VAR REF l OUR REF. 2008/132 l THO

HELSETILSVnET tilsyn med sosial og helse l Spesialenheten for politisaker L Region Øst Postboks 792 Sentrum 0106 OSLO _j Unntatt fra offentlighet i henhold til offentlighetsloven 6 nr. 5 DERES REF l YOUR REF VAR REF l OUR REF 2008/132 l THO b. februar 2008 /' DATO: l DATE: Påtalevurdering- am ambulansepersonell begjæring av påtale og -ikke grunnlag for Staten helsetilsyn fikk ved brev 29. august og 7. september 2007 med ved~ Helsetilsynet i Oslo og Akershus oversendt ovennevnte sak. På vegne av- -mottok vi foreløpige uttalelser henholdsvis 25. oktober 2007 fra advokat Ingeborg Moen Bogerud og 31. oktober 2007 fra advokat Nils Ole Bay v/ advokatfirma Arntzen de Besche. På vegne av mottok vi en foreløpig uttalelse 31. oktober 2007 fra advokat Rudjord Elden. Vi har også mottatt kopi av samtlige avhør som er foretatt i saken av Spesialenheten for politisaker, Region Øst (heretter omtalt som avhør). Vi har innhentet og mottok den 28. desember 2007 sakkyndig vurdering fra spesialist i nevrokirurgi Knut Wester av den helsehjelp pasienten fikk ved Ullevål universitetssykehus HF (UUS). Saken ble oversendt hit for vurdering av om det er grunnlag for å begjære offentlig påtale mot ambulansepersonellet, Oslo skadelegevakt og/eller UUS. Parallelt vurderes saken også tilsynsmessig både i forhold til UUS, Oslo skadelegevakt og ambulansepersonellet. Dersom ambulansepersonellet har brutt helsepersonelloven kan Statens helsetilsyn gi administrative reaksjoner etter helsepersonelloven. Saken gjelder spørsmål om, fikk forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp av ambulansepersonellet i Sofienbergparken 6. august 2007. Ambulansepersonellet transporterte ikke den skadde til sykehus eller legevakt. Videre er det kommet klager på ambulansepersonellets oppførsel overfor den skadde. Saken reiser spørsmål om helsepersonellet har opptrådt faglig forsvarlig og omsorgsfullt etter helsepersonelloven 4 og om de har handlet i strid med kravet til å yte øyeblikkelig hjelp etter 7. Videre reiser saken spørsmål om UUS og Oslo skadelegevakts virksomhet er forsvarlig. Dersom det foreligger brudd på bestemmelsen( e ), og dette representerer et markant avvik fra faglig forsvarlighet kan det være grunnlag for å begjære påtale etter helsepersonelloven 67. Statens helsetilsyn Norwegian Baard of Health Supervision Pb 8128 Dep, N0-0032 OSLO Norway Tlf.. (+47) 21 52 99 00 Faks (+47) 21 52 99 99 E-postle-mai/: postmottak@helsetilsynet. no Internett: www.helselilsynet.no Besøksadresse/Sireel address: Calmeyers gate 1 Org. nr.. 974 761 394

2 l. Saksforholdet slik det fremgår av sakens dokumenter har fagbrev som ambulansearbeider fikk autorisasjon som ambulansearbeider 16. september 2004. har fagbrev som ambulansearbeider, men har ikke søkt om, og ikke autorisasjon som ambulansearbeider. Begge er helsepersonell og blir vurdert opp mot kravene i helsepersonelloven. Bemanningen av ambulansen var således i tråd med kravene til bemanning og helsefaglig kompetanse som følger av 17 i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. -og ~ikk på vakt kl 15.00 den 6. august 2007.- var sjåfør og fartøysjef, ~var sidemann med ansvar for pasientbehandlingen. Sammen hadde de under den aktuelle vakten utført ett ambulanseoppdrag før utkallingen til Sofienbergparken. Den videre faktumfremstillingen er basert på uttalelser og avhør av ambulansepersonellet, to polititjenestemenn og 15 vitner som var til stede i Sofienbergparken da hendelsen fant sted, samt saksdokumenter fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus som bl.a. inkluderer lydlogg fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og ambulansejournal. Beskrivelsen av er inndelt i fem deler. Under 1.1. beskrives hendelsesforløpet fra ble slått ned i Sofienbergparken til ambulansen ankom nder.2. beskrives hendelsesforløpet fra ambulansen ankom skadestedet til pasienten stod i oppreist stilling. Under 1.3. beskrives hendelsesforløpet fra pasienten stod oppreist til ambulansepersonellet forlot stedet. Under 1.4. beskrives hva som skjedde med pasienten etter dette frem til han ble operert ved Ullevål universitetssykehus HF. Under 1.5 gis en oversikt over hva som fremgår av saksdokumentene når det gjelder påstander om rasisme. 1.1. Hendelsesforløpet fra pasienten ble slått ned til ambulansen kom til skadestedet Mandag 6. august 2007 ca kl. 17.00 ble (heretter kalt pasienten) slått ned i Sofienbergparken. Vitner at gjerningsmannen påførte pasienten et kraftig slag i ansiktet med knyttet hånd, noe som medførte at han falt stivt og rett bakover med bakhodet først i asfalten. Han var umiddelbart bevisstløs, men hadde egen respirasjon. Flere vitner har beskrevet at pasienten initialt hadde tendenser til rykninger/skj elvinger/kramper. Pasienten våknet til etter 3-5 minutter. Han var da våken, men ikke kontaktbar, og hadde et sløret/glassaktig blikk. Han lagde lyder, ropte høyt, fektet med armene og forsøkte å komme seg opp. Et vitne, som er sykepleier, kom frem til pasienten kort tid etter han var slått ned og gav anvisning om at pasienten skulle legges i stabilt sideleie. Kl. 17.07 kom den første henvendelsen til medisinsk nødtelefon 113 ved Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Ullevål universitetssykehus HF om

3 hendelsen i Sofienbergparken. I system for virksomhetsregistrering i AMK/ambulansetjenesten (AMIS) ble henvendelsen registrert som: "Mann slått i hodet, ligger nede, blør, ikke kontaktbar, puster. " AMK registrerte henvendelsen som kritierie A.37.02 Vold- Mistanke om grov vold eller alvorlig personskade. I følge ambulansejoumal og AMIS, rykket ambulanse 5-2 ca. kl. 17.l O ut til Sofienbergparken, på kjørekode l, dvs. akuttoppdrag, og ca. kl. l 7.13 var ambulansen fremme på skadestedet. 1.2. Hendelsesforløpet fra ambulansen kom til skadestedet til pasienten stod oppreist Ambulansepersonellet har i avhør uttalt at de fikk melding om at en mann var slått ned i Sofienbergparken ved en lekeplass. Det er to lekeplasser i parken og de kjørte først til feil lekeplass, det vil si at pasienten lå ved den andre lekeplassen. Da de oppdaget dette, kjørte de umiddelbart til skadestedet. Ambulansepersonell har i avhør 8. og 13. august 2007 forklart at de ved ankomst skadestedet møtte på "en mengde med veldig opphissede folk". Han observerte en person som lå nede på bakken, og at han ble holdt nede av publikum på stedet. Før han og-gikk ut av bilen så de at han som lå på bakken var våken, og at han beveget på armer og bein. -har uttalt at han på dette tidspunkt fikk en "magefølelse om at vedkommende var beruset'.. -har i avhør 8. august 2007 videre opplyst at ambulansetjenesten i Oslo ofte har oppdrag i Sofienbergparken og at det da er snakk om mye overdoser og en del voldsepisoder. Dette gjorde at han tenkte at hendelsen de var tilkalt til kanskje ikke var så veldig alvorlig. I avhør 26. september 2007 har han uttalt at det stod mange mennesker rundt og skulle fortelle hva som hadde skjedd. "Av den grunn lukket de ute publikum, siden de snakket i munnen på hverandre. " Videre har han uttalt at det for dem som ambulansepersonell generelt er viktig å vite noe om "skademekanismenedvs. at fornærmede var slått ned, at han var falt fra egen høyde (lavenergi) og at fornærmede ikke hadde vært bevisstløs over lang tid. I settingen der og da var det ikke stort behov for informasjon fra publikum. " ~ed oppdrag i Sofienbergparken har ambulansearbeider -i avhør 14. august 2007 opplyst at det erfaringsmessig er mye fyll i Sofienbergparken, men at han selv ikke hadde hatt så mange oppdrag der. I forklaringer gikk han bort til pasienten og satte seg ned ved siden av at pasienten pustet adekvat, var litt svett, ingen tegn til brillehematom, ufrivillig vannlating, oppkast eller lekkasje av spinal væske fra nese eller øre. -vurderte pasienten som utagerende. Pasienten sa ikke noe tilmen "laget aggressive lyder". Øynene virket også tåkete.-vurderte pasientens Glasgow Coma Scale (GCS) til 14. Maksimal score er 15. Grunnen til fratrekk på ett poeng var manglende verbal respons. Videre har- uttalt at han deretter tok puls på pasienten og fant at denne hadde en frekvens på l 00. Han observerte at pasienten hadde noen skader i munnen! tennene og

