Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2. Hovedrapport 2546--5-R 2. februar 22 TA-2978/22
Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr.: Dokumenttittel: Dato: 2. februar 22 to Oppdragsgiver Miljøgifter i sigevann. 2546--5-R Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier. Data fra perioden -2. Hovedrapport. Oppdragsgiver: Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) Oppdragsgivers kontaktperson: Rita Vigdis Hansen Kontraktreferanse: Prosjektnr. 395 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Gudny Okkenhaug Gudny Okkenhaug og Hans Peter Arp Amy Oen Sammendrag På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har Norges Geotekniske Institutt (NGI) sammenstilt og gjennomgått data for sigevann og sigevannssediment fra avfallsdeponi for perioden -2. Dataene er hentet ut fra Klifs database Forurensning, hvor avfallsdeponier med krav til egenkontrollrapportering av sigevannsdata har rapportert via Altinn. Datagrunnlaget har bestått av konsentrasjoner av organiske og uorganiske komponenter, hvorav mange defineres som miljøgifter, samt toksisitetstester. Totalt er 32 deponier fra samtlige fylker representert i databasen. Rapporten gir en oversikt over gjennomsnittskonsentrasjoner i sigevann og sigevannssediment for perioden samt utslippsmengder (fluks). Detaljert oversikt over det statistiske datagrunnlaget for rapporten er gitt i egen vedleggsrapport. I
Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 4 tillegg er det utarbeidet en egen vedleggsrapport som omfatter renseeffekt for lokale behandlingsanlegg for sigevann. Konsentrasjoner og fluks av forbindelser i sigevann Urenset sigevann fra avfallsdeponier som er registrert i databasen har generelt nøytral ph med forhøyet innhold av organiske forbindelser (TOC, KOF), nitrogenforbindelser (i hovedsak ammonium, NH 4 + ) og jern (Fe). Gjennomsnittlig konsentrasjon (geometrisk og aritmetisk) av metaller som arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), krom (Cr, total) og kvikksølv (Hg) kan karakteriseres som moderate, men overskrider gitte vannkvalitetskriteria (predicted no effect concentration, PNEC). For kobber (Cu) og sink (Zn) er overskridelsen av PNEC betydelig, mens konsentrasjonen av nikkel (Ni), ligger lavere. Fluks av As, Pb, Cu og Zn med sigevann overskrider utkast til grenseverdier for utslipp (As, Pb:,5 kg/år; Cu, Zn: 5 kg/år) når det gjelder, mens ligger lavere. For Hg, Cd og Ni ligger gjennomsnittlig fluks (både aritmetisk og geometrisk) under foreslåtte grenseverdier (Hg:,5 kg/år; Cd, Ni:,5 kg/år). Gjennomsnittlig konsentrasjon (geometrisk og aritmetisk) for organiske miljøgifter som olje og BTEX i sigevann ligger lavere enn PNEC, mens for PAH- 6 og fenoler ligger over. Gjennomsnittlig fluks av olje og fenoler overskrider imidlertid utkast til grenseverdier for utslipp (,5 kg/år). Datagrunnlaget for andre rapporterte organiske miljøgifter i sigevann for perioden -2 er beskjedent. Foreliggende målinger av lettflyktige klorerte hydrokarboner (,2-diklormetan, trikloreten, teatrakloreten) ligger i all hovedsak lavere enn PNEC og utkast til utslippsgrenser. Det samme gjelder målinger av triklorbensen og bromerte flammehemmere, BFH (HBCD, TBBP-A, PBDE). Heksaklorbensen (HCH) og pentaklorfenol (PCP), med svært få registreringer, forekommer i konsentrasjoner både over og under PNEC. Målte konsentrasjoner av ftalater (HDPE, diisodekylftalat, diisononylftalat) ligger i stor grad over PNEC. Bisfenol-A foreligger i konsentrasjoner i sigevannet som ligger betydelig over PNEC med en fluks som for de fleste registreringer overskrider utkast til grenseverdi for utslipp (,5 kg/år). Foreliggende data viser at deponier i drift (aktive deponier) har høyere konsentrasjoner av en rekke komponenter (TOC, KOF, BOF, NH 4 +, Cu, olje) sammenlignet med nedlagte. Dette kan indikere en effekt av redusert tilførsel av nytt avfall og avslutning/tildekking på nedlagte deponier eller en effekt av økt overvannsavskjæring for aktive deponier. Forskjellen mellom aktive og nedlagte deponier er noe mindre for Zn, As og BTEX, mens det er liten forskjell for Fe, Pb og Hg. For de fleste av de organiske miljøgiftene er datagrunnlaget for lite til å kunne differensiere mellom aktive og nedlagte deponier.
