Folkehelse partnerskapsavtale. Handlingsplan for Sandnes. Rapportering av måloppnåelse og forslag til videre arbeid.

Folkehelse partnerskapsavtale. Handlingsplan for Sandnes. Rapportering av måloppnåelse og forslag til videre arbeid. 1. BYGGE ALLIANSE FOR FOLKEHELSEARBEIDET Å fremme trivsel og god helse og hindre dårlig helse angår alle sektorer og nivå i samfunnet. Partnerskap i folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i behovet for å se helse/trivsel i en helhetlig sammenheng og nødvendigheten av å samarbeide i en samfunnsdugnad om felles utfordringer. Siktemålet er å bygge en infrastruktur som er tverrfaglig og sektorovergripende. Når ulike aktører samarbeider i partnerskap, bidrar dette til å bygge relasjoner på tvers av tradisjonelle skillelinjer; mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Vi ønsket at et bredt spekter av kommunes tjenester skulle få mulighet til å høste erfaring med arbeid i partnerskap overfor sine målgrupper, særlig i å utvikle tjenestetilbud på tvers av tjenester i kommunen og i et forpliktende samarbeid bl.a. med frivillig sektor. Man valgte en rekke tiltak basert på en forhåndsvurdering av hvilke effekter tiltakene kunne forventes å gi, og på de ressurser og den kunnskap vi på dette tidspunkt hadde tilgjengelig. Gjennom disse tiltakene har vi forsøkt å utvikle god praksis for å redusere sosiale ulikheter i helse og skape gode forutsetninger for innbyggerne for å kunne ta vare på egen helse. Det er lagt ned et betydelig arbeid og mye kreativitet, både fra de ulike tjenestene og fra de frivillige organisasjonene som har blitt med i partnerskapene. Det er utviklet ny kunnskap ved at mange nye samarbeidskontakter er etablert og nye forebyggende aktiviteter er kommet til. 2. GJENNOMFØRTE TILTAK OG RESULATER HITTIL Arbeidet med evalueringen av planen startet høsten 2010, ved at det er innhentet rapporter fra alle tiltakene. Disse er videre gjennomgått med arbeidsgruppa. Resultatene for de enkelte tiltakene, presenteres i samme rekkefølge som de opprinnelige beskrivelsene i handlingsplanen. Dette for at for at leseren lettere kan se sammenhengen i de to dokumentene. 2.1. Fysisk aktivitetstilbud/treningskontakter for mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Målsetninger for tiltaket er bedre helse og økt livskvalitet hos mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser, samt økt kompetanse og bevissthet hos ansatte om betydningen av fysisk aktivitet og sunt kosthold i behandlingen. Arbeidet startet som et tverrsektorielt prosjekt; et samarbeid mellom resultatenhetene; Fysio- og ergoterapi, Psykisk helse og Sosiale tjenester. Prosjektet er nå avsluttet. Virksomheten videreføres og videreutvikles i den ordinære virksomheten i samarbeid mellom de kommunale og de øvrige aktører. Målgrupper for treningskontakt er mennesker med psykiske vansker og rusproblemer, over 18 år. Kriterier for å få tjenesten er som for støttekontakt. Alle som skal engasjeres som treningskontakter må gjennomgå et 40 timers kurs. Årlig har det blitt utdannet ca 10 nye treningskontakter. Oppfølgingsansvaret for ordningen er lagt til Mestringsenheten. Det arbeides med å videreutvikle ordningen fra individuell treningskontakt til mer deltakelse i grupper og aktiviteter, ev. for deltakelse i organisasjoner og lag. Treningskontakt skal bidra til å hjelpe personer med å komme i gang med, og å fortsette med å være i fysisk aktivitet. Erfaringen viser at mange trenger oppfølging over tid. Ordningen starter ofte som individuell oppfølging, men kan etter hvert erstattes med deltakelse i små grupper eller aktiviteter. For noen (få) er det realistisk å ha som mål å bruke ordningen til å bli integrert i ordinære organiserte aktiviteter. 1

