JURIST kontakt w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR 7 2012 46. ÅRGANG Advokat Jan T. Dege Generalkonsulen Sikkerhetsbransjen vokser // De som soner lengst Gjørv-rapporten // Ny HumAk-rekord
Konsulene hadde en ærverdig rolle i gamle dager Advokat, konsul og Forretnings- og shippingadvokat Jan Dege har vært Liberias generalkonsul i Norge siden 1979. Han har også ærestittelen høvding. Av Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Han er advokat og partner, konsul og høvding. Jan Tormod Dege er partner i Brækhus Dege Advokatfirma. Han har også tittelen Liberias generalkonsul i Norge og med den har han fått ærestittelen «høvding» i det lille afrikanske landet som ble etablert som frihavn for frigitte slaver fra USA i 1846. Konsuljobben har han hatt siden 1978, generalkonsul fra 1979. Det betyr at han har «overlevd» en lang rekke presidenter og militærkupp i urolige Liberia. Blant annet regimet til den bloddiamant- og krigsforbryterdømte Charles Taylor og militærkuppet til sersjant Samuel Doe i 1980. Det var mer enn ambassadøren som i sin tid hyret Dege gjorde. Ambassadøren, med base i Stockholm, dro sporenstreks hjem til Liberias hovedstad Monrovia for å si sin ærlige mening om den urettmessige maktovertakelsen. Han ble skutt på en strand i Liberia. Han var ikke den eneste, sier Dege. For tiden styres Liberia av nobelprisvinneren Ellen Johnson Sirleaf, som kom til Norge i forbindelse med fredsprisen. Det er den eneste av Liberias statsoverhoder Dege har tatt imot i Norge. Dege, som konsul, satt i delegasjonen som tok imot fredsprisvinneren. Jeg vurderte å stille i tradisjonell Liberiadrakt, men valgte til sist mørk dress etter sterkt påtrykk fra min samboer og min yngste sønn. Det var nok fornuftig, røper han. Drakten stod nok godt til høvdingtittelen, dressen mer til konsultittelen. Dege har vært generalkonsul siden 1979. Den gang hadde Liberia vel 150 konsuler verden over, og slik var det frem til 2006, da Sirleaf kuttet ut de fleste, unntatt syv. Shipping Når Norge er et av syv land der Liberia har konsul, skyldes det blant annet at Norge og Liberia har nærere bånd enn avstanden mellom landene skulle tilsi. I en lang periode på 1980-tallet var store deler av den norske handelsflåten registrert i Liberia. Liberia er verdens nest største shippingnasjon med mange norske redere som registrerte skip i landet før vi fikk Norsk Skipsregister. På et tidspunkt på 1980-tallet hadde norske redere ti millioner tonn registrert i Liberia. Min jobb som konsul var her i hovedsak å overvære møter mellom kjøper og selger og å føre skipene inn i skipsregisteret i New York. I dag er denne aktivitet nær sagt helt borte. Andre registre har mer overtatt for norske interesser. Særlig skjedde dette i forbindelse med Taylorperioden etter sterkt påtrykk overfor norske rederier fra Rederiforbundet, forteller Dege til Juristkontakt. Etter dette ble Liberia nærmest non grata for norske redere. I dag har derfor konsulen mer «ordinære» konsuloppgaver, som å motta delegasjoner og ha kontakt med liberianere i Norge. En ambassa- dør i Berlin, som er akkreditert til Norge, tar seg nå av det offisielle, inkludert visum til norske statsborgere. Dege utstedte dette frem til i fjor. Anders Behring Breivik må ha vært her hvis han var i Liberia i 2001, slik han påstår. Men jeg husker ham ikke, sier Dege. Fornem I det hele tatt har konsuljobben endret seg radikalt siden han overtok i 1978. Konsulstillingen er offisielt sett ganske fornem. Vi pleide å stå forrest i statskalenderen. Etter Schengen er det blitt mindre arbeid på konsulene. Konsulrollen er i det hele tatt en del mer strippet enn hva den tidligere var. Det var andre oppgaver før i tiden, og konsulstillingen var en helt annen ærverdig rolle i gamle dager. Men så har da også den sosiale utviklingen i samfunnet forandret seg. Heldigvis til det bedre, sier Dege. For tiden er det hovedsaklige i konsuljobben å bistå en liten organisasjon som skal gi penger fra liberianske flyktninger i Norge til støtte for foreldreløse barn i hjemlandet deres. Konsuljobben «arvet» forretningsadvokaten etter sin forgjenger, generalkonsul Schnitler, som han kom i kontakt med på grunn av skipsregistering. Etter at jeg var ferdig med min dommerfullmektigpraksis, arbeidet jeg fra slutten av 1972 til mars 1977 i skipsmeglerfirmaet Grieg i Oslo som leder for kjøp og salgsavdelingen. Det var forøvrig sammen John Fredriksen, da han var sjef for tankavdelingen. Etter at jeg startet egen praksis i 1977, fikk jeg i oppdrag fra en bank å bestyre et lite rederi, og for dette rederiet solgte jeg et tankskip for registrering i Liberia, forklarer han. 18 Juristkontakt 7 2012