Sammendrag (forts.) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 5 Gjennomsnittlig konsentrasjonsnivå for både karakteriserende parametre, metaller og organiske miljøgifter ligger i stor grad på samme nivå eller litt lavere sammenlignet med tidligere rapporterte verdier på sigevann (SFT, TA 275/25). Høy korrelasjon (R 2 =,8) mellom de målte parametrene foreligger mellom As-Cr og As-KOF, noe som evt. kan skyldes CCA impregnert trevirke. Videre observeres en høy korrelasjon mellom diisodekyl- og diisononylftalat i sigevann (R 2 =,9). Disse to forbindelsene korrelerer også med lettflyktige hydrokarboner og DEHP. BFH-forbindelsene korrelerer også innbyrdes. Data fra toksisitetstester på sigevannet omfatter screening test (Microtox), toksisitetstest på krepsdyr og alge, noe som kun er tester for akutt toksisitet. Toksisiteten målt ved screening test kan for mange av målingene ikke forklares ved hjelp av den kjemiske sammensetningen i sigevannet (teoretisk toksisitet), noe som kan indikere tilstedeværelsen av andre ukjente giftige komponenter i sigevannet. Krepsdyrtesten er sensitiv for innhold av NH 4 + /NH 3, og toksisiteten i sigevannet i denne testen kan i all hovedsak forklares ut i fra dette. Konsentrasjoner i sigevannssediment Data for sigevannssediment viser høyt innhold av Fe (4-4 % basert på ). Gjennomsnittlig innhold (geometrisk og aritmetisk) av As, Pb, Cr, Hg og Ni ligger lavere enn klasse III (moderat forurenset) for sedimenter (Klif, TA 2229/), mens for Cu og Zn overskrides klasse IIIverdiene. Få data foreligger for andre organiske miljøgifter i sigevannssediment for perioden -2. Gjennomsnittlig (geometrisk og aritmetisk) innhold av klorbensener, polyklorerte naftalener (PCP), dioksiner/furaner, PCB og tinnorganiske forbindelser (TBT) overskrider til dels betydelig klasse III for sedimenter. Geometrisk gjennomsnitt av klorerte parafiner ligger lavere enn klasse III, mens ligger langt over. Geometrisk gjennomsnittlig innhold av bromerte flammehemmere i sedimenter (HBCD, TBBP-A, PBDE) ligger på nivå med eller lavere enn klasse III for sedimenter. Aritmetisk gjennomsnitt overskrider klasse III med unntak av enkelte PBDEforbindelser (54, 23). Olje, fenoler, ftalater og polyklorerte naftalener (PCP) påvises også i sigevannssediment. For disse forbindelsene foreligger ingen kvalitetsklasser for sediment.
Innhold Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 6 Innledning 8. Bakgrunn 8.2 Målsetting 8.3 Leserveiledning 8 2 Database, databehandling og presentasjon av sammenstilte data 9 2. Sigevannsdatabasen 9 2.2 Prøvetakingssted 2.3 Kvalitetssikring av data 2.4 Statistisk databehandling og beregning av utslippsdata 2 2.5 Sammenstilling og presentasjon av data 3 2.6 Sammenligning med miljøstandarder og utslippsgrenser 5 3 Sigevannsmengder 5 4 Karakteriserende parametre 6 4. ph 6 4.2 Ledningsevne 7 4.3 Suspendert stoff (SS) 8 4.4 Total organisk karbon (TOC) 9 4.5 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) 2 4.6 Biologisk oksygenforbruk (BOF) 22 4.7 Fosfor (P) 23 4.8 Nitrogen (N) 25 4.9 Ammonium (NH + 4 ) 27 5 Metaller 28 5. Jern (Fe) 28 5.2 Arsen (As) 3 5.3 Bly (Pb) 35 5.4 Kadmium (Cd) 39 5.5 Kobber (Cu) 42 5.6 Krom (Cr) 46 5.7 Kvikksølv (Hg) 49 5.8 Nikkel (Ni) 53 5.9 Sink (Zn) 56 6 Organiske miljøgifter 59 6. Oljeforbindelser 59 6.2 Monosykliske aromater (BTEX) 62 6.3 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-6) 65 6.4 Fenoler 69 6.5 Flyktige klorerte hydrokarboner 72 6.6 Klorbensener 74 6.7 Klorfenoler 75 6.8 Polyklorerte bifenyler (PCB) 76 6.9 Polyklorerte dibenzodioksiner/furaner (PCDD/F) 77
Innhold Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 7 6. Klorparafiner 78 6. Ftalater 79 6.2 Bromerte flammehemmere (BFH) 8 6.3 Bisfenol A 85 6.4 Plantevernmidler 87 7 Økotoksikologiske tester 89 7. Screening test for akutt toksisitet (Microtox) 89 7.2 Akutt toksisitet-vannplanter (algetest) 9 7.3 Akutt toksisitet-krepsdyr 92 8 Referanser 94 Vedlegg: Vedlegg A: Oversikt over deponier som har rapportert sigevannsdata Kontroll og referanseside
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 8 Innledning. Bakgrunn I forbindelse med regjeringens mål om å stanse utslipp av miljøgifter innen 22, har Norges Geotekniske Institutt (NGI) på oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) utarbeidet en rapport med oversikt over miljøgifter i sigevann og sigevannssediment fra avfallsdeponier. Med sigevannssediment menes materiale bestående av utfelt eller på annen måte oppsamlede partikler fra sigevann. Miljøgifter som omfattes av arbeidet er oppført i veileder for overvåking av sigevann, TA277/25. I alt er 32 deponier fra samtlige fylker representert i databasen. Arbeidet er gjennomført i nært samarbeid med Klifs interne prosjektgruppe, både med hensyn til framgangsmåte, kvalitetssikring og rapporteringsmal. I løpet av prosjektperioden er det avholdt 4 arbeidsmøter med prosjektgruppen..2 Målsetting Hensikten med prosjektet har vært å framskaffe en god oversikt over miljøgifter i sigevann fra deponier for perioden -2. Oversikten inkluderer: Type miljøgifter Konsentrasjoner av miljøgiftene Mengder (fluks) Denne informasjonen skal gi et bedre grunnlag for vurdering av sigevannets betydning som kilde til utslipp av miljøgifter. I tillegg er det gitt en oversikt over sigevannsdata for karakteriserende parametre som ph, nitrogen, fosfor og organisk stoff. Videre har målsettingen vært å gi en oversikt over renseeffekt for miljøgifter i lokale sigevannsbehandlingsløsninger..3 Leserveiledning Hovedrapporten inneholder de viktigste resultatene i figurform i tillegg til enkelte statistiske data. Utfyllende oversikt over statistiske data for sigevann og sigevannssedimenter for de ulike komponentene er gitt i vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data for perioden -2. Vedleggsrapport (NGI, rapport 2546--7-R). Bearbeidede data fra sigevannsdatabasen er for hver enkelt parameter/ parametergrupper vist i ulike figurer (
As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 9 Hvert punkt representerer konsentrasjonsmålinger fra et enkelt deponi. Fargekoden representerer ulike år. X-aksen omfatter antall deponier som er registrert. 2 4 6 8 Høyeste antall registreringer i Alle deponier dette tilfellet er for 2. Beregningene er gjort for alle deponier samlet, for oppdelt i aktive deponier og for deponier i etterdrift PNEC 2 4 35 3 25 2 5 5 alle deponier 2 PNEC = 4 µg/l år y =.2x - 396.62 R² =.2 Regresjonslinje for geometrisk gjennomsnitt, med regresjonskoeffisient. Figur ). Konsentrasjoner i sigevann er sammenlignet med vannkvalitetskriterier (i hovedsak PNEC), og sigevannsfluks er sammenlignet med forslag til tiltaksgrenser for utslipp fra forurenset grunn. En oversikt over benyttede vannkvalitetskriterier er gitt i kapittel 2.6. Oversikt over type figurer som er benyttet i rapporten med forklaring er vist nedenfor. Samme type figurer er laget både for konsentrasjon og fluks.
