Områdeplan 2010-2013. Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg

Områdeplan 2010-2013 Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Juni 2012

Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag og innledning... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Innledning... 3 2 Prosess... 4 2.1 Brukermedvirkning... 4 2.2 Prosess med kommunene... 4 2.3 Regionale utfordringer... 5 3 Områdeplan for Ahus... 5 3.1 Innledning... 5 3.2 Sentrale føringer... 8 3.3 Demografiske, organisatoriske og geografiske utfordringer beskrives... 8 3.4 Prosess... 10 3.5 Områdetjenester... 10 3.6 Nivåinndeling - framdriftsplan for samarbeid med kommunene... 12 3.7 Kompetanseutvikling... 12 3.8 Språk og kultur... 13 4 Implementering... 14 Side 2 av 14

1 Sammendrag og innledning 1.1 Sammendrag Ahus har vedtatt at fra 01.10.10 skilles Kvinneklinikken ut som en egen divisjon på linje med Kirurgisk divisjon, Medisinsk divisjon, Divisjon for psykisk helse og Barne- og ungdomsklinikken. Med en prognose på 5 500 fødsler i året fra januar 2011 blir Ahus en av landets største kvinneklinikk. Hovedelementene i områdeplanen er: Å sikre et tettere samarbeid mellom Ahus og de ulike etater og institusjon som er involvert i svangerskaps- og barselsomsorgen. Å møte økende behov for å tilpasse tjenestene til et økende antall innvandrerkvinner og kvinner i en sårbar situasjon. Å videreutvikle eksisterende rutiner og kommunikasjon mellom Ahus og involverte instanser i kommunene Å tenke offensivt på nye eller andre måter å organisere samarbeidet på mellom Ahus og kommunene. Dette for å sikre at tilbudene bygges ut i kommunene, utvikling og utveksling av kompetanse, involvering av brukere. Dette er blant annet avhengig av andre økonomiske rammer. Arbeidet med områdeplanen er nært koblet til det pågående arbeidet med revisjons av samarbeidsavtalene og til Ahus utviklingsarbeid relatert til likeverd og mangfold. Områdeplanen er utarbeidet for perioden 2010 til 2013. 1.2 Innledning Nasjonale føringer Oppsummering nasjonale strategier: skrives av HSØ Regionale føringer I styresak 108/2008 ble det besluttet å utarbeide områdeplaner for psykisk helsevern, TSB og somatiske helsetjenester. Sentrale mål som skal reflekteres i planen er styrket kvalitet og tilgjengelighet, brukermedvirkning, likeverdig tilbud, styrking av lokalbaserte tjenester og samhandling, samt helhetlige pasientforløp. I tillegg fikk Helse Sør Øst RHF pålegg gjennom Oppdragsdokument for 2009 og forsterket i Oppdragsdokument for 2010 å lage en regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i regionen i samarbeid med kommunene. Brukerne og de tillitsvalgte skal være representert i arbeidet. Planen skal bidra til å sikre en bærekraftig utvikling av Helse Sør-Øst og til at kvaliteten i tjenestene bedres i tråd med nasjonal kvalitetsstrategi, som innebærer at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukerne og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte Side 3 av 14

være tilgjengelig og rettferdig fordelt Ifølge oppdrag og bestilling 2010 fra HSØ til Ahus skal helseforetaket i samarbeid med Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF og kommunene levere en flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg. Hovedprinsippet i omstillingsprogrammet, om at pasientens behov skal være førende for struktur og innhold i tjenestene, skal legges til grunn. Den regionale planen og områdeplanen skal bidra til å møte utfordringene som følger av Helse Sør-Østs befolkningssammensetting (voksende antall eldre, sosiale ulikheter 1 i helse og en stor gruppe innvandrere/norskfødte med innvandrerbakgrunn, samt at personer med rehabiliteringsbehov også kan ha behov for bistand for rus/medikamentproblematikk og psykiske problem). Pasient- og pårørende opplæring og Lærings- og mestringsperspektiv innarbeides i strategien. 