Treningslærekurs på NIAK



Like dokumenter
Prestasjonsrettet hurtighetstrening

Prinsipper for spensttrening

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK

Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom?

Oppvarming: Hurtighet: Teknikk: Spenst: Avslutning: Mandag. 2:00 timer ØKT 1: Tirsdag ØKT 2 ØKT 1: ØKT 2:

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

11.20sek sek 30%

3. Års- og periodeplaner for lengdehopp

Føler du deg frisk og opplagt og gira på å løfte deg fysisk i løpet av sommeren, så vær så god ;kjør på med en gang!

Styrke: Spenst: Stigningsløp: Bevegelighet: Spydkast moderat innsats 20 rep. Teknikk: Onsdag (2 timer)

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff

Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun

Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

MARATON. Treningsprogram Maraton 3 timer 3 timer 30 minutter

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Balansetrening nivå 1 og 2

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Anaerob kapasitet 300 meter meter meter i konkurranse

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014

Styrke: Spenst: Stigningsløp: Bevegelighet:

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ min* 1.45.

Treningslærekurs på NIAK

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

overdistanse 800m i konkurranse m i konkurranse

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Ta en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Hopp mot skulder. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev. 9.

Dine forventninger til kurset? TRENERLØYPEN. Treneren skal ved fullført kurs: Modul VELKOMMEN TIL TRENER 1 KURS!

Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Styrketrening nivå 1 og 2

Års- og periodeplaner på 400m

1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball

Sommeren Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Hurtighetstrening i fotball

Pause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.

Syklus og periodisering

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Hurtighetstrening for U16, U18 og U20

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Tips til egentrening til deg som trener litt

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn

UNNGÅ KNE- OG ANKELSKADER

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

REHABILITERINGS- PROTOKOLL

Basistrening Jenteakademiet

Spesialisert eller allsidig barne- og ungdomstrening?

TRENING. med miniband! Tlf:

Uke 27 HØY. Dag 1.økt Formål Lett Middels Hardt Sum timer Gj.Føring/ Kommentar

6) Sitte på bakken, beina oppe fra bakken, strekke og bøye beina: 20 rep

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Trening med Gyro Board

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 11. november 2017

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november desember

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE

1. Rett frem. 2. Hofte ut. 3. Hofte inn. 4. Sirkle. 5. Løp/hopp. 6. Hurtigløp. 7. Benken - statisk. 8. Sidehev - statisk. 9.

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl Hjelpemidler: ingen

Styrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.

SoneUtviklingsMiljø 14 år

Treningsprogram Asker skøyteklubb

Gymnos. Tema Nettstedet Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Hoppskrifter. Sesongen 08/09

Rykk: 5x6rep; Halve knebøy: 5x8 rep (front); Markløft: 5x6 rep Benkpress 5x6 rep; Sit-ups: 5x15 rep

Fotball kompleks idrett

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Transkript:

Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen

Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4. Hvordan trene spenst på en effektiv måte? 5. Treningsplaner (gruppearbeid)

Hva er spenst? Spenst er en utøvers evne til å hoppe langt eller høyt. Ofte skiller vi mellom spenst (sats) uten tilløpsfart og med tilløpsfart. Lengde u/t Volleyball Basketball Lengde m/t

Ulike kategorier spensthopp To-beins hopp Vristhopp, hekkehopp, etc Ett-beins hopp Steg, hink og kombihopp Småhopp Strikkhopp, paradis, hopp i ringer, etc Vis DVD med ulike øvelser

Ulik belastning ved spensttrening Hopp oppover Hopp flatt Hopp nedover Figur 1: Figuren illustrerer hopp oppover, hopp flatt og hopp nedover

Andre måter å justere belastningen på: 1. Spensttrening under ulike betingelser: Lettere betingelser Tyngre betingelser Normale betingelser (ulik tilløpsfart) 2. Spensttrening på ulikt underlag Tertan Grus Gym-matter 3. Spensttrening med ulikt skotøy Joggesko Piggsko Barbeint 4. Tilløpsfart

Prestasjonsbestemmende faktorer YTRE FORHOLD ENERGIFRIGJØRING TYRKE (1RM) Spenst (Hoppe langt/høyt) TEKNIKK RFD / EKSPLOSIVITET BEVEGELIGHET?

Prestasjonsrettet spensttrening 1: Varm godt opp Generelt (10min jogg + tøying) spesielt (teknikkserier med økende hopplengde/høyde) Tren på øvelser som er spesifikke i din idrett (spesifisitetsprinsippet) Intensitet: Over 95 % av maksimal hopphøyde / lengde Arbeidstid: Under 15 sekunder / 10-15 repetisjoner Pauser: skal være lange, og er produkt av intensitet og arbeidstiden (ca.1 til 4 min). Treningshyppighet: 1-3 ganger per uke

