8.S T I L H I S T OR I S K K A V A L K A D E Dette kapitlet viser kun et lite utvalg av bygninger i Stavanger sentrum. Utvalget er gjort i forhold til stilhistorien, der vi prøver å vise én bygning fra hver arkitektoniske stilperiode/evt. tidsperiode. Vi har konsentert oss om monumentalbygninger og større offentlige bygg, der stilapparatet ofte er tydeligere enn i bolighus. Ellers vises til Kulturminneplanen 1994-2005 som tar for seg "Trehusbyen", herunder de sentrumsnære boligområdene og de viktigste stilperiodene: Klassisisme, Sveitserstil, Jugendstil, Sveitser/Jugend-stil, Nyklassisisme og Funkis. "Stil er den karakteristiske og identifiserbare måten et hus er utformet på. Hus som er bygget i Europa innenfor samme tidsepoke, har ofte et felles formspråk eller stilpreg. Det skyldes blant annet samfunnets rådende normer, skikk og bruk. De ulike stilartene i arkitekturen oppsto i Europas kulturnasjoner, som Hellas, Italia og Frankrike og spredte seg fra opphavsstedet til andre land, også til Norge. De enkelte land satte så sitt nasjonale preg på stilen. Fra Middelalderen og fremover følger norsk arkitektur stort sett den europeiske stilutviklingen." Middelalder romansk/gotisk 1537-1700 renessanse 1650-1760 barokk 1750-1860 klassisisme (rokokko, louis seize, empire) 1840-1920 sveitser/ 1860-1910 historisme 1900-1920 jugend 1920-30 nyklassisisme 1930-50 funksjonalisme 1950-70 modernisme 1980-90 postmodernisme Forenklet tidsakse for stilperiodene i Norge. Stilpåvirkningen fra Europa kom noe senere til utrykk i arkitekturen i Norge. Kilde: "Arkitekturens stilutvikling", Hild Sørby, Sølvberget magasin, nr. 2 1995. 1990-2000 (?) Detalj, Stavanger Domkirke. Foto: Fin Serck-Hanssen 155
Stavanger Domkirke Kongsgård Skagen 18 - Fred Hansen huset Fra ca. 1125, Romansk/Gotisk Opprinnelig oppført som romansk basilika. Kirken ble delvis ødelagt ved brann i 1272, og koret ble gjenoppbygget i gotisk stil. 1759 (grunnmur fra 1270), Barokk/empire Bygningen er bygget på den gamle bispegårdens murer. Den har symmetrisk fasadeoppbygning med framhevet midtparti, typisk for barokken. Ca. 1720 (eldste deler), Rokokko Gammelt handelshus med tilhørende sjøhus. Oppført som barokkbygning, utbygget og påbygget flere ganger. Huset har rokokkofasade fra ca. 1780. 156
Øvre Strandgate 90 Gamle Tollbod Valbergtårnet 1836, Klassisisme/Empire Klassisismen preget Stavangers arkitektur fra slutten av 1700-tallet til ca. 1860. Den vanligste takformen var saltak som slutter kant i kant med gavlveggen. Dette er et særlig velbevart klassisistisk hus med originale vinduer og forfinede vindusinnramninger. 1840, Ark. C. H. Grosch, Klassisisme Den viktigste sammenhengen med de klassiske forbilder er vektleggingen på enkelthet, verdighet, harmoni og likevekt. Ellers var det først og fremst trekantgavlen, søyler og tannsnittborder som ble adoptert i klassisismen. 1852, Ark. C. H. Grosch, Historisme Historisme kalles også "stilforvirringsperioden", der alle stilarter gjennom 2000 år konkurrerer om makten. Valbergtårnet er tydelig middelalderinspirert i sin form, med sine brede romanske vinduer, sin arkade og sin grovt tilhuggede naturstein. 157
