20.09.2012 BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 12 Notat VVS. Borealis. ARKITEKTERas



Like dokumenter
HR Prosjekt as TILSTANDSRAPPORT BÅTSFJORD SKOLE, TEKNISK FLØY B

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

Kjøpsveileder Balansert ventilasjon i boliger. Hjelp til deg som skal kjøpe balansert ventilasjon.

Ventilasjon i avløpsrenseanlegg

BODØ RÅDHUS. Mulighetsstudie. Vedlegg 11 Notat Elektrotekniske anlegg. Borealis. ARKITEKTERas

Muligheter for støysvak ventilasjon i nybygg og ved rehabilitering av bygg.

Passivhusleiligheter Hildremsvegen Trinn 2

Flexit boligventilasjon

Tema 4: Nye, innovative tekniske løsninger Desentralisert ventilasjon på Scandic Lerkendal

Postnr. NS-kode/Spesifikasjon Enhet Mengde Enhetspris Sum. Innmålte mengder forelegges byggeleder fortløpende mens de enda er kontrollerbare.

Statsbygg. Politihøgskolen Personalkantine. Tilbudsgrunnlag. Totalentreprise for Bygningsmessige UnionConsult

OPPDRAGSLEDER. Ove Thanke OPPRETTET AV. Ove Thanke

Byggebransjens utfordringer med energisystemer og ny teknologi - Case Powerhouse Kjørbo

NOTAT RIV 07 SKISSEFASE

Neste generasjon behovsstyring. Geir Bruun Frokostmøte

Snarøya skole SFO Nytt ventilasjonsanlegg. Kap. 3 VVS

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plussenergibygg

M U L T I C O N S U L T

Saksfremlegg. Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

1 Sammendrag/anbefaling

VIFTEKONVEKTOR ATTRAKTIV VARME ELLER KJØLING

Årstad VGS Rehabilitering for inneklima og energibruk

Lørenskog Vinterpark

Side VVS-anlegg Varmeanlegget

ambassade Rehabilitering og tilbygg

E4 HMS plan/sjekkliste prosjektering

Skåredalen Boligområde

Mulighetsstudie Nylund skole - loft

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: , , PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

HR Prosjekt as TILSTANDSRAPPORT BÅTSFJORD SKOLE, TEKNISK FLØY: C (BASSENG)

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

KANALNETT LØSNINGER PÅ BYGGEPLASS

Tekniske installasjoner i Passivhus.

HVORFOR INNREGULERE? BRØDRENE DAHL VARMEBOK 5. UTGAVE 209

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Kjøp av kontorrigg E-16 Fønhus Bagn - Bjørgo.

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

ROMSKJEMA VARDEN Trinn Side 1 av 5

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Optimalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

Oppgradering av skolebygg i Oslo

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Er lufttette hus farlige for helsen?

Nordlåna Røstad målinger og dokumentasjon

Gamle hus representerer store ressurser

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning Bakgrunn Energiutredning Kongsberg kommune 2

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Opitmalt innemiljø med Ensy aggregater for balansert ventilasjon

Myhrerenga borettslag. passivhus- konseptet. VVS-dagene Lillestrøm, 21. oktober Michael Klinski, Tor Helge Dokka.

Rehabilitering av verneverdige bygg til gode forbilder. Ellen M Devold Asker rådhus

Velkommen. til en presentasjon av Hjellnes Consult as. v/ Arild Kristiseter

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

RIV-DOK-004. Grindbakken skole 1b Sjekkliste for dokumentasjon av inneklima, skjema 444

Energikonsept Strindveien 4

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

INNEKLIMATILTAK BUDSJETTENDRING 2

Powerhouse Kjørbo Rehabilitert plusshus

Rehabilitering med passivhuskomponenter Myhrerenga Borettslag, Skedsmo

Komplett rengjøringa av ventilasjonsanlegg ved skoler

LUNOS boligventilasjon med varmegjenvinning. Innovativt system for nybygg og rehabilitering. e² + e go

SLIK FÅR DU GODT INNEKLIMA ETTER OPPUSSING DEL 3: ETTERMONTERING AV VENTILASJON I SMÅHUS

Morgedalsveien 35 b 3448 Morgedal Tlf Fluberg prestegård

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

UTFORDRINGER MED HØY TEMPERATUR I NYE BOLIGER?

VENTILASJON VENTILASJON

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

80 Enhetspriser VVS-installasjoner

EFFEKTBEHOV

ROMBEHOV TEKNISKE ANLEGG INNHOLD 1 INNLEDNING 2

Hyggelig å være her!

