Styrer landets største arbeidsplass

JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 7 2010 44. ÅRGANG Tøffe korrupsjonslover fra USA Sykehusjurister med mange oppgaver Forhandlinger i boks for Rolf Einar Fife Norge vil trenge 27 000 jurister Hanne Harlem Styrer landets største arbeidsplass

OU 2002:20 Ny boksom kom i 2005, var fjerde utgaven bygget ed de endringene som fttredelsen. God bokatt hensyn til i omtalen ringsskikk uttalelsene orskriften. atert med de forskrifts kriften ble blant annet attebetalingslov med tige og offentlige kon, statsautorisert revisor edt (Ernst & Young AS), regnskap Rune Tystad g også vært ansvarlig Hans Cordt-Hansen Henning Alme Siebke Espen Knudsen 4. utgave 545 Fifth Avenue, 14 th Floor, New York, NY 10017 USA Postboks 5864 Majorstuen, 0308 Oslo Besøksadresse: Wergelandsveien 1, 0167 Oslo ISBN 978-82-7082-291-1 Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Standardsamlingen er basert på IFRS-forskriften med vedlegg. Bokens del 2 gir en innføring i når og hvordan IFRS kan anvendes av norske foretak i konsern- og selskapsregnskapene, og gjengir norsk regelverk som gjelder i tillegg til IFRS-reglene. IFRS er relevant for børsnoterte foretak og foretak med utenlandske investorer og andre regnskapsbrukere som ønsker IFRS-rapportering. Norske foretak som benytter norsk god regnskapsskikk kan også bli berørt av IFRS-reglene. De norske regnskapsstandardene er påvirket av IFRS og har flere henvisninger som forutsetter tilgang til IFRS-standardene. Dette gjelder for eksempel NRS 15A om aksjebasert betaling, NRS 6A om pensjon og NRS(HU) om anvendelse av IFRS-løsninger innenfor god regnskapsskikk. 2007-utgaven er oppdatert per mars 2007 og oversettelsene av IFRIC 7 til 11 og IFRS 8 er tilføyd. ISBN: 978-82-7082-287-4 Norwegian Bookkeeping Legislation is an English translation of the Norwegian Bookkeeping Act of 19 November 2004, the Regulation of 1 December 2004 and the Statements on Good Bookkeeping Practice issued by the Bookkeeping Standards Board. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per March 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Bookkeeping Legislation was translated in 2005 by Douglas Ferguson and Diana Killi, Government Authorised Translators, Allegro AS. Later amendments are made by Douglas Ferguson. Norwegian Bookkeeping Legislation er en engelsk oversettelse av den norske bokføringsloven av 19. november 2004, bokføringsforskriften av 1. desember 2004 og Bokføringslovutvalgets uttalelser om god bokføringsskikk. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. mars 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Bookkeeping Legislation ble oversatt i 2005 av statsautoriserte translatører Douglas Ferguson og Diana Killi, Allegro AS. Senere endringer er gjort av Douglas Ferguson. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Company Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act ISBN 978-82-7082-278-2 den norske revisorforening Norwegian Company Legislation is an English translation of the two Norwegian Companies Acts: Act no. 44 of 13 June 1997 relating to limited liability companies Act no. 45 of 13 June 1997 relating to public limited liability companies It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 March 2010. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian Company Legislation was translated in 1997 by Inter-Set and revised in 2000 by Douglas Ferguson, Government Authorised Translator, Allegro AS Språktjenester. Later amendments are made by Den norske Revisorforening and Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Norwegian Company Legislation er en engelsk oversettelse av de norske aksjelovene lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. mars 2010. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian Company Legislation ble oversatt i 1997 av Inter-Set og revidert i 2000 av statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og Douglas Ferguson, Allegro AS Språktjenester. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian VAT Act ISBN 978-82-7082-295-9 Forsidebilde: René Magritte: La reproduction interdite (1937) René Magritte / BONO 2010 Foto: Museum Boijmans Van Beuningen, Rotterdam ISBN 978-82-7082-298-0 16652_Bokomslag_Etikk_moral_rev.indd 1 09.07.10 11.19 Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS omhandler gjeldende internasjonale regnskapsstandarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27. Konsekvensene av endringer i de reviderte standardene som kom i januar 2008, omtales summarisk. Boken vil være relevant også for selskaper som anvender norsk god regnskapsskikk. Eksemp lene som er presentert i boken, vil i det alt vesentligste være gyldige, men etter norsk god regnskapsskikk kan også andre løsninger være mulige. De forventede nye høringsutkast for norsk god regnskapsskikk er ikke omhandlet i boken. Boken er utformet slik at den er anvendelig både for praktiserende revisorer og regnskapsansvarlige i konsern, samtidig som den egner seg som lærebok for studenter. Boken tar for seg regnskaps standardenes krav og belyser konsekvensene av regelverket med praktiske eksempler. De fire forfatterne er alle statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra revisjon av norske og internasjonale selskaper og kjenner konsernproblematikk fra praktisk virkelighet. Helge Bettmo er pensjonert partner og Anders Gøbel partner i Ernst & Young AS. Rita Granlund og Sjur Holseter er partnere i Pricewaterhouse- Coopers AS. ISBN 978-82-7082-261-4 9 7 8 8 2 7 0 8 2 2 6 1 4 Norwegian Accounting Act is an English translation of Act no. 56 of 17 July 1998 relating to annual accounts etc. It is a combined printed-electronic book. This edition is updated as per 1 January 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. The translation and later amendments are done by Den norske Revisorforening. Norwegian Accounting Act er en engelsk oversettelse av lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Oversettelsen og senere oppdateringer er gjort av Den norske Revisorforening. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation Norwegian VAT Act ISBN: 978-82-7082-276-8 16297_N_Company_Legisl_omslag.indd 1 17.03.10 11.02 Norwegian VAT Act is an English translation of Act no. 66 of 19 June 1969 relating to value added tax. It is a combined printedelectronic book. This edition is updated as per 1 January 2009. Additional updating of the ebook may take place in the event of post-publishing amendments. Norwegian VAT Act is based on the unofficial translation published by the Royal Norwegian Ministry of Finance and Customs in 1995, modified and updated in 2001 by Den norske Revisor forening. Later amendments is made by Den norske Revisorforening and Government Authorised Translator Douglas Ferguson, Allegro a/s. Norwegian VAT Act er en engelsk oversettelse av lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. Boken er to produkter i ett: trykt bok og elektronisk (PDF). Denne utgaven er oppdatert pr. 1. januar 2009. Ytterligere oppdatering av eboken kan bli gjort ved endringer som skjer etter utgivelsen. Norwegian VAT Act er basert på en uoffisiell oversettelse utgitt av Det kgl. finans- og tolldepartement i 1995, revidert og oppdatert i 2001 av Den norske Revisorforening. Senere endringer er gjort av Den norske Revisorforening og statsautorisert translatør Douglas Ferguson, Allegro a/s. Other Norwegian Acts in English translation / Andre lover i engelsk oversettelse: Norwegian Bookkeeping Legislation Norwegian Accounting Act Norwegian Company Legislation ISBN: 978-82-7082-277-5 BØKER OG TIDSSKRIFTER FRA Revisorloven med kommentarer 4. utgave Revisorloven med kommentarer Kr 625, International Federation of Accountants ISA på norsk ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll teori, analyse og handlingsvalg Kr 445, Generelle lærebøker i etikk fremstår ofte som Etikk, moral og revisjon lite relevante for en liberal yrkesutøver som ønsker innsikt i etiske spørsmål knyttet til egen profesjon. Denne boken er skrevet spesielt for revisorstudenter og praktiserende revisorer, og hovedformålet er å bevisstgjøre leseren på etiske og moralske sider ved et handlingsvalg og på egne etiske holdninger. Den gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger, og gjøre det enklere å treffe rasjonelle handlingsvalg. Det er lagt vekt på å illustrere stoffet med praktiske eksempler hentet fra revisors arbeidsfelt. Boken inneholder også en samling eksempler på etiske og moralske dilemmaer en revisor kan stå overfor. Noen av eksemplene er inngående analysert og drøftet. De øvrige er ment benyttet i undervisningen som diskusjonsgrunnlag. Boken inkluderer dessuten oppgaver om etikk som er gitt til eksamen på bachelorstudiet og masterstudiet. I denne utgaven av boken beskrives også ulike opplegg som benyttes i empirisk forskning, og en del forskningsresultater knyttet til revisorers og økonomers holdninger og handlingsvalg i verdispørsmål er gjengitt og drøftet. Bror Petter Gulden er statsautorisert revisor og siviløkonom fra NHH og er ansatt som studierektor ved Handelshøyskolen BI, med fagansvar for bachelorstudiet i revisjon og kursansvar på masterstudiet i revisjon og regnskap. Han har revisjonspraksis fra Arthur Andersen & Co og Ernst & Whinney A/S. Gulden har vært medlem i Revisjonskomiteen i NSRF og var med i Revisorrådet til det ble nedlagt i 1999. Andre bøker av samme forfatter er Den eksterne revisor (Gyldendal Akademisk), Revisjon teori og metode og Oppgavesamling i revisjonsfag med løsningsforslag (Cappelen Akademisk Forlag). Han er også medforfatter av Norsk Lov kommentar (Gyldendal Rettsdata) med ansvar for kommentarene til revisorloven, og han var medforfatter av håndboken Descartes revisjonsmetodikk (Den norske Revisorforening). Gulden har skrevet en rekke artikler om revisorer og revisjon i norske tidsskrifter. Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Bror Petter Gulden Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Kr 460, InternatIonal FederatIon of accountants Revisorloven med kommentarer Bokens fjerde utgave er ajourført frem til juni 2010. Dette er en uunnværlig bok for praktiserende revisorer, og den er nyttig for studenter i revisjon, for advokater og andre som har behov for oversikt over reglene som gjelder på området. September 2010. ISA på norsk Internasjonale standarder for revisjon og kvalitetskontroll En samling av de internasjonale revisjonsstandardene (ISA) og kvalitetskontrollstandarden (ISQC), som erstatter de norske revisjonsstandardene (RS) og kvalitetskontroll standarden (SK) fra og med revisjonen av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 og senere. Mai 2010. Etikk, moral og revisjon teori, analyse og handlingsvalg Boken gir en lettfattelig innføring i etisk teori og morallære og beskriver analyse- og beslutningsmodeller som kan anvendes for å identifisere etiske og moralske dimensjoner ved alternative handlinger. Stoffet er illustrert med praktiske eksempler. Annen utgave august 2010. Revisors Håndbok 2010 Revisors Håndbok 2010 2009 Kr 825, ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder 3. utgave 2009 ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder ifrs på norsk Forskrift om internasjonale regnskapsstandarder 2009 Konsernregnskap Kr 775, Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS revisorforeningen.no Rita Granlund Anders Gøbel Sjur Holseter Kjetil Rimstad Konsernregnskap Virksomhetssammenslutninger etter IFRS og GRS Kr 490, Revisors Håndbok 2010 En samling av de viktigste lover, forskrifter, regler m.m. som gjelder for revisjon og regnskap. En lisens til tittelens ebok følger med papirutgaven. Oppdatert ebok september 2010. IFRS på norsk Boken presenterer de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS) på norsk. Samlingen er basert på vedleggene i IFRS-forskriften. Tredje utgave september 2009. Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok, oppdatert august 2010. Konsernregnskap Boken omhandler gjeldende internasjonale regnskaps standarder med fokus på IFRS 3 og IAS 27 for regnskapsår som påbegynnes etter juli 2009. GRS omhandles i eget kapittel hovedsakelig med utgangspunkt i NRS (F) Virk somhetskjøp og konsernregnskap (revidert mars 2010). Annen utgave april 2010. Bokføringsloven 5. utgave Bokføringsloven 6. utgave Norwegian Bookkeeping Legislation Kr 325, Norwegian Bookkeeping Legislation revisorforeningen.no NORWEGIAN Norwegian Company Legislation Bookkeeping Legislation Norwegian Company Legislation revisorforeningen.no NORWEGIAN Norwegian Accounting Act Company Legislation Norwegian Accounting Act revisorforeningen.no NORWEGIAN Norwegian VAT Act Accounting Act Norwegian VAT Act revisorforeningen.no NORWEGIAN VAT Act Bokføringsloven En praktisk veiledning i bokføringsreglene med konkrete eksempler og gjengivelse av lov, forskrift og uttalelser om god bokføringsskikk. Sjette utgave er oppdatert pr. juni 2010. September 2010. Engelske oversettelser av norske lover Norwegian Bookkeeping Legislation kr 420, Norwegian Company Legislation kr 500, Norwegian Accounting Act kr 350, Norwegian VAT Act kr 390, Med trykt eksemplar følger en lisens til tittelens ebok. Bestill bøkene på revisorforeningen.no Alle priser er ekskl. frakt, eksp.omk. og mva.