As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: Hvert punkt representerer konsentrasjonsmålinger fra et enkelt deponi. Fargekoden representerer ulike år. X-aksen omfatter antall deponier som er registrert. 2 4 6 8 Høyeste antall registreringer i Alle deponier dette tilfellet er for 2. Beregningene er gjort for alle deponier samlet, for oppdelt i aktive deponier og for deponier i etterdrift PNEC 2 4 35 3 25 2 5 5 alle deponier 2 PNEC = 4 µg/l år y =.2x - 396.62 R² =.2 Figur Eksempelfigurer med forklaring Regresjonslinje for geometrisk gjennomsnitt, med regresjonskoeffisient. Viktige referanser i arbeidet har vært veiledningsmateriale fra Klif, samt tidligere publiserte data på sigevann fra norske anlegg: - Veileder for overvåking av sigevann fra deponier. TA277/25. (Klif, 25) - Miljøgifter i sigevann. En gjennomgang av dagens situasjon på deponiene, og anbefalinger ved vurdering av miljøgifter i sigevann. (Hjellnes Cowi AS og Aquateam, ). - Sammenstilling av resultater fra screeninganalyser av sigevann fra avfallsfyllinger (Amundsen et al., 24). - Modern Norwegian Leachate (25-2) compared to older (998-22). (Haarstad og Mæhlum, 2) - Sammensetning av sigevann fra avfallsdeponier for kommunalt avfall I Norge (Haarstad et al. 23). - Lokal rensing av sigevann fra deponi-erfaringssammenstilling (Norsk Renholdsverk Forening, 25). 2 Database, databehandling og presentasjon av sammenstilte data 2. Sigevannsdatabasen Arbeidet er basert på data som er hentet ut fra Klifs database Forurensning. Til sammen har det vært ca 2 registreringer av sigevann og sigevannsedimenter i Klifs database. Utvalget fra Forurensning omfatter konsentrasjonsdata for sigevann og sigevannssediment i tillegg til vannmengder for 32 deponier for perioden -2. Denne sub-databasen i form av et avansert excelark, er i det følgende kalt sigevannsdatabasen.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: Siden har alle avfallsdeponier med krav til egenkontrollrapportering registrert sigevannsdata fra deres deponi i databasen Forurensning (via Altinn). Overvåkingen skal være gjennomført i tråd med veileder for overvåking (TA 277/25). I veilederen er det gitt anbefalinger om analyseprogram og parametervalg. En fylkesvis oversikt over deponier som inngår i databasen er gitt i vedlegg A. Tabellen gir også oversikt over deponier som er aktive (dvs som fortsatt mottar avfall for deponering) og i etterdrift samt en oversikt over utslippssted (lokalt utslipp eller kommunalt renseanlegg). Det er i utgangspunktet kun ordinære avfallsdeponier og ikke deponier for farlig avfall som omfattes av utvalget, Konsentrasjonsdata består av årlig gjennomsnitt og inkluderer organiske og uorganiske komponenter. Det er stor variasjon i hvor mange datasett som foreligger for det enkelte deponi som inngår i databasen. For enkelte komponenter som eksempelvis metaller, foreligger store mengder data (f. eks. metaller som As, Pb, Cd, Cr, Hg), mens andre komponenter kan ha <5 registrerte målinger per år. Sistnevnte gjelder spesielt for nye organiske forbindelser. For enkelte av de prioriterte organiske miljøgiftene hvor Klif har et rapporteringskrav ift nasjonalt mål om utslippsreduksjon, foreligger det ikke data for sigevann. 2.2 Prøvetakingssted Sigevann genereres ved at vann (nedbør, overflatevann, grunnvann) infiltrerer gjennom avfallet i deponiet. Typisk for en del norske deponier har vært at sigevannet fortynnes gjennom ufrivillig tilførsel av overflatevann (eksempelvis bekk) eller grunnvann (innadrettet grunnvannsstrøm). Det ideelle er imidlertid at det gjennomføres tiltak ved deponiet slik at sigevannet kun representerer vann tilført deponiet gjennom nedbør på deponioverflaten og evt dannet ved nedbrytning av deponert avfall. Et deponi er ofte samlokalisert med ulike andre avfallsbehandlingsanlegg, som for eksempel rankekomposteringsanlegg for hageavfall som også fører til at forurensende vann dannes. Dette vannet føres som regel sammen med sigevannet fra deponiet og resulterer i en fortynning av sigevannet. I denne rapporten omfatter begrepet sigevann også fortynnet sigevann. Sigevannsdatabasen gir også informasjon om prøvetakingssted. Generelt gjelder at alle prøvetakingssteder og -typer for både sigevann (også de som er registrert som grunnvann ) og sedimenter (kum, elv, partikler fra filtrering etc.) er inkludert i arbeidet. All databehandling samt utforming av tabeller og figurer er gjennomført i Microsoft Office Excel.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 2 2.3 Kvalitetssikring av data Kvaliteten på innholdet i sigevannsdatabasen kan påvirkes av en rekke faktorer som prøvetaking, kjemiske analyser og rapporteringsfeil (eksempelvis enhetsfeil hvor mg/l er benyttet istedenfor µg/l). Uforklarlige avvikende data (outliers) kan være lite representative for sigevannet, og det er derfor viktig å fjerne denne type data som vil kunne gi en feil vekting av resultatene. For å kontrollere outliers som kan være forårsaket av analytiske feil, artefakter ved prøvetaking, eller atypiske hendelser, er det gjennomført en kvalitetssikring av data som hentes ut av databasen. Som en del av kvalitetskontrollen, er det gjort en grov kategorisering av deponiene med hensyn til datakvalitet. Inndelingen er basert på mengden data som foreligger og kommentarer gitt fra Klif som indikerer at data ikke er tilfredsstillende: Kategori -Dårlig (lite data og evt. dårlig kvalitet) Kategori 2-Middels god Kategori 3-God 2.3. Kvalitetssikring av konsentrasjonsdata Følgende framgangsmåte er benyttet for kvalitetssjekk av konsentrasjoner:. Sjekk og transformering av enheter (eksempelvis µg - mg). 