I 2011 skal det være fokus på å utvikle ordningen ved å utvikle mer av aktiviteten i form av små grupper og aktiviteter som drives av treningskontakter. Det kan også bli aktuelt at disse deltar som et supplement til ordinær 1-1 virksomhet. I forhold til rusavhengige er en i ferd med å etablere et eget prosjekt i samarbeid med oppfølgingssenteret Crux (Crux drives av Kirkens Sosialtjeneste, samarbeid med Sandnes kommune, Sandnes kirkelige fellesråd og kriminalomsorgen). For en definert brukergruppe skal treningskontakt knyttes til Crux. Fokus skal være på en kombinasjon av individuelle ordninger og mindre grupper kombinert med et sosialt miljø der også mat (sunt kosthold) kan inngå. Personer med brukererfaring deltar i arbeidet og i utviklingen av prosjektet, bl.a. som treningskontakter. Samarbeid om andre tiltak med fokus på fysisk helse Det pågående samarbeidet mellom Mestringsenheten og Fysio- og ergoterapitjenesten om tiltak for å bidra til fysisk aktivitet hos grupper som er inaktive, skal i 2011 videreutvikles. Målet er å bidra til økt fokus på fysisk aktivitet, helse og mestring i den ordinære virksomheten, og å bidra til at tiltak som i dag er rettet inn mot avgrensede målgrupper over tid kan brukes mer på tvers. Partnerskapsmidler/tilskudd; Fysio- og ergoterapi har i sum, hittil mottatt til sammen kr 185.000 i partnerskapsmidler til dette tiltaket. 2.2. Fallforebygging og styrketrening for eldre. Målsetningen er at eldre får mulighet til en sunn, trygg og sosialt deltakende livsstil. Gjennom trening av styrke og balanse reduseres fare for fall og funksjonen opprettholdes lenger. Mange eldre som begynner å få litt problemer med funksjonen, har lett for å komme inn i en fase med mer og mer inaktivitet. Fysio- og ergoterapitjenesten har siden oppstart i 2008, årlig gjennomført fire 12-ukerskurs for grupper av hjemmeboende eldre. Deltakerantall på hvert kurs er 10 personer. Tilbudet markedsføres gjennom informasjon til hjemmetjenesten, melding til fastlegene via kommunelegen, annonse i Leirgauken og via egne fysio- og ergoterapeuter i kommunen. Treningen har bestått av balanse- og styrketrening ledet av to fysioterapeuter. Fysioterapistudenter i praksis har også vært medinstruktører i kurset. Det blir utlevert og gjennomgått egne treningsprogram for deltakerne, på slutten av kurset. Alle deltakerne har fått undervisning av ergoterapeut om gode råd i hverdagen. Alle som har ønsket, har fått et hjemmebesøk av ergoterapeut som sammen med deltakeren går gjennom fallrisikoer i hjemmet. Testresultatene etter endt kurs, angående balanse, viser alt fra litt til stor fremgang. Muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne er veldig positive og De oppgir at de føler seg tryggere i hverdagen, klarer mer og har fått bedre balanse/styrke. Dessuten oppgir de det sosiale aspektet ved å trene i grupper er svært positivt. Grunnkurset har i år hatt ventelister og enheten har ikke mulighet til å tilby deltakerne noe utover dette. Det arbeides nå med å få etablert oppfølgingstilbud gjennom samarbeid med de lokale helselagene. Enhet for fysio- og ergoterapi har derfor tatt kontakt med Nasjonalforeningen for folkehelse om mulighet for samarbeid i partnerskap. Dette er under planlegging nå, sammen med Hana helselag. Tilbudet skal også legge til rette for uformelt sosialt samvær etter trening; kaffe/noe å bite i. Her har Frivilligsentralen sagt seg villig til å bidra. Tiltaket er tildelt treningstid i Vågen idrettshall og planen er å komme i gang tidlig på nyåret. Enhet for fysio- og ergoterapi, ved fysioterapeut vil følge opp, bl.a. med veiledning. Fysio- og ergoterapi har i sum, hittil mottatt til sammen kr 185.000 i partnerskapsmidler til dette tiltaket 2