høvding Juristkontakt 7 2012 19
Ambassadøren dro hjem for å si sin mening om maktovertakelsen han ble skutt på en strand i Liberia Dege viste interesse for konsulstillingen og dro på jobbintervju til Liberias ambassadør i Stockholm. Ambassadøren var selv jurist. Det endte med at Dege fikk jobben og måtte avlegge «konsul-eden» på Bibelen. Jeg hadde nok et fortrinn foran min konkurrent til jobben både på grunn av min shippingbakgrunn og mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege. Direktør i Ghana Han var i Afrika første gang som dekksgutt i 1957. Her forelsket jeg meg i Afrika. Jeg syntes at det var spennende å være der. Etter eksamen fra handelshøyskolen i Århus i 1964 reiste jeg tilbake som direktør for en mindre industribedrift i Ghana, forteller han. Dege fikk faktisk erfaring som konsul da han jobbet i Ghana på 1960-tallet. Min sjef, som eide en mindre såpe- og møbelfabrikk, var norsk Jeg hadde nok et fortrinn foran min konkurrent til jobben både på grunn av min shippingbakgrunn og mine fire år i Vest-Afrika på 1960-tallet, forteller Dege om hvorfor han fikk konsuljobben i sin tid. generalkonsul, men ofte fraværende slik at jeg fungerte for ham. Her bisto jeg norske forretningsmenn som ønsket å etablere seg i Ghana, blant annet Norcem. Ved offisielle tilstellinger hadde jeg med sjåfør og hadde norsk flagg på bilen ved besøk på ambassader, i cocktailselskaper og alle slags tilstelninger. Litt overgang ble det jo fra et stort hus i Ghana, med både kokk, gartner, innetjener og vaktmann, da jeg i 1970 startet med jusstudier ved Universitetet. Men alt til sin tid. Så også den mer gammeldagse ærverdige konsulrollen selv om den har en meget viktig oppgave for mange land som ikke selv kan ha ambassader. Nå er rollen mer forretningsmessig orientert og mindre honorær, i alle fall slik jeg ser det, sier Dege om generalkonsulrollen han i dag har for Liberia. Jeg ville nok ikke valgt å være konsul for hvilket som helst land. Det er jo også litt morsomt å gjøre noe annet enn bare det å drive med jus, selv om jeg synes det er både spenningsfullt og givende, smiler juristen. Får man ikke lønn? Nei. Så for Liberia er jeg gratis. Reiser og utgifter må jeg dekke selv. Det jeg får igjen selv, er det interessante i å treffe mange spennende mennesker. Vi har hatt mange fra Liberia, Hellas, USA og andre steder hjemme privat som følge av oppgaven. Det blir på en måte del av ens sosiale liv. Lokalt her i Oslo er det jo også berikende tidvis å bli invitert til ambassader og møter som vår aktive konsulforening får til. Dessuten har vi våre årlige konsulball med «fordums prakt», sier Dege. Ingen diplomatisk immunitet Konsulene er beskyttet av Wienkonvensjonen av 24. april 1963. Formelt sett ligger de langt fremme i statskalenderen, og deres holdepunkt vis a vis norske myndigheter er diplomatseksjonen i UD. En konsuls klart avgrensede arkiv eller kontor er beskyttet av diplomatisk immunitet. Jeg har et eget arkivskap for konsulsakene, den kan ikke politiet åpne. Jeg har også rett til å besøke borgere av landet jeg representerer som er fengslet i Norge, hvis disse ber om det, sier Peter Daae. Hvis jeg er i et helt konkret oppdrag som konsul, og for eksempel går sammen med utenriksministeren eller presidenten i landet jeg representerer på norsk grunn, da vil jeg være omfattet av diplomatisk immunitet. Men det gjelder bare i settingen, ikke en gang på vei til og fra et slikt møte. Konsuler kan altså ikke, som diplomater i Norge kan, for eksempel feilparkere uten konsekvenser. De har heller ikke andre former for straffefrihet. Peter Daae, president for Corps Consulaire i Norge og selv generalkonsul for Bangladesh. 20 Juristkontakt 7 2012
