Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling.
Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige mødre og sykepleiere på en nyfødt intensiv avdeling og få økt forståelse for hvordan mødre og sykepleiere opplever dette.
En nyfødt intensiv avdeling
Metode Dybdeintervju med ni ikke-vestlige mødre Spørreskjema til sykepleierne på avdelingen Fokusgruppeintervju med to grupper sykepleiere.
Hva er ikke-vestlige og minoriteter Personer fra Asia, Afrika, Mellom-Amerika og Øst-Europa. Etniske minoriteter er en gruppe som er i mindretall i forhold til storsamfunnet.
Mødrenes erfaringer: - Oppleves dramatisk å få barnet innlagt - Føler seg i hovedsak godt ivaretatt - Barna får god behandling og pleie - Blir møtt med respekt - Forstår ikke alt som blir sagt, er frustrerende - De som har hatt tolk er fornøyd med dette
Hva sier pasientrettighetsloven 3-3 Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. 3-4. Informasjon når pasienten er mindreårig Er pasienten under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre med foreldreansvaret informeres.
3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. I de tilfeller hvor pasienten er minoritetsspråklig og det er avgjørende at han eller hun skjønner innholdet av informasjonen, må det skaffes tolk.
Noen sitater fra mødrene: Vi fikk informasjonsbrosjyre, vi forsto noe av det som sto der. Doktor og sykepleier sa vi måtte si fra når vi ikke forsto. Men du forstår ikke alt (Lina)
Du vil spørre hvordan går, og de sa det går bra med jenta, men jeg forsto ikke noen ganger. De sa vi kunne spørre doktoren om alt, men doktoren sier ikke alt og vi kan ikke spørre. Det var veldig mye informasjon, veldig vanskelig å forstå legene, vi hørte de ordene de brukte for første gang, det var nye ord (Lina).
Hadde jeg hatt språk da hadde det vært mye lettere, så lenge jeg ikke kunne språket ble det vanskeligere, mange tusen ganger verre (Jamila).
Berit pleide å snakke med meg når hun var på jobb og passet lille Amar, hun forklarte til meg selv om jeg ikke forstår, og vi bare satt der også sammen. Men jeg forsto henne veldig bra. Berit prøvde å forklare på alle slags måter, prøvde å gjøre slik at jeg kunne forstå uten tolk (Ayaan).
Visst jeg ikke forsto spurte jeg og da fant de måter på hvordan jeg skulle klare å forstå. De prøvde å snakke sakte fordi det er noe det med dialekt. Det er sånne spesielle ord, ikke slik en prater vanlig med mannen sin hjemme (Merlita).
Ja det var vanskelig, ventetiden, for de skulle hente tolk, og jeg måtte bare vente til klokkeslett det og det, og det var vanskelig, for jeg satt og brente inni meg, eller kokte som vi sier på arabisk, for jeg var så jeg måtte vite hva som skjer (Jamila)
Men det var ikke noe som manglet på tolk, tolken kom også og var tilstede og jeg fikk lov å spørre så mye jeg ville, jeg fikk god tid til og de lyttet til meg. Så lenge tolken var tilstede var det veldig veldig bra for da forsto jeg godt. Det brukte å lette for meg når tolken var tilstede. Tolkesamtalene var svært viktig for meg, jeg hadde kun vært en eneste måned i Norge (Jamila).
Jeg hadde tillit til personalet. Det ble tatt hensyn til min religion og kultur, fra første øyeblikk på sykehuset de spurte meg hvor du er fra og hva som er religionen din og hva du spiser og ikke spiser for vi skal ta hensyn til det (Saliha).
Det var et problem for jeg er muslimsk og spiser blant annet ikke svin. Ikke alle var like flink å passe på at jeg ikke kunne spise svin. Stor forskjell på pleierne, noen var flink å passe på noen ikke (Nadia).
Det er vanskelig å være i et fremmed land med et sykt barn, du vet ikke systemet, ingenting, og ikke sier de noe, ingenting, du vil spørre men du kan ikke på norsk (Lina)
Sykepleiernes erfaringer Frustrerende å ikke kunne kommunisere godt Ønsker mer bruk av tolk Ønsker å få gi mer informasjon og undervisning Føler seg skviset mellom kravet til økonomi og behov for tolk
Hva sier lovverket Helsepersonelloven 10 (1999): Informasjon til pasienter m.v. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til 3-4.
Resultat fra spørreskjemaet 75 % syntes det er mange pasienter med minoritetsbakgrunn 54 % syntes de ikke har nok kunnskap. Ønsker kunnskap om matskikker, syn på sykdom og død, syn på tid, kjønnsroller. 58 % sier de er usikker i møtet med minoriteter
90 % syntes det er annerledes å arbeide med minoriteter 12 % prøver å unngå å arbeide med minoriteter 70 % syntes det er interessant 92 % er opptatt av å ikke gjøre forskjell 70 % syntes sykepleierne strekker seg lang for å etterkomme ønsker
Forslag til forbedringer Ha ressurspersoner Undervisning om andre kulturer Bruke nettressurser Undervisning i bruk av tolk Bruke godkjente tolker Sikre at alle som har rett på det, får tolk Kortere og hyppigere tolkesamtaler Ikke bruke ektefelle/familie som tolk
Brosjyrer på forskjellige språk Skrive i barnets journal at det er behov for tolk Føre oversikt over de ressurser det er behov for, også når disse ressursene ikke er tilgjengelige slik at en kan gjøre ledelsen klar over hva som skal til for å yte likeverdig helsehjelp til minoritetspasienter og pårørende.