Skagen 8 Olav Kyrres gate 6 Stavanger sykehus 1867, Knophs sjøhus Den Stavangerske sjøhusfasaden er preget av den funksjon huset hadde. Gavlen mot sjøen, heiseanordningen i arken og portene i midten gir en streng symmetri og et vertikalt preg. Byggingen av sjøhus faller samme med klassisismen i Norge og passer inn i denne stilartens krav til strenghet og symmetri. 1868, (bolighus), Sveitserstil Sveitserstilen (1860-1900) er inspirert av alpehusene i Sveits. Karakteristisk er de store saltakene med synlige sperrebjelker, som skulle skygge for solen og verne treverket mot regn. Husene var som regel i 11/2 etasje med store vinduer i 1. etasje og små i mezzaninetasjen. 1897, Ark. H. S. Eckoff, Historisme Bygningen er inspirert av samtidens sykehusarkitektur, både i form (paviljong) og i arkitektonisk utførelse. Denne kan karakteriseres som nordeuropeisk teglsteinsarkitektur fra Christian IVs tid, også kalt tysk materialromantikk ("Hannover skolen"). 158
Nye Tollbod Mauritzengården, Kirkegata 12 Søregata 30 1905, Ark. Schack Bull, Historisme Dette er et annet eksempel på historisme. I dette tilfellet i en tung nyromantisk stil. 1905, Ark. Torgeir Alsaker, Jugendstil/Art Noveau Fra omkring 1910 er jugendstilen etablert i Stavanger. Takene er ofte valmet. Vindusinnramningen er enkle, tett liggende til vegg, gjerne med bueformede forsiktige forsiringer og avtrapninger. I denne bygården er det lek med organiske, svulmende former i fasaden som er det karakteristisk "jugendske". 1905, Jugendstil Mer forseggjorte utsmykninger forekommer på vinduer og ytterdører i florale eller slanke, geometriske former, som på denne bygningen. 159
Stavanger Kunstforening Handelens Hus Stavanger Aftenblad 1925, Ark. Erik Erga, Nyklassisisme 1935, Arkitektene Michaelsen og Michaelsen, Funksjonalisme 1950, Arkitketene Retzius og Bjoland, Modernisme 1920 - tallet preges av blandede impulser. Nyklassisisme i Stavanger representerer en ny Funksjonalistene var sosialt bevisste og ville skape Betongbygg i 50-talls modernisme er en videreføring av strenghet og økonomisering med virkemidlene. strengt funksjonell, stilfri arkitektur, basert på funksjonalismen med enkelhet og ærlighet som idealer. De rasjonelle holdningene som lå til grunn for 20 - menneskets behov og den moderne teknologis Funksjon kan leses i byggets utforming. Arkitektoniske tallets klassisismen er en viktig forutsetning for muligheter for masseproduksjon av konstruksjonselementer. virkemidler uttrykkes gjennom samspill mellom klare funksjonalismens gjennombrudd ved slutten av Det særegne ved funksjonalismen er volumer, åpne og lukkede flater, vertikalitet og 160 decenniet. enkelheten og bruk av enkle geometriske former. horisontalitet.
Norges bank (foto: Byggekunst 1965, nr.2) Stavanger svømmehall DSD - Bygget 1964, Ark. Louis Kloster, Modernisme På 60 - tallet kom de første bygg med søyle-dekke konstruksjoner i betong med ikke-bærende yttervegg, ofte kalt "curtain-wall". Dette innebærer at ytterveggen kan utføres i lettere konstruksjoner og med store glassflater (her med aluminiumsprofiler). Veggen skal kun bære seg selv og holde kulde og vind ute. 1970, Ark. Gert Walter Thuesen, Brutalisme Dette er en retning innen modernismen som kom til uttrykk på 6o-70 - tallet, med klare forbilder hos Le Corbusier, den store modernistiske arkitekten. Her dyrkes konstruksjon, skulpturelle former og tunge, røffe materialer (betong). Bygningene forholder seg til omgivelsene ved kontrast fremfor tilpasning. 1972, Arkitektene Retzius og Bjoland, Senfunksjonalisme DSD-blokken representerer høyhusene man fikk i Stavanger i denne perioden. Disse brøt radikalt med sine omgivelsene og byens profil. Særlig tydelig er dette eksemplet på Sentrumshalvøya. 161