4 at han blødde fra leppen. Det var også litt blod ved nesen, men -var usikker på om dette stammet fra munn eller nese. Pasientens leppe var hoven. Han hadde små pupiller. -skal så ha hjulpet pasienten opp i sittende stilling og sjekket om pasienten hadde tegn til ytre skader i hodet. Han fant ingen tegn til kuler eller kuttskader. Av ambulansejoumalen av 6. august 2007 fremgår bl.a. følgende under overskriften Aktuelt: "Mann slått i hodet. Ligger nede, puster ikke kontaktbar?" Under overskriften Funn/us fremgår det: "V ank. er politiet på stedet. P as. ligger på bakken og er våken. Blør fra nese/munn. Utagerende. Funn/us v hodet av pas. Når vi reiser han opp. Ingen synlige skader der. Vi reiser pas opp på bena og skal støtte han inn i ambulansen. I det vi går bort til amb, drar han fram penisen sin, og tisser over mine sko og på ambulansen. Da blir vi irriterte, og sier til politiet at nå er toget kjørt for denne herremannen, og at han er ett ordensproblem nå, og at de får ta hånd om pasienten. Det er mange tilskuere som bryr seg om våres oppførsel, og sier at de skal ha navnene våres, og de står og tar bilder av oss. Det er ganske amper stemning når vi reiser. Politiet skal ordne trsp for pasienten. Det kommer nok til å bli en klagesak på denne episoden? Men det får være grenser for hva vi skal finne oss i! Mannen virker ruset på stoff i følge oss. " Under overskriften Hovedproblem/Sympt./Tent. Diagnose fremgår det: ''Neseblødning/tannskader?? /comotio? /cerebralt?'' I ambulansejoumalens skjema for energivurderinglbeskrivelse er det krysset av i alternativet Sår/blødning/knusing. Videre fremgår det at puls frekvensen er l 00 regelmessig fyldig radialis. Respirasjonsfrekvensen er angitt til 14. Øyeåpning spontan, desorientert tale, normal bevegelse. Totalt er GCS satt til 14. Videre angis det at pasienten hadde små og like store pupiller. -har opplyst at han ikke innhentet informasjon fra tilstedeværende publikum eller pårørende om hendelsesforløpet. Han har likevel forklart at han hørte fra noen av de tilstedeværende at pasienten hadde falt og slått hodet sitt. I avhør av ham 3. oktober 2007 fremgår det blant annet følgende: "Han spurte ikke publikum om dette siden det var mange mennesker på stedet som stod med kameraer. Mistenkte ønsket derfor å konsentrere seg om fornærmede, siden det kokte som "sild i tønne" på stedet. Det eneste de ønsket var å få fornærmede opp på beina, inn i bilen og ned på legevakten. " -konkluderte etter nevnte undersøkelser med at det ikke var behov for akutt helsehjelp. Han mente likevel at pasienten hadde behov for en legesjekk og planla å kjøre han til Oslo legevakt. I følge ambulansepersonellet ble pasienten like etter hjulpet på bena av dem.

5 og enestemennene og uttale seg om hva som skjedde med pasienten fra ambulansepersonellet ankom skadestedet til pasienten stod oppreist. Dette fordi de ikke observerte hva som skjedde. Vitnet -.ble avhørt 17. august 2007. - som er utdannet sykeple~ at ambulansepersonellet al~rte ved pasienten. Hun har blant annet uttalt: "De hadde overhodet ikke nærkontakt med ham, så lenge de var på stedet. " Hun har forklart at ambulansepersonellet kom slentrende mot pasienten og at hun gikk mot dem og sa at hun var sykepleier, at pasienten hadde slått hodet kraftig i asfalten, at han hadde vært bevisstløs i 3-4 minutter og at han nettopp hadde våknet. Videre fortalte hun til ambulansepersonellet at pasienten var veldig urolig og at de holdt han nede. I følge - skal ambulansepersonellet da ha sagt: "Det er ikke så farlig. Bare la han ligge der a sprelle. "-skal så ha sett bort på sin mann og sine barn et øyeblikk, omtrent 5 sekunder. Da hun etterpå så seg tilbake skal pasienten ha stått på beina med folk rundt seg. Vitnet ble avhørt 27. august 2007. Vitnet, som er utdannet hjelpepleier, har forklart at hun tok pulsen på pasienten like etter han var slått ned, og mens han ennå var bevisstløs. Pasienten hadde ujevn puls, med frekvens på rundt 60. Om hendelsesforløpet da ambulansepersonellet kom, fremgår bl.a. følgende av avhøret: "Da ambulansen kom til stedet holdt vitnet fornærmede, mens --gikk bort til ambulansepersonellet for å snakke med dem (....) Vitnet så at noen fra publikum ville hjelpe fornærmede inn i ambulansen. Av den grunn tok de fornærmede mellom seg og geleidet ham mot ambulansen. Vitnet så at fornærmede var svært langt borte da han ble reist opp, og at han sjanglet nærmest rundt i "sirkler". Vitnet ble avhørt 27. august 2007. -har i avhør fortalt at da ambulansen kom, noen fra publikum bort til ~ersonellet for å fortelle hva som hadde skjedd. -og en kamerat skal da ha løftet pasienten opp på beina og geleidet ham mot ambulansen. I avhøret har han uttalt at "Ambulansepersonellet sjekket ikke fornærmede i det hele tatt. " Vitnet avhørt 21. august 2007. -har i avhør fortalt da ambulansen kom en ambulansemann bort til henne, klappet henne på skulderen og sa: "La han sprell. " Vitnet forsøkte å gi informasjon om hodeskaden og opplyste at de forsøkte å holde pasienten i ro. Videre har hun forklart at: "Fornærmede rullet over på siden, reiste seg og justerte på ryggsekken som han hadde på ryggen... Fornærmede sjanglet fra ambulansepersonellet og bort til gressplenen. Han hadde da fått av seg ryggsekken. " Vitnet le avhørt 13. august 2007.- som er sykepleier, har uttalt at hun stod ca. 6-7 meter unna pasienten da ambulansepersonellet kom. Ambulansepersonellet skal ha gått bort til pasienten. Hun vet ikke om pasienten reiste seg opp av seg selv eller om ambulansepersonellet løftet han opp, men plutselig stod han på beina. Hun har også uttalt at det ikke var slik at ambulansepersonellet satte seg ned ved siden av han og foretok noen medisinsk observasjon. I referat 26. august