2 Prosess Generell innledning Ahus sitt arbeid med plan for en helhetlig svangerskaps-, fødsels og barselsomsorg er koblet både til Ahus sitt arbeid med revisjon av samarbeidsavtalene og til Ahus utviklingsarbeid relatert til område for arbeidet med likeverd og mangfold (Likeverd og Mangfold). Fra og med 01.01.11 blir Ahus kvinneklinikk en av Norges aller største kvinneklinikker med en prognose på 5500 fødsler i 2011. Ahus har vedtatt å skille ut Kvinneklinikken som en egen divisjon med lederrepresentasjon i Ahus ledergruppe fra og med 1. oktober 2010. Dette vil skape nye muligheter i det videre arbeidet med videreutvikling og implementering av områdeplanen. Fra 1. september 2010 åpner også Ahus sitt nye pasienthotell med 23 barselrom. 2.1 Brukermedvirkning Brukerrepresentasjon i arbeidet er sikret gjennom involvering av representanter fra brukerorganisasjonen Liv Laga i arbeidet med områdeplan og involvering av utnevnte brukerrepresentanter i arbeidet med revisjon av samarbeidsavtalene. Kvinneklinikken tok tidlig kontakt med brukerutvalget ved Ahus og Fødsel i fokus i Akershus for å få innspill til representanter til arbeidet med planen, men har foreløpig kun representanter fra Liv Laga. 2.2 Prosess med kommunene Dialog med kommunene Kvinneklinikken gjennomførte 15. juni en dialogkonferanse der samarbeidspartnere i kommunehelsetjenesten var invitert; helsesøstre, kommunejordmødre, kommuneleger, fastleger, avdelingssjefer, seksjonsledere, fagutviklere og tillitsvalgte ved kvinneklinikken deltok. For å få innspill til områdeplanen ble det gjennomført gruppediskusjoner der følgende spørsmål ble diskutert: 1. Hva er det mest positive ved den samhandlingen vi har mellom kommune og sykehus i dag, og hvordan kan vi bygge videre på den? 2. Hva er det viktigste å forbedre og hvilke tiltak bør vi sette inn? Side 4 av 14

Kommunens deltagelse: Det var 48 deltagere på konferansen hvorav representanter fra følgende kommuner og bydeler: Stovner, Alna, Nittedal, Lørenskog, Nannestad, Eidsvoll, Nesodden, Oppegård, Gjerdrum og Hurdal, Nes, Skedsmo, Frogn, Ås, Fet. Prosess for avtaler Arbeidet med revisjon av samarbeidsavtalen er todelt og organisert på følgende måte: - Revisjon av samarbeidsavtalen mellom Ahus og Oslo kommunen pågår i en egen prosess. Helse Sør-Øst RHF og Oslo kommune har avklart at Oslo kommune leder arbeidet med revisjon av avtalestruktur og avtaler mellom sykehusene i Oslo og Akershus for å sikre god samhandling. Det vises til vedtakene i sak 108-2008 om hovedstadsprosessen, pkt 4b. forpliktende samhandling med kommunehelsetjenesten. - Revisjon av samarbeidsavtalen mellom Ahus og kommunene i Follo og Romerike vil munne ut i en avtale som inngås mellom Ahus og den enkelte kommune. Avtaleforslaget blir sendt på høring til alle kommuner i opptaksområdet fra 2011, tillitsvalgte, brukerutvalget og andre aktuelle høringsinstanser. En arbeidsgruppe, samarbeidsavtalegruppen (SA gruppen) bestående av en representant for hver av regionene i opptaksområdet, brukerrepresentant, en tillitsvalgt for kommunal sektor, en tillitsvalgt fra Ahus og fire representanter fra Ahus. Gruppen rapporterer til kommunene via samarbeidsrådet for Nedre Romerike(SNR) / Øvre Romerike Utvikling (ØRU) og Follo-rådet, og internt til Ahus ved styringsgruppen for Ahus 2011. SA gruppen skal utarbeide forslag til samarbeidsavtalestruktur og så forslag til ny samarbeidsavtale. En egen temagruppe Svangerskap og fødsel er nedsatt. I praksis betyr det at deler av områdeplanen vil integreres i eller bli henvist til i samhandlingsavtalen som blir inngått mellom Ahus og de ulike kommunene og mellom Ahus og Oslo kommune. 2.3 Regionale utfordringer Regionens beskrivelse av utfordringene (ikke formulert fra HSØ): Faglige utfordringer Organisatoriske og geografiske utfordringer Beskrive utfordringer for lokalbaserte tjenester Beskrive utfordringer for regionalt tjenestenivå 3 Områdeplan for Ahus 3.1 Innledning For å tilby brukere de kommende år en helhetlig (det vil si sammenhengende tjeneste innenfor) svangerskap, fødsel og barseltid ønsker Ahus sammen med tilhørende kommuner å bidra til å redusere fragmenteringen av tjenesten. Dette skal gjøres gjennom konkrete tiltak som: - Styrker samhandlingen mellom de ulike tjenestenivåer (helsestasjon, fastlegen, spesialisthelsetjenesten). - Fører til en bedre ressursutnyttelse. - Fører til bedre pasientopplevd kvalitet. Side 5 av 14