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

NOTAT V-04 Oslo den 11.november 2014 o:\prosjekter\273-bøler skole, bygningsfysikk\2 utgående korresp\n-04.docx

En presentasjon av ombyggingsprosjektet Fredrik Selmers Vei 4 på Helsfyr

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

SANDNES KOMMUNE Prosjekt: Myklaberget Barnehage 07 BYGGENTREPRISE 38 Bygningsmessige hjelpearbeider 384 Tømmerarbeider

Total Concept metoden

Prosjekteringsgrunnlag Kongensgt. 9

Informasjonsmøte 1.november 2012

2.00 SYSTEMOVERSIKT. Halden Automasjon

Lønnsom rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga borettslag, Skedsmo

VEGTRAFIKKSENTRALEN I OSLO

NYE BODØ RÅDHUS R E N D E R NY ADRESSE. DEN OVERORDNEDE målsettingen med arkitektkonkurransen

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Energisparing eller bygningsvern? Ja takk, begge deler!

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Energi og Teknologi i bygg. Jens Petter Burud, Direktør for Teknologi og Utvikling Oslo 5. september 2012

lindab vi forenkler byggingen Lindab Pascal

BYGGEBESKRIVELSE. Tilbygg - Ombygging PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE AVD. SYD. TFK Eiendom, Fylkesbakken 6, 3715 Skien Versj

Transkript:

20.09.2012 BODØ RÅDHUS Mulighetsstudie Vedlegg 12 Notat VVS Borealis ARKITEKTERas 237

238

19.06.2012 Generelt. Rådhuskvartalet vil etter nyetablering bestå av bygg som skal bevares og rehabiliteres, og en seksjon som vil være nybygg. Eksisterende bygg vil bli sanert innvendig slik at det ikke skal tas hensyn til nåværende installasjoner. Unntatt fra dette er eksisterende bystyresal og formannskapssal. Her vil det bli stilt strenge krav til aktsomhet i forbindelse med montasje av nye tekniske installasjoner. Etablering av et nytt rådhuskvartal vil i prinsippet være underlagt de strengeste krav til energibruk. De VVS-tekniske installasjoner er en vesentlig faktor når energiforbruk skal vurderes. Det tas sikte på å oppnå høyest mulig energiklasse, men det må tas hensyn til de bygningsfysiske begrensningene som knyttes til den eksisterende bygningsmassen som skal bevares. VVS-fagene omhandler vann og avløp, sanitærinstallasjoner, varmeanlegg, brannslukking, luftbehandlingsanlegg, kjøling og snøsmelteanlegg ( gatevarme). Det vil være behov for å rehabilitere utvendige rørsystem, og da særlig drenering omkring eksisterende bygg. For nybygget blir det normal prosedyre med hensyn på etablering av vann og avløpssystem. Det skal også tilnyttes vann for sprinkling(brannslukking). Det er ønskelig at alle fortau omkrin rådhuskvartalet holdes fritt for is og snø. I eksisterende bygg vil det bli etablert nye toalettsoner med moderne innredning, som tilknyttes nye røropplegg. Nytt vannbåret varmeanlegg vil bli etablert. Både nytt og eksisterende bygg, som vil få sitt varmebehov dekket fra fjernvarme som vil være utbygd når nytt rådhuskvartal skal bygges. Varmeanlegget vil betjene både varme til oppvarming via radiatorer, varme til ventilasjonsanlegg og til varmtvannsberedere. Det forutsettes også at gatevarmen forsynes fra fjernvarmen. For brannslukking vil det vil bli etablert sprinkling av hele rådhuskvartalet. Vanntilførsel til dette vil være tilgjenglig i hele området da kommunalt ledningsnett er oppgradert med tilstrekkelige dimensjoner. Nye ventilasjonssystem med kapasiteter i henhold til gjeldende standarder og forskrifter vil bli etablert i hele bygningsmassen. Ut fra krav om energivennlige løsninger skal systemene være behovsstyrt, det vil si at ventilasjonsbehovet reguleres i henhold til tilstedeværelse og i forhold til personbelastning i alle typer kontorlokaler og møterom etc. Kantine skal ha eget ventilasjonsanlegg. 239

