Foredrag 1. april 2011 Brønnøysund Veien videre i petroleumspolitikken av Eli Blakstad Takk for invitasjonen hit til Brønnøysund. Som ny statssekretær i Olje- og energidepartementet er det spennende å komme til Brønnøysund og få innsikt i hvordan petroleumsvirksomheten har gitt ringvirkninger, og ikke minst få innsikt i de ambisjonene dere har. Petroleumssektoren er grunnmuren i den norske velferdsstaten. Hel siden oljeutvinningen startet på 1970 tallet har sterk offentlig medvirkning i forvaltning og i de forretningsmessige strukturene har vært viktige politiske prioriteringer. Staten har eiendomsretten til naturressursene på kontinentalsokkelen fastslått i lov i 1963. Overordnet ansvar og styring ligger i Storting og Regjering. I 1972 ble forvaltningsfunksjonen lagt til Oljedirektoratet og forretningsfunksjonen ble organisert gjennom Statoil som as. Petoro AS ble stiftet i 2001 og overtok fra Statoil ansvaret for å forvalte den norske stats egen olje og gass samt eierandeler i tilknyttede anlegg i havet og på land, Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Petoros formelle rolle er å være rettighetshaver, det vil si opptre som eier på vegne av staten og har som hovedformål og skape 1
størst mulig økonomisk verdi fra statens portefølje. Gjennom forvaltningen av SDØE andelene er Petoro en offensiv og strategisk rettighetshaver og partner i en tredjedel av Norges olje og gassreserver. Petoro er viktig som pådriver for å øke utvinningsgraden på norsk sokkel. Betydningen av petroleumssektoren har vært tydelig gjennom finanskrisen. I en periode der mange næringer sliter, har langsiktigheten i og størrelsen på prosjektene på norsk sokkel vært til god hjelp. Vi må være bevisst at denne næringa investerer årlig 140 milliarder og i tillegg bidrar med 280 milliarder inn i statskassa. Det tilsvarer hva staten samlet bevilger til helse- og omsorgstjenester og overføringer til kommunesektoren, distrikts- og regionalpolitikk i 2011. De pågående uroligheter i Nord-Afrika og Midt-Østen har igjen vist hvor sårbar forbrukerlandene kan være i sin oljeavhengighet. Samtidig har atomulykken i Japan ført til økt interesse for petroleumsressurser og alternative energikilder. IEA: - Norge viktig for verdens energisikkerhet Vi vet at energi er sentralt i fattigdomsbekjempelse og industriell vekst. Det internasjonale energibyrået IEA har anslått at verdens energietterspørsel vil øke med over 50 pst. fram til 2030 og at fossilt brensel i 2030 vil dekke over 80 pst. av det globale energibehovet. 2
Norge har en unik rolle som både olje- og gassprodusent og en global pådriver for klimagassreduksjoner. Som verdens tredje største eksportør av energi bidrar Norge til energisikkerheten internasjonalt. Dette er blant konklusjonene i en ny rapport fra Det internasjonale energibyrået IEA. Sikkerhet handler imidlertid ikke bare om tilgangen på energi det handler vel så mye om hvilke langsiktige konsekvenser det daglige energiforbruket gir. Her har budskapet fra IEA de siste 10 årene vært veldig tydelig: Vi kan ikke bare fortsette som før! En dramatisk energiomlegging er helt nødvendig dersom vi skal klare å begrense klimaendringene. IEAs klare anbefaling har derfor vært at man må bruke energi mer effektivt, det må satses massivt på utvikling av fornybar energi, det må brukes mer gass og mindre kull, Dette medfører at gass vil bli enda viktigere enn det vi så for oss bare for noen måneder siden. For IEA-landene er tilgang på gass fra en sikker og pålitelig kilde som Norge, nå en enda viktigere forutsetning for at de skal klare å håndtere klimautfordringene. Gass er den reneste av de fossile energikildene. Hadde EU erstattet all sin kullforbrenning med gass, så ville dette alene vært nok til å nå målet om 20 pst. reduksjon i utslipp av CO2. Gass har med andre ord en viktig rolle i kampen mot klimaendringer og må ikke undervurderes. 3