Innhold 5 6 12 Leder Hanne Harlem Siden sist 6 Hanne Harlem Styrelederen i Helse Sør-Øst har ansvar for sykehustilbudet til 2,5 millioner mennesker. 14 Korrupsjon og etikk 22 Juristdagen 24 26 28 Saksbehandlingstid Ny delelinje Gule fagforeninger 14 Korrupsjonslover Norske selskaper som kommer i amerikanske myndigheters søkelys må betale dyrt. 32 Oslo Universitetssykehus 36 40 42 Økt juristbehov Arbeidslivet Mentorprosjekt 18 Juristdagen Advokat Camilla Kyllo og 200 andre jurister over hele landet stilte opp. 44 Magne Skram Hegerberg mener 46 58 Fag / Meninger / Debatt Oddgeir Tryti Dag Harlem Stenersen Georg Einar Bellesen Sverre Blandhol Stilling ledig 29 Delelinjeavtale Forhandlingsleder Rolf Einar Fife sier avtalen legges merke til internasjonalt. 64 Nytt om navn 38 Sykehusjurister Randi Borgen og de andre juristene ved Oslo Universitetssykehus har et bredt arbeidsfelt. Professor Man går etter enkeltpersoner, styreledere og bedriftsledere, og ikke bare etter selskapet som sådan. Enkeltpersoner risikerer lange fengselsstraffer Catherine Rogers

Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: 23 12 00 00 Faks: 23 12 00 01 www.nasjonalforeningen.no TESTAMENTARISKE GAVER Kreftforeningen er fritatt for arveavgift på testamentariske gaver. Bidraget kommer derfor i sin helhet kampen mot kreftsykdommene til gode. Kreftforeningens arbeid er basert på gaver og innsamlede midler. Testamentariske gaver utgjør her et meget viktig bidrag. Kontonummer 7032.05.11168 GAVER GIR SKATTEFRADRAG Gaver til kreftforskning som drives under medvirkning av Staten, kan føres til fradrag i selvangivelsen (skattelovens 6-42). Kontonummer 5005.05.11011 Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo servicetorget@kreftforeningen.no tlf: 07877 Tilsluttet Innsamlingskontrollen i Norge, registreringsnummer 007 Illustrasjonsfoto: Scanpix Creative NÅ OVERLEVER TO AV TRE KREFT Dette viser at kampen mot kreftsykdommene gir resultater. Kreftforskning nytter. Målet er at enda flere skal overleve. Til det trengs mer forskning og nye behand - lings metoder. Hjelp oss med å nå målet. FRIVILLIG INNSATS SIDEN 1938 Kreftforeningen er landets største bidragsyter innen kreftforskning og en landsdekkende medlemsorganisasjon med flere innsatsområder overfor kreft rammede og pårørende. Vi har egne advokater som kan være behjelpelig med å gi råd og veiledning i forbindelse med arv og skifte, herunder bistand i forbindelse med opprettelse av testament. Tilbudet er gratis. Les mer på www.kreftforeningen.no Støtt kreftsaken > Sammen skaper vi håp juristkontakt_halvside_jan10.indd 1 3/4/2010 1:12:08 PM

