DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT

DEN KRISTNE MISJONSOPPGAVEN ER IKKE FULLFDRT AV A. M. CHIRGWIN Vir Herres siste budskap ti1 sitt folk - det Han ga dem pi Himmelfartsberget - var at de skulle vere Hans vitner *bide i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like ti1 jordens ende,,. I en forstand kan vi si at disse store ordene er blitt oppfylt ni i vir tid. For i dag er det ikke noen del av verden der Kristi navn ikke er kjent. Ni kan en reise verden rundt i hvilken som helst retning og besake hvilket som helst land - hvor en enn reiser, vil en finne mennesker som tilharer Kristus. Taller pi dem kan vere stort eller lite, men i hvert eneste land vii en finne noen. Endog i land som er stengt for den kristne misjoner, vil en finne noen fi som kaller seg kristne. Den kristne kirke er ni det mest vidstrakte samfunn pi jorden, og tallet p i dens lemmer vokser stadig. Tar en hele verden under ett, kommer en vel noksi nzr det riktige nsr en sier at en tredjedel av menneskeheten er pi Kristi side. Det er et stort resultat som dermed er nidd, og noe vi skulle takke Gud for. Men av dette fnlger, at dersom en tredjedel av menneskeheten er pi Kristi side, ss er to tredjedeler det ikke. Der er fremdeles store deler av verden som kristelig sett er uokkupert land. Der er fremdeles store verdensreligioner son1 representerer en steinhard front mot all kristen fremrykning. Der er fremdeles veldige omrider av menneskenes liv og virke som er helt uberwt av det kristne budskapet. La oss se pi disse hver for seg. Fsrst har vi de uokkuperte land. Noen av disse er land der den kristne misjonzren ikke slipper inn, der, billedlig talt, plakaten <Adgang forbudtu henger over inngangen. Disse lukkede land er hovedsakelig i Sentral-Asia, og blant dem er Tibet, Afghanistan, Bhutan, Nepal, @st-turkestan og Ytre Mongolia. Si er der land hvor den kristne misjonzren ikke er velkommen, skjant en ikke akku-

rat forbyr ham i reise inn. I disse land stir det ikke et bestemt forbud.adgang forbudt,, pi plakaten, men den nesten like barske beskjed: sbeswk nnskes ikke~. Dette gjelder f. eks. rnuhammedanske land, si som Arabia, Egypt, Somaliland og Irak, eller buddhistiske land, si som Burma og Siam. Si er der dessuten dike land der misjonsarbeidet ikke har lykkes noe videre og det har vxrt liten fremgang. Blant dem er Manchuria, Indo-China, Liberia og Fransk Vest-Afrika. I alle disse tilfellene er godt og vel halve lander enni uokkupert. Tilsammen danner disse fakta et morkt bilde, som kommunismens stadige fremgang ni gjw enda mwrkere. Uttrykt i geografiens sprik, vil denne korte oversikten si: Der er et bredt belte som strekker seg fra Sudan ti1 Mongolia, som enni er helt eller hovedsakelig uokkupert. Uttrykt i tall: omkring to tredjedeler av menneskeheten er enni uten Kristus. En mi ogsi huske pi at menneskeheten er uhyre mye stwrre i dag enn noensinne tidligere. Pi grunn av legevitenskapens fremgang og bedre styresett vokser menneskeheten hurtig, med det resultat at tallet p i dem som ikke kjenner Kristus, blir stwrre og stwrre ir for &. Skjwnt den kristne kirke vokser, holder den ikke tritt med den naturlige tilveksten i verdcns befolkning. Det er faktisk fler mennesker uten Kristus i verden i dag enn i noen tidligere tid. Aldri fwr har det vxrt et si veldig behov for evangeliet, aldri f0r har det vat slik bruk for pion&-evangelister, som av all kraft vil gi inn for den oppgaven i vinne massene for Kristus. Dette gir et begrep om hva som enni stir igjen 5. gjwre. Men evangeliserings-oppgaven er ikke bare et spwrsmil om tall eller et geografisk spwrsmil. Det oppdraget som Kristus ga oss, mi ta sikte pi noe mer enn i gi inn i uokkuperte land og annektere dem i Kristi navn. For endog om hvert eneste land og hver eneste del av alle land ble inntatt i Kristi navn, si var evangeliserings-oppgaven enni ikke fullfwrt. Det vil enni vzre omrider av det menneskelige indsliv og arbeidsliv som ikke er gjennomtrengt av kristen ind, felter av menneskets eksistens, bide hjemme og i andre land, som enni er uberwrt av frelsens krefter. Oppgaven er ikke lenger geografisk, den er ogsi kulturell. Den indre kjerne i det menneskelige liv, enten det n3 er i Skandinavia eller i Afrika, mi komme under