Områdeplanen gjelder for perioden 2010-2013.(NB- HSØ har en strategiplan for 2010-2013) Tilbud på Ahus - Kvinneklinikken Kvinneklinikken har døgnkontinuerlig tilstedeværelse av fødselsleger, anestesileger og barneleger og nødvendig bemanning av jordmødre for å ivareta fødende på alle omsorgsnivå og ivareta øyeblikkelig hjelp, i tråd med faglige krav til fødeinstitusjoner. Dette innebærer også operasjon og blodbank service. Kvinneklinikken ved Ahus skal tilby svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i samarbeid med 3 av Oslos 15 bydeler (Grorud, Stovner og Alna) og 23 kommuner i Akershus. Fødselstallet i 2009 var 4680, og med nye opptaksområde er prognosen for 2011 forventet å bli 5500 fødsler. Ahus får dermed en av landets største fødeavdelinger. Fødeseksjonen består i dag av 8 fødestuer med tilhørende familierom (fødeenheter) og 8 observasjonsplasser for gravide. Alle fødeenhetene er tilrettelagt for vannfødsel. Føde/barselavdelingene ved Ahus har mor/barn vennlig godkjenning i henhold til WHOs retningslinjer. Barselavdelingen har tilpasset liggetid etter vurdert behov. Alle mødre får velkomstsamtale, tilbud om veiledning i barnestell, ammeveiledning og utreisesamtale med jordmor før hjemreise. Barselpoliklinikken tilbyr konsultasjon til mor eller barn ved behov inntil 14 dager etter hjemreise. Nyfødtseksjonen behandler for tidlig fødte barn ned til 26. svangerskapsuke. På Gynekologisk seksjon behandler Ahus en rekke lidelser i underlivet. Ahus utfører planlagte operasjoner, gir planlagte behandlingstilbud og tar imot pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp pga akutt oppståtte lidelser. Seksjonen har gjennom mange år spesialisert seg på operasjonsteknikker som gir minst mulig belastning for pasienten. Kvinneklinikkens poliklinikk tar imot kvinner som er henvist til spesialist for rutinekontroll eller øyeblikkelig hjelp. Poliklinikken utfører poliklinisk utredning og behandling av kvinnesykdommer, og gir svangerskapsomsorg til kvinner med komplikasjoner i nåværende eller tidligere svangerskap. Kvinneklinikken har stabil og god bemanning, lite utskifting av personalet/liten turnover Sykefraværet varierer, siste tall fra mai viser 6,6% hvilket er en nedgang sammenlignet med tiden rett etter innflytting i nytt bygg. Kvinneklinikken skal øke sin bemanning med 35-37 nye jordmor/barnepleierstillinger og 5 legestillinger til 2011. Ahus har en rekke andre tilbud Barselhotell. I september 2010 åpner Ahus sitt nye pasienthotellet med 73 rom. 23 av disse er barselrom. Tilbudet gis til friske kvinner med friske barn. Det blir individuelt tilpasset liggetid. Alle på barselhotell tilbys velkomstsamtale, barnelegeundersøkelse, mødregruppe, barselstund, badestell, postpartumsamtale. På barselhotellet kan far bo. Side 6 av 14

Embla samtaler: Kvinner / par som har emosjonelle problemer knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid, kan via sin lege eller jordmor søke om fødselsforberedende samtale hos lege eller jordmor. Fødselsforberedende kurs: En-dags kurs arrangeres for blivende foreldre. Oppfølging av kvinner med særskilte behov relatert til rus, psykiatriske lidelser etc foretas av et eget tverrfaglig team. Øyeblikkelig hjelpetelefon Sectioskole : Kurs for gravide som skal til planlagt keisersnitt. Sorggruppe: Sorggruppen er en samtalegruppe for alle som har opplevd å miste et barn. Sorggruppen kan gi hjelp til å sette ord på følelsene og hjelper i bearbeidelsen. Gruppen ledes av jordmor og barnepleier, møtes på sykehuset på kveldstid, 2 timer en gang i måneden over ca. et halvt år. Ambulerende nyfødtteam; Barneklinikken har nyfødtteam som rykker ut til foreldre/barn med spesielle behov (for tidlig fødte osv.) Tilbud til kvinner som er omskåret (kjønnslemlestet): Kvinneklinikken har en lege med spesialkompetanse, jordmødre som er godt undervist og skolert slik at omskårede kvinner kan henvises før uke 37. Fra høsten 2010 planlegger Ahus: Jordmorledet fødestue Tilbud i primærhelsetjenesten Beskrivelse av hovedtrekkene i