Dette understreket også hvor viktig det er at vi satser vi på Mongstad for å finne den optimale løsningen for fangst og lagring. Prosjektet er en forutsetning for at Norge med stolthet skal være en ledende energinasjon. Forvaltningsplanen Barentshavet Lofoten ble presentert av 6 statsråder 11 april Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Regjeringen vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og la oljeindustrien få tilgang til interessante letearealer innenfor miljømessig forsvarlige rammer. For petroleumsvirksomheten innebærer dette i korthet: Kunnskapsinnhenting i Det nordøstlige Norskehav (inkl. Lofoten og Vesterålen) o I forbindelse med kunnskapsinnhentingen for de uåpnede områdene, vil en vurdere behovet for en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget også for åpnet areal. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. Arbeidet vil starte opp raskt. o I uåpnede deler av Nordland IV og V vil det også være behov for å styrke kunnskapen om petroleumsressursene gjennom seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet og i dialog med fiskerinæring og fiskerimyndigheter. 4
Konsekvensutredning i sørlige del av det tidligere omstridte området o Forutsatt at konsekvensutredningen gir grunnlag for det, vil regjeringen legge frem en stortingsmelding som anbefaler åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet. Nye muligheter i åpnede områder o Barentshavet - kystsonen Troms-Finnmark til grensen Russland og Tromsøflaket. Ny virksomhet i 35-50 km sonen tillates. o Barentshavet Eggakanten. Ny virksomhet tillates. Utlysning av årets TFO-runde o Nye områder innenfor TFO i Norskehavet og Nordsjøen I tillegg har vi en åpningsprosess for Jan Mayen. Et spennende område. Tidligere omstridt område 15. september 2010 ble en historisk dag for nabolandene Norge og Russland. Da ble delelinjeavtalen om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet undertegnet i Murmansk av utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov. Undertegningen innebærer at det viktigste utestående spørsmålet mellom Norge og Russland gjennom flere tiår er løst. Avtalen avklarer grenseforholdet mellom Norge og Russland i Barentshavet og Polhavet. Den bidrar til rettslig klarhet og forutberegnelighet i området. Den løsningen partene har blitt enige om, ligger innenfor 5
rammen av moderne folkerettslige prinsipper for maritim avgrensning. Overenskomsten inneholder bestemmelser om samarbeid om utnyttelse av mulige grenseoverskridende petroleumsforekomster i disse havområdene. Dumaen behandlet ratifikasjonsspørsmålet 24. mars, og saken passerte. I løpet av våren regner vi med at ratifikasjonsdokumentene fysisk kan utveksles mellom de to land. Deretter skal det gå en periode på 30 dager før delelinjeavtalen trer i kraft. Enigheten innebærer at det strategiske partnerskapet i petroleumssektoren i nord nå kan realiseres på en helt ny og omfattende måte. Dette åpner for aktivitet, verdiskapning, ringvirkninger og økt samarbeid både på myndighetsplan og mellom våre industrielle aktører. Ringvirkninger Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel sysselsetter indirekte og direkte 200 000 personer. Det utgjør nær åtte pst. av samlet sysselsetting i Norge. Det er et mål i regjeringens petroleumspolitikk å opprettholde en konkurransedyktig olje- og gassnæring som bidrar til å skape lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet. 6