2.3. Tilrettelegging av fysisk aktivitetstilbud og rekruttering av voksne fra innvandrermiljøet til frivillig arbeid med barn og unge. Målsetning og utgangspunkt for dette tiltaket var ønsket om å tilrettelegge for at innvandrere kommer med som likeverdige deltakere i frivillige lag og organisasjoner. Gjennom inkludering, mangfold og gode voksenmodeller, ønsker en å bidra til at barn og unge i innvandrerbefolkningen opprettholder/utvikler interesse for fysisk aktivitet og sunne livsvaner. Utgangspunktet for tiltaket var en allerede etablert gruppe; 15 voksne med ikke-vestlig bakgrunn. Denne gruppen mistet etter kort tid flere nøkkelpersoner grunnet jobb og flytting og kontakten med de resterende lot seg ikke opprettholde. Erfaringene fra denne første fasen ble utgangspunkt for en ny idé: Det ble inngått et samarbeid med Dale mottakssenter og Sandnes læringssenter. Gjennom Snakke norsk grupper ønsker Frivilligsentralen å benytte frivillige ressurser og tiltak som redskap for integrering, kunnskap og kontakt på tvers av kulturer. Voksne innvandrere, fra Sandnes Læringssenter og etnisk norske møtes ukentlig på Frivilligsentralen for sosialt samvær/ turer i nærmiljøet. På grunn av denne kontakten har vi opprettholdt det fysiske aspektet av prosjektet, samt oppnådd en god kontakt på tvers av etniske skillelinjer. Flere innvandrere har allerede startet frivillig arbeid som dag - og natteravner. På sikt er målet å øke denne deltakelsen. Frivilligsentralen har i sum, hittil mottatt kr 100.000 i partnerskapsmidler til dette tiltaket. 2.4.a. Svømmeopplæring/trening for grupper av unge innvandrere. Mål setning for tiltaket er å legge til rette for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Da handlingsplanen ble utarbeidet var dette prosjektet forankret i Enhet for fritid sammen med prosjekt sykleopplæring for unge innvandrere. Ansvaret for disse tiltakene ble imidlertid, før oppstart, overført til enhet for Kultur og videreutviklet som to separate tiltak. 50 personer, hovedsakelig kvinner/jenter fra muslimske miljøer, meldte via innvandrerrådet, behov for svømmeopplæring. I oppstartfasen henvendte man seg til Sandnes Svømme- og livredningsklubb, med forespørsel om samarbeid, men klubben hadde ikke kapasitet, bl.a. p.g.a. begrenset tilgang på svømmehaller. Kultur lyktes til slutt i å få avtale med svømmeinstruktør og tiltakene kunne starte opp i november 2009. Tilbudet om svømmeopplæring ble formidlet som kurs (à 25 kurskvelder), gjennom innvandrerorganisasjonene. I første omgang for kvinner og unge jenter fra 15 år + da behovet syntes størst i denne gruppen. Begrenset svømmehallkapasitet gjorde at bare 15 personer fikk starte i 2009. Man fikk benytte Riska svømmehall hver mandag kveld Det ble avviklet til sammen 7 kurskvelder i 2009. De resterende 8 kurskveldene ble gjennomført i vårhalvåret 2010 Deltakerne betalte en egenandel ved påmelding; kr 150,- Tiltaket ble ellers finansiert av folkehelsemidler. Diverse uforutsette forhold gjorde at gruppen mistet sin oppsatte treningstid, sin trener og det ble brudd i kontinuiteten. I slutten av april 2010 lyktes man med å finne en ny instruktør. Man fikk også et gunstig leietilbud i den private Sandvika svømmehall fredager fra kl. 18.00 til 21.00. Det ble oppstart for to grupper à 15 deltakere i mai 2010. Enhet for Kultur gjennomførte en evaluering av tiltaket høsten 2010. 30 personer har gjennomført kurset. Mange har lært å svømme, men ikke alle. Mange hadde ingen tidligere erfaring med bassengbading og for disse har det vært en stor nok utfordring å bli trygg og trives i vann. 3

Tiltaket har vist seg å ha mange positive aspekter ved seg, utover selve svømmeopplæringen; både som sosial og fysisk aktivitet, men også mht kunnskapsformidling om helsegevinster og om kulturforståelse. Man ønsker derfor å videreføre tiltaket, med noen justeringer, og med samme instruktør. Et sentralt mål utover svømmeferdigheter, er også å motivere deltakerne til å benytte seg av eksisterende offentlige svømmetilbud, etter endt opplæring. I løpet av kurset legges det inn informasjonsbesøk i Giske svømmehall for kursdeltakerne. Enhet for kultur har i sum, hittil mottatt kr 75.000 i partnerskapsmidler til dette tiltaket. 