de tre bydelene og de 23 kommunene (må jobbes videre medkommunene må komme med innspill). Organisering av svangerskapskontrollen er forskjellig i de ulike kommuner og bydeler i Ahus opptaksområde. Utfordringen er relatert til å sikre god flytt i trekant helsestasjon/jordmødrene/fastlege. Kvinnene står fritt til å velge fastlege i eller utenfor egen kommune. Det foregår begrenset samhandling mellom jordmødre og fastleger annet enn knyttet til enkeltstående gravide med for eks. omfattende psykososiale utfordringer og tiltaksbehov. Noen har ansatte leger på helsestasjon (Skedsmo/Rælingen, Stovner), andre ikke. Alna har ansatt jordmor på helsestasjon. Bildet av en svært ulik organisering av svangerskapet bekreftes av hovedfunnene i den kartleggingen som ble foretatt av Fylkeslegen i Oslo og Akershus i 2006. Fylkeslegen i Oslo og Akershus kartla jordmortjenesten/svangerskapsomsorgen i kommuner og bydeler i 2006. Kartleggingen viser en begrenset økning i jordmorårsverk de siste årene, at få helsestasjoner i Oslo og Akershus har en lege knyttet til seg, at ved mange helsestasjoner deltar ikke helsesøster i svangerskapsomsorgen, få fastleger og gynekologer har private jordmødre tilknyttet sin tjeneste. Det er også store forskjeller i tilgjengelighet og bemanning i mellom bydeler/kommuner, flere bydeler/kommunene har ikke utarbeidet plan/strategi for svangerskapsomsorgen og flere bydeler/ kommuner har ikke utarbeidet informasjon om tilbudet de har i svangerskapsomsorgen ved helsestasjonene. Videre viser fylkesmannens rapport at flertallet av helsestasjoner i regionen har ikke formelt samarbeid med fastlegene og at flere helsestasjoner føler de har for liten tid til å følge opp flerkulturelle brukere (jfr Kartlegging av svangerskapsomsorgen jordmortjenesten ved helsestasjonene i Oslo og Akershus 2006/2007). Side 7 av 14

3.2 Sentrale føringer Kvalitetskrav Nasjonale kvalitetskrav er nedfelt i følgende dokumenter: - Jfr. Stortingsmelding nr 12; 2008-2009 En gledelig begivenhet - Et trygt fødetilbud faglige krav til fødeinstitusjoner; Helsedir. 2010 - Uviklingsstrategi for jordmortjenesten - tjenestekvalitet og kapasitet; Helsedir. 2010 Dokumentene beskriver en tydelig målsetting om styrket samhandling mellom kommunehelsetjenesten og helseforetakene, og definerer kvalitetskrav som er sentrale for å lykkes med samarbeid. 3.3 Demografiske, organisatoriske og geografiske utfordringer beskrives Demografi og behov for tjenestetilpasning Fra 1. januar 2011 vil Ahus opptaksområde utgjøre ca 500 000 innbyggere. Det er beregnet en øking av antall fødsler fra 4500 til 5500. Ahus har nær 5000 fødsler i året tilsvarende ca 8% av alle fødsler i Norge. Ahus planlegger sin virksomhet for å kunne dekke kapasitetsbehov i opptaksområde. Fødende kvinner med innvandrerbakgrunn: Ahus har et stort antall fødende kvinner med innvandrerbakgrunn i hele sitt opptaksområde. Ahus blir i 2011 det sykehuset i Norge som dekker den høyeste andel innbyggere med innvandrerbakgrunn i sitt opptaksområde (en av seks innbyggere). I bydel Alna, Stovner eller Grorud har omtrent 42 prosent av innbyggerne ikke vestlig bakgrunn. I disse bydeler er halvparten av barn under 15 år født i familier med foreldre med ikke-vestlig bakgrunn (etter SSBs definisjon). I Skedsmo er innvandrerandelen av befolkningen ca 18% av innbyggerne, Rælingen 14%. I tillegg yter sykehuset tjenester til asylsøkere og flyktninger som bor i asylmottak. Tall fra 2009 viser at vi har 1406 fødsler fra Oslo, 322 fra Lørenskog, 220 fra Rælingen og 532 fra Skedsmo, det vil si til sammen blir dette 2480 fødsler fra bydeler og kommuner med høy andel innvandrer (SSB kommer med nye tall om fødsler 08.04.10). Vi har ikke antall eller prosentandel innvandrerkvinner som føder på Ahus men vi antar at de utgjør i dag ca 60% av fødende kvinner på Ahus et tall som vil øke etter 2011. (NB- Ifølge personvernregelverket har vi mulighet til å få statistikk over pasienter med innvandrerbakgrunn som får tjenester på Ahus). Behov for tilpasning: Pasientbehandling, tjenesteutvikling og kommunikasjon skal skje etter brukernes