøtsel av bratt areal Tiltaket gjelder bratt dyrka mark som blir slått. Tilskudd kan gis til alt fulldyrka og overflatedyrka areal i drift med helling på minst 1:5. Arealet må kunne høstes maskinelt. For å forebygge erosjonsrisiko, må arealet ligge i stubb eller med grasdekke gjennom vinteren. Areal med radkulturer har ikke rett til dette tilskuddet. Det tilskuddsberettigede arealet er i 2013 beregnet digitalt av Norsk institutt for skog og landskap, og kartfigurene med bratt areal ligger som et eget kartlag på gardskart.no eller i estil. Denne beregningen erstatter alle tidligere manuelle og digitale beregninger. På søknadsskjema på papir brukes rubrikken for helling 1:5. Skjøtsel av bratt areal (minst 1:5) Drift av beitelag («Organisert beitebruk») Dette tilskuddet gjelder bare for godkjente beitelag. Søknadsfristen her er som tidligere 1. november. Beitelaga får tilsendt fullstendige vilkår for tilskuddene til høsten. Sau/geit sanket fra beite Storfe/hest sanket fra beite Sau/geit/storfe/hest med forsterket tilsyn, sluppet på beite 95 kr/daa 12 kr/dyr 22 kr/dyr 14 kr/dyr OBS! Fra 2013 kan godkjente beitelag også søke om tilskudd til biologisk verdifull beitemark i utmarksområde som beitelaget disponerer (se neste side). Beite av bratt dyrka mark (NB! Slått av bratt dyrka mark er skilt ut som eget tilskudd, se neste spalte) Tilskudd kan gis til alt fulldyrka og overflatedyrka areal i drift som kan høstes maskinelt og har helling på minst 1:5. For å forebygge erosjonsrisiko må arealet ligge med grasdekke gjennom vinteren. Det tilskuddsberettigede arealet er i 2013 beregnet digitalt av Norsk institutt for skog og landskap, og kartfigurene med bratt areal ligger som et eget kartlag på gardskart.no eller i estil. Denne beregningen erstatter alle tidligere manuelle og digitale beregninger. Tilskuddene til beite gis som tilskudd pr. dyreenhet. En dyreenhet = 1 sau/geit. 1 mjølkeku regnes som 5 dyreenheter, andre storfe og hest som 3 dyreenheter. I tillegg til å oppgi antall dyr, må du tegne inn beitearealet på kart. Du kan få tilskudd for maksimalt 4 dyreenheter pr. daa, dvs. at maks. tilskudd pr. daa er 4 x tilskuddssatsen. Bygdenært = dyr på innmarksbeite i nasjonalt verdifulle kulturlandskap Fjellområde = dyr på utmarksbeite i nasjonalt verdifulle kulturlandskap Areal m/spesielle verdier = beite av bratt dyrka mark (minst 1:5) 20 kr pr. dyreenhet 20 kr pr. dyreenhet 15 kr pr. dyreenhet Beite i utmark Tilskudd kan gis til geiter, kastrater av storfe og mjølkende kyr på seter. NB! Det gis fra 2013 ikke tilskudd til hest. Geiter og kastrater må gå på utmarksbeite i minst 8 uker, eventuelt på markslaget innmarksbeite i deler av perioden. Mjølkekyr på seter må gå minst 4 uker på utmarksbeite i laktasjonsperioden, men kan ha nattbeite på innmark Søkere må ved ev. kontroll kunne legge fram logg for slipp og sanking av dyr som dokumenterer beiteperioden. Hest/storfe = Kastrater av storfe og mjølkeku på seter Sau/geit = Geit (alle dyr) Foto: Marthe Lang-Ree 575 kr/dyr 115 kr/dyr 3

4 UTVALGTE NATURTYPER OG PRIORITERTE NATURVERDIER Generelle krav til verdisetting og skjøtsel av areal Arealet må være klassifisert som viktig eller svært viktig i Naturbase - se kartlaget «naturtyper» på gardskart.no. Dersom det ikke er utarbeidet en egen skjøtselsplan av kompetent personell, skal eventuelle skjøtselsanbefalinger i Naturbase følges (klikk i kartfiguren på gardskart.no for å se faktaark med anbefalinger). En del viktig og svært viktig areal er kartlagt, men foreløpig ikke registrert i Naturbase. Kontakt kommunen eller Fylkesmannen om du mener å ha slike arealer som ikke vises på gardskart.no. Kommunene har ansvar for å registrere naturtyper. REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND Hvis kommunen ser at skjøtselen er mangelfull, kan den kreve at du legger fram Miljøplan