2.4b Sykleopplæring for grupper av unge innvandrere. Målsetning for dette tiltaket er å legge til rett for at innvandrerungdom av begge kjønn utvikler interesse for, og blir med i medlemsbaserte fritids- og kulturaktiviteter. Da handlingsplanen ble utarbeidet var dette prosjektet forankret i Enhet for fritid sammen med prosjekt svømmeopplæring for unge innvandrere. Ansvaret for disse tiltakene ble imidlertid før oppstart, overført til enhet for Kultur og videreutviklet som to separate tiltak. Prosjektet startet høsten 2009 med at det ble rettet en forespørsel til Sandnes sykleklubb om hjelp til utarbeidelse/iverksetting av tiltak. Sykleklubben var imøtekommende og det ble etter hvert utarbeidet en samarbeidsavtale Representanter for målgruppene og andre aktuelle samarbeidspartnere ble så invitert til å delta. Sandnes Læringssenter tilbød seg å integrere sykleopplæring; teori og praksis, i læreplanen for norskopplæring og gymnastikk i de fire KGU-gruppene. (Forkurs til grunnskole), ved Sandnes læringssenter for flyktninger, asylsøkere, innvandrere. Prosjektarbeidet startet umiddelbart etter dette og det ble etablert en tverrfaglig prosjektgruppe bestående av representanter fra Sandnes Læringssenter, Enhet for kultur, Sandnes Sykleklubb, Dale mottakssenter, Frivilligsentralen og Sunn by. Målgruppen er ungdom med minoritetsbakgrunn i alderen 16 til 20 år, som får norskopplæring i KGUgrupper, ved Sandnes læringssenter; flyktninger, asylsøkere, innvandrere. De fleste er enslige mindreårige og bor på Dale mottakssenter, men noen kommer også fra omkringliggende kommuner. Totalt antall: ca 50 ungdommer. Læringssenteret samarbeider med Sykleklubben om aktiviteter som foregår i skoletiden Sykleopplæringen ble tilrettelagt som en integrert del av norsk- og samfunnsundervisningen og avsluttes med eksamen/eksamensfest og diplom. Lærerne deltar i alle deler av sykleopplæringen, både teori og praksisdelen. I skoletiden har prosjektet har fått låne sykler av Gand vgs. Dale Mottakssenter samarbeider med Sykleklubben om aktiviteter som foregår på fritiden. Her kan nevnes at Sykleklubben, i samarbeid med sykkelbutikken Spinn, samlet inn brukte sykler som ble satt i stand på Dale til disposisjon for ungdommene på fritiden I mai 2010 gjennomførte Sykleklubben sykleturer etter skoletid for elevene. Ved siden av sykleopplæringen ble det i samarbeid med Gand videregående skole, lagt til rette for at innvandrerungdommene også fikk tilbud om fysisk aktivitet i gymsal som fast aktivitet to timer i uken. I tillegg til lærerne ved Læringssenteret, deltok også studenter fra Idrettslinja ved Gand, som hjelpetrenere. Dette tilbudet varte til skoleslutt våren 2010 og var svært vellykket. Prosjektet fikk i denne fasen bred oppmerksomhet, både i lokale medier og i de internasjonale WHOnettverkene. Prosjektet ble presentert i av kultursjefen på den internasjonale Sunn by - konferansen i Sandnes i vår og i Tel Aviv, av den nasjonale koordinator for Sunne kommuner. Ved skolestart etter sommerferien, meldte dessverre Gand videregående skole, at skolen ikke lenger kunne opprettholde samme tilbud som i vår, til Læringssenteret sine elever. Dette på grunn av uforutsette endringer i skolens rammebetingelser fra høsten 2010. 4

Etter en tid lyktes det likevel for Gand å tildele prosjektet 2 gymsaler, og på samme tidspunkt De fire KGU-gruppene får nå et fast treningstilbud i skoletiden, samtidig. Elevene kan da velge mellom pilatestrening med lærerne i den ene gymsalen, eller ballaktiviteter, styrke- og kondisjonstrening med Sykleklubben i den andre. Sykleklubben engasjerer studenter/ medlemmer fra sykleklubben som treningsassistenter.. Gand sine elevsykler blir også fortsatt stilt til disposisjon for prosjektet. Skolen har fortsatt ansvar for den teoretiske trafikale opplæringen. Sykleklubben og skolen samarbeider om gjennomføring av eksamen og eksamensfest ved utgangen av skoleåret. I samarbeid med Dale Mottakssenter har Sykleklubben denne høsten også utarbeidet nye fritidstilbud for ungdommene hver torsdag og fredag kveld. Ungdommene blir disse kveldene hentet med bil på Dale for trening ved h.h.v. Høyland Ungdomsskole og ved Elixia Treningssenter, der de trener sammen med de aktive medlemmene. Forankring av prosjektet og sammensetningen av styringsgruppen er endret denne høsten. Prosjektet er nå