6 2007 fra møte med Helsetilsynet i Oslo og Akershus fremgår det bl.a.: "Det var folk mellom dem, så hun så ikke at pasienten tisset, men hun la merke til at han var veldig ustø og ble støttet. Hun oppfattet at pasienten kunne være ruset, men så at han var våt på buksen og tenkte "her er det noe mer". Hun visste ikke at han var slått ned eller hadde falt med hodet i asfalten. Hun mener å huske at han hadde tisset på seg før ambulansen kom til stedet, men er usikker. Hun mener at han etterpå var våt nedover på innsiden av buksen, slik at han må ha tisset på seg inne i buksen. " ble avhørt 14. august 2007. Hun har blant annet uttalt : "Ambulansen stoppet like ved, to menn kom ut og de veivet folk til side og gikk bort ti!lllflå fortsatt på bakken og ambulansepersonellet tok en titt på han. fl hadde flere ganger forsøkt å komme seg opp på beina, men var blitt holdt nede. Plutselig var.på beina." Hun har også uttalt at hun ikke vet om pasienten reiste seg opp selv, eller om noen trakk han op~rsmål om hvilken undersøkelse ambulansepersonellet gjorde av pasienten har- svart at hun ikke har sett at ambulansepersonellet har tatt på pasienten. Vitnet ble avhørt 20. august 2007. I avhøret har hun uttalt at ambulansepersonellet gikk bort til pasienten. De skal ha bøyd seg raskt ned og kikket på ham. Ambulansepersonellet skal ha brukt ordet "tulling". Ambulansepersonellet skal så ha dratt pasienten opp i stående stilling og støttet han litt, før de slapp han. Vitnet ble avhørt 21. august 2007. Da ambulansen var på stedet gikk hun litt frem og tilbake. Hun husker at hun reagerte på at ambulansepersonellet reiste opp pasienten. 1.3. Hendelsesforløpet fra pasienten stod oppreist til ambulansen forlot skadestedet. Ambulansearbeider- har i avhør uttalt at pasienten, etter at han ble hjulpet på beina, gikk med støtte av- på egne ben mot ambulansen. På vei mot ambulansen dro pasienten ne~sestrikken på joggebukse/treningsbukse, tok ut penis og begynte å urinere. fikk urinsprut på bukse, sokk og sko. -har i avhør 6. august 2007 uttalt at han som en følge av dette ble "perpleks og sjokkert". Videre fremgår det at "han oppfattet tissingen som styrt og villet fra fornærmedes side." Han reagerte på pasientens handlemåte med å uttale "din jævla gris". Ha=p da taket i pasienten som fortsatte å gå mot ambulansen mens han urinerte.- observerte at pasienten også urinerte på ambulansens bakskjerm og bakluke. Sammenholdt med øvrige funn og særlig det forhold at pasienten hadde små pupiller, vurderte - det som sannsynlig at pasienten var rusmiddelpåvirket av opiater eller Gamma hydroxybutyrat (GHB). Ambulansepersonell- har i avhør 26. september 2007 uttalt at også han oppfattet pasientens urinenng som styrt og villet. På spørsmål om hvorfor de ikke tok med pasienten i ambulansen har han blant annet svart at grunnen til dette var at pasienten dro ned buksen og urinerte på. I avhøret fremgår bl.a: "Det stod

7 masse folk rundt, og mistenkte følte der og da at fornærmede urinerte på dem som ambulansefolk med vilje. Dette må også ses i sammenheng med at de trodde fornærmede var ruset der og da.(...)mistenkte vil presisere at han har sett mange hodeskader, og han har aldri sett en tilsvarende vannlating, hvor den har vært styrt og rettet mot dem. "-henvendte seg som en følge av dette til en av de tilstedeværende p~temennene og uttalte at "nå er toget gått for denne pasienten". Han forklarte at pasienten nå var å anse som et ordensproblem som politiet måtte ta seg av. -. har i avhør uttalt at man i ettertid kan sette urineringen i sammenheng med hodeskaden. I avhør 26. september 2007 har han også uttalt at "til tross for at Fylkeslegen sier at de skulle kjørt fornærmede til Ullevål, ville de aldri fått lagt inn fornærmede på Ullevål med de symptomene han hadde der og da. " Han vet blant annet at nevrokirurgen ved Ullevål ved pasientens innkomst på Ullevål konkluderte med at det ikke forelå synlige tegn på alvorlig hodeskade og at pasienten før dette hadde ligget på legevakten i nesten l Yz time. I følge polititjenestemann hørt at en av ambulansepersonellet oppreist, han dør ikke". forklaring av 15. august 2007, skal han ha at "dette er et ordensproblem" og "han står ~ har i sin forklaring av 13. august 2007 innrømmet at han ikke med egne ord sa at politiet skulle ta med seg pasienten til legevakten, men at han tok det for gitt at de ville gjøre dette. I følge polititjenestemann forklaring av 14. august 2007 responderte han trolig på ambulansepersonellet utsagn med å si "OK, ja vel, eller annet som en bekreftelse på at han har forstått hva den fra ambulansen mente. " Ifølge-kom det aldri noe spørsmål, eller ble inngått noen avtale mellom ambulansepersonellet og polititjenestemennene om å øre til Oslo legevakt. Dette er også bekreftet av polititjenestemann litiforklaring av 15. august 2007. ~ar i avhør 14. august 2007 forklart at han tok kontakt med den ene politit!i'enestemannen "for å forsikre seg om at politiet skjønte at de dro fra stedet." I følge nikket politimannen til han.-har fastholdt dette i nytt avhør 3. oktober 20 7. -har bekreftet at han~nmodet polititjenestemannen om tjenestenummer, selv om dette fremgår av ambulansetjenestens instruks i slike situasjoner. I følge -ble det, etter at det ble klart at ambulansepersonellet ikke ville ta med pasienten, umiddelbart en voldsom reaksjon blant tilstedeværende publikum. Flere protesterte mot ambulansepersonellets avgjørelse. Vitnet -har forklart at hun responderte bulansearbeidemes uttalelse med å spørr~ mente med dette. I følge at "Det er ikke lov å urinere på offentlig plass. ha replisert at det ikke hadde noe med saken å gjøre. Videre uttalte hun: "Dere må være profesjonelle, mannen er skadet og vet ikke hva han gjør, han er ikke bevisst."