2. Log-transformering av konsentrasjonsdata fra hvert enkelt deponi med beregning av gjennomsnitt og standard avvik. 3. For deponier innenfor kategori 2-3: log normaliserte konsentrasjonsdata som ligger utenfor 3 standardavvik er ikke inkludert (god indikasjon på enhetsfeil). 4. For deponier innenfor kategori : log normaliserte konsentrasjonsdata som ligger utenfor 2 standardavvik er ikke inkludert. 5. Enkelte data er tatt ut manuelt (f. eks. hvis det foreligger mange registreringer og en av dem utgjør > 5 % av årets utslipp). 2.3.2 Kvalitetssikring av vannmengdedata For deponier hvor det er registrert store årlige variasjoner i sigevannsmengde, samt ved svært lav (<3 m 3 ) eller høy vannmengde (>3. m 3 ), er det gjort en manuell etterprøving av data. Noen deponier mangler vannmengdedata for enkelte år. For disse årene er det da benyttet gjennomsnittlig vannmengde basert på foreliggende registreringer for gjeldende deponi. For deponier som ikke har rapportert vannmengder i det hele tatt er det benyttet standard tall med 3 mm infiltrasjon og daa deponiflate, dvs. total årlig sigevannsmengde på 3. m 3.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 3 2.4 Statistisk databehandling og beregning av utslippsdata 2.4. Statistisk databehandling For alle komponenter som inngår i arbeidet er det gjort en beregning av gjennomsnitt (aritmetisk og geometrisk),, 25 %, 75 % og 9 % percentil (se forklaring nedenfor). Beregningene er basert på kvalitetssikrede data fra sigevannsdatabasen og er gjennomført for a) alle deponier samlet b) aktive deponier c) deponier i etterdrift (nedlagte deponier) d) deponier med utslipp til kommunalt avløp e) deponier med utslipp direkte til resipient ( utslipp til miljø ) f) deponier med returpumping Aritmetisk gjennomsnitt: Geometrisk gjennomsnitt: Median: 25 % percentil 75 % percentil 9 % percentil Middel for en tallrekke, hvor alle verdiene summeres og deles på antall verdier. Aritmetisk gjennomsnitt er benyttet ved beregning av totalt utslipp fra deponier. Middel for en tallrekke, hvor alle tallene i tallrekken ganges med hverandre for deretter å finne den n'te roten til dette produktet. Geometrisk gjennomsnitt gir best informasjon om et typisk deponi. 5 % av prøvene har en verdi som er mindre enn denne verdien. Henholdsvis 25, 75 og 9 % av prøvene har et innhold som er mindre enn denne verdien. Data som er registrert som lavere enn bestemmelsesgrensen inngår ikke beregningene av gjennomsnitt eller. Det er gjennomført en korrelasjonsanalyse av kvalitetssikrede data for parametre med totalt antall registreringer på mer enn (n>). 2.4.2 Utslippsberegninger Utslipp for hvert enkelt deponi er beregnet ved: Deponi sigevannsutslipp (g år - ) = Konsentrasjon (g m -3 ) x Vannmengde (m 3 år - ) () For å estimere nasjonale utslippstall for sigevann fra deponier, er det ikke nok å summere utslipp fra alle deponier som har rapportert til databasen da ikke alle deponier har rapportert for alle komponenter. En slik tilnærming vil medføre en underestimering av det totale utslippet.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 4 For å kunne estimere årlig sigevannsutslipp fra alle deponiene (inklusive de som ikke har rapportert utslippstall) er aritmetiske gjennomsnitt av utslipp per deponi og det totale antallet deponier som er registrert i databasen, blitt benyttet: Totalt sigevannsutslipp (g år - ) = aritmetiske gjennomsnitt per deponi (g år - deponi - ) * antall deponier i databasen (32 stk.) (2) Det understrekes at for de fleste forbindelsene er beregnet gjennomsnitt basert på færre registreringer enn 32 per år. Valg av framgangsmåte er basert på følgende vurderinger: Gjennomsnittsutslipp av sigevann: Det er antatt at < 2 % av deponiene er ansvarlig for > 8 % av total sigevannsutslipp. Bruk av for å beregne det totale utslippet fra norske deponier ansees i dette tilfellet å være mer representative sammenlignet med geometriske gjennomsnitt eller. Det geometriske gjennomsnittet og verdier er bedre egnet for å beregne enkeltutslipp for et helt vanlig norsk deponi. Totalt antall deponier: Antallet 32 deponier som er valgt for beregningene er mye lavere enn totalt antall deponier som er kjent i Norge, som er 749, med 878 kommunalt deponier og 87 industrielle deponier (tall fra Grunnforurensningsdatabasen (http://www.klif.no/grunn/). Begrunnelsen for kun å ta utgangspunkt i de 32 som er registrerte i databasen er at tilnærmet samtlige ordinære deponier som er i drift i dag (aktive deponier) er registrert i sigevannsdatabasen utslippstall for