trinn 2 med beskrivelse av skjøtselstiltakene neste gang du søker. Skjøtsel av slåttemark (med biologiske verdier) Det kan gis tilskudd til skjøtsel av slåttemark, som er en utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Slåttemarka må være registrert som denne naturtypen etter kriterier fra Direktoratet for naturforvaltning (dette vises som eget kartlag i søknadssystemet estil). Kravene til drift av arealet er: Ingen jordarbeiding eller bruk av plantevernmidler Arealet skal ikke gjødsles utover gjødsel fra eventuelle beitedyr Slått skal skje etter blomstring og tidligst 15. juli Avlingen må høstes (fjernes fra arealet) og drifta av arealet må ikke skade marka ved kjøring/tråkk o.l. Samme areal får ikke tilskudd til beite av biologisk verdifulle arealer eller automatisk freda kulturminner. Skjøtsel av slåttemark (utvalgt naturtype) 725 kr/daa Slått/beite av biologisk verdifulle arealer Det kan også gis tilskudd til andre skjøtselsavhengige naturtyper som blir beitet eller slått, som naturbeitemark, hagemark, artsrik vegkant m.m. Kravene til skjøtsel er: Ingen jordarbeiding eller bruk av plantevernmidler Arealet skal ikke gjødsles utover gjødsel fra beitedyr På areal som beites må vegetasjonen være beitet ned i løpet av vekstsesongen Eventuell slått skal skje etter blomstring og tidligst 15. juli Avlingen må høstes (fjernes fra arealet) og drifta av arealet må ikke skade marka ved kjøring/tråkk o.l. HUSDYR, KULTURPLANTER OG GENRESSURSER Bevaringsverdige husdyrraser Det gis tilskudd til voksne dyr av gammelnorsk spælsau, blæset sau, rygjasau, steigarsau, fuglestadbroget sau, grå trøndersau og reinraset dalasau. Dette er bevaringsverdige saueraser som er sårbare eller truet. Bare voksne dyr (over 1 år) registrert i Sauekontrollen med aktuell rasetilhørighet (minst 7/8 rasereine) får tilskudd. Sau = Voksne dyr (> 1 år) av raser nevnt ovenfor, registrert i Sauekontrollen 170 kr/dyr Foto: Anna Rehnberg Fra 2013 kan også godkjente beitelag søke om tilskudd til biologisk verdifull beitemark i utmarksområde som beitelaget disponerer. Vilkårene er de samme som over. Samme areal får ikke tilskudd til skjøtsel av slåttemark eller automatisk freda kulturminner. Slått av biologisk verdifulle arealer Beite av biologisk verdifulle arealer 725 kr/daa 170 kr/daa 4

5 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND SETRING AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Drift av enkeltseter/fellesseter med melkeproduksjon Aktuelle tiltak er beiting eller slått/rydding av arealer med synlige kulturminner som er automatisk fredet (eldre enn 1537) og registrert av kulturminneforvaltningen. Se gardskart.no, kartlaget «fredete kulturminner». Det må ikke gjøres tiltak i strid med kulturminneloven, som terrenginngrep, skjemmende anlegg, sprøyting med plantevernmidler eller brenning uten etter avtale med kulturminneforvaltningen. Eventuelle krav til behandling av arealet fra kulturminneforvaltningen må følges. Det kan gis tilskudd når følgende vilkår er oppfylt: Mjølkeproduksjon skjer på seter i minst fire uker. Som seter regnes et produksjonssted for mjølk som bare er egnet for bruk i sommersesongen og som har hus egnet for overnatting og hushold. Produksjonsvolumet tilsvarer krav meieriet setter for å hente mjølk, og mjølka leveres varemottaker godkjent av Mattilsynet eller foredles på setra for salg (godkjent av Mattilsynet). Mjølkeproduksjonen skjer innenfor kvote eller etter fritak for overproduksjonsavgift, jf. forskrifter om dette, og i tråd med annet regelverk for produksjon av mjølk. Om foretaket driver flere setrer, gis det tilskudd til hver seter med mjølkeproduksjon minst 4 uker. Det gis tilskudd til: Skjøtsel av gravminne (enkeltstående) Skjøtsel av gravfelt grav felt (areal med flere gravminner) Skjøtsel Skjøtse l av andre a ndre automatisk fredete kulturminner