Hva sier byggereglene om :



Like dokumenter
Dugg på glassruter. Dugg innvending på glassruter (Romsiden)

U-verdi og kaldras. GFs beregningsprogram. U-verdi beregning

Prisliste. Vindusguide. Mer enn et vindu. Pr. oktober sidehengslet. Persienne. Kombinasjonsvindu. Topphengslet. Fastkarm. dører.

Vindusguide Prisliste

Hvilke krav til gode løsninger?

Passivhusseminar UiA. Lisbeth Otterness

Glass og fasadebransjen og nye energikrav. April 08. Sverre Tangen Glass og Fasadeforeningen

et fantastisk materiale Glass med mange fordeler Valget av glass påvirker energiutgifter, inneklima, støynivå og sikkerhet

Vindusguide Prisliste. Pr. oktober 2014

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november Marit Thyholt.

Vindusguide. Prisliste. Pr. april Prisene er veiledende, få tilbud via forhandler. Mer enn et vindu

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

14. INNEMILJØ INNEKLIMA, SOMMER TERMISK INNEKLIMA OM SOMMEREN HVA SIER BYGGEREGLENE OM: 8.36 Termisk inneklima sommer

Kap 13. MILJØ OG HELSE

Energibalansen. Steinar Grynning PhD.kandidat, Sivilingeniør

Trevinduer for moderne bygg

12

Kap 13. MILJØ OG HELSE

RAHABILITERING AV VINDUER CATO LAURITZEN

RAHABILITERING AV VINDUER CATO LAURITZEN NATRE VINDUER

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav Generelle krav om energi

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Virkning av solavskjerming på energisparepotensial og dagslys i bygninger

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Ida Bryn Erichsen & Horgen AS

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Fasadens innvirkning på innemiljø og energibruk

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Utfordringer ved å utvikle, bygge og bo i passivhus. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Innholdsfortegnelse side Sammendrag 3

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

Pilkington Funksjonsglass. Boligvinduer med funksjonsglass for helse, miljø og sikkerhet

Energieffektivitet med åpent soveromsvindu i passivhus. Vegard Heide, Husbanken region Midt-Norge vegard.heide@husbanken.no

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Høringssvar: 15/ høring nye energikrav til bygg

Vedlikeholdsfrie vinduer og dører

SBF51 A06015 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav. Marit Thyholt

Systembeskrivelse Climaflex persienner

Pilkington Norge Pilkington Norge er en total leverandør av bygningsglass 4 forskjellige avdelinger i landet og 69 ansatte

Etter Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

SIMIEN Resultater årssimulering

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

SIMIEN Resultater årssimulering

Godt Inneklima Lavt energiforbruk SIMULERINGSEKSEMPLER.

Løsningsforslag til ukeoppgave 8

UV-stråling. Energibruk. UV-stråling

Varmereflekterende folier. Varmereflekterende folier brukt i bygningskonstruksjoner

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

- 1 - Oslo, 14. september 2006

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

Grunnleggende om glass. Glassrådgiverkurs Tønsberg 9/12-11/ Glass og Fasadeforeningen

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

FORNEBUPORTEN CAROLINE S. HJELSETH ARNE FØRLAND-LARSEN

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

EXTREME TRE/ALUMINIUM. LYSSAND EXTREME Tre/Aluminium PRISLISTE VINDU OG DØRER. NYHET! Gjør det enkelt å velge riktig vindu

Sol Ute, Sol Inne. Kost/nytte for ulike typer solskjerming? Marit Smidsrød Erichsen & Horgen AS. Erichsen & Horgen A/S M 1

5. Sjekklister for bruk i tilsynsarbeidet

Er lufttette hus farlige for helsen?