forankret i arbeidsgruppa Sykkel i Sandnes. Prosjektets styringsgruppe består nå av de to avdelingslederne for ungdomstilbudene ved hhv Sandnes Læringssenter og Dale Mottakssenter, ansvarlig representant for Sandnes Sykleklubb og rådgiver fra avd. Sunn by. Man drøfter nå også muligheten for å utvide prosjektperioden for nye tre år. For drift av prosjektet er Sandnes sykleklubb dette året tildelt 50.000 av folkehelsemidlene Videre har klubben, etter søknad, fått kr 40.000 av fylkeskommunens Tilskudd til lavterskel tiltak i regi av frivillig sektor. Dale Mottakssenter har bidratt med kr 20.000. Sandnes Sykleklubb har i sum, hittil mottatt kr 75.000 i partnerskapsmidler til dette tiltaket. I tillegg har Sykleklubben etter søknad, fått kr 40.000 i prosjektmidler fra Rogaland fylkeskommune; Tilskudd Lavterskeltiltak i regi av frivillig sektor, samt kr. 20.000 fra Avdelingen Enslige Mindreårige, Dale Mottakssenter. 2.5. Videreutvikling av Fysisk aktivitet og måltider i skolen Aktiv på dagtid; Skolehelsetjenesten i Sandnes og Aspervika skole har i flere år samarbeidet om å fremme fysisk aktivitet og sunt kosthold ved skolen. Gjennom tiltaket Aktiv på dagtid vil man videreutvikle satsningen på fysisk aktivitet og sunt kosthold, bl.a. ved hjelp av partnerskap med andre aktører og organisasjoner. Veien frem til å gjennomføre prosjektene ble imidlertid mer utfordrende enn forventet. Det ble søkt om midler til gjennomføring fra fylkeskommunen. I første omgang fikk de avslag, noe som førte til at nye tiltak måtte legges på is. Da det senere likevel ble gitt tilskudd til deler av prosjektet, trengte man tid for å finne nye kontakter og personer for gjennomføringen. Gåbussen er blitt til i samarbeid med skolens FAU og gjennomføres i en rullering i regi av foreldrene; to mødre deler på å gå går hver morgen fra toppen av Åsveien og ned til skolen. Turen tar ca 25 minutter og de har faste stoppesteder for å ta med flere passasjerer. Skolen har inngått et partnerskap med Grønn Hverdag, som inspirerer og setter skolen i kontakt med andre skoler som også driver gåbusser. Dette har fått gode ringvirkninger på skolen, og i september 2010 var alle elevene fra 1.-4. trinn med og konkurrerte om hvem som hadde størst andel av fotgjengere til skolen. Aktivitetstilbud på fritiden; Som kommunens mottaksskole for barn i alderen 6 til 12 år, med elever fra ca 30 nasjonaliteter, ser skolen behovet før økt fysisk aktivitet, samt også et sosialt tilbud til asylsøker barn på Dale Mottakssenter, og til nyankomne flyktninger/ innvandrere i kommunen. Man ønsker at disse barna som ikke kan norsk, kan få mulighet til å orientere seg og forstå hvordan ulike fritidsaktiviteter fungerer i lokalsamfunnet. Skolen har derfor fått til et godt partnerskap med Hana IL, der de stiller med trenere en ettermiddag i uka. Barna får da introdusert ulike ballspill, leker og andre aktiviteter, slik at de senere kan ta del i ulike klubber 5

eller idrettslag. Dette skaper også gode relasjoner mellom barna og Hana IL, noe som gjør terskelen lavere inn i idrettslaget. Skolen har erfart at det er en utfordring å få til et godt fungerende partnerskap. Det er tidkrevende. Det er lett å sette i gang, være positiv, men tyngre å få utført arbeidet i praksis/få framdrift i prosjektene. Prosjektet er nå godt i gang og det fremmer de målene skolen ønsker å nå; økt fysisk aktivitet og sunt kosthold, samt relasjonsbygging til andre organisasjoner gjennom partnerskap. Aspervika skole har i sum, hittil mottatt kr 100.000 i partnerskapsmidler; I tillegg har skolen, etter søknad, fått kr 37.500 i prosjektmidler fra Fylkeskommunen til videreutvikling av Aktiv på dagtid. 