For hele den nye etableringen av rådhuskvartalet er energiforbruk et gjennomgående tema. Det skal tilstrebes å oppnå best mulige energiklasse for byggene, og den driftstekniske løsningen skal utformes slik at det til en hver tid er mulig å kontrollere energiforbruket og evaluere godheten for de system som har betydning for energiforbruket. Primærvarmen for området vil være basert på fjernvarme. Det kan være aktuelt å vurdere varmepumpe for oppvarming, men dette må sees i sammenheng med tilknytningsplikten til fjernvarmen og et eventuelt unntak fra denne. Dette er det kommunen som godkjenner ut fra en miljømessig vurdering. Nybygg forventes utført som passivhus. Eksisterende bygg må vurderes ut fra veggenes kvalitet og de fysiske begrensningene som ligger i konstruksjonen. Det er begrenset hvor mye isolasjon som kan etableres innvendig med hensyn på fuktvandring i vegger, men det er mulig å isolere veggene slik at man oppnår et nivå som tilsvarer lavenergibygg. Det forutsetter også høy energikvalitet på vinduskonstruksjonen, og isolasjonsgrad i yttertak. I forbindelse med denne store ombyggingen vil det være naturlig å reetablere dreneringen omkring byggene. Vann og avløp etableres for nybygget samt vann til brannslukking til alle byggene. Tikoblingspunkt for dette finnes i gatene omkring rådhuskvartalet. Det skal legges ned varmerør for snøsmelting i fortau rundt kvartalet. Før byggeprosessen starter vil Bodø Energi Fjernvarme AS legg ned en varmeledningstrace i dronningens gate for tilkobling av fjernvarme. Sanitæranlegget skal etableres i henhold til universell utforming. Det skal tas hensyn til hygiene rengjøring og vannskadesikkerhet. Dette tilfredstilles blant annet ved bruk av vegghengt sanitærutstyr og berøringsfrie armaturer. Anlegget skal være støyfritt og ha en estetisk design. Det må også tas hensyn til vannsparing og energisparing Varmeanleggene vil få sin energitilførsel fra fjernvarmenettet hvor inntak tenkes plassert i nybygg med fordeling til Rådhuset og Banken. Eksisterende fordelingsstokk i Banken benyttes, mens ny stokk etableres i Rådhuset da det skal monteres nye ventilasjonsanlegg i bygget. Eksisterende elektrokjeler vurderes fjernet da fjernvarmeleverandøren garanterer varmeforsyningen ved sin egen reservekapasitet. Føringsveier for varmeledninger i byggene må tilpasses fremtidig rominndeling, men med hovedfokus på fleksibilitet, slik at det alltid er varmekilder i rommene uavhengig av veggplasseringer. Valg av radiatorløsninger og design bør vurderes i forhold til produktutviklingen som skjer på dette området 240

Ventilasjonsanleggene vil representere en vesentlig del av energiforbruket i bygget. Dette medfører at anleggene må utformes så energivennlig som mulig ved å optimalisere virkningsrader for varmegjenvinning, og at vifter og pumper beregnes for lavest mulig energiforbruk. Kanalnettet må beregnes med lavest mulig trykkfall. Beregnet energiforbruk skal tilfredsstille krav i aktuelle byggreglement. Ventilasjonskanaler er vurdert ført fra aggregat rom på loft til sjakter etablert mot hovedtrapp. Det vil være ønskelig å separere kanalføringer slik at hver etasje og hver fasade får sin tilufts og avtrekks kanal. I den grad det blir plass er det ønskelig at dette gjelder både tilluft og avtrekk. Dersom det blir plassmangel kan man løse problemet med sentrale avtrekkspunkt per etasje og fasade. (se illustrasjon) Kanaler til 2.etasje fra sjakt fra ventilasjonsrom på loftet i Rådhus mot Vest. 241

Kanaler til første etasje fra sjakt i Rådhus mot Vest. For å oppnå høyest mulig takhøyde i korridorer vil det være gunstig å benytte en kanaldetalj som gjør det mulig å krysse gjennom kanaler som ligger ved siden av hverandre i korridor. Bystyresal med tilhørende møterom (formannskapssal) planlegges ventilert med eget ventilasjonsanlegg. Det er krav om å beholde disse lokalene slik de er i dag, så det vil by på utfordringer med å få etablert / integrert kanalanlegg med ventiler i den eksisterende innredningen. Aggregatene for vestfløyen og Bystyresal /formannskapssal plasseres i ventilasjonsrom på loft. Det forutsettes at eksisterende ventilasjonsrom rives og nytt rom etableres med nødvendig vibrasjon og lydbegrensning i tak, gulv og vegger. Føringsprinsippet for ventilasjonskanaler blir det samme i denne fløyen som i vestfløyen. Her er sjaktene tenkt plassert midt i korridor langs midtsonen, slik at kanaler kan fordeles tilnærmet symmetrisk til hver side i korridorene. (Se illustrasjon) 242

Kanaler og kabelbroer til 3.etasje fra sjakt fra ventilasjonsrom på loftet i Rådhus mot Øst. Takhøyder i loftsetasjene er slik at plassering av ventilasjonsrom for ventilasjonsanleggene, samt fremføring av kanaler ikke skal by på problem. Ventilasjonsrom etableres mot enden av bygget mot øst, slik at det ikke blokkeres for rømming via loftet. Eksisterende takgjennomføring /oppbygg for dagens avtrekksventilasjon er utført i kobber. Det er viktig at fremtidige luftinntak og avkast utføres i samme stil som den opprinnelige utførelsen. Luftinntak og avkast må utformes slik at det ikke blir skjemmende i forhold til byggets karakter. Det tilstrebes at tak gjennomføringer plasseres på tak mot nord. 243

I dette bygget skal fortatt kjelleren benyttes som IT sentral. Energisentralen skal også videreføres. Øvrige områder / etasjer ønskes tilbakeført til opprinnelig rominndeling. VVStekniske installasjoner tilpasses rehabiliteringen av bygget. For de fremtidige tekniske anleggene vil det være naturlig å etablere et regulerings og styringssystem som optimaliserer driftsfunksjoner og i varetar at energiforbruket blir så lavt som mulig innenfor de rammer som blir satt i dette prosjektet. Automatiseringsanlegget er beskrevet under EL-kapitlet. 244