Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til?



Like dokumenter
hvor står vi og hvor går vi?

Sårbarhet og forsyningssikkerhet i et kraftsystem i endring - Øker risikoen for omfattende avbrudd?

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Identifikasjon av kritiske funksjoner og sårbarheter i kraftnettet

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Fra har konsekvensene av ekstremvær endret seg?

Denne rapporten er basert på min masteroppgave [1] ved NTNU, Institutt for elkraftteknikk, våren 2013.

Feilstatistikk & Feilanalyse

Pålitelighet i kraftforsyningen

Avbruddsstatistikk og tilsynsvirksomhet

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

Sårbarhet og sikkerhet i kraftnettet

Hvilke kritiske hendelser i strømforsyningen kan medføre at en eller flere bydeler får avbrudd? Case Oslo. DECRIS Seminar 12.

FASIT som element i utvikling av vedlikeholdsstrategier

Risikovurdering i drifta. Idar Gimmestad STATNETT

Hur kan vi på ett bättre sätt utnyttja drifthändelsestatistik?

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Jørn Heggset, Jan-Arthur Saupstad, Statnett SF Ketil Sagen, Energi Norge Arnt Ove Eggen, SINTEF Energi AS

Nordiskt förslag på standardisering av drifthändelsestatistik

KILE. Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi

Energisystemets sårbarhet og muligheter knyttet til de forventede klimaendringene og behovet for tilpasning innen sektoren

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Ålesund 13. oktober Tafjord Kraftnett AS

Neste generasjon FASIT Registreringsprinsipper FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

Teknisk-økonomisk analyse og dokumentasjon av nytteverdier

KAN SÅRBARHETER I KRAFTNETTET OVERVÅKES? ER DET MULIG Å FINNE GODE INDIKATORER FOR DETTE?

Avbruddsstatistikk 2013

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Av Hanne Vefsnmo og Gerd Kjølle, SINTEF Energi AS

NORDISK STANDARDISERING AV FEILSTATISTIKK. Olve Mogstad og Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning Sven Jansson, Elforsk

Optimale løsninger for vern, kontroll og automatisering i kraftsystemet

Feil- og avbruddsrapporteringen for 2008

Spenningskvalitet inkludert i fremtidig økonomisk regulering?

Kolumnetittel

Risikovurdering. Kjølberget vindkraftverk

Norges vassdrags- og energidirektorat

Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet

Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter

Risiko og sårbarhetsanalyser

Sårbarhet i kraftforsyningen

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Systemansvarliges virkemidler

Nettutviklingsplan Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag mai 2007

Risikoanalysemetodikk

Infrastructure (DECRIS)

Prinsipper for registrering i FASIT-skjema

Kraftsituasjonen i Midt-Norge. 7. april 2010

Videreutvikling av KILE-ordningen

BKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte April 2008 Gardermoen

Sikkerhet innen kraftforsyningen

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

Relevante forskriftskrav for 2007 og 2008

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Strategier for vedlikehold og oppgraderinger

Innholdsfortegnelse Forord...3

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

Samfunnsmål og effektmål Kraftsystemet i Sør-Rogaland, analyse av behov og tiltak. Underlagsrapport mål og rammer

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT

Kraftsituasjonen mai/juni Tiltak før kommende sommer- og vintersesong.

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

Risikovurdering av elektriske anlegg

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

R102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

OPPDRAGSGIVER(E) EBL Kompetanse OPPDRAGSGIVER(E)S REF./KONTAKTPERSON. Ketil Sagen PROSJEKTNR. GRADERING PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Nytt fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2009

DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS. Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure

RISIKOVURDERING Enhet Avdeling/Seksjon. Risikovurdering av * Sammendrag

Nett og verdiskaping. Med fokus på BKK-området

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet Rapport fra et forprosjekt og veien videre

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Risiko og Sårbarhetsanalyse på NTNU. Presentasjons av prosess

Bedre leveringspålitelighet i kraftforsyningen til Nyhamna. Høringsmøte konseptvalgutredning Molde,