behov. Stortingsmelding nr.12 (2008-2009) En gledelig begivenhet - Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg, beskriver en rekke årsaker til at primær- og spesialisthelsetjenesten må tilrettelegge bedre og særskilt for å sikre fødende kvinner med innvandrerbakgrunn likeverdige helsetjenester. Levekår: Opptaksområdet preges også av en bydels befolkning som i gjennomsnitt har kortere levetid enn i resten av hovedstaden. Det er 10 til 12 års forskjell i levealder mellom Oslo Øst og Oslo Vest til fordel for innbyggere i Oslo Vest. Ahus møter og skal yte tjenester til flere innbyggere med lavere levealder og som stiller lavere på en Side 8 av 14

rekke levekårsparametre. Psykososiale utfordringer: Kommunene i opptaksområdet registrerer et økende antall innbyggere som møter sammensatte levekårsproblemer relatert til bolig, arbeid, marginalisering, ensomhet. Antall personer, også gravide med rus, psykiatriske eller psykososiale problemer øker. Samtidig øker antall gravide som føler usikkerhet i forhold til graviditet og barsel og som mangler familier og slekt i nærheten. Enkelte kommuner har igangsatt kurs for tenåringsmødre under 20 år. Økende innbyggertall: Befolkningsframskrivinger fra SSB viser flere trender som tyder på en øking av befolkningen i opptaksområdet. Parametre som virker er: 1) Innvandrere har noe høyere fruktbarhet enn både i hjemlandet og Norge de første årene etter innvandringen på grunn av familiegjenforening og familiedanning. 2) Antall etterkommere, dvs. personer født i Norge av utenlandsfødte foreldre, vil relativt sett øke enda raskere 3) Det er et hovedtrekk ved befolkningsutviklingen at flyttestrømmene har gått fra distriktene til de største byene og områdene rundt disse bl a Oslo og Bærum. Si noe om alder i opptaksområdet Ahus og kommunene må ta høyde for særtrekk i opptaksområdet. Kvinneklinikken må styrke sitt fokus på behovene til pasienter med innvandrerbakgrunn og i tett samarbeid med tilhørende kommuner. Helseforetaket og kommunene/bydelene må arbeide aktivt for å styrke sin innsats mot sårbare grupper (som for eksempel rusavhengige, innvandrerkvinner som lever isolert eller personer med psykisk lidelse). Et slikt forsterket arbeid forutsetter tid, kompetanse, og ressurser. Det fordrer en tett dialog med Helse Sør-Øst, Oslo kommune, tilhørende kommuner og nasjonale myndigheter. Geografi: Ahus er det eneste helseforetak i Helse Sør-Øst som yter tjenester til både kommuner og bydeler. Arbeidet med samhandlingsavtalene må sikre lik prosedyre overfor alle samarbeidspartnere. Organisering Organisering av svangerskapskontrollen er forskjellig i de 23 kommuner og bydeler. Enkelte kvinner som er vant med å forholde seg til OUS eller Vestre Viken vil ønske å benytte seg av fritt sykehusvalg. Fastlegene er helt sentrale i videreutviklingen av svangerskaps- og barselsomsorgen og må involveres mer. Side 9 av 14

Ahus arbeider for å sikre at alle pasienter som er knyttet til opptaksområdet velger å føde på Ahus. Det er sikret et tett samarbeid med OUS og Vestre Viken ifm dette. Ahus og tilhørende kommuner vil aktivt arbeide for å få en tettere dialog, kontakt og samarbeid med fastlegene. Ahus og tilhørende kommuner vil utveksle erfaringer fra de ulike enheter for å videreutvikle sine tjenester. Hensikten er å utvikle muligheten for at helsepersonell jobber på begge nivåer, at leger/jordmor kan jobbe på helsestasjon og at svangerskapskontrollen kan utføres på sykehuset. 3.4 Prosess Styrket samarbeid med brukere Ahus vil styrke sitt samarbeid med brukere. Både gjennom organiseringen av den institusjonaliserte brukerkontakten og gjennom en sterkere kontakt med brukere med innvandrerbakgrunn. Som en del av revisjon av samarbeidsavtalene vil Ahus vurdere i samarbeid med kommunene/bydelene hvordan det er hensiktsmessig å organisere den institusjonelle brukerkontakten. Arbeidet blir ledet av kvinneklinikken. Samarbeid med kommunene Ahus har allerede god kontakt med kommunene. I løpet av høsten vil Ahus bruke mer aktivt Forum for kommunejordmødre mellom Ahus og kommunene/tilhørende bydeler og Forum for helsesøstre mellom Ahus/tilhørende kommuner og bydeler. I begge fora vil temaer relatert til barselsomsorg til innvandrerkvinner og sårbare kvinner bli innlemmet og løftet. Som en del av revisjon av samarbeidsavtalene vil Ahus vurdere i samarbeid med kommunene/bydelene hvordan det er hensiktsmessig å revurdere den faste samarbeidsstrukturen. Arbeidet blir ledet av kvinneklinikken. 