som tufter, kullgroper, rydningsrøyser m.m. Det blir ikke gitt tilskudd til skjøtsel rundt freda bygninger. Skogsmark der det ikke er behov for skjøtsel for at kulturminnene skal ivaretas, gis heller ikke tilskudd. Den som foredler mjølka sjøl, må kunne dokumentere salg av produktene. Om mjølkeku/-geit fra samdrift er på seter, er det samdriften som må søke setertilskuddet. For gravhauger og andre gravminner som ligger samlet på et begrenset areal (dvs. 1 gravminne eller mer pr. daa) må det søkes tilskudd til «skjøtsel av gravfelt», altså pr. daa, ikke for hvert enkeltstående gravminne. OBS! Det gis ikke lenger et tilleggstilskudd for å ha mjølkebesetningen på utmarksbeite, men det kan søkes eget tilskudd pr. dyr under tiltaket «Beite i utmark» (s. 3). Drift av enkeltseter m/melkeproduksjon 8 uker eller mer Drift av enkeltseter m/ melkeproduksjon 4-6 og 6-8 uker Drift av fellesseter m/melkeproduksjon 8 uker eller mer Drift av fellesseter m/melkeproduksjon 4-6 uker og 6-8 uker Ved slått/rydding gis det tilskudd til det arealet som faktisk blir skjøttet det enkelte år. Skjøtselen skal være tilstrekkelig til at kulturminnet er godt synlig, og arealet skal være ryddig. Slåtteareal under 1 daa føres som 1 daa kr pr. seter kr pr. seter kr pr. seter kr pr. seter Areal som beites må være avgrenset med gjerde eller naturlig stengsel. Det kan gis beitetilskudd til et areal som danner et helhetlig miljø rundt kulturminnene. Kommunen godkjenner en slik avgrensning av arealet, som hovedregel med maksimalt 5 daa pr. kulturminne. Er beitearealet under 5 daa føres det som 5 daa i søknaden. For gravfelt og andre kulturminner må du i tillegg til å kartfeste arealet, oppgi antallet kulturminner i søknaden. Hvis kommunen ser at skjøtselen er mangelfull, kan den kreve at du legger ved Miljøplan trinn 2 med beskrivelse av skjøtselstiltakene neste gang du søker. Samme areal får ikke tilskudd til slåttemark eller biologisk verdifulle arealer. Skjøtsel av gravminne (slått/rydding) Slått av gravfelt eller andre automatisk freda kulturminner Beite av gravfelt eller andre automatisk freda kulturminner Foto: Stig Horsberg 725 kr/stk. 725 kr/daa 170 kr/daa Skjøtsel av stølsvoller og seterlandskap («Innmark i seter») Det kan gis tilskudd til jordbruksareal i seter, dvs. som ligger over vernskoggrensen og høgere enn den faste bosettingen i området. Areal med direkte tilknytning til seterbebyggelse under denne høydegrensen kan også få tilskudd. Arealet må ligge klart adskilt fra foretakets øvrige jordbruksareal. Arealet må høstes ved slått eller beite. Tilskuddssatsen er fra 2013 uavhengig av størrelse og hvordan arealet høstes. Skjøtsel av stølsvoller og seterlandskap = Dyrket/overflatedyrket jord og innmarksbeite i seter 42 kr/daa Foto: Oppland fylkeskommune 5

6 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND Grasdekt vannveg og vegetasjonssoner AVRENNING Grasdekt vannveg innebærer et plantedekke med ettårig eller flerårig gras i dråg (forsenkninger) der det forekommer konsentrert overflateavrenning. Tiltaket gjelder både åkerkulturer og eng som blir pløyd om høsten, der det blir satt igjen grasdekte soner. Vegetasjonssone innebærer ulike typer grassoner etablert av miljøhensyn, som f.eks buffersoner langs vassdrag, vegetasjonssoner på tvers av fallet i lange hellingslengder med åpen åker og soner rundt erosjonsutsatte arealer med for eksempel potet eller grønnsaker. OBS! Prioriterte - for avrenningstiltak På grunn av utfordringer med tilstand i vann og vassdrag er kommunene på Hadeland og Toten definert som «prioriterte» med høyere tilskuddssatser og andre tilskuddstyper (jf. Regionalt miljøprogram for Oppland). Fylket for øvrig defineres som «andre»». Ingen/utsatt jordarbeiding Det kan gis tilskudd til følgende tiltak på fulldyrka areal: Stubbåker som ligger urørt over vinteren etter