deponier som er nedlagt etter 22 er inkludert i sigevannsdatabasen industrideponier er normalt tilknyttet en industri og derved omfattet av industriutslipp mange deponier har vært nedlagt i lengre tid og inngår i utslipp via forurenset grunn 2.5 Sammenstilling og presentasjon av data For å dekke prosjektets målsetting best mulig, er resultatene presentert som konsentrasjon i sigevann (urenset) og sediment, sigevannsfluks (utslipp til miljø) og renseeffekt i renseanlegg. Det er valgt å presentere konsentrasjoner og fluks for aktive deponier og deponier i etterdrift separat da resultatene for en rekke komponenter viser en tydelig forskjell mellom disse to deponikategoriene. Det statistiske grunnlagsmaterialet er gitt i vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data for perioden -2. Vedleggsrapport (NGI, rapport 2546--7-R).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 5 Konsentrasjoner i sigevann Dette omfatter kun konsentrasjonsdata for urenset sigevann. Resultatene viser hva som kjennetegner sigevann under norske forhold. Differensieringen mellom aktiv og etterdrift vil kunne indikere effekt av avslutning hvor deponier ikke lengre mottar avfall og avsluttende toppdekke med redusert vanninntrengning. Avfall som deponeres har blitt endret som følge av strengere restriksjoner mht. forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, krav til karakterisering av avfall til deponi samt hydraulisk kontroll av vann inn i deponiet. Dette kan gi endringer i sigevannssammensetningen. Videre vil sigevannets sammensetning forandres over tid avhengig av prosesser i deponiet. De fleste av de aktive deponiene vil inneholde en blanding av gammelt og nytt avfall. Sigevannsfluks (utslipp til miljø) Sigevannsfluksen skal gi et bilde på hvor stor utlekkingen er fra det enkelte deponi for den enkelte komponent. Her er det gjort en beregning av utslippsmengder fra deponiene basert på målt eller fastsatt årlig vannmengde og målte konsentrasjoner i sigevann. Figurer i hovedrapporten omfatter samlet utslipp til miljø for hvert enkelt deponi samt. I vedleggsrapporten differensieres det mellom a) utslipp til kommunalt renseanlegg og b) utslipp til miljø (elv, bekk, kyst, grunn). En rekke av deponiene i databasen renser sigevannet før utslipp til miljø eller påslipp til kommunalt renseanlegg. Flere avdisse har rapportert konsentrasjoner av både urenset og renset sigevann. For disse deponiene er det kun konsentrasjonene i renset sigevann som har blitt benyttet i utslippsberegningene da det er dette som slippes ut fra deponiet. Konsentrasjoner i sigevannssediment Rapporten inneholder kun en presentasjon av målte konsentrasjoner av ulike komponenter i sigevannssediment. Det er ikke gjort forsøk på å beregne hvilke mengder utslipp dette kan representere, da foreliggende data ikke gir tilstrekkelig grunnlag for dette. Renseeffekt i renseanlegg Basert på opplysninger fra deponier med renseanlegg (rapporterte konsentrasjoner før og etter rensing) er det gitt en oversikt over renseeffekt for ulike kategorier renseanlegg, se vedleggsrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden -2. Renseeffekt i lokale behandlingsanlegg for sigevann. Vedleggsrapport 2 (NGI rapport 2546--6-R). Det differensieres ikke mellom aktive eller avsluttede deponier.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 6 2.6 Sammenligning med miljøstandarder og utslippsgrenser Sigevannskonsentrasjoner: Konsentrasjoner målt i urenset sigevann er sammenlignet med PNEC-verdier (Predicted No Effect Concentration) som er oppgitt i utkast til veileder for forurenset grunn (SFT, ). PNEC-verdier representerer konsentrasjoner med antatt nivå for ingen effekt. For komponenter hvor det ikke er oppgitt PNEC-verdier er foreslåtte terskelverdier for sigevann benyttet (SFT, TA 275/25). For enkelte komponenter foreligger verken PNEC eller terskelverdier. Sigevannsfluks (utslipp): Sigevannsfluks av miljøgifter er sammenlignet med utkast til tiltaksgrenser for utslipp for forurenset grunn for å forhindre spredning av miljøgifter, gitt i utkast til veileder for forurenset grunn (SFT, ). Konsentrasjoner i sigevannssediment: Nivå av konsentrasjoner i sedimenter vurderes opp mot terskelverdier for sedimenter (klasse III-moderat forurenset) gitt i Klif s veileder for miljøgifter i vann og sediment 2229/. 3 Sigevannsmengder En oversikt over totale rapporterte sigevannsmengder for perioden -2 er gitt i tabellen nedenfor. Oversikten er basert på kvalitetssikrede data, se kapittel 2.3. Det innebærer at sigevannsmengden for enkelte av deponiene har blitt estimert. Basert på tall i sigevannsdatabasen ligger årlig mengde sigevann fra deponier på mellom 6,6 og, mill m 3 i perioden -2. Tabell Oversikt over rapporterte sigevannsmengder (totalt og renset) for perioden -2 (i m 3 ). Andelen sigevann som ledes til kommunalt renseanlegg eller direkte til resipient er gitt i %. 2 Total mengde rapportert sigevann 6594 996 9966 936 8875 (i m 3 ) Totalmengde til miljø ( %) 6 % 46 % 45 % 44 % 45 % Totalmengde til kommunalt renseanlegg ( %) 4 % 54 % 55 % 56 % 55 % Total mengde rapportert lokalt renset 322 484 738 846 75 sigevann (i m 3 ) Andel renset sigevann til miljø ( %) 52 % 64 % 64 % 69 % 66 % Andel renset sigevann til kommunalt renseanlegg ( %) 48 % 36 % 36 % 3 % 34 %