3.5 Områdetjenester For å sikre en helhet i tilbudet må planen dekke følgende områder: sikre kapasitet i forhold til fødselstall sikre kvinnene et desentralisert, differensiert og forutsigbart fødetilbud, også i høytider og ferier skal omfatte planer for rekruttering av gynekologer struktur for lokale jordmortjenester vektlegge kultur og språkforskjeller opprette jordmorledet fødeavdeling i sykehus Opprettelse av Kvinneklinikken som en egen divisjon på Ahus vil gi mulighet til å sette et tydelig og helhetlig fokus på ovennevnte områder og ta høyde for kapasitetsbehov også i høytider og ferier. Videre har Ahus og kommunene/bydelene identifisert områder for videre forbedring. Noen av forbedringstiltakene forutsetter endrede rutiner og praksis på Ahus eller i Side 10 av 14

primærhelsetjenesten. Ahus og kommunene/bydelene vil også sette samhandling i system og planer beskriver arenaer hvor disse blir drøftet. Andre forbedringstiltak er mer ambisiøse, krever mer langsiktig planlegging og forutsetter økte økonomiske rammer eller en annen økonomisk prioritering i virksomhetene. Tiltak som kan realiseres innenfor dagens rammer Tydeliggjøring av retningslinjer for samarbeid mellom lege og jordmor. Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for fødselsomsorg skal utarbeide nye retningslinjer som vil primært beskrive kvinnens valgfrihet. Samarbeidet mellom Ahus og kommunene/bydelene vil inngå i samarbeidsavtalene. Videreutvikling av rutiner relatert til utreising Ahus tar kontakt med helsestasjoner etter de fleste fødsler. Arbeidet blir videreutviklet for å sikre at kontakten er gjennomført i alle tilfeller. Epikriser sendes til rett tid Rutiner for utsending av epikrise gjennomgås og eventuelt revideres. Målet er å sende epikrise i løpet av 1-2 dager etter hjemreise. Målet er også å sikre at epikrisen blir mer omfattende for saker hvor det har oppstått komplikasjoner. Riktig bruk av Helsekortet Helsekortet skal oppdateres med den informasjonen som er relevant og nødvendig ved hver enkelt kontakt med helsetjenesten. Etablere rutiner som sikrer at alle som er innom poliklinikken i løpet av svangerskapet får leges (både fastleger og private gynekologer)/jordmors anmerkning på Helsekortet. Dette for å unngå kommunikasjonssvikt, særlig ift mødre som ikke snakker norsk. Styrke kommunikasjonskanalen mellom Ahus og kommunene ved mer bruk av elektronisk nettverk. Styrke rutiner rundt pasientens behov for tolk og tjenestenes bruk for tolk. Vurdere hvordan pasient- og pårørende opplæring og Lærings- og mestringsperspektiv kan styrkes. Tiltak som krever mer langsiktig planlegging og andre økonomiske rammer: For å styrke svangerskapsomsorgen mellom Ahus og tilhørende kommuner er det behov for å styrke tilbudet i kommunene. Det trenges flere jordmorstillinger i kommunene. Behov for å sikre rett faggruppe til rett tid: Ahus og tilhørende kommuner må utvikle ulike modeller som bidrar til å få til et samlet bedre tilbud. Ahus ønsker å få til kombinerte stillinger, det vil si at jordmødre jobber både i kommunehelsetjenesten og i foretaket. Dette vil sikre at de kan gi både informasjon om sykehusets rutiner og helsestasjonens rutiner. Hjemmebesøkene bør styrkes særlig med jordmødre ansatt i kommunene Men jordmødrene fra sykehuset må ut på hjemmebesøk der kvinnene har reist tidlig hjem (seks timer etter fødsel). Slik vil vi også oppnå kontinuitet og en sammenhengende tjeneste. Helsesøster kan komme på besøk på senere tidspunkt, og får dermed frigjort tid til andre oppgaver. Sikre ammekyndig helsestasjon og styrket fokus på amming som målsetting i kommunene Sikre lik helsehjelp 7 dager i uken forutsetter vakttjeneste/bakvaktordning med jordmor eller helsesøstre på legevakt). Ahus og kommunene ønsker å utvikle modeller som sikrer kompetanse på svangerskapsomsorg i legevaktsentralen. Side 11 av 14