Sølvberget Stavanger kulturhus Smedvigs hovedkontor Bjergsted Terrasse 1987, Arkitektene Lund og Slaatto, Strukturalisme 1986, Arkitektene Eliassen og Lambertz-Nilssen, Nordisk senmodernisme Bygget er i nordisk, modernistisk tradisjon, der bygningens tilpasning til tomt og terreng er avgjørende. En bevisst materialbruk og høy kvalitet i detaljering kjennetegner også denne arkitekturen. Strukturalismen er et forsøk på å gi arkitekturen ny Det er ikke mange eksempler på høykvalitetsbygg fra legitimitet, bl.a. gjennom et klart konstruktivt system og postmodernismen i Stavanger. Det som kjennetegner fleksibilitet i plan. Designprosessen blir et rasjonelt postmodernismen er at man som i historismen "låner" system med et utvalgt sett av variabler der man fra tidligere stilepoker, men nå blandes stilarter i utforsker muligheten for variasjon og improvisasjon. større grad, og "regler" brytes. Kjente motiver fra Her 162er det benyttet et underliggende "mønster" (med stilhistorien som gavler, buer, arker, søyler tas flittig i bruk og er gjerne malt i "nye" klare farger. rommoduler og servicebelter) for de arkitektoniske, mekaniske og elektriske systemer. 1989, Arkitekene Torsvik og Thesen, Postmodernisme
Norsk Oljemuseum Arkitektkonkurranse 1992 (byggestart 1997), Arkitektene Lunde og Løvseth MNAL. Norsk Oljemuseum er ennå ikke realisert. Prosjektet er resultat av en nasjonal arkitektkonkurranse i 1992, v/lunde og Løvseth, sivilarkitekter MNAL. 163
Litteraturliste HISTORISKE KILDER Breiavatnet og Stavanger Eldste Historie, Asbjørn Simonsen, Stvgr. Museum Årbok 1970. Arkeologiske bidrag til Stavanger mellomalderhistorie, Arnvid Lillehammer, Stvgr. Museum Årbok 1971. Bjergsted. Fra løkke til forlatt messeområde, Bjørn Saxe Utne, Stavanger Museum Årbok 1974 Stillstand og vekst, Stavanger bys historie ca. 1680-1820, Bjørn Utne, Stvgr. Museum Årbok 1985. Brukshusene ved sjøen, Helge Schjelderup, Stvgr. Museum Årbok 1991. Fra kuriositet til etablert håndverk, Egil Henriksen, Stvgr. Museum Årbok 1992. Domkirken i Stavanger, Gerhard Fischer, Dreyer 1964. En by i kamp - Stavanger 1536-1814, Johannes Elgvin, Stavanger kommune, Stabenfeldt forlag, 1956. Stavanger Ampts udførlige Beskrivelse 1745, Bendix Christian de Fine. Stavanger - Bilder fra en svunnen tid, Dreyer 1973. Stavanger, byen i billedkunsten,red. Gabriel Schancke Hidle, Dreyer Bok Stavanger 1976. Stavanger Domkirke i sentrum, Stavanger Museum 1988. Stavanger. Historien om Østre bydel, Arne Bang Andersen, Dreyer Bok. 1125-1975. Stavanger - vår egen by, Karsten Skadberg, Stavanger kommune, byjubileet 1975. ANDRE BØKER Lars Hertervik, Lysets maler, Holger Koefoed, Gyldendel Norsk Forlag 1984. Lund & Slaatto, Ulf Grønvold, Universitetsforlaget 1988. Verdt å se i Rogaland, RAPPORTER/UTREDNINGER Trebyer i Norden nr. 5, Stavanger, Kunsthögskolans Arkitektskola 1972. Miljøbevaring i Stavanger, Hans Eivind Næss, Foreningen Gamle Stavanger, Stavanger kommune, Stabenfeldt forlag, Byjubileet 1975. Stavanger sentrum 1975, Hoem, Kloster, Vollan, Stavanger kommune 1975. Kongsgata med nærmeste områder, vedlegg til plan 1381 med idéskisse, Kommunalavd. byutvikling, Stavanger kommune, 1993. Sjøhusrekken i Stavanger - prosjekt for vern og fornyelse, Kommunalavdeling byutvikling, Stavanger kommune 1993. 164