8 Vitnet -som observerte pasientens handlemåte skal i følge egen forklaring på dette tidspunkt ha henvendt seg til ambulansearbeider-og uttalt at pasienten var skadet, og at dette var grunnen til at han oppførte seg~ Ambulansearbeideme har også selv forklart at det ble en amper stemning hvor tilstedeværende publikum kjeftet både på dem og politiet, og kalte dem ''jævla rasister". Både -og -har forklart at de på dette tidspunket følte situasjonen som ~el, og derfor ønsket å forlate skadestedet. Vitnet-' som er sykepleier, skal i følge egen forklaring ha henvendt seg til "ambulansemannen som stod ved siden av passasjerdøra" da hun forstod at ambulansepersonellet ville forlate stedet uten å ta med seg pasienten. Hun mener å ha tilkjennegitt at hun var sykepleier og at hun arbeidet ved-hun er helt sikker på at hun overfor angjeldende ambulansearbei~å ta med dere denne mannen". Ambulansepersonellet skal ha respondert med å si at "Dette er et ordensproblem". -fikk i avhør 3. oktober 2007 spørsmål om hvorfor han ikke endret oppfatning da hun som var sykepleier kom bort til dem da de skulle dra. På dette har han svart at han ikke vurderte å endre oppfatning da. Han la til at "Sykepleieren kalte dem for rasister da de kjørte fra stedet. " seg til i den I følge vitnet-skal en mannsperson også ha forsøkt å hindre ambulansen i å kjøre bort fra skadestedet ved å holde fast i bilens dør. Etter anmodning fra en av polititjenestemennene skal han imidlertid ha sluppet taket, og ambulansen forlot deretter skadestedet ca. kl. l 7.19. To vitner skal ha støttet pasienten bort til en gressplen hvor han ble lagt ned. Ambulanse 5-2 ved ambulansearbeide~ kontaktet AMK ca. kl 17.21. Han opplyste at de var dratt fra Sofienbergparken. Av lydlogg fra samtalen fremgår blant annet følgende om hendelsen: "Politiet og sånn er der, han har fått seg et slag over nesa og ligger nede, og blør og ynker seg og alt mulig sånn. Fullt av masse folk rundt- ikke sant, masse hippier og det ene og det andre også bare reiser han seg opp når vi tar tak i og hjelper han i armene, og så bare plutselig så drar 'n bare fram snurrebassen og bare p isser over beina på meg, og bortover bilen våres. " Videre fremgår det følgende: "Og da står det fullt av folk med kameraer ikke sant. Og hvilket helsevesen er dere og vi skal ha navnet deres og alt mulig sånn. Jeg har konferert med politiet og alt mulig,

9 jeg har ikke noe tjenestenummer på de som er der borte, men jeg ha sagt at dette er et ordensproblem Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensa. Uansett hvor hardt slag og tenna hans er gått. " Om hva som skal ha blitt sagt til politiet fremgår følgende: "-are sier at nå har toget kjørt sier han til politiet- Dette er et ordensproblem. Han pisser makker 'n min på beina. Pisser på bilen våres. " Og videre: "Men det er greit, han var kaldsvett og bleik, og om han har slått bakhue når han har gått i bakken, og han har hatt cerebralt... Det, han kaldsvetta og lå der og ynka seg og alt mulig sånn, og plutselig reiste han seg opp og pissa på oss da, men politiet var også inneforstått med at det var et ordensproblem, at vi vil ikke ha han i bilen når han p isser på meg på jors -til og med han bare dro 'n frem ikke sant-jeg sto jo ved siden av han og holdt han fra å dette, plutselig så slqønner jeg ikke hva han driver med-jeg trodde han skulle i lommene sine, og så bare drar han frem snurrebassen, og strålen bare svvvvfl bare står foran beina på meg så det bare spruter oppover beina på meg og bortover bilen. Ja, da er bare toget kjørt som~ier, men det er jo, det kom jo løpende folk der ikke sant Sofienbergparken er drit full med folk, og folk sto og tok bilder av oss og skreik etter oss og hva er navnet deres og vi skal ha navnet deres og. " Av politiets oppdragslogg fremgår det at patrulje F-36 ca kl. 17. 24 meldte at: "Mange rundt F-36 er sint fordi ambulansen ikke tok mannen med seg. Han er blitt slått ned og slo hodet i asfalten. Arsaken til dette kan være at mannen reiste seg opp og pisse! på amb. Hans adferd kan være en reaksjon på nedslagningen. " Politiet forsøkte å få tak i en "maje" for å frakte pasienten til legevakten, men ingen var ledig. De forklarer at de ikke oppfattet at det forelå noen akutt situasjon, men at pasienten hadde behov for legetilsyn og at det var tid til å rekvirere en større bil. Det kom så en taxi, og pasienten tok denne sammen med sin samboer og en venn. 1.4. Hva som skjedde med pasienten etter avreise fra Sofienbergparken frem til han ble operert ved UUS. Pasienten ankom Oslo legevakt ca. kl. 17.35 i drosje. Han ble hjulpet ut av drosjen og ble satt i en rullestol. Av redegjørelse fra Oslo skadelegevakt datert 14. august 2007 var pasienten ved ankomst oppegående, med synlig kuttskade i venstre munnvik. Sykepleier i mottak fikk informasjon om at pasienten var slått i ansiktet og hadde falt og slått hodet i bakken. Pasienten ble registrert som voldstraume og commotio (hjernerystelse), og fikk prioritet 2, dvs. vurdert å ha behov for legetilsyn innen 20 minutter. Pasienten ble kjørt i rullestol inn på undersøkelsesrom i skadeavdelingen og lagt over i seng fordi sykepleier i mottak vurderte at pasientens allmenntilstand tilsa at han burde få lagt seg ned i påvente av legeundersøkelse. Pasienten hadde i følge Oslo skadelegevakt kontinuerlig tilsyn av vente av legetilsyn. Under perioden frem til legetilsynet målte sykepleier blodtrykket til 105170, hjertefrekvens på 60 og oksygenmetning I 5 %

10 Pasienten ble tilsett kl. 18.1 O av lege ved Oslo skadelegevakt, som fant at pasienten var desorientert, at han hadde kastet opp og blitt tiltagende somnolent. Det ble funnet kutt i venstre munnvik og et hematom i bakhodet på ca. 3 x 3 cm. Nevrologiske undersøkelser var vanskelig pga. pasientens motoriske uro. Han hadde pupiller som reagerte noe tregt på lys. Reflekser var vanskelig å vurdere, men det er opplyst at han hadde normal, dvs. nedadvendt plantarrefleks bilateralt. På bakgrunn av nevnte funn vurderte~et som sannsynlig at pasienten hadde en intracerebral blødning. Etter konferering med vakthavende nevrokirurg ved UUS ble det besluttet innleggelse ved nevrokirurgisk avdeling UUS. Det ble samtidig besluttet at pasienten var i behov av øyeblikkelig hjelp transport med ambulanse til UUS. I følge lydlogg fra AMK henvendte ved Oslo legevakt, avd. brudd, seg til AMK-Ullevål for å rekvirere ambulansetransport av pasienten til UUS for CT -caput. AMK sykepleier innhentet personalia på pasienten. På spørsmål om hvor pasienten skulle transporteres, svarte- "Ullevål for CT, og han er dårlig altså så vi trenger en haste tur." A~ eier fikk bekreftet at det dreide seg om CT -caput, dvs. CT -undersøkelse av hodet.~pplyste videre om pasienten: "Vi får nesten ikke kontakt med ham" A~leier bekreftet å ha mottatt bestillingen og samtalen ble avsluttet. AMK-koordinator fikk kl. 18.41 opp et kode 2 oppdrag (haster/gult oppdrag) fra bruddavdelingen, Legevakten i Oslo på sin PC-skjerm. AMK-Ullevåls system for ressurskoordinering (Transmed) falt ut kl. 18.45. Dette førte til at AMK-operatørene i det videre måtte foreta manuelt utkall av ambulanser, samt at ambulansene måtte ringes opp per telefon for å få opplysninger om pasient, med mer. AMK-koordinatot~ontaktet kl 18.46 ambulanse 5-2 per telefon for å sjekke om pasienten som skulle transporteres fra Legevakten til UUS var den samme som ambulansetjenesten hadde håndtert i Sofienbergparken, noe han fikk bekreftet. At pasienten tidligere var vurdert som et ordensproblem, gjorde at--økte å avklare pasientens status før ny ambulansetransport. AMK-koordinator fikk kl. 18.51 kontakt med Oslo legevakt, avdeling brudd. I følge egen uttalelse hadde han da ventet i ca. 3 minutter for å komme gjennom på telefon. ~pplyser at han ved denne henvendelsen søkte å avklare om pasienten var ~r seg selv eller andre. Henvendelsen ble mottatt av hjelpepleier ~om opplyste at hun ikke kjente til pasienten, men at hun skulle SJekke dette. Samtalen ble av AMK-koordinator satt på vent som følge av utkalling av annen ambulanse til en ulykke. AMK-koordinator tok kl. 18.56 opp igjen samtalen med hjelpepleier~å legevakten. ~pplyste at pasienten tidligere hadde urinert på ambulansen. -oretok oppslag i pasientjournalen, og opplyste at det var konferert med ~' og at det dreide seg om en hastetur av en pasient med nevrologisk funn hvor det måtte være av underordnet betydning om pasienten tidligere har tisset på noen.