2.6. Prioritere fysisk aktivitet i skolen. Kommunalavdeling Skole og Enhet for park og idrett har gjennom kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (2008-2018) Aktive Sandnes, uttrykt ønske om et målrettet samarbeid for økt fysisk aktivitet i skolen, og å legge til rette for den organiserte og uorganiserte idretten. Dette bl.a. ut fra en erkjennelse av at barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter hver dag for å sikre god helse og normal utvikling. I kommunedelplanen fokuseres det her på tre områder: Utvikle allsidige aktivitetsarenaer ved skolene og i skolenes nærområder som ivaretar ulike aldersgrupper og ulike aktivitetsmønstre mellom kjønn. Eksempel kan være nærmiljøkart i bydelene/og et pilotanlegg ved en ungdomsskole. Mer aktivitet i skoletiden 60 min pr. dag. Det bør satses på å gi mulighet til kompetanseheving blant lærere. I tillegg kan en legge til rette for ulike aktivitetstilbud som skolene kan benytte seg av som en del av undervisningen. Disse kan etableres i samarbeid med for eksempel Turistforeningen (Gramstad/Alsvik?), lokale idrettslag og andre. Fokus på hverdagsaktivitet gå og å sykle til skolen og i skolen Fysisk aktivitet i grunnskoleopplæringen Høsten 2008 arrangerte Skolehelsetjenesten og avdeling Sunn by et praktisk rettet aktivitetskurs i Giskehallen, Målgruppene var ansatte i tjenester som arbeider i forhold til barn (skole, barnehage, helsestasjonstjenester, fysio- og ergoterapi og fritid). Røris er et bevegelsesprogram for barn, i regi av organisasjonen Friskis & Svettis og der musikk inspirerer til bevegelse. Aktivitetene i programmet kan deles inn i sekvenser og enkelt gjennomføres i klasserommet. Røris er spesielt innrettet mot elever på de lavere trinn i grunnskolen. Flere skoler har etter dette kurset, integrert dette treningsprogrammet i sine aktiviteter. Fra sommeren 2009 ble det endringer i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven Rett til fysisk aktivitet. Dette innebar at skoledagen ble forlenget med 2 uketimer på mellomtrinnet. Utvidelsen innebar at elever på 5.-7. årstrinn til sammen får 76 timer til fysisk aktivitet. Det er opp til hver enkelt skole hvordan dette organiseres. Som forberedelse til dette ble det i april 2009, arrangert inspirasjonssamling og idédugnad på Aspervika skole for alle barneskolene i Sandnes. Dette ble gjort i samarbeid mellom fagstab skoler, Park og idrett/idrettskonsulenten, avd. Sunn by og Aspervika skole. Her ble skolene presentert for den aktuelle lovendringen, for samarbeidsutfordringene i Aktive Sandnes og for innsatsområdene i Partnerskap for folkehelse. Gjennom gruppearbeid ble det utvekslet erfaringer og utformet ideer til fysiske aktiviteter som skolene kunne iverksette. Som en oppsummering av samlingen utarbeidet fagstab skole et idé- og inspirasjonshefte som ble distribuert ut til alle grunnskolene. 6

Modellskolene Figgjo og Malmheim; På samlingen i april 2009 ble skolene oppfordret til å melde seg som prosjektskoler for utprøving av ulike aktivitetstilbud som skolene kan benytte seg av som en del av undervisningen, gjerne i samarbeid med frivillige lokale organisasjoner og andre. Figgjo og Malmheim skoler ble valgt etter søknad. Malmheim sin hovedsatsning; Malmheim skule - ein god start! Videreutvikling av den utvidete skoledagen med fokus på fysisk aktivitet, skolemåltid og på bedre skoleresultater - som et resultat av bedre trivsel og fokus på hele mennesket. Figgjo sin hovedsatsning; Sunn og aktiv skole er et prosjekt for fysisk aktivitet, fellesskap og integrering. Det er et prosjekt med en innebygd invitasjon til resten av lokalsamfunnet. Prosjektet er forankret i skolens daglige drift, og er en naturlig del av virksomheten. Dermed ble det også mulig å bygge ut ordningene. De tildelte folkehelsemidlene ble bl.a. brukt til oppgrusing av fotballbane, utstyr til; Aktiv torsdag, Aktiv tirsdag, til Morgengym. til Lånebua og til deltagelse i Dansematteprosjektet Forskningsprosjektet Idance -Treningsmatter i ungdomsskolen Det har vært vanskelig å finne gode aktivitetsprogrammer som er egnet for elever i ungdomsskolen. Fagstab skoler ser imidlertid ut til å ha lykkes med dette. Høsten 2009 etablerte fagstab skole en avtale med Ingolf Bru fra FunGym. Han leder et forskningsprosjekt kalt Idance. Målet er å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og