1. Fra palass til polis Plan for dagens forelesning Kort innføring i historiske perioder Palassivilisasjonene i gresk bronsealder 2000-1150 f.v.t. Høvdingesamfunnene i De mørke århundrer 1150-750 f.v.t. Polis fremvekst fra ca. 750 f.v.t. Ingvar Mæhle Førsteamanuensis i antikkens historie Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Universitetet i Bergen Steinalderen Paleolitikum (eldre steinalder) ca. 200.000-10.000 Jeger og samler-samfunn BRONSEALDEREN 3000-1100 F.V.T. Mesolitikum (mellomsteinalder) ca. 10.000 8.000 Utnyttelse nye ressurser Neolitikum (yngre steinalder) ca. 8.000 3.000 Jordbrukssamfunn Jernalderen Antikken ca. 3000 f.v.t. 500 e.v.t. Befolkningsutvikling Middelalderen ca. 500-1500 Tidlig moderne tid ca. 1500-1750 1
HOMER ILLIADEN ODYSSEEN Heinrich Schliemann Troja Mykene Mykensk sivilisasjon Arthur Evans Knossos Minoisk sivilisasjon Knossos Kreta. Palasser fra ca. 2000 f.v.t. Kjent fra senere greske myter Palass Knossos 2
Prestekonger? Sakralt kongedømme? MATRIARKAT? Lagerplass for jordbruksoverskudd Senter for produksjon, handel og håndverk Redistribusjon handelsvarer og jordbruksproduksjon Linear A, Knossos Linear B, Knossos (mykensk maktovertakelse ca. 1400) TROJA MYKENE 3
Palasstrukturer på fastlandet fra ca. 1750 Små bysentra dominert av festninger med herskerpalass, lagerrom og elitegraver REGNSKAP MAT FE VÅPEN MANNSKAP GAVER TIL GUDENE GARNISONER RÅMATERIALE HÅNDVERKERE PRIVAT EIENDOM PRODUKSJONSTALL SOSIALT OG POLITISK HIERARKI Krigeraristokrati Linear B KONGE (ANAX/ WANAX) GUVERNØRER VISEGUVERNØRER HÆR OG ADM. DAMOI (LANDSBYER?) Basileus (fl.t. basileis) Gerusia Bønder (semiprivat eiendom) PALASS POLIS? De greske palassene ødelagt fra ca. 1200. Alle forlatt ca. 1150. De Mørke århundrene Bystatenes fremvekst ca. 750 4
FRA BRONSE Rikmannsmetall Vanskelig å få tak i Lett å tilvirke Kontroll handelsveier Få og dyre våpen TIL JERN Fattigmannsmetall Lett å få tak i Vanskelig å tilvirke Kontroll smeden Flere og billigere våpen Nye og mindre sentra Trussel fra periferien Imperiene kan i mindre grad basere sin makt på kontroll over handel (konsensus) og må i større grad bruke vold (konflikt). Palasskulturer basert på dry farming går under for godt. Nye jernalderimperier: Militær makt fra periferien finansiert med kontroll over økonomiske sentra (irrigasjonsjordbruk) Dark ages i Hellas ca. 1150-750 f.v.t. Ingen skriftkultur Ingen byer/ palasser Ingen stater Mindre avansert materiell kultur Høvdingesamfunn Næsen og ørene snittede de af med det grusomme kobber, rev ham af kroppen hans manddom til føde for hunde og huggede hænder og fødder af manden med harmeligt sind.(homer: Odysseen) Høvdingesamfunn Makt basert på høvdingens familie, personlige egenskaper, og forbindelser Få eller ingen formelle institusjoner Plyndringstokt og deling av bytte, ikke skatt og formalisert redistribusjon Hen til kikonernes by, til Ismaros, kom jeg fra Troja, drevet av vinden. Jeg herjet hin by og drepte dens stridsmenn. Kvinnene tok vi, og mengder av gods som vi røvet i byen, delte vi ut, så ingen gikk glipp av sin andel i byttet. Homer, Odysseen IX, 39-43. De kastet seg over sjørøveri og strandhugg ledet av mektige menn som førte an både for vinnings skyld og for å skaffe underhold for de svake og fattige hjemme. Thukydid 1,5. De byene som er bygget for ikke lenge siden og som hadde større rikdom fordi sjøfarten hadde grepet om seg, ble oppført på selve kysten og fikk murer, også nes sperret man av av hensyn til handelen og for å kunne forsvare seg mot naboene. Men fordi sjørøveriet stadig holdt seg, ble de gamle byene bygget lenger borte fra havet, enten de lå på øyene eller på fastlandet. For den gangen plyndret man hverandre og dessuten alle byene som lå i nærheten av kysten uten å være sjøbyer. Ennå ligger disse byene noe inne i landet. (Thuk. 1.7) 5
