Offerets rettsstilling Ragnhild Hennum Professor dr. philos Institutt for offentlig rett
Offerets rettsstilling hva skal jeg snakke om? - Offerenes vei inn i strafferettsapparatet anmeldelser og mørketall - Offerets posisjon i straffeprosessen - rettigheter - Hvordan er ofres møte med rettsapparatet? - Kan rettsapparatet gi ofre det de ønsker seg? - Alternativer til det strafferettslige perspektiv
Anmeldelser og mørketall Vold i nære relasjoner Justisdepartementets voldsmåling Politi- og hjelpeapparat har registrert antall henvendelser som gjaldt vold i nære relasjoner i uken 18-26 september 2008 Totalt er det registrert 1380 utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av måleuken. 1103 av det totale antallet registrerte utsatte er kvinner eller jenter, 82% av voldsutøverne er menn 12% kvinner
Anmeldelser og mørketall Vold i nære relasjoner NIBR undersøkelse 2005 Vold i parforhold (landsomfattende representativ undersøkelse) Av de 2143 kvinnene som hadde levd parforhold noensinne hadde 580 (27,1%) opplevd en eller flere former for trusler om vold eller vold, 574 eller 26,8 % hadde opplevd en eller flere former for vold i nåværende eller tidligere parforhold." Undersøkelsen dokumenterer videre at 9,3 prosent av kvinner har opplevd potensielt livstruende vold fra partner, 2% av mennene oppgir det samme.
Anmeldelser og mørketall Voldtekt Basert på et konservativt estimat blir det begått 8000 16000 voldtekt / voldtektsforsøk pr. år. (NOU 2008: 4 Voldtektsuvalgets innstilling) Til sammenlikning ble det anmeldt 945 anmeldte voldtekter i 2007 ( i tillegg 75 voldtektsforsøk). Altså bare en av ti anmeldes.
Anmeldelser og mørketall Barn utsatt for vold Vi har ikke tall for hvor mange barn som utsettes for vold årlig. Barn utsatt for vold. Fysisk mishandling årsaken til barneverntiltak i 394 tilfeller i 2005. Det er all mulig grunn til å tro at det begås langt flere fysiske overgrep mot barn enn disse tilfellene som ble avdekket av barnevernet. Mange barn er også vitne til vold. I NOU 2003: 31 anslås det at: Et sted mellom 12.000 og 24.000 norske barn årlig oppleve at mor utsettes for vold.
Anmeldelser og mørketall Seksuelle overgrep mot barn Noen norske omfangsundersøkelser: Sætre, Holter og Jebsen (1986 - nasjonalt) 16% Tambs (1994 - nasjonalt) 23% Pedersen og Aas (1995 - Elever i Oslo) 10% Bruker vi en veldig snever definisjon på for eksempel Tambs sine tall finner en at 0,3% av guttene og 4% av jentene i undersøkelsen oppgir seg utsatt for seksuelle overgrep (da er def. Så snever at bare gjentatte grove overgrep tas med) I 2007 ble det anmeldt 1994 tilfeller av seksuelle overgrep mot barn
Hvorfor anmeldes få saker? Følelsesmessige bånd til anmelder Redsel/trusler Vet ikke at det man utsettes for er overgrep Ingen vil tro på meg dersom jeg forteller Variasjoner over tid Små barn har ikke mulighet til å anmelde (avhengig av at voksne oppdager og anmelder)
Voldsofres posisjon i straffesaken Offeret er ikke part i saken Offeret behandles som et vitne (dog med spesielle rettigheter)
Ikke part i saken NOU 2006: 10 Fornærmedeutvalget Gikk ikke inn for at fornærmede skulle få Partsrettigheter, men gikk inn for en rekke rettigheter til fornæremde - Ville partsrettigheter gitt fornærmede en bedre situasjon?