evangeliets makt og brakt inn under Kristi herredamme. Denne oppfatningen av evangeliserings-oppgaven farer med seg at det blir behov for en ny slags pion6rmisjon. Den skal prave i legge alle omrider av menneskelig kultur og virksomhet inn under Kristi vilje, og ti1 dette kreves like mye av visjon, mot, utholdenhet og helhjertet innsats som det krevdes ti1 misjoncns pionkrarbeid tidligere. For det andre er der religioner som liksom er uten klangbunn for evangeliet. Ti1 en viss grad er alle ikke-kristne religioner uten gehar for det kristne budskap. Men i noen er det i ayeblikket mindre klangbunn enn det var for omtrent 10 ir siden, for de har fitt ny livskraft fra de politiske og sosiale rarsler i vir tid. Den balgen av nasjonalisme som nylig har gitt med en slik uimotstielig kraft over Asia, har en tendens ti1 8 vekke opp ny interesse for og nytt liv i de gamle nasjonale religionene. Det er faktisk ikke umulig at vi kommer ti1 i bli vitne ti1 en hinduismens og buddhismens renessanse i nzrmeste fremrid. Dette kan fare ti1 at disse religionene blir mer utilgjeugelige for kristen pivirkning. Men dette gir lilrevel ikke grunn ti1 virkelig alvorlig engstelse, for denne vekkelsens kilder - dersom det da er vekkelse i disse religionene - er mer politiske enn religiase, og nir den politiske situasjon igjen skifter, vil de tarke inn. Religionene uten klangbunn par excellence er j0dedommen og islam. Begge er som jernharde fronter overfor det kristne budskapet og dets tjenere. Begge er harde, stolte, ubayelige religioner. Begge er misjonerende religioner, som saker 8 utbre seg ti1 stadig flere og ake sin innflytelse. Begge dyrker en eneste Gud. Begge er basert pi en bok. Begge har strenge moralske lover som er avledet av den boka. Og endelig - og det er det punktet som opptar oss i ayeblikket - der er svaert f% av disse to religionenes tilhengere som blir omvendt ti1 kristendommen. De fleste av dem som har omvendt seg ti1 den kristne tro i de senere arene, er kommet enten fra polyteistiske religioner, si som hinduismen, eller fra animistiske religioner og fedrereligioner, slik som vi finner dem i Afrika og pi Stillehavsayene. Dersom en skal vinne jader og muhammedanere, er det klart at den kristne misjonen mi g% anncrledes fram overfor jadedommen og islam enn overfor hinduisme og animisme. Vi mi ofre mer bide av omhu og omtanke p i dette sparsmilet om den rette fremgangs-