Det var vanlig å ha advokater i konsulrollen I dag handler konsulenes oppgaver mest om å fremme landets interesser innen næringsliv og kultur, sier leder for Corps Consulaire i Norge. For meg har det vært nyttig å være jurist. Når du har å gjøre med skip som skal pantsettes for millioner av dollar er det jo veldig greit å ha den juridiske kompetanse i forhold til kontrakt, kjøper og selger. Men de fleste har en annen bakgrunn og klarer seg sikkert godt. Min forgjenger var ikke jurist, men han gjorde så vidt jeg har forstått en utmerket jobb, sier advokat Jan Dege. De fleste konsuler i dag er ikke jurister bekrefter konsul Peter Daae, som er president for Corps Consulaire i Norge (CCN), nettverket av konsuler i Norge. Daae er selv generalkonsul for Bangladesh. Tidligere var det vanligere enn i dag å ha advokater i konsulrollen. De var ofte gode på å ta seg av formalia og juridiske spørsmål, som pass og visum. Innenfor Schengenland er dette helt falt bort, mens for andre land er det nå ambassadene som tar seg av visumspørsmål, sier han. Flertallet av de nye konsulene har bakgrunn som forretningsfolk, slik han selv har. I den grad jurister i dag blir konsuler, er det ikke på grunn av jusen de kan, men mer fordi de har nettverk og et helhetsblikk. I dag handler konsulenes oppgaver mest om å fremme landets interesser innen næringsliv og kultur, sier han. Det er da man får testet sitt nettverk som konsul. Å sette opp et møte med UD går ganske automatisk, men det å avtale et møte mellom for eksempel oljedirektøren i Statoil og en Skjoldet har Dege arvet etter tidligere Liberia-konsul Schnitler. Det har gått i arv fra konsul til konsul og det antas å stamme fra 1800-tallet. Den første konsul for Liberia i Norge var fra 1876. delegasjon som vil lære om oljeleting kan være mer utfordrende, sier han. På veggen hos Daae henger blant et bangladeshisk flagg og et signert brev fra utenriksministeren som viser at han er utpekt som en fremmed styremakts representant i kongeriket Norge. Formelt er det Utenriksdepartement som har kontakten med konsulene. Mange land har flere konsuler. Bangladesh har også en konsul i Bergen. Danmark har vel 20 konsuler. Frynsegoder Konsulene sitter som regel på livstid, men noen land har en klausul som sier at de må slutte tidligere. En av de eldste i Corpse Consulaire er 85 år, den yngste er i 30-årene. Nyutnevnelser bringer stadig alderen ned, og det kommer etterhvert også kvinner inn i korpset, sier Daae. Som leder av konsulforeningen er Daae sentral i rekrutteringen av nye konsuler. Flere ambassader henvender seg til ham og foreningen for å finne nye kandidater. Det er flere ambassader i Oslo som ønsker seg konsuler i Stavanger, Bodø og Tromsø. Ofte hentes kandidater blant folk som har vist interesse for, eller vært involvert i handel med landet. Han presiserer at konsuloppgaven ikke er lønnet. Det er det som ligger i ordet «honorær». Er det ingen frynsegoder? For dem som driver med handel i et land, kan man vel si at forretningsforbindelser er et slags «frynsegode» i konsuljobben. For mange er det en kulturell interesse. En konsul i Bergen er for eksempel ivrig komponist og dirigent og har avholdt konserter knyttet til senderlandet sitt, Litauen. Norge har 400 Det er rundt 240 honorære konsuler i Norge, hvorav 150 av dem er medlem av Corpse Consulaire de Norvège. Hvert halvannet år inviterer Daae og CCN alle utenlandske ambassadører i Oslo til et tradisjonsrikt diplomatball. Diplomatballet er en veldig formell sak. Da er det klassisk polonaise, «white tie» og en aften for å ha på de distinksjoner man har. Mange erfarne konsuler er nemlig gitt ridderordener og lignende utmerkelser, sier han. Neste ball planlegges november neste år i Oslo Rådhus. Da er konsulkorpset 40 år, så da inviteres også Kronprinsen og Kronprinsessen. Selv har Norge i dag mer enn 400 honorære konsuler i ulike land. Jeg tror de honorære konsulene blir stadig viktigere i fremtiden. Mens det tradisjonelle diplomatiet trolig vil trappes noe ned i omfang, kan det i stedet være både fleksibelt og hensiktsmessig å bruke konsuler til å fremme et senderlands interesser, spesielt siden fokuset stadig oftere er næringsliv og kultur, sier Daae. Juristkontakt 7 2012 21