Kall aldri en spade for en spade Hvorfor skulle du gjøre det, når det finnes et utall av andre muligheter? Det råder Klaus Kjøller, lektor på Institutt for Nordiske Studier og Språkvitenskap ved Københavns Universitet og nå ute med en oppdatert utgave av boka «Sprogets Vei til Sindets Fred». Eksemplet med spaden kaller han «spadedirektivet» og er et av en mengde nyttige og konkrete tips til den som vil lære seg maktens språk. Det er bare å komme i gang! Byråkratispråket klarer å glatte ut og pakke inn alt, samtidig som avsenderen selv under kaotiske forhold fremtrer som allvitende og allmektig og klarer å gi Svarteper videre til noen andre. På den oppnår språkbrukeren ro, overblikk, fred i sinnet og mening med livet. En av flere veier til denne lykken er å ta mest mulig forbehold. Som forfatteren slår fast: Forbehold er nøkkelen til enhver mulig verden, ikke bare én. Dessuten er det bare de maktesløse og uviktige som snakker uten forbehold. Ordene får større vekt, man føler seg rolig, med overblikk og med omtanke for andre. Uansett hva som skjer. Man får fornemmelsen av å ha stor tankedybde og innsikt i en innviklet verden. Et annet viktig direktiv er «komplikasjonsdirektivet». Man sier for eksempel: «I morgen skal jeg slutte å røyke.» Uttalelser som dette fører ifølge Kjøller ofte til ergrelser, undergraving av selvtilliten og depresjoner fordi løftet gjerne brytes og så må man røyke i smug osv. Men ved å bruke komplikasjon, forbehold og en del andre metoder kan det bli det langt bedre: «Så vidt meg bekjent kan man med en viss styrke oppregne en lengre rekke av mer eller mindre vitenskapelige undersøkelser og liknende, hvorav en ikke helt ubetydelig del etter manges oppfattning synes å peke i retning av muligheten for at det under visse omstendigheter kan være forbundet med en viss fare for opprettholdelsen av en såkalt normal sunnhetstilstand, hyppig og gjennom lengre tid, oralt å innta artifisielle aerostimulanser i form av nikotin, tjære osv. Først og fremst av disse grunner er det med særlig henblikk på herværende person, og med dennes fulle tilslutning, blitt besluttet at dette bør opphøre i videst mulig omfang, snarest beleilig, gjerne allerede fra og med nestfølgende ukedag. Unødvendig tilbakefall bør så vidt mulig unngås.» Lenger bak i bladet snakker juridisk direktør i Telenor, Pål Wien Espen, om implementering av etisk regelverk i virksomheten og hvor vanskelig det kan være å nå fram. Budskapet må gjøres enkelt og forståelig. Det er forresten noe mange jurister bør tenke på: Jurister ønsker å være mest mulig presis, men det hjelper lite hvis ingen har forstått noe av det som sies. I noen tilfeller må man heller forenkle noe i forhold til det vi er vant med som jurister, for å nå fram med budskapet, sier han. Dette kan oppfattes som et brudd på alle regler om den språklige veien til sinnets fred og bør advares mot! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Design/layout: Mette Tønsberg, 07 Gruppen AS mette.tonsberg@07.no Utgiver: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 18. oktober 2010. Redaksjonen avsluttet 21. september 2010 Forsidefoto: Stig M. Weston Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 For annonser: dhamme@online.no tlf.: 64 95 29 11

Fra jusmat til helsekost Som styreleder for Helse Sør-Øst har Hanne Harlem et overordnet ansvar for sykehustilbudet til 2,5 millioner mennesker. Med vel 70 000 arbeidstakere er virksomheten dessuten landets største arbeidsplass. Men ikke alt er på stell. Bare timer etter at vi snakket med Hanne Harlem, sendte hun ut en pressemelding om at styret ved Vestre Viken Helseforetak hadde fått fyken. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston 6 Juristkontakt 7 2010

Det er nok mange som ville blitt overrasket over tydeligheten i oppdraget, og det er klart vi er politisk styrt Juristkontakt 7 2010 7

Etter tre år som direktør for Universitetet i Oslo (UiO), og nå treogethalvt år som styreleder for Helse Sør-Øst, har Hanne Harlem fått godt innblikk i hvordan store offentlige virksomheter fungerer, eller eventuelt hvorfor deler av virksomhetene ikke gjør det. Men erfaringene fra to av landets største arbeidsplasser, er slett ikke entydig, i følge Harlem. Det varte ikke mange ukene etter at hun, i en alder av 39 år, tiltrådte som første kvinnelige universitetsdirektør i januar 2004, og til hun fikk sin første konflikt med fagforeningene. Den gikk på hennes høringssvar til Ryssdalutvalgets innstilling til ny lov om universiteter og høyskoler. I løpet av den første måneden la hun samtidig fram en konkret handlingsplan for likestilling ved UiO, etter at det var dokumentert at UiO hadde den skjeveste kjønnsfordelingen når det gjaldt nytilsatte professor 1-stillinger ved landets universiteter. Kvinneandelen var bare 9,5 prosent. Handlingsplanen møtte ikke uttalt motbør. Seinere fulgte nye konflikter med fagforeningene og deres tillitsvalgte, blant annet om personalpolitikken. Etter litt over tre år, våren 2007, valgte Hanne Harlem å gå av som universitetsdirektør. Hun avviser at beslutningen hadde sammenheng med rabalderet rundt virksomhetsstyringen ved UiO. Min opplevelse av den tiden er faktisk i liten grad preget av konflikter med tillitsvalgte, sier hun i dag, og viser til at de tillitsvalgte offentlig karakteriserte henne som en verdig motstander da hun sluttet. Kulturforskjeller Selv om rollene som styreleder og direktør er vidt forskjellige, må du ha gjort deg noen tanker om eventuelle forskjeller når det gjelder «bedriftskulturen» i de to virksomhetene? Den er på flere områder veldig ulik. En ting er hvordan ledelsen og fagforeningene forholder seg til hverandre, noe som gjorde det vanskeligere å få til endringer ved universitetet, men også styrings- og ledelsesmodellen der er noe jeg er uenig i, sier Harlem, og fortsetter; Ved universitetet er det for mye uklarhet i roller og ansvar. Skal en virksomhet fungere optimalt, må det være klarhet i hva som er roller, ansvar og oppgaver. Jeg opplevde blant annet at det oppstod en blanding av rollene som tillitsvalgt, styre og ansatt. Det er på plass en enhetlig ledelse på instituttnivå, men i mange andre roller på universitetet er det uklarhet, inkludert forholdet mellom Rektor og Universitetsdirektør. Og slik er det ikke i helsevesenet? Rolleavklaringen er mye tydeligere i helsevesenet. Du brakte personalpolitikken inn for styret ved UiO før den var ferdigforhandlet med fagforeningene. Ville du som styreleder i Helse Sør-Øst godtatt at administrasjonen la fram et utkast til personalpolitiske retningslinjer for styrebehandling, selv om det skjedde som orienteringssak? Jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsen, men uansett mener jeg både at personalpolitikk er en selvfølgelig del av styrets oppgaver, og også at det skal utformes i nært samarbeide med de ansatte. I Helse Sør-Øst har vi nedfelt 12 prinsipper for de ansattes medvirkning. Dette er viktige overordnede retningslinjer som skal legges til grunn for virksomheten, og som er utviklet sammen med de tillitsvalgte. Sett utenfra virker fagforeningene i helsevesenet minst like sterke og egennyttige som de ved universitetet. Er profesjonskampen mellom for eksempel leger og sykepleiere et hinder for effektiv drift? Det som kjennetegner personalet i helsevesenet er at det først og fremst er opptatt av, og motiveres av pasientene. Dette er den største styrken til helsevesenet, slik jeg ser det. Noen ganger kan det oppstå forståelige konflikter, men dette skjer på makronivå. I møtet med den enkelte pasient, er de ansatte veldig dedikerte, sier Harlem. Dokumentasjon viktig Hva er da utfordringen for ledelsen hvis det ikke er revirtenkningen til de ansatte? 8 Juristkontakt 7 2010