Nye Energikrav i bygg, hvilke muligheter kan det gi treindustrien

Fremtidens fasader og innovative fasadeprodukter

Energianalyse av lavenergiboliger Trolldalslia 35 A,B,C,D. Studenter: Linn Borgersen, Doris Poll Bergendoff, Jan Raanes, Per Atle Aanonsen

GLASSGÅRDER OG GLASSTAK

Arnkell Petersen Energi-, VVS- og inneklimarådgiver Erichsen & Horgen AS

Prisliste. når det gjelder vindu! Du kan være helt trygg på at vi vet hva vi snakker om

Byantikvaren. Morten Stige

UNIVERSITETET I OSLO

Oppgavesett nr.5 - GEF2200

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Solbeskyttelse. Pilkington Solbeskyttelsesglass

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT RANHEIMSVEIEN PASSIVHUSKONSEPT

SIMIEN Resultater årssimulering

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

SIMIEN Resultater årssimulering

Løsningsforslag til konteeksamen i FYS1001, 17/8 2018

SOLSKJERMING M E D M O R G E N D A G E N S TEKNOLOGI

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

12. Greit å vite om glass

UNIVERSITETET I OSLO

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

SIMIEN Resultater årssimulering

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Nye energikrav til bygninger

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Forhåndskonferansen med Energi som tema

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Kapittel 8. Varmestråling

Bygningsmaterialer (5/6):

8-21 Energi og effekt

SIMIEN. Resultater årssimulering

Transkript:

Kap 14. Energi Energieffektivitet Hva sier byggereglene om : 14.1 Generelle krav om energi Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA) 1

Definisjon av U-verdi U-verdi = W/m²K Forteller hvor mye varme en bygningsdel slipper ut pr. m², ved temperaturforskjell på 1K Angir hvor god varmeisolasjonen er Lav U-verdi = positivt Høy U-verdi = negativt Vegg med 20cm glava=0,2 W/m²K 4mm enkelt glass=5,8 W/m²K 2

Hva påvirker glassets u-verdi? Antall lag glass Glassavstand Belegg Gassfylling Utvendig temperatur Vind Hellingsvinkel på glasset Forutsetninger for beregnet U-verdi ifølge EN 673 Glasset er vertikalt montert 0º celsius ute +20º celsius inne Vindhastighet på glassets utside: 3,5 mtr/sek Glassene er parallelle (ikke konkave/konvekse) 90% fyllingsgrad med gass i mellomrommet Endres noen av disse forutsetningene, synker U-verdien 3

Antall lag glass Glassavstand 4

Optimal glassavstand 5

Optimal glassavstand mm luft U- verdi mm argon U- verdi mm krypton U- verdi 2-lags 1 LE 16 1,4 15 1,1 10 1,0 Koblet 1+2-1LE 18 1,0 16 0,9 12 0,8 3-lags 1 LE 18 1,0 16 0,9 12 0,8 3-lags 2 LE 20 0,6 20 0,5 12 0,5 Koblet 2+2-2 LE 32 0,5 34 0,4 22 0,3 Gjelder for energiglass med emissjonsfaktor = 0,03 Belegg 6

U-verdi og emisjonsfaktor 7

U-verdi glassavstand og gass for energiglass Fyllingsgrad av gass 8

Gassfylling Temperatur og glassavstand 9

10

U-verdi endres med vindhastigheten Vindhastighet 3,5 7 10 15 20 m/sek Glassoppbygning 2-lags 1 S1 15 Ar 1,0 1,1 1,1 1,1 1,2 W/m²K 3-lags 1 S3 12 Ar 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 3-lags 2 S3 15 Ar 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 2-lags og 3-lags energiglass - beregningstemperatur 11

2-lags og 3-lags energiglass vintervær U-verdien endres med hellingsvinkelen 12

Ug in W/m²K 17.01.2012 Influence of Delta T Ug vs. emlissivity 1.30 1.25 1.20 1.15 1.10 1.05 1.00 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 0.03 0.035 0.04 0.045 emissivity Delta T 15K Delta T 20K Romvarme 13

Strålingsenergi og overflatetemperatur Kortbølget stråling 14

Langbølget stråling Glass med LE-sjikt 15

Ug in W/m²K 17.01.2012 Varmekilde - bølgelengder How e N = 0.01 and 0.03 compares? Comparison between 1% and 3% coatings 1.18 1.16 Ug = 1.1W/m²K 1.14 1.12 1.10 1.08 Ug = 1.0W/m²K 1.06 1.04 1.02 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 0.03 0.035 0.04 0.045 emissivity 16