Utvikle åpen helsestasjon drop-in og ø.hjelp hele uken, hele året (også i ferier). Elektronisk helsekort som kvinner bærer med seg og som kan benyttes elektronisk både i kommunehelsetjenesten og på sykehuset. Styrking av tilbudet til kvinner med rus/alkohol/psykososiale problemer. Ahus eksisterende rusteam er underdimensjonert i forhold til fremtidige befolkningsbehov. Kommunene har ofte svært avgrensede tilbud til disse mens oppfølgingen av kvinnene må skje i kommunene. Ahus og kommunene/bydelene vil i løpet av høsten 2010 og året 2011 arbeide mer konkret for å vurdere hvordan ovennevnte tiltak kan realiseres. Arbeidet blir ledet av kvinneklinikken og vil involvere HSØ. 3.6 Nivåinndeling - framdriftsplan for samarbeid med kommunene Jordmorledet fødestue: Ønskes ved Ahus og planlegges Fødeavdeling: Er ikke aktuelt for Ahus Kvinneklinikken: Eksisterer på Ahus og blir løftet som en egen divisjon fra 1. oktober. Hjemmefødsler: Tilbud fra privatpraktiserende jordmor i kommunene. Arbeidet må ellers sees i sammenheng med resultatene fra den nedsatt arbeidsgruppen i Helsedirektoratet som nå arbeider med retningslinjer for hjemmefødsler. Erfaringer fra Danmark, hvor kvinnene har en lovbestemt rett til å føde hjemme og hvor sykehusansatte jordmødre må bistå kan også sees nærmere på. Jordmor fra sykehuset er pålagt å rykke ut når en kvinne vil føde hjemme. Planlagt følgetjeneste: Er ikke aktuelt siden det er maksimum en og en halv time til føden i opptaksområdet. Private spesialister: Ahus har samarbeid med private spesialister i opptaksområdet. Brukes som forlenget arm i pasientbehandling. Deltar i samarbeidsmøter med kvinneklinikken (gynekologi/obstetrikk ). 3.7 Kompetanseutvikling Framdriftsplan for samarbeid med kommunene Faglig samarbeid: Det skal utvikle tettere fagligsamarbeid mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten. Ahus og kommunene vil planlegge felles fagdager og fagutvikling annen hver måned, hospitering begge veier, tverrfaglige samarbeidsmøter, samarbeid om forskningsprosjekter, årlige informasjonsdag mellom helseforetak og kommuner der også fastleger blir invitert. I dag har Ahus faste møter med kommunejordmødre og helsesøstre i opptaksområdet. Det planlegges å utvide tilbudet til å omfatte fast hospitering for kommunejordmødrene ved føde/barselavdelingene. Ahus har opplæring av allmennleger i gynekologi/obsterikk, samt hospitering for kommuneleger og faste samarbeidsmøter. Ahus har også utvidet antall jordmorstudenter fra 2010. Et sentralt fokusområde må være å sikre kontinuitet mellom legen og sykehuset. Kvinner som har Ahus som sitt sykehus kan gjerne ha fastlege andre steder i Oslo eller i østlandsområde. Fastlegene deltar ikke på samarbeidsmøtene. Ahus vil arbeide for å utrede mulighet for å ha egen lege på helsestasjon (slik de har på Stovner). Videre vil Ahus arbeide for at fastlegene kan synliggjøre de områder de var spesialister på slik Side 12 av 14

at kvinnene lettere kunne velge en lege som hadde mange gravide. Ahus må også arbeide for at kvinner som kommer til ultralydundersøkelser opplever en større grad av kontinuitet i oppfølingen av leger på sykehus. I det videre arbeidet med samhandlingsavtalene høsten 2010 vil samhandling settes i system ved å utarbeide felles prosedyrer med konkrete samhandlingstiltak. Nærmere plan for å konkretisere fremdriftsplanen for realisering av ovennevnte tiltak blir også omtalt. Plan for spesialistutdanning I dag har Ahus utdanningsstillinger for assisterende leger. Det er utarbeidet en plan for spesialistutdanning ved Elverum sykehus som sikrer gr.1- studium ved Ahus. Kvinneklinikken har foruten turnusleger og spesialister i utdanning til enhver tid jordmorstudenter, sykepleierstudenter og hjelpepleiestudenter i spebarn- og barselpleie. I det videre arbeidet med samhandlingsavtalene høsten 2010 vil bli vurdert om det er nødvendig å beskrive dagens system for spesialutdanning. 