Først og fremst å få til gode pasientforløp, at vi klarer å organisere arbeidet slik at det fungerer godt og effektivt helt fra hjem til fastlege, fra fastlege til et eller flere sykehus, og så hjem igjen. Å organisere arbeidet ut fra pasientens behov og synsvinkel kan jo for så vidt også utfordre revirtenkning. Her har ledelsen en viktig oppgave i å klare å få formidlet tydelig hvorfor beslutninger er tatt. Det gjelder blant annet hvorfor det er nødvendig med registrering og rapportering. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få tid til slikt i en travel hverdag, men skikkelig dokumentasjon er helt avgjørende for arbeidet med kvalitetsutvikling. Manipuleringen med ventelister ved Bærum sykehus har fått mye oppmerksomhet i media. Skader slike saker tilliten til helsevesenet? Ja, slik skal det ikke være. Pasientene stiller helt berettigete spørsmål til sykehuset når slikt skjer, og dette har vært en stor belastning for pasientene det gjelder, så ja, dette skader troverdigheten til sykehuset. Er fokuset på økonomi og ventetider blitt for stort når sykehus må ty til slike metoder? Det er ikke noe som tyder på at økonomi har vært noe motiv i denne saken. Blir ikke helseforetakene belønnet blant annet ut fra hvor effektivt de driver? Det er riktig at en del av finansieringen er knyttet opp til effektivitet, men som sagt, ikke noe tyder på at slike betraktninger har vært inne i bildet her, slår Harlem fast. Fra sykehus til fastlege På spørsmål om hun har noen idé om hvordan man kan få fjernet helsekøene, svarer styrelederen at lange ventetider først og fremst rammer de som venter på poliklinisk konsultasjon. De utgjør 80 prosent av pasientene som venter for lenge. Helse Sør-Øst har 2,5 millioner somatiske polikliniske konsultasjoner Jeg ville ha bedre tid til andre ting enn jobben. i året. Bare 500 000 av disse er nye konsultasjoner. Bare en beskjeden vridning fra sykehus til fastlege når det gjelder oppfølging og etterkontroll vil bidra til å fjerne de køene som utgjør det som måles i ventetidsstatistikken, sier Harlem. Hvis det er så enkelt, hvorfor gjennomfører man det ikke da? Dette har mye med kultur og tradisjon å gjøre, og mange ganger kan det kanskje også være en medisinskfaglig begrunnelse for at disse konsultasjonene foretas på sykehuset. Helsedirektoratet, sammen med fagfolk, har imidlertid utviklet såkalte prioriteringsveiledere. Formålet er å sikre et TLF likeverdig tilbud til alle pasientene. Jeg ser likevel at det tar tid å implementere disse veilederne fullt ut. Vi har mange faglig sterke enkeltleger, som nok stoler mer på eget skjønn enn på overordnede retningslinjer, sier Harlem. Tydelig politisk styring Hun er ikke enig i at Helse Sør-Øst og de andre overordnede sykehusadministrasjonene er overflødige, og understreker at politikerne har mer enn en hånd på rattet i styringen av helsevesenet. Det er nok mange som ville blitt overrasket over tydeligheten i oppdraget, og det er klart vi er politisk styrt. Vi får en klar bestilling fra departementet, men innenfor budsjettrammene og de politiske føringene har vi et ganske stort handlingsrom når det gjelder virkemidler og struktur. Juristkontakt 7 2010 9

Soria-Moria-erklæringen slår fast at ingen lokalsykehus skal legges ned. Dette tar du tydeligvis ikke så alvorlig? Jo, det gjør vi absolutt. Men det betyr ikke at det ikke skjer, eller bør skje, endringer i de oppgavene de ulike sykehusene gjør. La meg ta et eksempel: Det er godt dokumentert at resultatet for pasienten er bedre der kirurgen utfører mer enn et visst antall av en type operasjoner i året. Dermed blir det viktig å ikke spre alle typer kreftkirurgi på aller sykehusene i regionen. Vi må bygge opp denne kompetansen noen steder, og så kan vi heller satse på annen kompetanse ved de sykehusene som mister kreftkirurgi. Man kan ofte får inntrykk av at alt dere steller med er relatert til innsparinger og budsjettdisiplin? Samlet sett bruker vi mye mer tid på andre ting enn økonomien, men naturligvis er pengene viktig. Når Stortinget har tildelt oss en viss sum penger, er det en selvfølge, og demokratisk nødvendig, at vi forholder oss til denne budsjettrammen. I 2009 var det første gang norske sykehus sett under ett, ikke brukte mer enn hva de fikk tildelt. I Helse Sør-Øst hadde vi fortsatt et lite underskudd. Det var på 0,3 prosent av den totale rammen. Målet er null, og at vi bruker pengene på best mulig måte. Det vil si at vi skal fordele pengene i regionen slik at det tjener pasientene på best mulig måte. Det er en viktig og stor oppgave, sier Harlem. Jus er moro, men hittil har jeg ønsket å gjøre noe annet og mer enn bare det Justisminister 35 år gammel Hanne Harlem tok sin juridiske embetseksamen, 25 år gammel, ved UiO i 1990. Da var hun allerede tobarnsmor. Samme år ble hun personlig sekretær for Matz Sandman i Barneog familedepartementet. I 1992 ble hun så byråd for barn og utdanning i Oslo kommune, mens hun et par år seinere er å finne i Nord-Troms herredsrett som dommerfullmektig. Et par år som advokat hos Regjeringsadvokaten, mens hun også fikk barn nummer tre, ble avløst av et års vikariat som sjefsjurist i Kredittilsynet, før hun endte opp som advokat i Norsk Hydro. Så i 2000 ble hun, bare 35 år gammel, utnevnt til Justisminister i Stoltenbergs 1. regjering. Blant de små, og lite påaktetede beslutningene hun fremmet som statsråd, var benådningen av en overgriper som hadde fått 3 ½ år for voldtekt. Benådningen støttet seg på erklæringene fra to psykiatere, som begge seinere ble dømt for å ha solgt nettopp denne type erklæringer. Harlem, med sitt engasjement for likestilling og ikke minst for sitt fokus på vold mot kvinner mens hun satt i regjeringen, kan ikke se at saksbehandlingen på daværende tidspunkt kunne vært håndtert annerledes. Jeg klarer i hvert fall ikke å klandre meg selv for at jeg ikke så at de psykiatriske erklæringene var falske, slik at han ble benådet, sier Harlem i dag. Etter halvannet år som statsråd, gikk Harlem tilbake til Norsk Hydro som assisterende direktør, inntil hun 1. januar 2004 ble Universitetsdirektør. Og året etter, firebarnsmor. Jus er moro Du har sannelig fått med deg mye, Harlem. Er dette oppskriften på karriereplanlegging? Slett ikke. Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri har tenkt på. Men jeg har nok et snev av rastløshet, og synes det er spennende med nye utfordringer. Du avviser at du trakk deg fra stillingen som direktør ved UiO på grunn av konflikter, men det er ikke mange 42-åringer som trekker seg fra toppstillinger for å få mer tid til barna og familien, særlig ikke når tre av barna snart er voksne? Vel, den minste var bare to år, men hovedgrunnen var jeg ville ha bedre tid til andre ting enn jobben. Jeg ville ikke løpe så fort hele tiden. Det hadde jeg gjort lenge. Når jeg står midt i en jobb blir jeg fryktelig engasjert, og bruker veldig mye energi på det jeg holder på med. Hva med politikken? Kan vi vente oss et comeback? Nei, jeg føler vel at jeg har gjort min plikt der. I dag har jeg i hvert fall ingen intensjoner om det, men man skal vel aldri si aldri. Hva med rent juridisk arbeide? Akkurat det tenker jeg faktisk en hel del på. Jus er moro, men hittil har jeg ønsket å gjøre noe annet og mer enn bare det. Likevel, den tankeutfordringen som juridisk arbeid medfører, tiltaler meg, så jeg vil slett ikke utelukke at jeg ender opp med det. Jeg har tross alt rundt tjue år igjen i arbeidslivet, sier Hanne Harlem. Hanne Harlem på Juristenes Fagdager Juristenes Fagdager, som arrangeres av Juristforbundet og Juristenes Utdanningssenter, er i år lagt til Sandefjord 18 19. oktober. Denne gang settes søkelyset på samspillet mellom jus, politikk og styring. En av foredragsholderne er Hanne Harlem, som skal snakke om «Politikkens og rettens kår med foretaksformen som buffer». Fra forhåndspresentasjonen av Harlems innlegg heter det: Omfattende offentlig virksomhet drives nå av egne rettsubjekter. Utvannes det politiske ansvaret? Kan et offentlig gode styres uten politisk innblanding? Oppstår nye juridiske problemstillinger? Har organiseringen noen negative konsekvenser for bruken av juridiske virkemidler? Hanne Harlem deltar også i en debatt om jus, politikk og styring med Jan Fridthjof Bernt, Eivind Smith, Odd Einar Dørum og Erling Lae. 10 Juristkontakt 7 2010