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

ELEKTRONISK ARKIVKODE FORFATTERE(E) DATO 12X534 9 AVDELING BESØKSADRESSE LOKAL TELEFAKS

Praktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Forskrift om leveringskvalitet

Nytt fra NVE. KSU-seminaret 2016

Dokument 3:16 ( )

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Norges vassdragsog energidirektorat

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Tilsig av vann og el-produksjon over året

NESTE GENERASJON FASIT EFFEKTIVISERING, BEDRE DATAKVALITET OG ØKT ANVENDELSE AV FEIL- OG AVBRUDDSDATA

Energisituasjonen i Midt- Norge mot Naturvernforbundets energi- og klimaseminar Martha Hagerup Nilson, 13. november 2010

Norges vassdrags- og energidirektorat

Teknologisk utvikling og forsyningssikkerhet

Kostnader ved sviktende leveringskvalitet

Transkript:

PLENUMSMØTE KRAFTSYSTEMUTREDNINGER Molde 31. oktober 1. november 2006 Sårbarhet i kraftnettet eksempel Sør-Norge 250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? Kjetil Uhlen, Gerd H Kjølle, SINTEF Energiforskning Kjetil.Uhlen@sintef.no 1

250 000 uten strøm i 8-12 timer, hva skal til? Svar: Vet ikke! (fryktelig vanskelig spørsmål) Hvorfor? Hvordan øke kunnskapen? 2

Hva er risikoen for omfattende avbrudd? (uønskede/kritiske hendelser) Sannsynlighet Konsekvens Lokale områder - avbrudd hyppige hendelser?? Større områder - sammenbrudd sjeldne hendelser 3

Innhold Hva har vi gjort? Litt generelt om risiko- og sårbarhetsanalyse Forslag til metodikk Eksempler (som kanskje illustrerer hva som skal til ) 4

Hva har vi gjort? Vulnerability of the Nordic Power System Prosjekt våren 2004 Rapport på oppdrag fra EBL og Nordisk Råd (TR A5962) 5

Hva har vi gjort? Sårbarhet i kraftnett en forstudie (2005) Er sårbarheten i kraftnettet økende? Problemstillinger Forslag til metodikk for å analysere sårbarhet og case Utfordringer og forslag til FoU-prosjekt 6

Sårbarhet - definisjon Sårbarhet er et uttrykk for et systems manglende evne, eller redusert evne, til å motstå uønskede hendelser, begrense konsekvensene, og til å gjenopprette funksjonene etter hendelsen. Def. benyttet i sårbarhetsanalysen av kraftsystemet i Norden (TR A5962 ) 7

Sårbarhet og risiko Sårbarhet identifiseres/evalueres vha risikoanalyse. Ikke bare knyttet til ekstreme hendelser som blackouts.. I den nordiske sårbarhetsanalysen definerte vi Risko for energiknapphet Høye priser Risiko for effektknapphet Rasjonering / planlagt utkobling Risiko for feil og avbrudd Blackouts 8

Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Hva er risikoen for omfattende avbrudd? Sannsynlighet Konsekvens Lokale områder - avbrudd hyppige hendelser?? Større områder - sammenbrudd sjeldne hendelser 9

Utgangspunkt metodikk i nordisk sårbarhetsanalyse Identification of unwanted situations Description of causes and probabilities Classification of consequences Hva kan gå galt? Hvor sannsynlig er det? Hva er konsekvensene? Risk and vulnerability evaluation Identification of barriers to handle the vulnerability Identification of possible actions Reporting Flytskjema brukt i sårbarhetsanalysen for kraftsystemet i Norden. TR A5962, TR A5968 10

Kartlegging av sannsynligheter Årsaker: Klimatiske forhold Tekniske feil Menneskerelaterte feil Drifts- og vedlikeholdsrutiner Dimensjoneringskriterier, nettstruktur Kvantifisering - underlag: 1. Feilstatistikk 2. Ekspertvurderinger 3. Tidligere hendelser (ideer fra) 11