den akademiske læringskurven. Dette er et prosjekt i regi av Høgskolen i Vestfold, som også samarbeider med idrettshøgskolen i Oslo. Prosjektet er også støttet av Innovasjon Norge. Folkehelseinstituttet støtter prosjektet med utstyr, i og med at prosjektet skal brukes til fysisk aktivitet. Det brukes elektroniske dansematter som kan fritt brukes av andre elever ved skolen under forskningen, og beholdes etter endt prosjekt. Egenandelen for kommunen er finansiert av folkehelsemidlene. Alle ungdomsskolene i Sandnes fikk invitasjon med oppfordring til å delta. Lundehaugen ungdomsskole og Riska ungdomsskole ble valgt ut. I tillegg fikk også Figgjo skole delta. Prosjektet starter i mars 2010, og avsluttes sommeren 2011. Det vil være studenter som deltar i forskningen. Rapport fra Lundehaugen skole, høsten 2010; Her på Lundehaugen er vi godt i gang med dansematteprosjektet. De fire siste ukene har elevene vært på dansemattene 20 min, tre ganger per uke. 8 elever i klasse 9A er med i prosjektet. Ytterligere 8 elever i samme klasse er utnevnt til kontrollgruppe, og får ikke anledning til å prøve dansemattene. Elevene har også hatt en ferdighetstest på dansemattene. Denne testen skal gjennomføres 3 ganger til i løpet av skoleåret. I tillegg til å trene på dansemattene 20 min x 3 per uke, har elevene tatt ulike fysiske tester i forkant av prosjektet. De skal også kartlegges faglig i følgende fag: norsk, matematikk og engelsk. Dette har vi ikke fått gjennomført enda pga vanskeligheter med programvaren. Den tiden elevene trener på dansemattene skal tas fra ulike fag. Dette har det blitt laget en rulleringsordning på. Dansematteelevene storkoser seg i dansetimene og kan allerede merke fremgang ferdighetsmessig. Prosjektets varighet er 1 år, så vi er ferdige til sommeren 2011. Elevene retestes da både fysisk, faglig og dansematteteknisk. Fagstab oppvekst skole har i sum, hittil mottatt kr. 160.000 i partnerskapsmidler Disse er fordelt slik; Malmheim skole; kr. 35.000, Figgjo skole; kr. 35.000 og Fun gym- prosjekt ved ungdomsskoler; kr 90.000 2.7. Synliggjøring av turmuligheter i nærmiljøet Sandnes vil være et samfunn med gode og likeverdige livsvilkår for alle Vi vil fremme fysisk aktivitet og aktiv livsstil, gjennom bevisst politikk, god planlegging og god tilrettelegging. En ønsket å synliggjøre turmuligheter i bydelene f. eks ved et friluftskart for tettstedene. Videre ønsket en å videreføre satsing på friluftsliv bl.a. gjennom synliggjøring av mulighetene i nærmiljøet/ bydelene. Det vil gi 7

befolkningen bedre mulighet til å drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. Videre får innbyggerne anledning til å bli bedre kjent i sin bydel, og litt bedre kjent med historien på stedet. Park og idrett, Byantikvaren og Oppmålingsseksjonen har i samarbeid med Stavanger turistforening laget ferdig turkart for Lura bydel (våren 2010). I kartet ligger forslag til turer som man kan foreta i nær tilknytning til der man bor. Det skal ikke være nødvendig å bruke bil. Turforslagene er så langt mulig plassert i grøntstrukturen i bydelen. Der det ikke er grøntstruktur er det nyttet gang- sykkelveier, fortau og mindre trafikkerte boliggater for å få til sammenhengende turtraseer. Man kan hoppe på og av traseen der det passer. Turene er lette å gjennomføre. Det er ikke tatt stilling til om traseene skal merkes eller skiltes. Markedsføring av turkartet, generelt overfor alle innbyggere og - gjennom kommunes tjenester; gjøre tilbudet kjent for grupper med særlige tilretteleggingsbehov. Uarbeide tilsvarende turkart for andre bydeler Partnerskapsmidler/tilskudd. Park og idrett har i sum, mottatt kr.100.000 av partnerskapsmidler til dette tiltaket. Park og idrett har i tillegg mottatt kr 70.000 i partnerskapsmidler til utvidelse av Åpen Hall- tilbud, et samarbeid med Enhet for fritid. 