Rettssikkerhetskonferansen 2010 Rettssikkerhet og menneskerettigheter Norges Juristforbund inviterer for tredje gang til Rettssikkerhetskonferansen, en fagkonferanse som skal belyse rettssikkerhetsprinsippet fra ulike sider og særlig fokusere på fagområdet til årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. For 2010 er dette tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Tid: Torsdag 9. desember 2010 kl 08.30 12.00 (kaffe og registrering fra kl 08.00) Sted: Thon Hotell Vika Atrium, Munkedamsveien 45, Oslo Blant bidragsyterne finner du: Carsten Smith, professor em. dr. juris, tidl. høyesterettsjustitiarius og dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo, vinner av Rettssikkerhetsprisen 2010. Jonas Gahr Støre, utenriksminister og tidl. generalsekretær i Røde Kors. Egil Olli, sametingspresident. Pål W. Lorentzen, advokat, Advokatfirmaet Thommessen AS, og medlem av juryen for Rettssikkerhetsprisen. Curt A. Lier, forbundsleder i Norges Juristforbund som skal innlede og lede konferansen. Enkel servering. Gratis adgang. Begrenset antall plasser. Påmelding innen 31. oktober 2010 til aw@jus.no. Rettssikkerhetskonferansen er et faglig møtepunkt for rettssikkerhetsspørsmål, knyttet opp mot årets vinner av Rettssikkerhetsprisen. Konferansen arrangeres av Norges Juristforbund i samarbeid med Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg. Juristkontakt 7 2010 11 N O RGE S J U R I S T F O R BU N D PRIVAT

Siden sist Utfordrer jurister til å engasjere seg i innsamlingsaksjon La oss vise at advokater og jurister er de mest sjenerøse yrkesgruppene i Norge, sier justisminister Knut Storberget og Juristforbundets leder Curt A. Lier. De utfordrer alle Norges jurister og advokater til å engasjere seg i årets TV-aksjon 24. oktober, til inntekt for Flyktninghjelpen. Vi vil sammen utfordre norske jurister og advokater, og selvfølgelig alle andre, til å gå med bøsse eller gi i bøssa, sier Storberget. Det arrangeres en næringslivsstaffett under innsamlingen, og de to oppfordrer jussmiljøet til å bidra. Vi utfordrer spesielt alle advokatfirmaer til å delta i årets næringslivsstafett for TV-aksjonen. Ved å la ditt firma gi et bidrag til Flyktninghjelpens arbeid, bidrar du til verdens største dugnad. La oss vise at advokater og jurister er de mest sjenerøse yrkesgruppene i Norge, sier Storberget og Lier. TV-aksjonen er viktig hvert år, men i år gir også Flyktninghjelpens rettshjelpsarbeid et ekstra insentiv for jurister til å engasjere seg. Flyktninghjelpens jurister hjelper flyktninger med å få tilbake bolig og eiendom som er overtatt av andre mens de var på flukt, sier Curt A. Lier. Ifølge Flyktninghjelpen er hele 42 millioner mennesker i verden er på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig og konflikter. En stor andel av dem er fordrevet innenfor sitt eget land og har derfor ikke internasjonale rettigheter som flyktninger. Millioner av mennesker i en rekke land har mistet alt de eier. Halvparten av dem er barn og ungdom. De mangler ofte det aller nødvendigste for å overleve, og de kan sjelden gjøre krav på de mest elementære rettigheter som vi er vant til. Hvis de en gang kan returnere til hjemstedet, har de ikke sjelden mistet hjemmet, jorden og alle juridiske rettigheter, sier Curt A. Lier. Juristforbundet har de to siste årene støttet Flyktninghjelpen økonomisk gjennom en samarbeidsavtale. TV-aksjonen er viktig hvert år, men i år gir også Flyktninghjelpens rettshjelpsarbeid et ekstra insentiv for jurister til å engasjere seg, sier Juristforbundets leder Curt A. Lier og justisminister Knut Storberget. Bredden i hjelpetiltakene var avgjørende for hovedstyrets valg. Flyktninghjelpen yter nødhjelp som mat, vann og provisoriske boliger, men også skolegang til barn og ikke minst rettshjelp til dem som har mistet både statsborgerskap og juridiske rettigheter, sier Lier. I forrige utgave av Juristkontakt fortalte jurist Fernando de Medina-Rosales ved Flyktninghjelpen om organisasjonens rettshjelpskontorer i 14 land såkalte ICLA-prosjekter (Information, Counselling and Legal Assistance). Informasjon, rådgivning og juridisk hjelp er svært viktig for flyktninger og internt fordrevne personer. I den forbindelse har de mange spørsmål. Er det trygt? Har noen overtatt huset? Vil jeg få igjen jobben, skoleplassen, statsborgerskapet og borgerrettighetene? Dette er viktige faktorer å ta i betraktning når man vurderer å flytte hjem igjen. Objektiv informasjon kan være vanskelig å få tak i, skriver Flyktninghjelpen om jus-prosjektene. På de 14 ICLA-kontorene jobber det et internasjonalt juristmiljø samt lokale krefter. Vi hjelper mennesker som er på flukt etter både krig og naturkatastrofer. Returproblematikk er bare ett av arbeidsfeltene, sier Fernando de Medina-Rosales til Juristkontakt. Andre temaer er «Housing, Land and Properties». Det er et stort juridisk arbeidsområde, som kan være knyttet opp til et ønske om retur, der arbeidet er rettet mot at tilbakevendte skal få igjen bolig, annen eiendom og bruksrettigheter, dersom disse er okkupert eller tatt i bruk av andre mens de er på flukt. Men arbeidet er også knyttet til rettigheter som flyktning i et annet land. Flyktningers borettigheter osv. Vi jobber også med «Legal Identity and Civil Documentation» det som har med fødselssertifikat eller annen identifikasjon å gjøre. Det er viktig i forhold til bo- og eiendomsrettigheter, men også for politiske rettigheter og rett til fri bevegelse. Et tredje tema er hjelp til å få status som flyktning eller internfordrevet. Vi har også prosjekter mot kjønnsbasert vold og kvinners rettigheter og andre pilotprosjekter, sier Fernando de Medina-Rosales. 12 Juristkontakt 7 2010