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 7 4 Karakteriserende parametre 4. ph Gjennomsnittlig (geometrisk og aritmetisk) ph i sigevannet ligger nøytralt på 7,2-7,4 for aktive deponier og litt lavere på 7,-7, for deponier i etterdrift (Figur 2). Dette er på samme nivå som tidligere rapportert på ph 7,-7,3 (Amundsen, 24). Det foreligger ingen terskelverdi eller grenseverdi for ph. Det observeres ingen trend over den aktuelle perioden. ph er en viktig parameter i sigevannet blant annet i forbindelse med mobilisering av metaller. Figur 2 ph i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 8 4.2 Ledningsevne Geometrisk gjennomsnitt for ledningsevne for deponiene samlet ligger på mellom 236 og 294 ms/m (Figur 3). Dette er på samme nivå som rapportert av Haarstad og Mæhlum (2) på henholdsvis 254 ms/m (998-22) og 22 ms/m (25-2) samt fra screeningundersøkelsen fra 24 på 273 ms/m (Amundsen, 24). Ledningsevnen ligger noe høyere for aktive deponier (27 35 ms/m) sammenlignet med deponier i etterdrift (97 27 ms/m), noe som gjenspeiler et lavere innhold av salter i sigevannet fra nedlagte deponier. Figur 3 Ledningsevne i sigevann (ms/m) for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 9 4.3 Suspendert stoff (SS) Innholdet av suspendert stoff gir informasjon om mengden partikler i sigevannet. Høyt innhold av suspendert stoff kan skyldes at sigevannet har blitt oksidert med etterfølgende utfelling av jernhydroksider. Geometrisk gjennomsnitt for alle deponier samlet ligger på 64 93 mg/l (Figur 4). Dette er noe lavere enn oppgitt av Hårstad og Mæhlum (2) på 5 278 mg/l, men på samme nivå som screeningundersøkelsen fra 24 på 98 mg/l (Amundsen, 24). Innholdet av suspendert stoff er høyere for aktive deponier enn deponier i etterdrift, og synes å ha en økende tendens i perioden (R 2 =,9 for ). Årsak til en eventuell økning i SS for aktive deponier er ikke kjent. Figur 4 Innhold av suspendert stoff (SS) for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift. for perioden -2.
Fluks (kg år - deponi - ) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 2 Gjennomsnittlig fluks av suspendert stoff ligger på henholdsvis 2,5-3,7 tonn/år (geometrisk) og -23 tonn/år (aritmetisk) (Figur 5). 25 2 Susp. Stoff (alle deponier) R² =.44 5 5 År 2 Figur 5 Gjennomsnittlig fluks, suspendert stoff (SS) i sigevann basert på alle deponier for perioden -2. 4.4 Total organisk karbon (TOC) Innholdet av TOC i sigevann fra aktive deponier ligger i gjennomsnitt (geometrisk) på mellom 3 og 64 mg/l (Figur 6). Deponier i etterdrift har et betydelig lavere innhold av TOC på 52-79 mg/l, noe som indikerer en effekt av redusert tilførsel av nytt avfall og avslutning/tildekking. Høyere TOCkonsentrasjoner i sigevann fra aktive deponier kan også skyldes en økt avskjæring av overvann for disse deponiene (mindre fortynning). Tidligere rapporterte gjennomsnittsverdier (geometrisk) for TOC i sigevann er 85 mg/l (998-22) og mg/l (25-2). For aktive deponier synes det å være en økende trend for perioden
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 2 Figur 6. Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Ikke overraskende foreligger det en korrelasjon mellom TOC og KOF i sigevannet (R 2 =,6). Gjennomsnittlig TOC konsentrasjon i sigevannssedimenter ligger på henholdsvis,5-6 % (geometrisk) og -5 % (aritmetisk).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 22 4.5 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) KOF-innholdet i sigevann ligger i gjennomsnitt (geometrisk) for alle deponier på 34-398 mg/l (Figur 7). Dette er lavere sammenlignet med tidligere rapportert både for perioden 998-22 (43 mg/l) og perioden 25-2 (65 mg/l) (Haarstad og Mæhlum 2). Middelverdien (geometrisk) fra screeningundersøkelsen i 24 ligger på 53 mg/l (Amundsen, 24). I likhet med TOC konsentrasjonen, er det stor forskjell mellom aktive deponier med gjennomsnittlig KOF innhold på mellom 454-54 mg/l for perioden - 2, og deponier i etterdrift (7-256 mg/l). Det observeres imidlertid ingen økning i KOF-konsentrasjonen for aktive deponier. Figur 7 Kjemisk oksygenforbruk (KOF) i sigevann, aktive og etterdrift for perioden -2.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 23 KOF i sigevannet korrelerer med NH 4 +, As, Cr og TOC (alle med R 2 =,6). 