Klassifisering av sannsynligheter Sannsynlighets- (frekvens-) kategori Meget sjelden Sjelden Uvanlig Vanlig Beskrivelse Sjeldnere enn 1 pr 100 år 1 gang pr 100 år eller oftere 1 gang pr 10 år eller oftere 1 gang pr år eller oftere 12

Hvordan måle/kvantifisere konsekvenser? Indikatorer: Antall mennesker berørt Varighet av hendelsen/situasjonen (timer) Belastning utkoplet (MW) Ikke levert energi (MWh) Avbruddskostnad (samfunnsøkonomisk, kr) Reparasjons- og materiellkostnader (kr) Kvantifisering underlag/metodikk: 1. Simuleringer 2. Ekspertvurderinger 3. Tidligere hendelser (ideer fra) 4. Feilstatistikk (eventuelt) 13

Klassifisering av konsekvenser - eksempel 12000 10000 Minor-Moderate Moderate-Major Major-Critical Critical-Catastrophic 8000 Catastrophic MW 6000 Critical 4000 2000 Major 0 Minor Moderate 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 Vulnerability of the Nordic Power System. Main report. 2004 (TR A5962) Hours 14

Risikomatrise og akseptkriterier Sannsynlighet Vanlig Høy risiko ikke akseptabelt Uvanlig Sjelden Meget sjelden Lav risiko akseptabelt Middels risiko Tiltak vurderes Mindre Moderat Større Kritisk Katastrofal Konsekvens 15

Hva slags hendelser kan gi omfattende avbrudd? 1) En eller få samtidige feil i sentralnettet i kombinasjon med uheldige omstendigheter eller anstrengt driftssituasjon Eksempler: Vernfeil, kraftsystemenheter ute for vedlikehold, N-1 kriteriet ikke oppfylt, høy belastning, høy import/eksport, tørrår... Eksempler: Sverige/Danmark 2003, Vestlandet 2004 2) Ekstreme værpåkjenninger som medfører omfattende havarier og reparasjonsarbeid i S-, R-, D-nett Eksempler: Vind, vind + trefall, snø/is, torden Eksempler: Frankrike 1999, Sør-Sverige 2005, Canada 1998, Nordvestlandet 1992 Informasjonssvikt, beredskapssvikt som medfører komplisert og kaotisk gjenoppbygging kan utvide konsekvensene 16

Eksempler på tidligere hendelser Land og årstall Kostnad for samfunnet Antall sluttbrukere berørt Varighet Utkoplet effekt MW Sverige/ Danmark 2003? 2 mill. i S og 1,9 mill i DK 2,1 t (midlere) 6550 ILE 18 GWh Vestlandet 2004? 500 000 0,5 t (midlere) 2400 ILE 1,2 GWh Canada 1998 3 milliarder $ 1,6 mill 2 4 uker 8000 ILE 1 TWh Frankrike 1999 11,5 milliarder Euro 1,4 3,5 mill. 2 dgn 2 uker stip snitt: 100 t 4000 (stip) ILE 400 GWh Sør-Sverige 2005 4 milliarder SEK 660 000 1 dgn - 5 uker stip snitt: 80 t 1400 (stip) ILE 111GWh Nordvestlandet 1992 1 milliard kr 300 000 1 5 døgn stip snitt: 45 t 330 (stip) ILE 15 GWh 17

Klassifisering av konsekvens - eksempler 12000 Canada 1998 stip: 125 timer, 8000 MW Sverige 1983 MW 10000 8000 6000 4000 2000 0 Moderat Større Kritisk Katastrofal 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Klassifisering fra sårbarhetsanalysen av det nordiske kraftsystemet 2004 Timer Frankrike Helsinki 1999 2003 stip: 100 timer, 4000 MW Sør-Sverige/ Østre Danmark 2003 Sør-Sverige Vestnorge 2005 2004 stip: 80 timer, 1400 MW Nordvestlandet 1992 stip: 45 timer, 330 MW Østlandet 2003 stip: 20 timer, 150 MW Stipulert veid gj. snittlig varighet 18