vw Spennende dag på jobben På en pressekonferanse fikk justisminister påstandene til den tidligere spaneren i Knut Storberget blant annet spørsmål om overvåkingspolitiet, fremsatt i Aftenposten, hva han tenkte da han leste om manipuleringforespørselen en fotobutikkeier skal ha POTs dekkleilighet i 3. etasje ned til Tre- om at CIA til boret seg gjennom gulvet i fått av overvåkingspolitiet tidlig på 80-tallet. holts leilighet i 2. etasje, for å videoovervåke Da tenkte jeg at det kom til å bli en spennende dag på jobben, sa Storberget ifølge til Norge for å bidra til ulovlig videoovervåk- leiligheten. «Er det sannsynlig at CIA kom Dagbladet. Justisminister Knut Storberget ing av Treholts bolig?», spør Aftenposten utelukker ikke at det vil bli satt ned et tidligere statsminister Kåre Willoch. Det granskningsutvalg i forbindelse med de nye er et spørsmål det er svært vanskelig å vurdere. Men at det måtte være et samarbeid påstandene i Treholt-saken, også med hensyn til å kartlegge eventuell ulovlig metodebruk. Dersom påstandene er riktige, må er på det rene. Slik er det fremdeles. Hvis mellom overvåkingstjenesten i mange land, påtalemyndigheten komme til bunns i dette. Det er helt avgjørende. Vi har brukt mye det? Så vidt jeg kan skjønne er det i strid dette faktisk skjedde, hva tenker du om ressurser på at sikkerhetstjenesten skal ha med den rettslige begrensning for politiets høy grad av tillit i befolkningen. Påstandene virksomhet. Vi hadde jo regler om telefonavlytting, men de øvrige begrensninger i er alvorlige, jeg vil ikke ha flere skjeletter i skapet, sier Storberget. I tillegg til spørsmålene om ekthet av bevis, kommer også dere, sier overvåkingen kan jeg ikke svare på uten vi- Willoch. foto: UiB Hugo Matre til Schjødt Ekspert på selskaps- og verdipapirrett, amanuensis Hugo trenger så tett oppfølging. Jeg har drevet sak. Ungene er blitt såpass store at de ikke Matre ved juridisk fakultet på litt med rådgivning ved siden av i ulike former, men i et større firma har man helt an- Universitetet i Bergen, går til advokatfirmaet Schjødt. Jeg dre muligheter til det. Dessuten er det har vært i tenkeboksen en skjedd en forverring av rammevilkårene stund, sier Matre til Dagens ved Universitetet i Bergen med begrensede Næringsliv. Fra nyttår starter muligheter innen undervisning i kommersielle fag som skatterett, sier Matre. han i ny jobb etter å ha vært på Ifølge sin nåværende arbeidsplass siden 1992. Matre hadde han flere tilbud fra advokatkontorer, Det er både en profesjonell og en privat år- men valget falt på Schjødt. Vil kroppsvisitere advokater Det bør innføres såkalt bukt med problemet, vil det derfor være et nulltoleranse for narkotika i fengslene. Det sitasjon. utrolig viktig grep å innføre obligatorisk vi- innebærer at absolutt Advokatforeningens leder, Berit Reissalle besøkende, også Andersen, er ikke begeistret for utspillet. advokater, må kroppsvisiteres når de besø- tillitsvalgte på denne måten identifiserer Det er sjokkerende at politiets fremste ker sine klienter, sier advokater med sine klienter og foreslår at Arne Johannessen i forsvarsadvokatene skal kroppsvisiteres. Politiets Fellesforbund til VG. Vi vet at Det er aldri påvist at advokater har hatt noe mesteparten av narkotika kommer inn i å gjøre med narkotikaproblemene i fengslene. Det kan heller ikke være slik at lovlig fengslene via besøkende. Da er da merkelig at man ikke kan akseptere at besøkende oppnevnte forsvarere skal starte arbeidsdagen med å bli kroppsvisitert, sier hun. ikke skal kunne kontrolleres på samme måter som reisende på flyplassene. For å få Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Den 10. september 1970 åpnet så den nye undervisning i Trondheim for 46 nye juridiske studenter. Undervisningen foregår i Norges tekniske høyskoles lokaler.» (Studenter fra Trondheim og omliggende distrikter kan på denne måten spare et års studieopphold i Oslo) Juristkontakt for 30 år siden «Generalsekretær Harald Halvorsen i Advokatforeningen gjorde seg på felles juristmøte 5. juni 1980 til talsmann for å arrangere egne «Juristdager». En slik markering og informasjon kan ha flere siktemål. Jeg nevner å opprettholde muligens bedre vårt omdømme eller image. Vi må nemlig erkjenne at juristenes omdømme ikke alltid er det beste.» (Det vil kunne engasjere en rekke av juristgruppene, sier Halvorsen) Juristkontakt for 20 år siden «Den medieoppmerksomheten som Oslo kommune har vært gjenstand for i forbindelse med korrupsjonssakene, har opplagt vært en belastning både faglig og sosialt for de ansatte i kommunen.» (Formannen i Oslo kommunes juristforening mener «sakene er mer nyansert enn det media fremstiller») Juristkontakt for 10 år siden «Sandmannutvalget legger frem forslag om en innstramming av sykelønnsordningen i et land som har en av de gunstigste sykelønnsordningene i verden. Forslaget går ut på å ansvarliggjøre arbeidstakere og arbeidsgivere i større grad enn i dag.» (Sykefraværet i Norge ligger i verdenstoppen meldes det) Juristkontakt 7 2010 13

Ekstern kontroll gir sky Regningene fra Compliance Consultant kan svi mer enn selve boten etter brudd på amerikansk korrupsjonslovgivning 14 Juristkontakt 7 2010 Illustrasjon: Scanpix

høye advokatregninger Da Statoil fikk korrupsjonsbot i USA, ble selskapet også pålagt ekstern kontroll. Det samme ble det norske oljeserviceselskapet Aibel pålagt i en annen sak. Selve boten er ofte ikke det som svir mest når selskaper gjør slike «forliksavtaler» med amerikanske myndigheter, men den eksterne kontrollen gjennom en treårsperiode. Det er gjerne amerikanske advokatselskaper som får kontrolljobben som Compliance Consultant og fakturaene blir ikke små. Aibels advokatregninger fra et amerikansk advokatfirma holdt på å knekke hele selskapet. Av Ole-Martin Gangnes Både Statoil og Aibel har opplevd hvordan det er å bli pålagt kontrollperiode med en ekstern Compliance Consultant. Det amerikanske advokatselskapet Gibson Dunn & Crutcher tjente bra på oppdraget som firmaet fikk i kjølvannet av den såkalte Horton-saken i Statoil. «I tillegg til bøter i hundremillionklassen, må Statoil også betale lønn for en eller flere interne vakthunder i selskapet de neste tre årene», meldte Dagens Næringsliv i 2006, og brukte tittelen «Helge, barnevakten er her!», da det ble klart at F. Joseph Warin, advokat og partner i Gibson Dunn & Crutcher, var den som konsernsjef Helge Lund måtte forholde seg til de neste årene. Tjent bra som Compliance Consultant har også advokatfirmaet Cadwalader gjort, som gikk oljeserviceselskapet Aibel etter i sømmene i forbindelse med en annen sak. Aibel-sjef Jan Skogseth uttalte til Dagens Næringsliv i 2008 at oppfølging og rapportering til amerikanske justismyndigheter hadde kostet selskapet flere hundre millioner kroner og avisen meldte om et selskap som var «bunnskrapt etter korrupsjonssak». Ifølge Stavanger Aftenblad, kom Aibel i amerikanske myndigheters søkelys i forbindelse med at et selskap Aibel tidligere var sammen, Vetco Gray, ble involvert i en korrupsjonssak i Nigeria og dette selskapet så skulle selges videre. Aibel ble underlagt et strengt og byråkratisk kontrollregime, og ifølge Stavanger Aftenblad gikk det detaljerte omfanget langt utover det som er vanlig i Norge. Med tilhørende fakturaer fra kontrollørene. Saken er nå avsluttet. Kontroll med egeninteresse Men hvordan kan norske selskaper havne i amerikanske myndigheters søkelys og ende opp med å betale millionregninger til amerikanske advokatselskaper på kontrolloppdrag i Norge? Selskaper som driver internasjonalt må stadig forholde seg til ikke bare norsk korrupsjonslovgivning, men også den amerikanske korrupsjonslovgivningen Foreign Corrupt Practises Act (FCPA), var budskapet på en konferanse om etikk i næringslivet i regi av HumAk og Juristforbundet. Det kan for eksempel være hvis selskapet er børsnotert i USA, har virksomhet der eller andre forbindelser til landet. USA har lenge ledet an i global korrupsjonskamp gjennom FCPA. Under konferansen ble det fra norsk advokathold mer enn antydet at en ekstern Compliance Consultant, Det ble fra norsk advokathold mer enn antydet at en ekstern Compliance Consultant hadde ren egeninteresse av å la kontrollene fortsette lenge og ekstra grundig som man risikerer å bli pålagt å betale for ved et korrupsjonsforlik med amerikanske myndigheter, hadde ren egeninteresse av å la kontrollene fortsette lenge og ekstra grundig. Jo mer kontroll advokatene fra det private advokatfirmaet rapporterer til amerikanske myndigheter som nødvendig, jo mer fakturerer man det undersøkte selskapet. Den amerikanske jussprofessoren Catherine Rogers, tilknyttet både Penn State Law i USA og Università Commerciale Luigi Bocconi i Italia, var blant foredragsholderne og noterte seg under konferansen kritikken fra norsk hold inkludert det at amerikanske myndigheter ser ut til å overlate mye av vurderingene av omfanget av kontrollen til private advokatselskaper. Budskapet hennes er likevel klart: Etterforskningsmetoder, kontrollregimer og krav til internasjonalt næringsliv er helt annerledes enn for bare noen år siden. Og det er helt klart at påleggene om ekstern kontroll kan bli en stor økonomisk byrde som kommer i tillegg til store bøter, bekrefter jussprofessoren. Hun peker også på at synet på hva offentlige tjenestemenn skal utføre og hva private skal utføre når det gjelder for eksempel kontrolloppdrag, kan være ulikt mellom USA og Norge. Juristkontakt 7 2010 15