4.6 Biologisk oksygenforbruk (BOF) Gjennomsnittlig (geometrisk) BOF i sigevannet for aktive deponier varierer mellom 49 og 75 mg/l (Figur 8). I likhet med KOF er BOF i sigevannet lavere for deponier i etterdrift med konsentrasjoner på 6 til 32 mg/l. Verdiene ligger noe lavere sammenlignet med tidligere med gjennomsnittlige BOF-verdier på 89 mg/l (998-22) og 86 mg/l (25-2) (Haarstad et al. 2) samt screeninganalysen fra 24 på 28 mg/l (Amundsen, 24). Det går ikke fram av databasen om verdiene gjelder BOF 5 (5 døgn) eller BOF 7 (7 døgn). BOF 7 vil normalt ligge høyere. Figur 8 Biologisk oksygenforbruk (BOF) i sigevann for alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 24 Gjennomsnittlig utslipp av BOF fra deponi basert på data fra alle deponier (aktive og etterdrift) er vist i Figur 9. Figur 9 Gjennomsnittlig fluks, biologisk oksygenforbruk (BOF) i sigevann basert på alle deponier for perioden -2. I avløpssammenheng uttrykkes utslipp i personekvivalenter (pe). I henhold til forurensningsforskriften -4 defineres pe som BOF 5 på 6 g oksygen per døgn (dvs. 2,6 kg/år). Gjennomsnittlig utslipp av BOF i sigevann fra deponi i 2 på ca 3 tonn () og,3 tonn (geometrisk gjennomsnitt), tilsvarer da et utslipp på henholdsvis ca 4 pe og 6 pe. 4.7 Fosfor (P) Fosforkonsentrasjonen i sigevann ligger i gjennomsnitt (geometrisk) for alle deponier på,7-, mg/l (Figur ). Dette er i samme størrelsesorden som fosforkonsentrasjonen i sigevann for perioden 25-2 på,9 mg/l rapportert av Haarstad og Mæhlum (2), men lavere sammenlignet med rapporterte verdier for perioden 998-25 (2,5 mg/l) og fosforkonsentrasjoner fra screeninganalysen i 24 på,4 mg/l (Amundsen, 24). Innholdet av fosfor ligger noe høyere for aktive deponier (geometrisk gjennomsnitt:,9-,8 mg/l) sammenlignet med deponier i etterdrift (geometrisk gjennomsnitt:,5 mg/l).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 25 Figur Fosforkonsentrasjoner (P) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks av fosfor i sigevann basert på registreringer for alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på 32-47 kg/år og (Figur ). En persons forurensningsproduksjon er årlig ca,6 kg fosfor. Gjennomsnittlig utslipp av fosfor via sigevann fra avfallsdeponier tilsvarer da henholdsvis 383 pe (aritmetisk gjennomsnitt) og 6 pe ().
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 26 Figur Gjennomsnittlig fluks av fosfor i sigevann basert på alle deponier (aktive og etterdrift) for perioden -2. 4.8 Nitrogen (N) Gjennomsnittlig innhold (geometrisk) av nitrogen i sigevann for alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på mellom 5-37 mg/l (Figur 2). Dette er noe høyere sammenlignet med rapporterte N-verdier på mg/l (perioden 998-22) og 7 mg/l (25-2) (Haarstad og Mæhlum, 2), men lavere enn screeningundersøkelsen i 24 på 43 mg/l (Amundsen, 24). Aktive deponier inneholder høyere N-konsentrasjoner (: 55-89 mg/l), sammenholdt med deponier i etterdrift (: 68-96 mg/l). I likhet med TOC-konsentrasjoner kan det synes å være en økende trend i N- konsentrasjonen i sigevann fra aktive deponier (R 2 =,76). Nitrogen (N) korrelerer godt med NH 4 + (R 2 =,9), noe som ikke er overraskende da nitrogeninnholdet i sigevann i hovedsak består av ammonium. Forhøyet korrelasjon observeres også mellom N og KOF (R 2 =,6).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 27 Figur 2 Nitrogenkonsentrasjoner (N) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks (geometrisk) av nitrogen via sigevann basert på alle deponier (aktive og etterdrift) ligger på mellom 65-7384 kg/år (Figur 3). En persons årlige forurensningsproduksjon av nitrogen ligger på ca 4,4 kg N. Med utgangspunkt i for 2 (68 kg/år), tilsvarer dette ca 55 personekvivalenter (pe). Basert på (ca 93 kg/år) tilsvarer gjennomsnittlig fluks fra deponier ca 44 pe.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 28 Figur 3 Gjennomsnittlig fluks av nitrogen fra deponi basert på alle deponier (aktive og etterdrift) for perioden -2. 4.9 Ammonium (NH 4 + ) Ammonium forekommer ofte i forhøyede konsentrasjoner i sigevann fra deponier som følge av de reduserende forholdene i deponiet, og utgjør størsteparten av nitrogenforbindelsene i sigevannet. I likhet med nitrogen er det stor forskjell mellom NH 4 + -konsentrasjonen i sigevannet fra aktive deponier og deponier i etterdrift. Gjennomsnittlig NH 4 + -konsentrasjon (geometrisk) i sigevann for aktive deponier og deponier i etterdrift ligger på henholdsvis 7-5 mg /l og 68-87 mg/l (Figur 4). Dette er i samme størrelsesorden som konsentrasjoner rapportert av Haarstad et al. (2), med geometriske gjennomsnitt på 96 mg/l (998-22) og 5 mg/l (25-2) samt NH 4 + -konsentrasjoner målt i screeningundersøkelsen fra 24 på gjennomsnittlig 9 mg/l (Amundsen, 24). I tillegg til høy korrelasjon mellom NH 4 + og N (R 2 =,9) foreligger en korrelasjon med NH 4 + og henholdsvis KOF og Cr (begge R 2 =,6).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 29 Figur 4 Ammoniumkonsentrasjoner (NH 4 + ) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. 5 Metaller 5. Jern (Fe) Innholdet av jern er svært høyt i sigevannet med gjennomsnittlige (geometrisk) konsentrasjoner på mellom 5 og 23 mg/l (Figur 7). Høyt jerninnhold er typisk for sigevann fra deponier og skyldes reduserende forhold i avfallsmassene hvor jern foreligger på toverdig form (Fe 2+ ). Når sigevannet kommer i kontakt med luft oksideres jernet og felles ut som lite løselige jernhydroksider. Dette medfører høyt innhold av jern i sigevannssediment nedstrøms deponiet. Når jern felles ut som partikler medfører dette en medutfelling av andre forbindelser og en evt. sorpsjon til partikkeloverflater.