11 AMK-koordinator argumenterte for at sikkerheten for ambulansepersonellet måtte ivaretas, og at man derfor måtte vurdere å få med politi dersom pasienten var utilregnelig. På dette tidspunkt hadde han ikke innhentet opplysninger om pasienten nåværende tilstand. Hjelpepleier~~t så lege-som overtok dialogen med AMKkoordinator- -spurte umiddelbart om pasienten nå var rolig. bekreftet at pasienten var rohg og ukontaktbar, at han oppfattet han som dårhg og at han skulle ha CT raskt. -aksepterte dette umiddelbart og samtalen ble avsluttet. Sykepleier-som satt inne hos pasienten, var ikke orientert om dialogen som hadde funnet sted mellom AMK og legevakten. Hun tok på eget initiativ kl. 18.57 kontakt med AMK for å purre ambulansetransporten. Hun opplyste nå at hun innledningsvis mente en "rød tur" dvs. "akuttoppdrag" og ikke "hastetur" slik hun opprinnelig gav uttrykk for i den første telefonsamtalen med AMK kl. 18.38. På spørsmål fra AMK om pasienten ble dårligere opplyste hun at han var kjempedårlig og måtte ha transport med en gang, noe AMK bekreftet. Ambulansen forlot legevakten med pasienten kl. 19.08 og var fremme på UUS, akuttmottaket kl. 19.13. Under transporten var pasientens tilstand stabil og uforandret. I følge ambulansejournalen kastet han opp noe blodig slim, var desorientert, arteriell oksygenmetning 99-100 %, puls 60. V ed ankomst Akuttmottaket UUS var pasienten våken og urolig. Det fremgår av journalen at han ikke svarte på tiltale, men at det av og til kom enkelte ord uten sammenheng. Sirkulatorisk og respiratorisk stabil blodtrykk 120/62, puls 54, Glascow Coma Scale 12 ved ankomst, etter hvert synkende til l O under observasjonstiden i akuttmottaket. Skaden på overleppen ble sydd ved ankomst. CT caput tatt ved ankomst viste blødning under hjernehinnen venstre side, flere mindre kontusjonsblødninger samme side, med tegn til økt trykk og noe midtlinjeforskyvning. Pasienten ble overført til nevrokirurgisk postoperativ avdeling kl. 20.39. Utover kvelden forverret tilstanden seg. Han ble sløvere og fikk kramper. Han ble lagt i respirator kl. 23.00. Ny CT caput ble tatt kl. 00.30. Kl. 01.00 ble han operert med fjerning av blødning under hjernehinnen og innleggelse av intracraniell trykkmåler. l.s. Vedrørende påstander om rasisme I avhør av-13. august 2007 fremgår følgende om påstandene om rasisme: "For mistenkte har det aldri vært noe tema at fornærmede var mørkhudet. Dette ble ikke på noe tidspunkt nevnt under deres oppdrag. De ville gjort akkurat det samme dersom fornærmede var lyshudet. Mistenkte vil understreke at for ham er det ikke forskjell om en person er mørk- eller lyshudet. " I avhør 14. august 2007 fikk-spørsmål om det at han kalte pasient~v/a gris" har sammenheng med at pasienten var mørkhudet. Til dette svart~ at dette ikke hadde noen sammenheng. Han viste til at han kjørte mørkhudede pasienter hver

12 eneste dag, og at han aldri har hatt en eneste klage på seg. Dersom vedkommende hadde v-ært lys i huden, ville han gjort akkurat samme vurdering. Ingen av samtalene mellom AMK og ambulansen inneholder opplysninger om pasientens etniske opprinnelse. I avhøret av polititjenestemann- 14. august 2007 har ~ttalt følgende om påstandene om at a~ellet skal ha opptrådt r~ "Han tenkte overhode ikke rasisme iforhold til ambulansefolkene sin måte å utrykke på eller agere på. Han syntes selv at det var en merkelig måte å uttrykke seg på, men kan selv ikke skjønne at dette skulle være rasistisk motivert. Det var i hvert fall ikke noe som slo ~~n selv i situasjo~~~, med utgan~lansepersonellets uttrykk h dling. I avhøret av pohtltjenestemann---15. august 2007 har uttalt følgende om påstandene om at ambulansepersonellet skal ha opptrådt ras og arrogant: "Det mistenkte hørte ble sagt oppfattet han ikke som rasistisk, men de uttalelser han hørte som nevnt ovenfor var uheldig i denne situasjonen og var med på å øke folks aggresjonsnivå. " Vitnet e avhørt av Spesialenheten for politisaker 27. august 2007. På spørsmål om han på noe tidspunkt opplevde at ambulansepersonellet var rasistiske, bekrefter vitnet dette. Han mener at ambulansepersonelle skal sjekke en person som er skadet, men at aktuelt ambulansepersonell ikke gjorde dette. Han viser også til at ambulansepersonellet skal ha utvist et kroppsspråk som viste at de ikke ville ha noe å gjøre med folk med minoritetsbakgrunn å gjøre. På spørsmål om ambulansepersonellet i ord uttrykte seg rasistisk uttalte-at ambulansepersonellet kalte pasienten for "gris". Dette er ikke noe man kaller en skadet person. Vitnet bekreftet samtidig at ambulansepersonellet i ord ikke sa noe som direkte kan oppfattes som rasistisk. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 27. august 2007. På spørsmål om det ble sagt noe rasistisk fra ambulansepersonellet har hun forklart at hun opplevde hele situasjonen som rasistisk fra ambulansepersonellets side ved at man ikke gav pasienten hjelp, og at ambulansepersonellet hadde en ovenfra og ned holdning overfor pasienten. I avhøret fremgår det: "Helt fra begynnelsen opplevde vitnet at ambulansepersonellet hadde en "guffen holdning". Spesielt vedkommende ambulansesjåfør som satt på passasjersiden hadde en svært merkelig holdning. Vitnet fikk inntrykk av at han så på dette som en "haug svartinger" og noen "merkelige damer" som stod der. " Hun opplevde også det at ambulansepersonellet kalte pasienten for "gris" og "svin" som rasistisk. Vi ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 21. august 2007. På spørsmål om hun opplevde ambulansepersonellet som rasistiske på noe vis, har vitnet forklart at hun opplevde ambulansepersonellet som avvisende og arrogante. Hun mener det aldri vil bli klart om de var rasistiske siden det ikke fremkom klare rasistiske ytringer. Likevel opplevde hun hele situasjonen som rasistisk. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 21. august 2007. På spørsmål om hva hun mente om ambulansepersonellets handlinger svarte-- at:

13 "Ambulansepersonellet var sterkt udugelige. Det var ikke rasisme, men de var ikke innstilt på å gjøre en innsats. De hadde ingen forståelse for yrket sitt. Det virket som de var blitt forstyrret i matpausa si. " Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 20. august 2007. På spørsmål om hvordan oppfattet uttalelsene hun hørte på skadestedet har -forklart at det hun hørte og den holdningen som ambulansepersonellet viste, ~ktelig og nedlatende overfor pasienten. ble avhørt av Spesial enheten for politisaker 17. august 1 av at hun er sikker på at hvis hun hadde vært i pasientens sted, så ville ambulansen ha tatt henne med. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 16. august 2007. spørsmål om hun hadde noen kommentarer til påstandene i media om at ambulansepersonellet hadde opptrådt rasistisk og arrogant, mente vitnet at ambulansefolkene opptrådte arrogant. Om oppførselen var rasistisk vet hun ikke, men den var diskriminerende. Hun er sikker på at hvis hun hadde vært den skadde, så ville hun blitt tatt med i ambulansen. Hun antar at ambulansefolkene med en gang, antok at pasienten var ruset og at det var derfor de ikke tok han med. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 21. august 2007. På spørsmål om hvordan hun oppfattet utsagnene fra ambulansefolkene i forhold til påstandene om eventuell rasisme, har hun forklart at det ikke var noe hun tenkte på der og da. Hun var imidlertid veldig overrasket og forstod ikke deres reaksjon. Hun har forklart at hun rundt hele episoden har tenkt en del fritt og kommet til at faktorer som at vedkommende var mørkhudet og somalisk, at hendelsen fant sted i Sofienbergparken som er et belastet område og at pasienten var involvert i en voldsepisode kan ha påvirket ambulansepersonellets handlemåte. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker andre gang 14. august 2007. I avhøret har vitnet forklart at hun i telefonsamtale med AMK skal ha uttrykt at hun opplevde ambulansepersonellets oppførsel som rasisme. På spørsmål om på hvilken måte hun mente de var rasistiske har hun svart at hun synes det er svært vanskelig å definere hva som er rasistisk, men at det var det første hun tenkte på da hun så deres opptreden på skadestedet. Hun finner det umulig å ta stilling til om ambulansepersonellet ville nektet å ta med seg pasienten hvis han var en hvit mann. Det at ambulansepersonellet kalte pasienten, som trolig er muslim, for en gris vurderer hun som krenkende. Videre angir hun at ambulansepersonellet hadde et svært fiendtlig kroppsspråk- dvs. at det var helheten som gjorde at hun oppfattet det hele som rasistisk. Vitnet ble avhørt av Spesialenheten for politisaker 13. august 2007. På spørsmål om hun hadde kommentarer til påstandene om at årsaken til at pasienten ikke ble tatt med i ambulansen kan skyldes rasisme, har vitnet forklart at det kan godt hende, men at ambulansepersonellet selv må svare på dette. Hun tror ikke en liknende hendelse ville ha funnet sted i Frognerparken med en nedslått hvit mann. Vitnets totalfølelse i etterkant er at politi og ambulansepersonell opptrådte arrogant og bryskt, og med en nedlatende holdning til de som var på stedet.

14 2. Statens helsetilsyns vurdering Statens helsetilsyn har ambulansearbei grunnlag for å begjære~ og ambulansepersonell- 2.1. Rettslig grunnlag Den aktuelle straffebestemmelsen er helsepersonelloven 67 som lyder: "Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Offentlig påtale finner sted hvis allmenne hensyn krever det eller etter begjæring fra Statens helsetilsyn. " Det må således først vurderes om bestemmelser i helsepersonelloven eller bestemmelser i medhold av den er overtrådt. Straff vil kunne være aktuelt ved grove/markante overtredelser av bestemmelser i helsepersonelloven i saker hvor helsepersonell har handlet med forsett eller grov uaktsomhet. Statens helsetilsyn har vurdert om ambulansepersonellet har brutt helsepersonelloven 4 og/eller 7. Helsepersonelloven 4 første og andre ledd lyder: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonelloven 7 lyder: Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen.

15 2.2. Vurdering av om ambulansepersonellet har brutt bestemmelser i helsepersonelloven Vi vil vurdere om ambulansepersonellet foretok en forsvarlig undersøkelse av pasienten, og om de ved å unnlate å transportere pasienten til sykehus/legevakt eller på annen måte forsikre seg om at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid, har opptrådt i strid med kravet til forsvarlig virksomhet i helsepersonelloven 4 og/eller kravet til øyeblikkelig hjelp i 7. Videre vil vi vurdere om ambulansepersonellets utsagn til/om pasienten er i strid med kravet i helsepersonelloven 4 til at helsehjelpen skal være omsorgsfull Hva som er forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp avgjøres etter en konkret vurdering. 2.2.1. Var den initiale undersøkelsen og behandling av pasienten forsvarlig? Om ambulansetjenestens primære funksjoner fremgår det følgende av forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 15: Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander b) bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling. Den første vurderingen av pasientens tilstand baseres på informasjon om pasienten og om omstendighetene rundt hendelsen, i tillegg til en klinisk undersøkelse. Som hovedregel tilligger det lege å ta endelig stilling til pasienters behov for medisinsk overvåkning og behandling ved akutte skadetilstander. Dette tilsier at ambulansepersonell vanligvis bør ta med pasienter til lege eller sykehus for vurdering. I visse situasjoner vil det likevel kunne være særlig forhold som tilsier at ambulansepersonell enten alene eller i samråd med annen lege (legevaktslege eller AMK-lege) kan vurdere behovet for helsehjelp og ta stilling til om det er forsvarlig å ikke ta med pasienten til lege/sykehus. Eksempler på slike situasjoner kan være mindre/overfladiske skader og ferdigbehandlet kortvarig hypoglykemi (for lavt blodsukker). Hvis ambulansepersonell etter en vurdering, velger ikke å ta med pasienten til lege eller ikke forsikrer seg at pasienten på annen måte blir transportert til lege innen rimelig tid, vil kravene til undersøkelsen av pasienten for å utelukke alvorlig skade eller sykdom være skjerpet. Dette vil vi drøfte under 2.2.2. Gitt opplysningene ambulansepersonellet hadde mottatt fra AMK om hendelsesforløpet, var deres primære oppgave ved den aktuelle hendelsen å ta standpunkt til om pasienten hadde en så vidt alvorlig hodeskade at han skulle transporteres direkte til sykehus, eller til legevakt for ytterligere undersøkelser av lege. V ed vurdering av hodeskader er det sentrale vurderingstemaet pasientens bevissthetsgrad. Bevissthetsgrad ved hodeskader inndeles etter en såkalt Glasgow Coma Scale (GCS). GCS inneholder vurdering av tre ulike parameter: øyerespons (score l - 4), verbal respons (score l - 5) og motorisk respons (score l - 6). GCS er