Saker ender ikke bare opp i store bøter. Saker kan ende opp i avtaler som innebærer at selskaper må endre strukturer eller pålegges eksternt tilsyn, sier den amerikanske jussprofessoren Catherine Rogers. Etter kalde krigen For å forstå bakgrunnen for utviklingen innen korrupsjonslovgivning, må man se på verden før og etter den kalde krigen, sier Rogers og gjør en historisk gjennomgang: Under den kalde krigen var det andre prioriteringer. I Øst-Europa var det en planøkonomi og økonomien generelt var ikke så internasjonal. Det sterke individsynet i jussen var ennå ganske ferskt. Det var et annet syn på dette med å gå inn å regulere andre lands anliggender, det samme med sanksjoner i forbindelse med det. Man kunne mer plukke de lover som passet. I USA ble det sterkt fokus på korrupsjon i forbindelse med Watergatesaken, og Foreign Corrupt Practises Act (FCPA) kom i 1977. Loven gjaldt for amerikanske selskaper, og disse kritiserte da loven fordi de mistet et konkurransefortrinn i forhold til selskaper fra andre land. Fra annet hold kom det også kritikk om «imperialisme», at man krevde at andre skulle forholde seg til amerikanske verdier, at man var dobbeltmoralsk i forhold til sin egen korrupsjon osv. Etter den kalde krigen kom en sterkere globalisering. Uutviklede land ønsket utenlandsk kapital og ofte kom prosjekter i gang ved samarbeid med regjeringer i landene. Det ble en sterkere internasjonal konkurranse. Politisk kom det flere demokratier. Vi fikk mer media og vi fikk flere NGOer. Og juridisk ble det satt i gang forsøk på flere overnasjonale reguleringer. USA arbeidet i mange år for å internasjonalisere lovverket. I 1997 kom det plass lover i OECD og i FN i 2005. I dag har vi en situasjon der det å plukke de lovene som passer en best, lett kan slå tilbake på et selskap. Lovene forandres over tid, vi har mer dynamiske lovgivere. Vi har politiske skifter og nye perspektiver. Kriser viser at en del måter å drive forretning på ikke er legitimt. Internasjonalt samarbeid Ifølge Rogers er det ikke minst kommet en mer «aggressiv internasjonal regulering». Det er i dag langt, langt mer samarbeid mellom kontrollmyndigheter internasjonalt. I dag risikerer selskaper å bli saksøkt i flere land fordi etterforskningsinformasjon deles. Det er dessuten kontroll på en helt annen måte. Man går etter enkeltpersoner, styreledere og bedriftsledere, og ikke bare etter selskapet som sådan. Enkeltpersoner risikerer lange fengselsstraffer. Selve kontrollteknikkene er mer aggressive. Saker ender ikke bare opp i store bøter. Saker kan ende opp i avtaler som innebærer at selskaper må endre Man går etter enkeltpersoner, styreledere og bedriftsledere, og ikke bare etter selskapet som sådan. Enkeltpersoner risikerer lange fengselsstraffer strukturer eller som sagt et pålagt eksternt tilsyn. Prosesser kan starte i ett land og så spre seg videre til flere land der selskapet har virksomhet, sier Rogers. I dag er anti-korrupsjonslover også linket til menneskerettighetslovgivning. Mange tenker på korrupsjon som kriminalitet uten offer, men det stemmer ikke. Når et selskap byr på en kontrakt og smører en tjenestemann, baker selskapet korrupsjonspengene inn i prisen. Det er det da innbyggerne i det aktuelle landet som må betale for. Undersøkelser viser dessuten at prosjekter som inneholder mye korrupsjon og smøring sjelden sluttføres. Igjen er det innbyggerne som lider. Nye metoder Hva er trenden i dag? Etterforskningsmetoder kjent fra kamp mot organisert kriminalitet tas i bruk. Man bruker blant annet undercover-agenter og etterforskningen kan være store operasjoner der mange organer samarbeider. Akkurat som man brukte mot gangstere i gamle dager, ser man at det tas ut tiltaler for en rekke ting samtidig. Gjerne da for saker som er lettere å bevise. Dessuten går man personlig på enkeltindivider. Påleggene om ekstern kontroll kan bli en stor økonomisk byrde i tillegg til store bøter. Bøtene kan dessuten komme i flere land etter hverandre, sier Rogers. Også deles det informasjon internasjonalt. 16 Juristkontakt 7 2010

Rogers peker også på at det er flere «myke» regler å forholde seg til for næringslivet. Såkalt «Soft Law», som FN-uttalelser osv, kan fort få «Hard Law» konsekvenser. Selskapet kan oppkleve boikott og dårlig PR. Vi ser dessuten mer innslag av inverstor-aktivisme. Store investorer har egne etiske krav, som for eksempel det norske oljefondet har, eller det kan være aksjeeiere som er inne i selskapet kun for å avsløre kritikkverdige forhold. Juristene er sentrale i alle deler av dette, sier hun. Jussen blir global og politikk blir juss. Juristene er bindeleddet mellom samfunnet og myndighetene. I Aibel var man glad når korrupsjonssaken ble løst i 2008. Ifølge Stavanger Aftenblad betalte selskapet da 4,2 millioner i bot og ble enige med amerikanske myndigheter om å avslutte saken etter å ha erkjent seg skyldig i brudd på den amerikanske korrupsjonslovgivningen mellom 2002 og 2005. Den norske virksomheten ble skilt ut som et eget juridisk foretak mens den internasjonale delen ble stående som egen virksomhet, ifølge Haugesunds Avis. Statoil meldte på slutten av fjoråret at Horton-saken var avsluttet. Selskapets kontrollanordninger, retningslinjer og prosedyrer knyttet til overholdelse av amerikansk korrupsjonslov (the US Foreign Corrupt Practices Act) vil ikke lenger være gjenstand for gjennomgang av en ekstern konsulent, het det i meldingen fra selskapet. Vi har styrket våre systemer, prosedyrer og opplæring innen etikk og antikorrupsjonsarbeid de senere år. Vi vil beholde vårt fokus på høye etiske standarder og åpenhet i virksomheten, sa konsernsjef Helge Lund. Kilder som Teknisk Ukeblad hadde snakket med, betegnet kontrollperioden som «et helvete» og uhyre belastende for administrasjonen i selskapet. Les om Telenors etikkarbeid ElEktroniSk registrering Av føretak Gjer det enkelt Bruk Altinn. Du får hjelpetekstar for kvart felt og oppdagar feil eller manglar allereie i utfyllinga. Spar tid, pengar og miljø. www.brreg.no/elektronisk Juristkontakt 7 2010 17

