ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no
FORMÅLET MED UNDERSØKELSEN Å få mer kunnskap om hvordan noen foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler opplever det å bli foreldre, med fokus på deres foreldrerolle 2
FORSKNINGSSPØRSMÅL Hvilke erfaringer finnes hos foreldre innenfor målgruppen, som kan være et bidrag til god klinisk praksis? Hvordan opplever de sitt hverdagsliv som foreldre? I hvilken grad opplever de samarbeidet med aktuelle hjelpetiltak påvirkes, i det å ha hatt et problematisk forhold til rusmidler, og det å være foreldre? Hva er det som oppleves som helsefremmende eller oppleves som hindringer for positive endringer? 3
INFORMANTENE Gjennomsnittsalder 35 år ( 29-48) Samboere eller gifte. 4 kvinner og 3 menn. Til sammen 11 barn, fordelt på et til fire i familiene, barnas gjennomsnittsalder 5,6 år. ( 4mnd- 13 år) Alle hadde daglig omsorg for sine barn, alle hadde hatt meldte bekymringer til BV og mottatt varierende tiltak fra frivillige til omsorgsovertakelse i perioder. Alle hadde flyttet flere ganger og hadde erfaringer fra ulike kommuner med ulike offentlige instanser Ulike helseproblemer, kroniske smerteplager, alvorlig spiseforstyrrelser, depresjon, angst, suicidal forsøk Alle har tidligere erfaringer med ulike behandlingstiltak knyttet til misbruk av hovedsakelig opiater, amfetamin, hasj, medikamenter, alkohol. Fire av informantene mottok LAR behandling under intervjutidspunktet. Utdanning: fra høyskole, yrkesutdanning, grunnskole. Trygd: to var 100% uføretrygdet, en var 50% ufør og i 50% arbeid, tre under attføring, og en i 100% arbeid. 4
DEN SALUTOGENE MODELL FOR HELSE Opplevelse av sammenheng (OAS) Begripelighet Håndterbarhet Meningsfullhet 5
STRESSFAKTORER OG STRESSHÅNDTERING Kroniske stressfaktorer Stressende livsbegivenheter Dagligdagse irritasjonsmomenter 6
HOVEDFUNN Foreldreskap- rus og psykisk helse graviditet fødsel og barselperiode spe og småbarnsperioden sosial støtte sosioøkonomi Foreldreskap og samarbeid betydningsfulle andre kommunal helsetjeneste barnevernstjeneste 7
SOSIOØKONOMI, STRESS OG MESTRING Lise: «vi fikk en sånn engangsstønad og halvparten av den brukte vi for å dekke opp lønna til mannen min for at han kunne ta fri i 14 dager, han hadde ingen rettigheter for jeg var uføretrygdet. Vi klarte å få tak i mye billig egentlig, så vi fikk til det meste for ungen. Det har gått akkurat, men det har tatt på» Tone: «jeg hadde egentlig ikke krav på permisjon da jeg gikk på yrkesrettet attføring. Den dama på NAV var veldig OK med meg, og strekte den attføringen helt til termindatoen min» Martin: «Vi kunne ikke bo sammen heller da hun etter hvert fikk sånn alenemorstønad, og det var veldig viktig at jeg ikke var der, og iallfall ikke hadde tannbørsten min på badet, det var veldig vanskelig, helt håpløst. Hvis vi skulle flytte sammen, så ville vi ha tapt så mye penger, da ville det ikke ha gått rett og slett.» 8
SOSIOØKONOMI, STRESS OG MESTRING Martin: «det har kanskje vært det vanskeligste i forhold til omstillinga, det å bli nykter og ha ansvar for barn, det er uforutsigbarheten når det gjelder økonomi. Da jeg var på kjøret var det bare meg det sto på. Nå er jeg avhengig av alle former for vesener og at pengene skal komme, og det er ikke alltid de gjør. Det å skulle planlegge for en måned i gangen. Det er ikke en medfødt egenskap du har, den må læres. Det har blitt veldig mye på en gang, kan man si. Det at man skal snu livet sitt på hodet, og vende seg til dette her, å planlegge lenge i forveien og være avhengig av inntekter som skal kunne planlegges måned i forveien, leve på en annen måte.» Anders: «det har mye å si for selvtilliten, det å kunne ha styrt det selv uten å måtte gå på et kontor og be om penger og fylle ut en masse søknader, det å kunne delta på fritidsaktiviteter, dra på ferieturer, kino. Få andre input» 9