disse kulturene: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfôrvekster med liten radavstand der en bare høster overjordiske deler. Følgende vilkår gjelder: Det kan ikke brennes halm om høsten på noe areal foretaket driver i Oppland Jordarbeiding skal skje mellom 1. april og 15. juni påfølgende år. Du kan ikke melde inn nytt areal eller bytte til areal med høgere tilskuddssats etter søknadsfristen. Alle endringer i jordarbeiding i forhold til søknaden må meldes fortløpende til kommunen. Foto: Bioforsk Erosjonsrisiko fastsettes ut fra Bioforsk sine erosjonsrisikoklasser. Følgende vilkår gjelder: Det kan ikke brennes halm om høsten på noe areal foretaket driver i Oppland Sonen må ha en bredde på minst 8 m, maks. 15 m Sonen skal ikke gjødsles. Den skal ikke sprøytes ned eller jordarbeides om høsten. Grasveksten må være godt etablert ved søknadstidspunktet. Grasdekt vannveg kan være undersådd raigras i korn Foreløpige satser pr. daa: Liten erosjonsrisiko Middels erosjonsrisiko Stor erosjonsrisiko Svært stor erosjonsrisiko Prioriterte 60 kr 92 kr 134 kr 180 kr Andre 55 kr 85 kr 125 kr 165 kr Foreløpige satser pr. løpemeter: I potet og grønnsaker I korn og oljevekster Prioriterte 31 kr 19 kr Andre 17 kr Utsatt omlegging av eng Det kan gis tilskudd til utsatt ompløying av eng fra høst til vår. Tilskuddet gjelder kun i prioriterte. Tilskuddet gis på samme vilkår som for «Ingen/utsatt jordarbeiding», se forrige spalte. Foreløpig sats pr. daa: Siste års eng, alle erosjonsklasser Fangvekster etter høsting Miljøavtale Det kan gis tilskudd for tilsåing med fangvekst etter tidligkulturer i potet og grønnsaker. Følgende vilkår gjelder: Det kan ikke brennes halm om høsten på noe areal foretaket driver i Oppland Fangveksten må være sådd tidlig nok til å gi et godt plantedekke som utnytter næring i jorda utover høsten Veksten kan sprøytes ned sent på høsten når det skal være grønnsaker på arealet året etter. Det skal ikke jordarbeides. Det skal være en annen hovedvekst på arealet både i søknadsåret og året etter Frøblandingen kan ha inntil 15 % belgvekster Foreløpig sats pr. daa: Fangvekster etter høsting, prioriterte 92 kr Miljøavtale skal utredes og vil iverksettes for tilskudd seinere i fireårsperioden Tiltaket skal fange opp ulike kombinasjoner av tiltak/tiltakspakker som er nødvendig i særskilt prioriterte. Aktuelle tiltak i slike miljøavtaler vil være knyttet til håndtering av husdyrgjødsel, redusert gjødsling, jordarbeiding, bruk av vegetasjonssoner og annen miljøvennlig drift. 250 kr 6

7 REGIONALT MILJØPROGRAM FOR JORDBRUKET I OPPLAND Foto: Bioforsk REDUSERT BRUK AV KJEMISKE PLANTEVERNMIDLER Det kan gis tilskudd for mekanisk og termisk bekjempelse av ugras som erstatter kjemisk plantevern i åkerkulturer som korn, oljevekster, potet, grønnsaker og bær. Det gis ikke tilskudd til arealer som mottar produksjonstilskudd til økologisk drift eller til karensarealer. Følgende vilkår gjelder: Tilskuddet gjelder tiltak som gjennomføres fra såing/setting og til innhøsting. Det kan ikke benyttes kjemisk plantevern mot ugras i denne perioden. Gjennomførte tiltak skal dokumenteres i sprøytejournalen. Foreløpige satser pr. daa: Ugrasharving Hypping / radrensing Flamming 50 kr 200 kr 200 kr Foto: Høgskolen i Hedmark Forsidefoto:: Lindviksætra i Ringebu Baksidefoto: Utsikt frå Fåberg Foto: Stig Horsberg 7

8 B RETUR: Fylkesmannen i Oppland Postboks Lillehammer Landbruksforvaltningen i kommunen svarer på spørsmål og behandler søknadene. Elektronisk søknad og veiledning på - velg «Søk om regionalt miljøtilskudd». Informasjon finnes også på Fylkesmannens hjemmeside Se under Landbruk og mat, Miljøtiltak i jordbruket FYLKESMANNEN I OPPLAND Landbruksavdelingen Besøksadresse Storgt. 170, Lillehammer Postadresse Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon E-post fmoppost@fylkesmannen.no