Jobber med etikk i Telenor Hjelper ikke med juridisk presisjon hvis ingen skjønner budskapet For to år siden ble det avdekket barnearbeid og farlige arbeidsforhold hos en underleverandør for Telenor i Bangladesh. Ifølge Telenor legges det nå sterk vekt på etikkarbeid i selskapet. Juridisk direktør Pål Wien Espen forteller om utfordringer i å nå fram til alle ledd i en stor organisasjon. Budskapet må gjøres forståelig. Jurister ønsker jo å være mest mulig presise, men det hjelper lite hvis ingen har forstått noe av det som sies. Det var i 2008 at en dansk TV-dokumentar avslørte barnearbeid og farlige arbeidsforhold for arbeidere hos en underleverandør for Telenor i Bangladesh. Telenor fikk massiv kritikk. Vi var ikke gode nok til å ta inn over oss samfunnets forventninger av oss som selskap, sier Pål Wien Espen, juridisk direktør i Telenor. Nylig deltok han på en konferanse om etikk i næringslivet i regi av HumAk og Juristforbundet og snakket om etiske retningslinjer og rammeverk, hvordan Telenor jobber i tilknytning til det og erfaringer de har fått. Nå jobber vi med leverandørleddet. Det kan være krevende å forlange det vi gjør av underleverandører, men vi forhandler ikke om retningslinjene våre, sier Wien Espen. Vi besøker underleverandører og gjør egne undersøkelser. Vi må ha rett til å gjøre uanmeldte inspeksjoner. Det er svært viktig. Vi har også mulighet for å sanksjonere og vi har en egen HMS-komité, sier han. Forståelig om etikk Men han innrømmer at det ikke er gjort i en håndvending å implementere felles kjøreregler i et stort system. Telenor begynte for alvor med det «moderne etikkarbeidet» i 2003, altså lenge før Bangladesh-saken ble kjent. Utfordringen er å nå fram og å finne en felles plattform. Noe som er opplagt for oss, behøver ikke vurderes på samme måte i for eksempel Bangladesh. Vi er et internasjonalt selskap og må forholde oss til mange historier, religioner og kulturer. Men vi ønsker å ha samme standard i alle land. Hvordan når man fram i organisasjonen? Vi besøker underleverandører og gjør egne undersøkelser. Vi må ha rett til å gjøre uanmeldte inspeksjoner, forteller juridisk direktør Pål Wien Espen i Telenor. 18 Juristkontakt 7 2010

Reglene alene forandrer ikke en kultur. Avlønning er for eksempel en viktig adferdsdriver Budskapet må gjøres enkelt og forståelig. Det er forresten noe mange jurister bør tenke på: Jurister ønsker å være mest mulig presis, men det hjelper lite hvis ingen har forstått noe av det som sies. I noen tilfeller må man heller forenkle noe i forhold til det vi er vant med som jurister, for å nå fram med budskapet, sier han. «Fasilitering» Pål Wien Espen sier han er i tvil om etikk er høyt nok oppe som tema i norsk næringsliv i dag. Det er helt andre krav enn tidligere når det gjelder både anti-korrupsjonsarbeid og miljøkrav. Telenor har en egen etikk-komité. Men reglene alene forandrer ikke en kultur. Avlønning er for eksempel en viktig adferdsdriver. Vi har også en varslerkanal. Én i hvert land vi opererer i, og én sentral leder. Telenor jobber i flere land Wien Espen karakteriserer som «krevende land». Vi har også hatt utenlandske partnere, noe som kan gjøre det vanskelig å styre etikken og kulturen rundt etikk. Derfor har vi jobbet for å få majoritet og kontroll i de selskapene vi er involvert i. Han sier Telenor i enkelte tilfeller aksepterer det han kaller «fasilitering». Men det må dreie seg om små beløp og det nå være full åpenhet om det. Generelt kan man si at det ledelsen i et selskap står for, sier og gjør, eller eventuelt ikke sier og gjør, er utrolig sterke signaler nedover i en organisasjon. Det må man ta inn over seg. Etikkvalg med enorme konsekvenser Industrikonsernet Union Carbides fabrikk i Bhopal i India hadde dårlig sikkerhet med giftige kjemikalier og 42 tonn av den dødelige gassen metylisocyanat lekket i 1984 ut i den indiske byen. Dødstallene som fulgte av giftgassen varierer, men de høyeste anslagene ligger på over 15 000 mennesker. I tillegg kommer etterskader på tusener av mennesker. Ulykken kalles «verdens verste industrikatastrofe». Oljeselskapet BPs oljerigg Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana i april i år. Elleve arbeidere omkom og 17 kom til skade og eksplosjonen førte til et enormt oljeutslipp. I 87 dager strømmet enorme mengder olje ukontrollert ut i Mexicogulfen i det som ble historiens største oljeutslipp. Sikkerheten var overlatt til Marshaløyene som sikkerhetsklarerer oljerigger på rekordtid. Begge sakene handler om valg som ble tatt, sier jussprofessor Catherine Rogers. Union Carbide-skandalen i Bopal kom som en følge av at standardene for sikkerhet var så lave. Erstatningssummen ble i det tilfellet på 470 millioner dollar. Hvor hardt det sved for selskapet? Vel, aksjeverdien sank ikke mer enn 2 dollar den dagen størrelsen på erstatningsbeløpet ble offentlig, ifølge Rogers. Når det gjelder oljeutslippet i Mexicogulfen, var boreriggen eid av Transocean med hovedkvarter i Sveits den hadde bekvemmelighetsflagg fra Marshalløyene og var leaset av BP. Det dreier seg om skattespørsmål, men også det faktum at sikkerhetsklarering via Marshalløyene er unnagjort på bare noen få timer. Andre steder kan det være snakk om uker eller måneder. Amerikanske myndigheter har pekt ut BP som «ansvarlig selskap for hendelsen». BP tok noen valg. Det virket kanskje som en god idé der og da, sier hun. Oljeriggen Deepwater Horizon eksploderte og sank i Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana i april i år. Juristkontakt 7 2010 19

Juristenes Fagdager 2010 18.-19. oktober 2010 Rica Park Hotel Sandefjord For andre gang inviterer Norges Juristforbund og Juristenes Utdannings senter til Juristenes Fagdager i Sandefjord, en åpen fag konferanse med særlig vinkling mot jurister i offentlig sektor. Etter fjorårets suksess fortsetter vi å blande det aktuelle med det mat nyttige. Hovedforedragsholder er professor dr juris Eivind Smith. Jus, politikk og styring Vet politikerne nok om betydningen av rettsregler, og skjønner juristene nok av politikken? Bryr politikerne seg om regelverket? Tolker etatsjurister den rettslige rammen for snevert eller vidt? Er juristen i førersetet rådgiver, kjepp eller ryddehjelp? Grunnleggende prinsipper i norsk stats- og forvaltningsrett Hvordan anvendes prinsippene i et forvaltningsapparat under endring? Professor dr juris Eivind Smith, Det juridiske fakultet i Oslo Hovedforedragsholder er professor dr juris Eivind Smith. Hvorfor er vi så redde for instrukser? Om knebling av overordnede instansers (særlig departementenes) rett til å instruere, omgjøre ex officio og være klageinstans. Lagdommer Ørnulf Røhnebæk, Eidsivating lagmannsrett Lojalitet, varsling og ytringsfrihet hvor langt går offentlig ansattes ytringsfrihet? Innledning ved dekanus/professor dr juris Hans Petter Graver, Det juridiske fakultet i Oslo Rettsanvenderens rolle og rolleforståelse forholdet mellom prinsipper, rimelighet og politisk styring i den enkelte sak. Seniorrådgiver Haakon Hertzberg, NAV Odd Einar Dørum Elisabeth Mannsverk Ellen Wibe