Å VÆRE SOM ANDRE FORELDRE Trond:» ingen har holdt seg unna våre, på bakgrunn av det» Martin: «i forhold til det å være far og ha mye feil, kanskje skulle vi ha hatt bedre økonomi, kunne bidratt på forskjellige måter, nå ser jeg på meg selv som det viktigste, det å ha tid det å være tilgjengelig for barna» Martin: jeg er redd for at historien min skal ødelegge for ungene mine, redd for at det skal være smittsomt, redd for at de skal høre det fra andre på en dum måte, skamme seg hun vet jeg har vært i fengsel..det har hun ikke hørt fra meg, hun hadde hørt det på skolen» Anders: det er nå slik at en er veldig følelsesmessig da i en sånn situasjon, jeg hadde sikkert veldig piggene ut, jeg følte liksom blikkene i nakken, det var ikke enkelt det nei, jeg tenkte at de tenkte. Skal han der ta med henne hjem.du er ganske sårbar i en sånn situasjon, så kommer noen som har sett ungen en time og begynner å legge ut. Men noen var helt supre» Martin: «jeg har på følelsen at man blir bedømt på en annen måte som foreldre enn andre blir, og det føles innimellom nesten sånn nedverdigende»..du er så flink som pappa liksom det har irritert meg mange ganger, det er litt sånn barnslig tilnærming til det, det der å bli behandlet som alle andre, ha de samme krav i forhold til dette. 10
PÅVIRKNING EGEN PROSESS Trond: «det er veldig personavhengig, hvem du møter, de på??? var kjempegreie, da hun andre kom fikk vi kjørt oss» Anders: «det er store forskjeller, jeg har stort sett blitt møtt med respekt, ingen som har kjørt over oss. Jeg føler vi har fått være med å bestemt veien stort sett selv» Vi har vært heldige, truffet de rette folkene, det er mye som har gått den rette veien, kommet til de rette tidspunktene som har vært god og heldig» Martin: «jeg har nå hatt støttespillere hele veien og jeg har vært i min egen endringsprosess i mitt eget liv hele tiden. Heidi:» jeg har ikke følt at de har dømt meg, nei, de har stolt på meg» Julia: «det har vært veldig varierende, personavhengig, om en person er sånn eller sånn, det er ikke alle en går overens med uansett, sånn er det bare. Det skulle være enklere å skifte saksbehandler, det betyr så mye» Trond: «det er i alle du kan snakke med, vet du, det er noen som vrir og vrenger på alt du sier» Trond: «om jeg har påvirket retningen i livet mitt? Helt klart, ingen tvil. Sosialkontoret og de etatene her har i hvertfall ikke gjort det» 11
SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Graviditeten er et viktig vendepunkt på veien ut av rusmisbruket. Støtte av familie og partner er viktig Hpl synes å ha et moralistisk syn på målgruppen. Lengre opphold på barsel er viktig, individuelt tilpasset Vanskelig sosioøkonomisk situasjon innenfor målgruppen Barnevernet har ikke snakket med fedrene 12
ANBEFALINGER For å kunne reelt praktisere forebyggende helsehjelp inn i sårbare familier, må det skapes en god relasjon til familien under graviditet. Oppfølgingen må være preget av fleksibilitet, hjemmebesøk med utgpkt i familiens behov Fedrene må i større grad inkluderes som foreldre for sine barn av helsepersonell og barnevern Ny forskning om alkohol og andre rusmidlers skade på foster, vil utfordre helsepersonell i vurderinger i hht opplysningsplikten i Hpl. 32. unni. kristiansen@hint.no 13