Varmetap gjennom glasset Strålingstap Konveksjon Varmeledningstap Stråling 17

Konveksjon og ledning SOFT-COAT belegging 18

SOFT-COAT LE-belegg HARD-COAT belegging CHEMICAL VAPOUR DEPOSISTION CVD 19

HARD-COAT LE VARMETRANSPORT GJENNOM 2-LAGS ISOLERRUTE 20

VARMETRANSPORT GJENNOM ENERGI-GLASS Energibesparelse Besparelse pr. m 2 vindusareal = 10 kwh/m 2 år pr. 0,1 W/m 2 o C U-verdi forbedring Uavhengig av: -Vindusareal -Isolasjonsstandard for øvrig -Orientering -Byggtype For hver tiendedel forbedring av vinduets U-verdi oppnås en årlig energibesparelse på 10 kwh pr. m 2 vindusareal. Den angitte energibesparelse på 10 kwh/m 2 år gjelder for Oslo-klima, dvs. en årsmiddeltemperatur på 5,9 o C. 1,0 o C endring i årsmiddeltemperatur gir 1,0 kwh/m 2 år endring i besparelse (*) (* Økning i årsmiddeltemperatur gir reduksjon i besparelse 21

Årsmiddeltemperatur : Oslo 5,9 o C Rygge 5,8 o C Hamar 4,1 o C Tynset 0,4 o C Vinstra 2,7 o C Kr.sand 7,2 o C Stavanger 7,6 o C Trondheim 4,9 o C Skien 5,5 o C Bodø 4,6 o C Tromsø 2,9 o C Karasjok -1,5 o C Røros 0,5 o C Hva blir nøkkeltallet for besparelse for bygg som ligger i Tromsø? Forskjell i årsmiddeltemperatur er 5,9 2,9 = 3,0 o C. Besparelsen blir da 13 kwh/m 2 år for hver tiendedel forbedring av U-verdien (økt besparelse p.g.a. at årsmiddeltemperaturen er lavere i Tromsø enn i Oslo; det er kaldere. Stavanger: Tynset: 5,9 7,6 = 1,7 o C, nøkkeltall for besparelse = 8,3 kwh/m 2 år 5,9 0,4 = 5,5 o C, nøkkeltall for besparelse = 15,5 kwh/m 2 år Utvendig kondens/dugg 22

Lav U-verdi godt isolert glass Stjerneklare netter Høy luftfuktighet Vindstille Fri sikt mot himmelen Stor utstråling og stor kontaktvinkel øker faren for kondens Avskjerming i form av vegetasjon, takutstikk, markiser etc. reduserer kontaktvinklen og faren for kondens Utvendig kondens Takutstikk hindrer utvendig kondens Dårlig U-verdi i randsonen 23

Randsone - Nye spacere som gjør randsonen på glasset tilnærmet like god som midtpunktet. 24

Konkave )( glassruter U-verdien synker Liten avstand mellom glassene, gjør at varmen transporteres gjennom ruta Utvendig belegg reduserer utvendig kondens Hydrofilt belegg ytterst Vanlig glass ytterst 25

Selvrensende glass/ glass som holder seg rent lenger transparent belegg bruker UV-strålene fra solen til å bryte ned smuss og forurensing skylles av ved regn, eller med slangen kan herdes og lamineres tak og fasader Hydrofilt belegg: Vanlig glass Hydrofilt belegg 26

Ug in W/m²K 17.01.2012 Influence of Delta T Ug vs. emlissivity 1.30 1.25 1.20 1.15 1.10 1.05 1.00 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 0.03 0.035 0.04 0.045 emissivity Delta T 15K Delta T 20K 27

Ug in W/m²K Ug in W/m²K 17.01.2012 Influence of Delta T Influence of Delta Temperature and emissivity on Ug according to EN673 1.18 1.16 1.14 1.12 1.10 1.08 1.06 1.04 1.02 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 emissivity DT 15 C DT 20 C Influence of gas content: Influence of emissivity and Argon content on Ug according to EN673 1.09 1.08 Ug = 1.0W/m²K 1.07 1.06 1.05 1.04 1.03 1.02 1.01 1.00 0.99 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 emissivity 90%Ar 97%Ar 28

Ug in W/m²K 17.01.2012 How e N = 0.01 and 0.03 compares? Ug vs. emissivity with Delta T = 20K and 97%Ar 1.24 1.22 1.20 1.18 1.16 1.14 1.12 1.10 1.08 0 0.005 0.01 0.015 0.02 0.025 0.03 0.035 0.04 0.045 emissivity UV-Stråling 29

UV-stråling og transmisjon 30

U-verdi= 0,8W/m2K Fremtiden? 31