3.8 Språk og kultur Bakgrunn Fra 1.januar 2011 vil ca en av seks innbyggere knyttet til Ahus sitt opptaksområde være innvandrer/norskfødt med innvandrerforeldre. Kvinneklinikken registrerer et økende antall fødende med innvandrerbakgrunn. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap viser behov for bedre tilrettelegging av tjenestetilbudet til fødende kvinner med innvandrerbakgrunn. Framdriftsplan for å utvikle tilbud Utviklingstiltak gjennom prosjektarbeid Ahus har våren 2010 sammen med Bydel Grorud, Stovner og Alna, Skedsmo og Rælingen kommuner utviklet en søknad om samhandlingsmidler til Helse Sør-Øst RHF. Søknaden blir behandlet i september 2010. De fem kommunene og bydelene involvert i prosjektet dekker 162 000 av totalt 460 000 innbyggere i opptaksområdet. I disse er andel innbyggere med innvandrerbakgrunn ca fire ganger større enn landets befolkning. Målet med utviklingstiltakene er: a) å styrke kvaliteten av det helhetlige svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen til kvinner med innvandrerbakgrunn i opptaksområdet, b) å styrke ansattes kompetanse og evne til å ivareta pasient- og pårørende til denne gruppen på en god måte i primær- og spesialisthelsetjenesten, c) å styrke samhandling mellom Ahus og bydelene og kommunene i opptaksområdet. Tiltakene utvikles som en direkte oppfølging av Stortingsmelding nr.12 (2008-2009) En gledelig begivenhet - Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg som ble behandlet på Stortinget 15. mai 2009. Tiltakene vil også understøtte det pågående arbeidet med de lokale og regionale områdeplaner som er igangsatt av Helse Sør-Øst RHF på oppdrag av departementet. Tiltakene vil også inngå et samarbeid med deler av STORK Groruddalen. Stork er et Side 13 av 14

folkehelseprosjekt med fokus på bedre helse for mor og barn, for gravide kvinner bosatt i bydelene Stovner, Grorud og Bjerke. Prosjektet er iverksatt av bydel Stovner og går ut på å kartlegge og følge opp gravide innvandrerkvinners helse. Prosjektet har en høy deltakelse av kvinner med minoritetsbakgrunn og det foreligger følgelig mye materiale av relevant for Ahus/bydelene/kommunene. Målet for STORK er å gjøre svangerskapsomsorgen enda bedre og å oppdage svangerskapsdiabetes (mer om Stork: jfr punkt 10). Vurdering av samarbeid med Liv Laga rundt Doula-ordningen Brukerorganisasjonen Liv Laga utvikler et prosjekt som har som målsetting å utdanne flerkulturelle kvinner til doula for sine medsøstre. En doula er opplært til å gi støtte og veiledning til kvinnen og hennes nærmeste under graviditet, fødsel og barseltid. Ahus vurderer hvordan samarbeidet med Liv Laga kan utvikles. Øvrig utviklingsarbeid En av målsettingene relatert til utviklingsarbeidet knyttet til Ahus arbeid med Likeverd og Mangfold er å sikre at fokuset på pasienter med innvandrerbakgrunn innlemmes i vanlig drift og etterleves i praksis. Kvinneklinikken er med på flere av utviklingsområdene som er igangsatt under arbeidet med Mangfold og Likeverd (nyansatteprogram, forbedring av kvalitet på tolketjenester, kommunikasjon og informasjon på ulike språk, generell bevisstgjøring, eksplisitt henvisning til pasienter med innvandrerbakgrunn i samhandlingsavtalene). En sentral del av arbeidet er å styrke brukermedvirkning av kvinner med innvandrerbakgrunn. Fra 2011 vil Ahus og kvinneklinikken styrke sitt arbeid med relevante minoritetsmiljøer eller aktører som har særskilt kompetanse på flerkulturelle spørsmål. 4 Implementering Framdriftsplan for implementering. Samarbeidsavtalene vil legge føringer for og konkretisere Ahus videre arbeid med områdeplanen for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg. Høstens arbeid med samarbeidsavtalene mellom Ahus og kommunene Utarbeide forslag til struktur og innhold i samarbeidsavtalen: innen 15. september Drøfting av innspill fra arbeidsgruppene: innen 15. oktober Samlet drøfting av foreløpig skisse til samarbeidsavtale: 15. november Endelig avtaleforslag sendes ut på høring: utgangen av november Avtalene vedtas i kommuner og på ahus: atter desember 2010 Høstens arbeid med samarbeidsavtalen mellom Ahus og Oslo kommune Egen prosess. Side 14 av 14