16 summen av disse tre parametrene, og kan i all hovedsak baseres på observasjon av pasientens respons på tiltale og berøring. Undersøkelsen krever nærhet til pasienten, men ikke nødvendigvis fysisk kontakt for pasienter i de høyeste nivåene. Tilsvarende gjelder for vurdering av eventuelle nevrologiske utfall og pupillereaksjon. Når det gjelder vurderinger av mulig kraniebrudd, vil observasjon av lekkasje av spinalvæske fra nese og ører, samt dype sårskader kunne gi mistanke om slik skade. Skandinaviske retningslinjer for håndtering av minimale, lette og moderate hodeskader (Tidskrift Norske Lægeforening 2000; 120: 1985-90) gir følgende anbefalinger: o Pasienter med minimal hodeskade (intet bevissthetstap, Glasgow Coma Scale (GCS) skåre 15) kan trygt utskrives uten ytterligere undersøkelse eller observasjon. o Hos pasienter med lette hodeskader (sykehistorie med bevissthetstap, GeS-skåre 14-15) anbefales det tidlig et-undersøkelse av hodet, eller innleggelse til observasjon. o Alle pasienter med moderate hodeskader (GCS-skåre 9-13) skal gjennomgå etundersøkelse og legges inn til observasjon. Alle pasienter som i tillegg har spesielle risikofaktorer skal også undersøkes med et og legges inn til observasjon. o Alle pasienter med alvorlig hodeskade, det vil si med GCS-skåre 3-8, skal innlegges i nevrokirurgisk avdeling. Som det følger av ovennevnte retningslinjer er GCS sammen med observasjon av eventuelle nevrologiske utfall (lammelser), pupillereaksjon og vurdering av mulig skallebrudd, viktige parametere å vurdere i forhold alvorlighet ved hodeskader. Innhenting av pasientinformasjon Statens helsetilsyn legger til grunn at ambulansepersonellet ikke innhentet opplysninger om hendelsesforløpet. Vi legger også til grunn at de heller ikke var lydhøre for informasjon som flere av de tilstedeværende forsøkte å gi dem. De søkte heller ikke å avklare egen mistanke om at pasienten kunne være rusmiddelpåvirket. Opplysninger om sykehistorie og hendelsesforløp vil ofte være avgjørende for å vurdere alvorlighet ved akutte sykdoms og skadetilstander, både for ambulansepersonell og lege ved legevakt og/eller sykehus, og vil således kunne ha behandlingsmessige konsekvenser for pasienten. Det er derfor nødvendig at ambulansepersonell aktivt innhenter slike opplysninger, inkluderer disse i sine primære vurderinger av pasientens tilstand og behov for helsehjelp, samt videreformidler slike opplysninger til annet helsepersonell som overtar behandlingsansvaret for pasienten. Unntaksvis vil pasientens tilstand eller situasjonen på skadestedet være slik at det ikke er mulig å innhente opplysninger om sykehistorie og hendelsesforløp. Selv om ambulansepersonellet oppfattet situasjonen rundt pasienten som noe kaotisk, finner Statens helsetilsyn ikke at situasjonen i seg selv kan begrunne

17 ambulansepersonellets manglende informasjonsinnhenting. Relevante opplysninger om hendelsesforløpet var tilgjengelig fra tilstedeværende vitner, hvorav flere også var helsepersonell. Pasientens tilstand var på tidspunktet for ambulansepersonellets ankomst til skadestedet, heller ikke slik at dette fordret behandlingstiltak som forhindret relevant informasjonsinnhenting. Kunnskapen om at pasienten var slått ned og at ambulansepersonellet antok at han var ruspåvirket, skjerper kravet til innhenting av informasjon. At ambulansepersonellet ikke innhentet opplysninger om hendelsesforløpet, men baserte sine vurderinger av pasientens tilstand på egne observasjoner, er ikke i tråd med vanlige retningslinjer. Det vil også gjøre den videre undersøkelse og vurdering av pasienten vanskeligere. Klinisk undersøkelse Det er reist tvil om omfanget av de kliniske undersøkelser ambulansepersonellet foretok av pasienten da de ankom skadestedet. Den viktigste indikatoren ved alvorlig hodeskade, er som tidligere nevnt, vurdering av pasientens bevissthetsnivå. Dette vurderes, som nevnt over, ved hjelp av enkelte objektive kriterier, samlet i Glasgow Coma Scale. Dersom det ikke foreligger tegn til svikt i andre vitale funksjoner som sirkulasjon og respirasjon, vil undersøkelsen først og fremst være rettet mot å vurdere bevissthet, reaksjon på stimuli og motoriske utfall -alt som tegn på hjernens funksjon. V ed undersøkelse av en skadet pasient må den som foretar undersøkelsen ha nærkontakt med pasienten. Dette vil normalt inneholde en eller annen form for direkte hudkontakt. En direkte kontakt vil gi informasjon om pasientens reaksjon på berøring, eventuelt om forhold ved sirkulasjonen som hudtemperatur, fuktighet og eventuelt pulsfrekvens. I den aktuelle saken er det sprikende opplysninger om hvilken grad av kontakt som var mellom ambulansepersonellet og pasienten, herunder ambulansepersonellets undersøkelse av pasientens tilstand og skadeomfang. Det vises i den sammenheng til at vitneutsagnene er sprikende med hensyn til hva ambulansepersonellet faktisk foretok seg på skadestedet. Forskjellige vitner kan dessuten legge ulikt i hva en initial medisinsk undersøkelse foretatt av ambulansepersonell innebærer. Statens helsetilsyn legger til grunn at pasienten ved ambulansepersonellets ankomst til skadestedet ikke var bevisstløs, men motorisk urolig og kom med utrop. Han ble fysisk holdt nede av tilstedeværende publikum i påvente av ambulansepersonellets ankomst. Vi legger også til grunn at pasienten ikke sa noe til ambulansepersonellet, men lagde lyder. I motsetning til Helsetilsynet i Oslo og Akershus, finner Statens helsetilsyn ikke det sannsynliggjort at pasienten hadde hatt ufrivillig vannavgang før ambulansepersonellets ankomst. Helsetilsynet i Oslo og Akershus har i brev av 29. august 2007 vist til at den ene sykepleieren skal ha beskrevet "en håndjlatestor, våt i møte med Helsetilsynet i Oslo og Akershus mener å huske at pasienten hadde urinert før ambulansen kom. På dette tidspunkt var hun 6 til 7 meter unna pasienten. Av referat flekk i skrittet". Vi antar at dette bygger på at ett vitne,.. 26. august 2007, fra dette møtet, fremgår det bl.a: "Det var folk mellom dem, så hun så ikke at pasienten tisset, men hun la merke til at han var veldig ustø og ble støttet.

18 Hun oppfattet at pasienten kunne være ruset, men så at han var våt på buksen og tenkte "her er det noe mer". Hun visste ikke at han var slått ned eller hadde falt med hodet i asfalten. Hun mener å huske at han hadde tisset på seg før ambulansen kom til stedet, men er usikker. Hun mener at han etterpå var våt nedover på innsiden av buksen, slik at han må ha tisset på seg inne i buksen. " Utover dette finner ikke Statens helsetilsyn noen beskrivelse av "en håndjlatestor, våt flekk i skrittet" i sakens dokumenter. Dette er etter Statens helsetilsyns vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at pasienten hadde hatt ufrivillig vannavgang før ambulansepersonellets ankomst. I motsetning til Helsetilsynet i Oslo og Akershus, finner Statens helsetilsyn at det er sannsynlig at ambulansepersonellet hadde nærkontakt med pasienten. Ut fra vitneutsagn, ambulansepersonellets forklaringer og øvrig informasjon legger vi til grunn at selv om det eventuelt ikke var direkte kontakt mens pasienten lå på gresset, har det vært kontakt da han reiste seg opp og ble geleidet mot ambulansen. Som tidligere nevnt, har-orklart at han vurderte pasientens Glasgow Coma Scale (GCS) til 14. Maksimal score er 15. Grunnen til fratrekk på ett poeng var manglende verbal respons. Dette fremgår også av ambulansejournalen. Ved ankomst UUS to timer senere ble GCS vurdert til 12. Basert på ambulansepersonellets egne og øvrige vitners forklaringer om at pasienten stort sett kom med uforståelige lyder og enkelte usammenhengende ord, kan det stilles spørsmålstegn ved om ikke pasientens verbale respons burde vært scoret lavere, dvs. score på 12-13 istedenfor 14. Denne feilvurderingen er likevel ikke av en slik størrelse at den anses som uforsvarlig. Det er reist tvil om ambulansepersonellet faktisk målte pasientens puls. Vitnet-som er utdannet hjelpepleier har opplyst at hun forut for ambulansepersonellets ankomst til skadestedet og mens pasienten ennå var bevisstløs sjekket pasientens puls, og fant at de~evn med en frekvens på 60. Denne vurderingen er også støttet av vitnet- Vitnet- som er sykepleier, har opplyst at hun kort tid før ambulansen forlot skadestedet og etter at pasienten var lagt ned på gresset palperte pasientens puls og fant at denne var "bløt og uregelmessig". I avhøret er det ikke oppgitt noen pulsfrekvens. Av referat fra møte med Helsetilsynet i Oslo og Akershus 26. august 2007 fremgår det at-"tok pulsen hans, og anslo at den kan ha vært rundt 60." Det at vitnenes forklaringer om pasientens pulsfrekvens er forskjellig fra ambulansepersonellets, taler ikke i seg selv for a-ikke målte pasientens puls. Det vises til at både tidspunktene for pulsmålingene og pasientens motoriske aktivitet var forskjellige. Under henvisning til at ambulansepersonellet var orientert om at pasienten kort tid tidligere var slått ned, og at han på undersøkelsestidspunktet ikke fremstod bevisstløs, at han var motorisk urolig og kom med utrop, må det anses som lite sannsynlig at han hadde svikt i vitale funksjoner som respirasjon og sirkulasjon. Statens helsetilsyn