Litteraturliste PLANER Grønn plan for Stavanger, Kommunedelplan for de nære turområder, Byplansjefen, Stavanger kommune, 1991. Data- og analysearbeidet, Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005, Kommunalavd. byutvikling, Stavanger kommune, 1993. Kulturminneplan for Stavanger 1995-2005, Byantikvaren, Stavanger kommune, 1995. Transportplan for Stavanger 1994-2001, Kommunalavd. byutvikling, Stavanger kommune, 1995. DEPARTEMENTETS VEILEDERE/STORTINGSMELDINGER Kulturminner fra nyere tid. Verneverdi og utvelgelseskriterier, Informasjon fra Riksantikvaren, Riksantikvaren 1987. Kommundelplan - Tettstedsforming - et diskusjonsnotat, Karl Otto Ellefsen/Vegard Hagerup, Miljøverndep. 1989. St. meld. nr.61, Kultur i tiden, Kulturdepartementet, 1991-92. Omgivelser som kultur. Handlingsprogram for estetisk kvalitet i offentlig miljø, Kulturdepartementet, 1992. Veilder: Stedsanalyse - innhold og gjennomføring, Miljøverndepartementet 1993. ANALYSE METODER Realitisk Byanalyse, Karl Otto Ellefsen/Dag Tvilde, Skrifter fra Arkitektavdelingen, NTH 1991. Eksempler på realistisk byanalyser: Byanalyse Moss, Dobbeltspor Sandbukta - Moss - Dilling, ASPLAN Østlandet, 1992. Stedsanalyse for Brummunddal, Eilert Ellefsen/K.O. Ellefsen. Miljøverndepartementet, 1993. Realistisk byanalyse av Kopervik, Atle Strønstad, Karmøy kommune 1993. SAVE -systemet, By- og bygningsbevaringssystemet i Kommuneatlas, Planstyrelsen, Miljøministeriet (nå Skov-og naturstyrelsen) Danmark 1993. Kommuneatlas for: Roskilde, Varde, Ride, Esbjerg og bydelsatlas for Amager, København. TIDSSKRIFTER Arkitekturens stiluttrykk, Hild Sørby, Sølvberget Magasin, nr.2 1995. Landskapsanalyse - planredskap og erkjennelse, Byggekunst nr. 3, 1993. Norges Bank, Byggekunst nr.2, 1965 Plan i tide, Byggekunst nr.7, 1993. 165
STEDSANALYSEN SOM VEDLEGGSDOKUMENT - til «Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005» Kommunedelplanens Plandokument er bygget opp over følgende hovedelementer: 1. Politiske mål for utvikling av området 2. Data- og analysemateriale 3. Plankart med bestemmelser 4. Temakart og retningslinjer KOMMUNEPLANENS AREALDEL 1994-2005 VEDLEGGSDOKUMENTER Kommunedelplanen ble vedtatt i Stavanger Bystyre 02.09.96. Bystyrets vedtak 1. Forslag til «Kommunedelplan Stavanger Sentrum 1994-2005», se del III. Planforslag i Plandokument, m/kommunedelplanens arealkart påført bestemmelser (kart 1), illustrasjonskart (kart 2), seks retningsgivende temakart, retningslinjer for utarbeidelse av regulerings planer og byggesaksbehandling samt forslag til utbyggingspolitiske retningslinjer, alt datert 01.02.95, med kart 1 og kart 2, bestemmelser og retningslinjer korrigert 01.02.96, vedtas. Virksomheten tas opp som egen sak og vurderes i forhold til handlings- og økonomiplanen. 2. De ulike tilleggs-/endringsforslag følger saken og blir å vurdere i forbindelse med utarbeiding av virksomhets plan i årsbudsjett 97, handlings- og økonomiplan 98-01/99-02. Data og analysearbeid Gatebruksplan KOMMUNDELPLAN STAVANGER SENTRUM 1994-2005 Målsetting Plankart Temakart Bestemmelser Retningslinjer Reguleringsplan Bebyggelsesplan Byggemelding Stedsanalyse Bykatalog Vedtekter for skilt og reklame I tillegg til Plandokumentet (1995) med innstilling/ /saksdokumenter er det utarbeidet følgende vedleggsdokumenter (se skjema): Data- og analysearbeide (1994) Bykatalog (1995) Gatebruksplan (1995) Vedtekt for skilt og reklame (1996) Stedsanalyse (1996) Realisering 166
Foto: Fin Serck-Hanssen Kunst og stedsopplevelse I denne analysen har vi ikke presentert eller diskutert den betydning kunstnerisk utsmykning kan ha for byens rom. Fram mot år 2000 håper vi at kunst som integrert del av de sentrale uterom vil bli fokusert på - fordi Stavanger sentrum er utformet i en skala tilpasset fotgjengeren (flanøren) og fordi vi står overfor arbeidet med å utforme byens mest sentrale møtested: Torget. Vi avslutter derfor vår stedsanalyse med dette vakre bildet av fotgjengeren langs Odd Tandbergs skulpturale kunstverk på (Stavanger Sparekasse s vegg i Torgets nærmeste omgivelse). Prosjektledelsen 167