Case: Utfall av områder i Sør-Norge 250 000 mennesker berørt i 8 12 timer Kritisk > 200 mill kr Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland - Bergen Rogaland - Stavanger Østlandet - Oslo 19

Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje: 1. Hva kan skje? 2. Hvor sannsynlig er det? 3. Hvis det skjer hva blir konsekvensene? Utfordring: Identifisere det utenkelige, usannsynlige, som kan ha potensialer til å medføre ekstreme konsekvenser 20

Hva kan skje i de ulike områdene? Grovanalyse? (Ekspertvurderinger) Detaljerte analyser? (Simuleringer) Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Hordaland - Bergen Rogaland - Stavanger Østlandet - Oslo Konklusjon: Ekstremt vær må til for at varigheten skal bli 8 12 timer 21

Utfall av områder i Sør-Norge som berører mer enn 250 000 mennesker i 8-12 timer. Eks: Østlandet - Osloområdet To eller flere uavh. feil i R- eller S-nettet Enkeltfeil i R- eller S-nettet med følgefeil Feil i nettet kombinert med feil på vern Høy import, høy belastning og utilgjengelig produksjon Ekstremt vær som rammer sentrale ledninger i S-nett, eller R-nett og D-nett i større områder f > 1 g pr 4. år v < 1 2 t Bel: 500 1500 MW f > 1 g pr 10. år v < 1 3 t Bel: 1000 3000 MW f > 1 g pr 100. år v > 8 12 t Bel: 1000 5000 MW Strømbrudd 250 000 mennesker 8-12 timer eller og 22

Konsekvenser ved utfall 12000 Tidligere hendelser i Norden Sverige 1983 Helsinki 2003 MW 10000 8000 6000 Case Kritisk Katastrofal Sør-Sverige/ Østre Danmark 2003 Vestnorge 2004 Hordaland - Bergen Østlandet - Oslo Rogaland - Stavanger Møre og Romsdal 4000 2000 0 Større Moderat 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Timer 23

Risiko for utfall i ulike områder Konsekvenser (MWh) 100 1000 10000 100000 1 lav risiko middels risiko høy risiko uvanlig Hordaland-Bergen 1 Hordaland-Bergen 2 Frekvens (antall år) 0.1 0.01 sjelden Hordaland-Bergen 3 Østlandet-Oslo 1 Østlandet-Oslo 2 Østlandet-Oslo 3 Rogaland-Stavanger 1 Rogaland-Stavanger 2 meget sjelden Møre og Romsdal 1 Møre og Romsdal 2 0.001 mindre moderat større kritisk katastrofal Lav middels risiko i alle delområder 24

Utfordringer i sårbarhetsanalyse av kraftnett Hvor går grensen mellom såkalte normale og ekstreme variasjoner? Hvor store områder eller hvor mange mennesker må være berørt for at en situasjon skal oppfattes som sårbar? ( akseptkriterier) Hva er en hensiktsmessig inndeling i sannsynlighetskategorier? Hva er en hensiktsmessig inndeling i konsekvenser og risikogrupper? Finnes det tilpassede metoder og analyseverktøy osv.? Hvordan virker de enkelte komponenter og nettområder sammen på systemnivå? 25

Utfordringer hva har vi lært? Feil- og avbruddsstatistikken viser omtrent status quo, men visse trekk gir grunn til bekymring Vi trenger å forbedre datagrunnlaget og fremskaffe gode indikatorer, metoder og modeller for å kunne: Frambringe kunnskap og grunnlag for å styre og kontrollere leveringspålitelighet og sårbarhet Alder, reinvesteringstakt og antall årsverk er ingen gode indikatorer! 26

Arbeidet med å framskaffe kunnskap om sårbarhet i kraftnett fortsetter : Utfyllende analyser av feil- og avbruddsstatistikk i 2006 pågår Planlegger langsiktig FoU-prosjekt fra 2007 Utvikle indikatorer og målestokker, metoder, modeller, beslutningsstøtte... Bransjen inviteres til å delta! komponent nettområde kraftsystem 27

Takk for oppmerksomheten! 28