3. Oppsummering og arbeidet videre. Den ideelle situasjonen for kunnskapsbaserte folkehelsetiltak, er at det foreligger kunnskap om hvilken effekt det aktuelle tiltaket kan forventes å ha helsemessig, økonomisk og fordelingsmessig. Det er imidlertid mange grunner for at man ikke bør sette dette som et absolutt krav til iverksetting av tiltak, at slik kunnskap foreligger. I mange tilfeller kan det være tilstrekkelig å foreta en forhåndsvurdering av hvilken effekt tiltaket kan forventes å få basert på den kunnskap som allerede foreligger. Desto viktigere er det at man sørger for å evaluere gjennomførte tiltak, slik at kunnskap om effekter blir tilgjengelig for ettertiden. (fra Helsedirektoratets rapport; Folkehelsearbeid - veien til god helse for alle. Oktober 2010). Kunnskap som ligger til grunn for dette folkehelsearbeidet, er tverrfaglig og omfatter kunnskap fra mange fagdisipliner. Målsetning for dette arbeidet har først og fremst vært å utvikle god praksis /bygge infrastruktur for å redusere sosiale ulikheter i helse. Det har vært lagt særlig stor vekt på betydningen av å senke terskelen inn til aktiviteter, særlig for fremming av fysisk aktivitet i de brede lag av befolkningen. Et vellykket folkehelsearbeid er helsefremmende, og kan på sikt gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Disse partnerskapstiltakene har også vært kostnadseffektive på kort sikt, ved at alle tiltak har vært finansiert gjennom tilskudd fra Fylkeskommunen, gjennom frivillig innsats og innenfor tjenestenes ordinære budsjettrammer. Gjennom arbeidet med prosjektene /tiltakene i handlingsplanen, har kommunens tjenester fått erfaringsbasert kunnskap om arbeid med folkehelse i partnerskap. Folkehelsebegrepet er blitt bredere forankret og nye samarbeidsstrukturer er utviklet. Videre tror vi at partnerne har fått økt sin faglige kompetanse og bevissthet om gevinsten ved målrettet og sektorovergripende folkehelsesamarbeid. Dette er også et tidkrevende og arbeidskrevende nybrottsarbeid i en oppstartfase. For å lykkes, må man ha et langsiktig perspektiv på effekten av tiltak, mot til å utforske nytt terreng, utholdenhet og kreativitet. Flere av tiltakene er fortsatt i støpeskjeen og under fortløpende evaluering/ revidering. Samarbeid om folkehelse i partnerskap bidrar imidlertid til en mer fleksibel tilnærming mellom ulike sektorer og gir et bredere perspektiv på helse. Utover de tiltak som er med i handlingsplanen har man i kommunen, og samtidig, arbeidet med en rekke andre og viktige tverrfaglige tiltak, av stor betydning for folkehelsen. Eksempler på dette er LEKprosjektet; et livsstilsendringskurs for familier/barn m. overvektsproblematikk og ÅPEN HALL; lavterskeltilbud i flere av kommunens idrettshaller. Flere andre tiltak og modeller for sektorovergripende folkehelsearbeid er ellers under vurdering og utprøving i ulike tjenester. 8

I arbeidet med utarbeidelse av denne handlingsplanen ble det uttrykt at dersom tiltakene gav den ønskede effekt var det et mål å etablere disse som ordinære aktiviteter innefor enhetene, enten som gjensidig forpliktende partnerskap med frivillige, eller som partnerskap der frivillig sektor overtar ansvaret for deler av oppfølgingen. For flere av tiltakene ser dette målet ut til å være innenfor rekkevidde. Noen av tiltakene er også innarbeidet i den ordinære driften. For de tiltakene, som av ulike grunner, enten kom sent i gang, eller som har måttet endre kurs, er det imidlertid fortsatt en vei å gå. Kommuneplanen (2011-2025) og den reviderte kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - Aktive Sandnes (Handlingsprogram 2011-2020), vil sammen med ny Folkehelselov, bli styrende for kommunens tverrfaglige innsats og valg av satsningsområder innenfor folkehelsefeltet i årene framover. Vi ønsker derfor på det nåværende tidspunkt å beholde den eksisterende Handlingsplan for Folkehelse i Partnerskap, og videreutvikle tiltakene med utgangspunkt i denne evalueringsrapporten, og i tråd med målsetninger som tiltakene her har forpliktet seg til framover. I løpet av 2011 bør det så tas stilling om det skal utarbeides en ny handlingsplan for arbeid med folkehelse i partnerskap. 9