Prestasjonsrettet spensttrening 2 Treningen kan gjennomføres under ulike betingelser: Normale betingelser (over 90%) vis video Letter betingelser (under 5%) vis video Tyngre betingelser (under 5%) vis video Spensttrening bør gjennomføres tidlig i økten Bruk sko/underlag som muliggjør gode tekniske løsninger Kombiner gjerne spensttrening med styrketrening (gir best effekt). Start med å innøve riktig hoppteknikk Varier underlaget du trener på. På den måte forbygger du for eventuelle skader. Øk antall spensthopp gradvis (progresjon) Tren ferdig en øvelse før du begynner med neste Treningsprogrammet bør endres hver 6.-10. uke

Retningslinjer ved spensttrening Varm godt opp (generelt og spesielt) Øvelsene du benytter bør likne på det du trener for (spesifisitetsprinsippet) Start med å innøve riktig hoppteknikk Vektlegg den tekniske utførelsen Varier underlaget du trener på. På den måte forbygger du for eventuelle skader. Øk antall hopp gradvis (progresjon) Tren ferdig en øvelse før du begynner med neste Treningsprogrammet bør endres hver 6.-10. uke

Trening av spenst Presentasjon av øvelsesutvalg (video): Testøvelser Treningsøvelser

Spesifisitet ved spensttrening Bevegelsesmønster (jfr. Konkurranseøvelse) Kontraksjonstype Isometrisk (holder / stabilisator) Eksentrisk (brems) Konsentrisk (motor) Plyometrisk (fjær) Kontraksjonshastighet (Hill`s kurve) Type energiomsetting Ytre betingelser

Spensttrening valg av treningsbelastning? Valg av øvelser (jmfr: spesifisitetsprinsippet) Hvilke øvelser? Vis øvelser fra DVD Hvilken intensitet? Teknisk trening (90-95%) RFD (100%) Hvor stor varighet (antall hopp/reps)? Hvor lange pauser? Likt i alle treningsperioder?

Sentrale arbeidsoppgaver I forbindelse med ett-beins hopp bør du: fotisett med liten bøy i kne- og hofteledd holde overkroppen i lodd / oppreist isett på flat fot god utstrekning i kne- og hofteledd benytte et relativt aktivt isett benytte en aktiv og diagonal armbruk ha en rask og spiss fremføring av svingfoten utføre øvelsene rytmisk og avspent ha blikket rettet mest mulig framover

Sentrale arbeidsoppgaver I forbindelse med to-beins hopp bør du: holde overkroppen i lodd satse på tå i forbindelse med hekkehopp og vristhopp benytte en aktiv og dobbel armbruk utføre øvelsene rytmisk og avspent ha blikket rettet mest mulig fremover

Spensttrening Antall øvelser 3 til 6 øvelser per trening Antall serier 4-10 serier per øvelse Antall repetisjoner Fra 1 til 15/(20) repetisjoner Intensitet (Hopplengde) Mellom 85% til 100% Pauser Fra 1 til 6 minutter Treningshyppighet 2-3 økter per uke Totalt antall hopp per økt 100 til 400 hopp per økt

Spensttrening for hoppere Antall hopp per økt 1-bens hopp (%) 2-bens hopp (%) Maksimale hopp (%) Utholdende hopp (%) Treningshyppighet Totalt antall hopp per uke 200 500 hopp per økt 80% av totalt antall hopp 20% av totalt antall hopp 20% maksimale hopp 80% utholdene hopp 2-3 økter per uke 600 1200 hopp per uke

Belastningsfaktorer i treningen Belastningsfaktorer Eksempler Treningsintensitet I-skalaer, %1RM, effekt (w), etc Treningsvarighet Tid (min), distanse, antall hopp, etc Treningsform Styrke-, spenst-, utholdenhetstrening Treningsmetode Kontinuerlig versus intervall Serier Repetisjoner Pause Aktivitetsform Løpe, sykle, padle, ski-klassisk, etc Underlag/utstyr Sti, asfalt, joggesko, piggsko, etc

Utarbeidelse av øktplaner Utarbeid en øktplan hvor hensikten er å: Opg 1: utvikle spensten hos barn og unge Opg 2: utvikle spensten hos en skihopper på høyt nasjonalt nivå. Opg 3: utvikle spensten hos en lengdehopper på høyt nasjonalt nivå. Opg 4: utvikle skihurtigheten hos barn og unge. Opg 5: utvikle løpshurtigheten hos barn og unge. Opg 6: utvikle maksimalhurtigheten hos en sprinter på nasjonalt nivå. Opg 7: utvikle skihurtigheten hos en langrennsutøver på høyt nivå. Opg 8: utvikle akselerasjons- og utholdende hurtighet i fotball. Gjennomgang på slutten av timen, og mulighet til individuell tilbakem.

Spenst- og hurtighet hos barn og unge Stor aktivitet under hele treningen Lekbetonte og varierte øvelser og aktiviteter Bruk gjerne aktiviteter som stimulerer og utvikler barnas kreativitet og fantasi Utvikling av hele barnet både fysisk, psykis, teknisk, koordinativt og sosialt ikke trening av kun en egenskap Øvelser MÅ tilpasses barns alder, utvikling og behov (fallhopp og strikk) Gi barna opplevelse av mestring og fremgang gjennom individuell veiledning og oppmuntring Treningstilbuder bør gis i flere miljøer (sal, vann og ute)