miten. Det kan vzre at en gal fremgangsmite er irsaken ti1 at si fi er vunnet blant disse to religionenes tilhengere. Men det er ogsi en annen side av dette problemet. Det er sant at svzrt fi jwder og muhammedanere har omvendt seg, men det er ogsi sant at de kristne i alminnelighet synes i vzre mye mindre ivrige og nidkjzre for misjoncn blant jwder og muhammedanere enn for misjonen ellers. Overbevisningen er svakere og begeistringen mindre, og der er en tendens blant kristenfolket ti1 i overlate dette arbeid ti1 smi grupper, som ikke er representative. Det ser ut som de kristne nwler med i ta det opp selv, som om de ikke var sikre pi om det er riktig og pi sin plass med slikt misjonsarbeid. Hva er grunnen ti1 denne betenkeligheten? Er den forsvarlig, eller er den bare en feil med oss som kristne? Nir det gjelder jwdene, kommer den da av at vi ofte ikke liker dem, og synes at de er pitrengende, aggressive og hensynslwse? Og nir det gjelder muhammedanerne, at de er tilbwyelige ti1 i bli fanatiske, og at det kan gi politisk tilbakeslag dersom misjonen blant dem blir drevet for intenst? Er det fordi jwdene har hwye etiske normer - rent bortsett fra om de lever etter dem eller ikke - som for det meste skriver seg fra Det gamle testamente? Er det fordi muhammedanerne ikke er drankere og ikke har noe raseskille og i alminnelighet er ansett for?i vere gode soldater og zrlige tjenere? Er det fordi det i vinne dem for Kristus har vist seg 5 vxre en vanskelig oppgave og av den grunn ikke tart opp for alvor? Er dette grunnen ti1 at misjonzrer i Bengal for eksempel, der halve befolkningen er muhammedanere, overser dem og arbeider nesten utelukkende blant hinduene? Er dette grunnen ti1 at det kristne arbeidet pi Malaya blir drevet blant indere og kinesere, som er henholdsvis hinduer og konfusianere, men ikke blant malayene, som er muhammedanere? Ti1 en viss grad virker antakelig alle disse irsakene inn. Men det kan godt vxre at den virkelige irsaken ti1 betenkelighetene med i bringe evangeliet ti1 jwder og muhammedanere er at mange kristne ikke er helt sikre pi om de har noe budskap ti1 dem. Slike kristne er ikke tilstrekkelig forankret i sin egen tro. De synes ikke i vxre klar over at kristendommen har noe helt enestiende i tilby, noe som hverken jwder eller muhammedanere eier, og noe som de begge alvor-

lig trenger. Tvertimot er de tilbeyelige ti1 i sperre: ~Tilber ikke jeder og muhammedanere kn Gud, som er hellig og rettferdig, akkurat som vi gjm? Hvorfor skal vi da preve i fork~nne evangeliet for dem? Er de ikke all right slik som de er?,, Spersmil av denne art gjer det klart at det mi bli slitt fast at det enestiende ved kristendommen er Kristus, og at dette aelementx er ikke bare enestiende, men det er det essensielle i kristendommen. Enhver religion som mangler det ~elementetn, er ufullstendig og utilstrekkelig. Bide jededommen og islam mangler dette. De er uten Kristus, pi samme miten som hinduismen og animismen er uten Kristus. Derfor mi evangeliet tilbys jeder og muhammedanere liksi vel som hinduer eller konfusianere eller dem som har en animistisk religion. For det tredje har vi de omridene av menneskelig indsliv og arbeidsliv som er uphirket av frelsens krefter, kulturlivet, politikken og forretningsverdenen. Disse store feltene av det menneskelige liv er i dag ikke dominert av religionen, men av vitenskapen. En mengde folk har det synet at religion er noe som herer fortiden ti], og at vitenskapen har nekkelen ti1 livets problemer. De pistk at alt som trenges, er kunnskap og atter kunnskap - den kan gjere livet trygt og lykkelig; at god sunnhetspleie, godt kosthold. god utdanning, god oppseding er ah det som mennesket trenger for i ha en fullverdig og tilfredsstillende eksistens. De phtir at disse ting er under menneskets kontroll og at menneskehetens stadige fremgang kan sikres uten i ty ti1 Gud eller hans frelsesplan. Mennesket, hevder de, ltan mestre alle ting, ogsi det i frelse seg selv. Dette synet blir imidlertid iltke satt fram med den samme overbevisning i dag som for fi ir siden. Det fikk en hard medfart under krigen, og det er ni anerkjent i vide kretser at utdanning og kosthold og oppseding ikke er nok, og at disse ting faktisk kan gjere menneskene bedre skilcket ti1 i gjere vondt. Dessuten blir en ni i stigende grad klar over at dette synet overser noen av livets ipenbare kjensgjerninger, som for eksempel det onde drag i menneskets natur, et drag som gir det dets tilbeyelighet ti1 det onde. Kort sagt, dette synet overser det klare faktum som synden er. I denne tragiske situasjonen er menneskene mer innstilt pi i se seg om etter lys. Det blir spurt om den kristne kirke kanskje har det 46