OLIVENTREETS NATURLIGE UTBREDELSESOMRÅDE Bystatenes naturlige utbredelsesområde VIN KORN OLIVEN ETRUSKERE GREKERE PERSERRIKET FØNIKERE Oikos huset og husstanden Grunnenhet sosial og økonomisk organisering Kjernefamilie, slektninger, slaver og andre avhengige (klienter) Husfaren er det juridiske overhodet Oikos - mannen Arbeid utendørs sammen med sønner og evt. slaver/ avhengige Politiske, militære og økonomiske funksjoner i forhold til resten av samfunnet Sønner arver faren, husfaren har full råderett over eiendommen Giftealder ca. 30 år Oikos - kvinnen Sjelden arbeid utendørs og går sjelden ut uten følge Ingen eiendom ut over medgift Arvedøtre ettertraktede (ingen brødre) Giftealder 13 + 5-7 barnefødsler vanlig Oikos - slaver Juridisk sett eiendom Lever og arbeider med familien Også i produksjon, prostitusjon, handel og offentlig tjeneste Kjøpsslaver, gjeldsslaver, krigsfanger 6
Demografi BONDE BORGER - SOLDAT Ca. 1/3 av alle barn døde i første leveår Ca. 50% ble fem år De fleste voksne døde i 30-40 årene Færre enn 1/6 ble 60 Færre enn 1/ 20 ble 70 JERNVÅPEN JORDEIERSKAP FLERE KAN BEVÆPNES VERNEPLIKT Kvinners plass i samfunnet FOLKEFORSAMLING HÆRFORSAMLING POLITISK ORGANISERING SIVIL MAKT MILITÆR ORGANISERING MILITÆR MAKT Den største ære for en kvinne er at det blant menn er minst mulig snakk om henne, enten det er ros eller daddel. Perikles, Gravtale 431 f.v.t. Slaveri 7
MIDDELHAVSOMRÅDET: ET POLITISK LABORATORIUM STYREFORM BRA: Styrer etter lovene DÅRLIG: Styrer i egen interesse BYSTATENES KRISE I ARKAISK TID Konflikt masse og elite om jord, gjeld, korn, juridisk beskyttelse og maktfordeling. EN KONGEDØMME TYRANNI FÅ ARISTOKRATI OLIGARKI Konflikter internt i eliten/ mellom fødselsadel og ny økonomisk elite om maktfordeling Konflikter internt i massen mellom hoplitter og subhoplitter om rettigheter og interesser. MANGE POLITEIA DEMOKRATI Aristoteles skjema Politiske institusjoner Athen Folkeforsamling: alle voksne mannlige borgere Årlig valgte embetsmenn, hvorav de høyeste er de 9 arkontene Areopagorådet: Livsvarig medlemskap for tidligere arkonter Nytt med Solon i 594 f.v.t.: 1. Årlig rullerende folkeråd til å forberede saker for folkeforsamlingen 2. Loddtrukket folkedomstol øverste rettsinnstans 3. Adgang til politiske embeter/ råd avhengig av formue. 4. Avskaffelse av gjeldsslaveri og sletting av gjeld. 8
Folket jeg ga en makt som passende just var for dette; ikke jeg ære tok bort og ikke jeg ære la til. Også de mektige menn som for rikdommens skyld ble misunnnet, kunne etter min plan være for overlast fri. Begge partier hadde i meg et skjold som dem vernet; seire med urette dog tillot jeg ingen av dem. SOLON Pentakosiomedimnoi/ 500-målsmennene Økonomisk: 500 medimnoi korn, vin, oliven Militært: Øverste offiserer Politisk: Arkontembetene + Arepagosrådet Hippeis/ ridderne Zeugitae/ yokesmen Økonomisk: 300 medimnoi Militært: Kavaleri + offiserer Politisk: Lavere embeter Økonomisk: 200 medimnoi Militært: Tungt bevæpned infanteri hoplitter Politisk: Folkeråd Thetes/ arbeidere/ dagleiere Økonomisk: Under 200 medimnoi Militært: Lettbevæpnede slyngekastere, roere, etc. Politisk: Folkedomstolen 9
Først vil jeg altså ha sagt, at det på det stedet synes rettferdig at de tarvelige, de fattige og folket har fortrinn fremfor de fornemme og de rike, av den enkle grunn at det er folket, som er drivkraften i flåten, og som gir staten dens styrke. Ja, det er styrmennene, båtsmennene, underbåtsmennene, utkikksmennene og skipstømmermennene, som virkelig gir staten dens styrke, i langt større grad enn hoplittene og de fornemme og de gode. Da dette nå altså er forholdet, synes det med full rett, at alle har adgang til embetene, både ved loddtrekning og ved de andre valgene, og at enhver borger, som ønsker det, kan få ordet [i folkeforsamlingen]. Den Gamle Oligark 1.2 10