Det viktigste tiltaket for å øke ringvirkningene er at vi faktisk leter, finner og bygger ut olje- og gassfelt. Det er vår oppgave å legge til rette for dette. De positive ringvirkningene av petroleumsvirksomheten i nord har imidlertid til nå ikke vært så betydelige som i resten av landet. Hovedgrunnen til dette er at kun en liten del av sokkelen i nord er åpnet for petroleumsaktivitet. Regjeringen vil legge til rette for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet og bidra til at virksomheten får betydning for norsk og nordnorsk kompetanseutvikling samt lokal og regional næringsutvikling. Beslutning om å bygge ut Snøhvitfeltet i 2002 var en milepæl for utviklingen av Barentshavet som petroleumsprovins. Det er den første gassutbyggingen i Barentshavet og det første anlegget for flytende naturgass i Norge. På det meste var 2500 personer i arbeid under anleggsvirksomheten fram til produksjonsstarten i 2007. Drift, vedlikehold, modifikasjon og støttetjenester til Snøhvit har skapt 400 varige arbeidsplasser, der tre fjerdedeler av de ansatte er rekruttert fra Nord-Norge. Nærmere 3 mrd. kroner av de samlede leveransene til feltet kommer fra selskaper registrert i Nord-Norge. Goliat bygger videre på og styrker næringsvirksomheten og arbeidsplasser som ble etablert i tilknytning til Snøhvit. Regionkontoret for Barentshavet med driftsfunksjoner til feltet, samt 7
helikopter- og forsyningsbase er under oppbygging i Hammerfestområdet. Dette vil til sammen bidra til 150-200 arbeidsplasser over driftsperioden. Skarv har helikopterbase i Brønnøysund. Fram til i dag har Skarv foretatt innkjøp i regionen for om lag 500 mill. kroner fordelt på en rekke kontrakter. Skarv har bidratt positivt til det olje- og gassrettede næringslivet i Nordland. En undersøkelse utført av Kunnskapsparken Bodø nylig viser at over 80 bedrifter i Nordland har leveranser til olje og gassmarkedet. Dette utgjør 1,5 mrd. kroner og nærmere 1000 årsverk som for det meste er kompetanseintensive. Veksten siden 2006 har vært på 500 mill. kroner. For bedrifter i Sandnessjøen er leveransene fordoblet. Harstad har vært petroleumssenter i nord siden det ble åpnet for leting nord for 62. breddegrad (Norskehavet og Barentshavet) i 1980. Oljedirektoratet og viktige oljeselskaper har vært tilstede i byen i over 30 år. Følgeforskningsanalyser viser også at petroleumsaktivitet gir betydelige ringvirkninger i form av økt sysselsetting, et bredere næringsgrunnlag og flere kompetansearbeidsplasser. Petroleumsaktivitet i nord representerer således en stor mulighet for å revitalisere nordnorsk næringsliv. Petroleumsvirksomhet kan dempe ungdommens fraflytting fra landsdelen og demme opp for den uheldige utviklingen i aldersstrukturen. 8
Skal man lykkes med å skape ringvirkninger må lokale politikere, næringsliv og skole selv være proaktive. Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom oljeselskaper og lokale aktører. Vi ser at dette gir resultater. Eksemplet Stavanger: Tidlig 1970-tall var Stavanger preget av: Tilbakegang Foreldet næringsstruktur Svak økonomi Nedgang i industrisysselsetting Stavanger grep muligheten og ble tidlig valgt, bl.a. på grunn av: Desentraliseringspolitikk Nærhet til olje- og gassressursene Vilje til å legge til rette for: God kommunikasjon, Boliger, skoler og servicetilbud og en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk Stavanger er i dag den største petroleumsklyngen i Norge. Andre regioner skal ikke kopiere utviklingen i Stavanger, men kan ta lærdom og få inspirasjon. Jeg utfordrer dere til å tenke klyngedannelse i nord, hvordan kan leverandørindustrien, kompetansemiljøene i de ulike nord-norske landsdelene jobbe sammen. Sørg for at det dannes nettverk og klynger mellom landsdelene. Kompetansen, teknologiene og infrastrukturene må bygges i Nord-Norge. Ressursgrunnlaget er stort og vi skal legge til rette - mulighetene og oppgaven er dere de beste til å løse. 9
Selskapene må gjøre sine kommersielle vurderinger knyttet til utbygging av feltene. Men det er også en klar forventning fra vår side til selskapene om å finne løsninger som løfter fram lokalt næringsliv, både i utbyggings- og driftsfasen. Avslutning Vi vil jobbe for forutsigbarhet og stabilitet. Verden trenger energi. Vi skal leveren en forvaltningspolitikk som er riktig på på kort, mellomlang og lang sikt. Takk for meg. 10