19 anser det derfor heller ikke å være av avgjørende betydning for våre vurderinger om -faktisk målte pasientens puls. Ved Oslo skadelegevakt ble det ca. en time etter ambulansepersonellets initiale undersøkelse a~nten funnet et 3 x 3 cm hematom i pasientens bakhode. Dette kan indikere at-ikke hadde undersøkt pasienten for ytre hodeskader. På den annen side kan det ikke ses bort i fra at dette hematomet utviklet seg under den tiden som forløp frem til pasienten ble undersøkt ved Oslo legevakt. Ut fra en samlet vurdering a~ forklaringer og den dokumentasjon som fremgår av ambulansejournalen, finner Statens helsetilsyn det sannsynliggjort a-foretok en initial observasjon av pasientens bevissthetsnivå og ytre skader. Vedrørende behandlingstiltak på skadestedet I saken er det tidligere reist kritikk mot ambulansepersonellet for at det ikke ble iverksatt behandlingstiltak på skadestedet. Konkret er det vist til at pasienten ikke ble rygg- og nakkefiksert for transport til lege/sykehus liggende og avstivet. Som nevnt over, legger Statens helsetilsyn til grunn at pasienten ved ambulansepersonellets ankomst til skadestedet var våken, motorisk urolig og kom med utrop. Han ble fysisk holdt nede av tilstedeværende publikum i påvente av ambulansepersonellets ankomst. Under henvisning til antatt skademekanisme, dvs. at pasienten var slått ned, finner Statens helsetilsyn det ikke indisert å nakke- eller ryggfiksere pasienten. Vi finner således ikke at det var uforsvarlig av ambulansepersonellet ikke å iverksette rygg- og nakkefiksering av pasienten. Konklusjon Til tross for at ambulansepersonellet ikke hadde innhentet informasjon om hendelsesforløpet og hadde foretatt en noe begrenset klinisk undersøkelse, finner Statens helsetilsyn at ambulansepersonellet hadde tilstrekkelig grunnlag for sin beslutning om å ikke bringe pasienten direkte til sykehus, men å ta med pasienten til Oslo legevakt. Dersom de hadde fulgt opp denne beslutningen, fremstår ikke aktiviteten i denne fasen som uforsvarlig. Vi finner likevel ikke at den foreliggende informasjon var tilstrekkelig for ambulansepersonellet til å unnlate å transportere pasienten til legevakt selv eller på annen måte forsikre seg om at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid (se nedenfor under 2.2.2). 2.2.2 Ble avgjørelsen om likevel ikke å transportere pasienten foretatt på et forsvarlig grunnlag? Ambulansepersonell som rykker ut til pasient/skadested skal sørge for at pasienter blir transportert til adekvat og forsvarlig behandlingsnivå i helsetjenesten eller på annen måte sikre at pasienter får nødvendig helsehjelp. Som nevnt over, finnes det unntak fra dette.

20 Pasienter som har behov for medisinsk behandling eller overvåkning under transporten, skal som hovedregel transporteres i ambulanse. Dersom ambulansetransport ikke er mulig, skal ambulansepersonell følge med som ledsager under transporten for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp. Pasienter som ikke har behov for medisinsk behandling eller overvåkning under transporten, kan transporteres med annet transportmiddel, for eksempel taxi. Som tidligere nevnt, skal som hovedregel en lege ta endelig stilling til pasienters behov for medisinsk overvåkning og behandling ved akutt sykdom eller skade. Dette tilsier at ambulansepersonell vanligvis bør ta med pasienter til lege for vurdering. I visse situasjoner vil det likevel kunne være forhold som tilsier at ambulansepersonell enten alene eller i samråd med annen lege (legevaktslege eller AMK-lege) kan vurdere og ta stilling til om det er forsvarlig å unnlate å ta med pasienten til lege/sykehus eller på annen måte forsikre seg om at pasienten blir transportert til lege innen rimelig tid. Det stilles strenge aktsomhetskrav til ambulansepersonell i slike situasjoner både når det gjelder undersøkelse av pasienten og dokumentasjon av undersøkelser, funn og informasjon som er gitt av ambulansepersonellet. Den aktuelle hendelsen Statens helsetilsyn legger til grunn at ambulansepersonellet i utgangspunktet hadde til hensikt å transportere pasienten til legevakten for en legesjekk, men at de skiftet mening etter at pasienten urinerte. Spørsmålet blir om det var uforsvarlig av ambulansepersonellet å unnlate å ta med pasienten selv eller på annen måte forsikre seg om at pasienten ble transportert til lege innen rimelig tid. Som tidligere nevnt er bevissthetsnivå det viktigste parameter for å vurdere pasienters behov for helsehjelp ved hodeskader. At pasienten kort tid etter ambulansepersonellets ankomst med eller uten hjelp reiste seg og gikk mot bilen kan understøtte ambulansepersonellets initiale vurdering om at pasienten ikke fremviste symptomer på alvorlig hodeskade. At pasienten fremstod som ustø og at ambulansepersonellet ikke fikk verbal kommunikasjon med ham, trekker i motsatt retning. Både interne prosedyrer som Medisinsk operativ manual (MOM), og allment aksepterte retningslinjer for behandling av hodeskader oppgir en slik tilstand som indikasjon for transport til lege/sykehus for nærmere vurdering/ct -cap ut. Dette gjelder uavhengig av om ambulansepersonellet vurderer pasienten som rusmiddelpåvirket. Statens helsetilsyn finner etter dette å legge til grunn at det før pasienten begynte å urinere, forelå indikasjon for ambulansetransport av pasienten til legevakt/sykehus for videre vurdering av mulig hodeskade. Statens helsetilsyn legger til grunn at pasienten i det følgende selv dro ned buksen sin og urinerte mens han delvis med, og uten støtte, gikk mot ambulansen. Noe urinsprut traff ambulansearbeider- og ambulansens bakdør. Statens helsetilsyn finner det også sannsynlig at ambulansepersonellet tolket dette som en viljestyrt handling som dels understøttet deres initiale oppfatning av at han ikke hadde noen alvorlig hodeskade, og dels bekreftet deres antagelse om at han var rusmiddelpåvirket. Som en