Hva ønsker voldsofre av rettsappartet? Har vi kunnskap om det? - endel kunnskap fra ulike frivillige organisasjoner som arbeider med ofre for lovbrudd - noen undersøkelser der det er gjennomført intervjuer med et relativt sett lite antall ofre for lovbrudd (gjerne spesielle lovbruddsgrupper slik som vold, menns vold mot kvinner, seksuelle overgrep mot barn, voldtekt)
Har vi slik kunnskap? Magnus Lindgren : Brottsoffren i rättsprocessen: En undersökning genomförd av Magnus Lindgren på uppdrag av Rikspolisstyrelsen, Riksåklagaren og Domstolsverket. 1999 Ruth Toverud: Barn og ungdom i terapi etter seksuelle overgrep: Deres syn på straffeforfølgning av overgriperne. I: Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1996 s. 538-544. Ann Iren Vigrestad: Voldtektsofres møte med rettsapparatet. Hovedfagsavhandling i kriminologi, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Universitet i Oslo, høst 2004.
Har vi slik kunnskap? Beth Grothe Nielsen Straffesystemet i et børneperspektiv seksuelle overgeb mod børn i familien. 2001 Svein Mossige: Har barnet mitt vært utsatt for seksuelle overgrep? : en narrativ analyse av mødres fortellinger. 1998 Solveig Laugerud: En splittet offeropplevelse. Et offerperspektiv på seksuelle overgrep og rettssystemet. Masteravhandling i rettssosiologi. Institutt for kriminologi og Rettssosiologi. 2007
Har vi slik kunnskap? NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen nytt perspektiv og nye rettigheter Katarina Wennstam: En riktig våldtäktsman 2004 Gunnar Ringheim: Hysteriske kvinnfolk. Når kvinner anmelder vold. 1995
Kan vi trekke ut noe generelt om folks møte med retten? Varierer noe med hvilken type vold det er tale om vold i nære relasjoner voldtekt/seksuelle overgrep vold mellom personer som ikke kjente hverandre på forhånd Ingen av disse gruppene er ensartede Dersom personer har negative opplevelser er det noen ganger vanskelig å skille hva som skyldes måten de blir møtt på i retten og hva som skyldes andre forhold (lovbruddet de har vært utsatt for osv?)
Hva ønsker voldsofre seg? Skikkelig behandling: Respekt, anerkjennelse for det de har vært utsatt for Være en aktør deltaker Få fortelle sin historie - sin opplevelse Rask saksbehandling Informasjon Oppklaring - avklaring Få plassert skyld Oppreisning erstatning
Hva kan det gjøres noe med? Skikkelig behandling trengs regelendringer eller holdningsendringer? Noen av endringene har skjedd (nye informasjons og tilstedeverelsesmuligheter fra 2008) Bør dommere ha spesialkunnskap om ulike grupper av ofres reaksjonsmønster osv?
Hva kan gjøres noe med? Hvordan oppnå flere tiltaler/domfellelser? 1. Er det mer å hente ved å bedre kompetansen i politiet? Finnes det bevis i disse sakene som politiet ikke klarer å finne frem til? 2. Går det an å endre endre beviskravene? 3. Hva kan man oppnå med å endre skyldkravene (eks. grov uaktsom voldtekt)
Hva kan vi gjøre med det? 4. Vil det hjelpe å bruke sakkyndige mer? 5. Er det mulig å påvirke holdningene i domstolene? 6. Kan vi tenke oss en mer offerorientert straffeprosess (er vi på veg dit)? Vil bedre erstatningsordninger og bedre ivaretakelse av offeret kunne løse noe? 7. Skal vi gjøre noe med det - hva er målet - 100% tiltaler? Kanskje må vi finne oss i at mange saker ikke lar seg løse i rettsapparatet.
Alternativer? Mange saker vil uansett ende med henleggelse Mange ofre vil oppleve behandlingen av straffesaken som krenkende fordi det blir sådd tvil om historien osv. Hva er vitsen med straffsaksbehandlingen da? - Fra offerets side? - Fra samfunnets side? Vil alternativ konfliktløsning være bedre for ofret?
Alternativ konfliktløsning er det løsningen på straffeapperatets tilkortkommenhet i voldssaker? Noen problemer Maktforskjeller - blir den svakere part overkjørt? Barn mot voksen, Mishandlet mot mishandler Vil det bli et press mot å delta i alternativ konfliktløsning? Finnes de lokalsamfunnene som ordningene er tenkt å fungere i? Mangler rettssikkerhetsgrantier? Ønsker voldsofre seg alternativ konfliktløsning?