i gi som mennesket trenger si alvorlig. Er der noen grunn ti1 i tenke at den kristne kirke kan greie det som har mislyktes for d mange av de stplrste tenkere? Har den kunnskap og makt ti1 ridighet som andre ikke har? Kan den tilby en enhet som virkelig forebygger at menneskeheten stadig kommer opp i uenighet og strid? Har den noe middel ti1 % binde irhundrene sammen og som kan gi enhet ti1 menneskelivet gjennom alle tider, si vel som over hele verden? Det er grunn ti1 i tro at kirken i sitt budskap og i sitt liv, har det svaret som mennesket trenger. For det fnrste er den kristne kirke overnaturlig. Den er ikke skapt av mennesker, skjwnt den bestir av feilende mennesker. Den er ikke en forening eller klubb, som er kommet i stand ved at likesinnede har sluttet seg sammen. Den er Guds skaperverk og Guds gave. Den er fndt ikke av manns vilje, men av Gud. Dette samfunnet, som eksisterer her pi jorden, er blitt betrodd et Gud-gitt budskap, et Ord som mennesket har et fortvilet behov for. For det andre er den kristne kirke universell. Den er ikke en internasjonal organisasjon likesom De forente nasjoner, som gir ut fra de enkelte nasjoner og prplver 8 bringe dem sammen i samarbeid og gjensidig hjelp. Den kristne kirke er ikke slik. Den er ikke internasjonal, den er universell. Ifnlge Det nye testamente er den universell av vesen. I Guds tanke og vilje er den en eneste organisme. Den Glir ikke universell, den er universell. Den alene blant de organisasjonene vi kjenner ti1 pi jorden, er hevet over alle grenser og er et sted der alle mennesker kan fplle seg hjemme. Her alts8, i kirkens liv og som Guds frie gave, er den enheten og det fellesskapet som menncskene trenger si sirt. For det tredje er der i den kristne kirke en ubrutt sammenheng. Den er ikke noe som nettopp er dukket opp, son1 et menneskelig tiltak. Den har eksistert i nesten 2000 5.r. Den har klart seg gjennom mange uvar og st%t for mange slag. Den er blitt angrepet utenfra og splitter innenfra, og etter all menneskelig beregning burde det vzre Ute med den for lenge siden. Det er innlysende at den har en livskvalitet som setter den i stand ti1 % overleve det som ville fi andre organisasjoner ti1 8 opplmes og forsvinne. Slik er den i stand ti1 % n% tvers igjennom irhundrene, bide tilbake og framover, og

kan sette menneskenes strev inn i en sammenheng og gi det mening. Det er denne kirke, den overnaturlige, og universelle, den som har en ubrutt sammenheng, det er denne som har bftene for fremtiden, og som er det middel som Gud har utsett seg for S fullfwre sin frelsesplan. Denne oppgaven er langt fra fullfmt, som vi har sett. Veldige omrider av jordkloden skal en& okkuperes i Kristi navn. To tredjedeler av menneskeheten skal enni evangeliseres. Store felt av menneskenes indsliv, kultur og virke skal enns legges inn under Kristi herrevelde. SS mye som rkal gjwes, ss lite som er gjort!