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 3 I motsetning til andre typiske sigevannsparametre som NH 4 + og organisk stoff, er det er liten forskjell i Fe-konsentrasjonen i sigevann fra aktive deponier (: 4-2 mg/l) sammenlignet med deponier i etterdrift (: 3-26 mg/l). Det er liten korrelasjon mellom jern og de andre analyserte parametrene i sigevann. Figur 5 Jernkonsentrasjoner (Fe) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2.
Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Fluks (kg år - ) Fluks (kg år - deponi - ) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 3 Fe 2 4 6 8 Alle Deponier Fe 2 4 6 8 Aktive deponier Fe 2 4 6 8 Deponier i etterdrift 2 2 2 7 6 5 4 3 2 Fe (alle deponier) R² =. År 2 5 45 Fe (aktive deponier) 4 35 3 25 2 5 R² =.23 5 År 2 9 Fe (deponier i etterdrift) 8 7 6 5 4 3 2 R² =.3 År 2 Figur 6 Fluks av jern (Fe) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Analyser av jern i sigevannssediment viser som forventet et svært høyt innhold, med gjennomsnittlig Fe-innhold på 4-8 % basert på (Figur 7).
Fe i sediment (mg/kg) Fe i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 32 5 5 2 25 3 35 4 45 5 Antall deponier 2 2 8 alle deponier 6 4 2 8 6 4 2 2 aritmetiske gjennomsnitt år y = - 27.23x + 2 23 474.28 R² =.2 Figur 7 Jernkonsentrasjoner (Fe) i sigevannssedimenter fra alle deponier for perioden -2. 5.2 Arsen (As) 5.2. Konsentrasjoner i sigevann Gjennomsnittlig (geometrisk) innhold av arsen i sigevann fra avfallsdeponier ligger på mellom 9 og 2 µg/l for aktive deponier med liten variasjon for perioden -2 (Figur 8). For deponier i etterdrift observeres lavere gjennomsnitt (4-8 µg/l) med unntak av hvor gjennomsnittet ligger på 5 µg/l, noe som sannsynligvis skyldes enkelte høye rapporterte As konsentrasjoner. Resultatene viser ingen trend for innholdet av As i sigevannet. Arsenkonsentrasjonene ligger på samme nivå som tidligere rapportert på henholdsvis 8 µg/l (998-22) og 2,5 µg/l 25-2) (Haarstad & Mæhlum, 2) og µg/l screeninganalysen fra 24 (Amundsen, 24).
As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) As i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 33 Figur 8. 2 4 6 8 Antall deponier 2 4 6 8 Antall aktive deponier 2 4 6 8 Antall deponier i etterdrift Konsentrasjon av arsen (As) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. PNEC for arsen er 4 µg/l. Mellom 73 og 85 % av de aktive deponiene ligger over denne verdien, mens for deponier i etterdrift ligger 46-7 % av deponiene under verdien (Tabell 2). PNEC 2 PNEC 2 PNEC 2 4 35 3 25 2 5 5 alle deponier 2 35 3 25 2 5 5 PNEC = 4 µg/l år aktive deponier y =.2x - 396.62 R² =.2 2 7 6 5 4 3 2 PNEC = 4 µg/l år y =.2x - 227.7 R² =.3 2 PNEC = 4 µg/l deponier i etterdrift år y =.43x - 859.74 R² =.3
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 34 Tabell 2 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av arsen i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (4 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle < 4 µg/l 28.4% 9.4% 29.7% 27.6% 35.3% > 4 µg/l 7.6% 8.6% 7.3% 72.4% 64.7% antall deponier 9 72 67 64 55 Aktiv < 4 µg/l 8.5% 4.9% 26.7% 7.9% 23.3% > 4 µg/l 8.5% 85.% 73.3% 82.% 76.7% antall deponier 59 48 46 4 33 Etterdrift < 4 µg/l 5.7% 3.4% 42.9% 47.6% 54.5% > 4 µg/l 48.3% 69.6% 57.% 52.4% 45.5% antall deponier 32 24 2 23 22 Arsen i sigevannet viser relativt høy korrelasjon med KOF og Cr (R 2 =,8), og noe korrelasjon med N (R 2 =,6). Høy korrelasjon mellom As og Cr kan eventuelt skyldes deponert trevirkeimpregnert med kobber, krom og arsen (CCA). 5.2.2 Fluks av arsen Årlig utslipp av arsen fra aktive deponier basert på er,36-,62 kg/år, litt lavere enn benyttet grenseverdi for utslipp (,5 kg/år) (Figur 9). Aritmetisk gjennomsnitt ligger noe høyere (,3 2, kg/år). Fluks av arsen fra deponier i etterdrift ligger betydelig lavere både når det gjelder geometrisk (,4-,34 kg/år) og aritmetisk (,53-,2 kg/år) gjennomsnitt. Totalutslipp av arsen for 2 basert på og 32 deponier er 96 kg/år (Tabell 3). For aktive deponier observeres ingen trend i As-fluks i perioden, mens det for deponier i etterdrift synes å være en avtagende trend i As-utslippet fra til 2. Tabell 3 Totalutslipp av As basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. As 2 Totalutslipp kg/år 96 27 83 5 66
Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - ) Fluks (g år - deponi - ) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 35 2 4 6 8 Alle Deponier grensverdi Figur 9 As As grensverdi for utslipp =.5 kg/år grensverdi 2 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år 2 4 6 8 Aktive deponier grensverdi As grensverdi for utslipp =.5 kg/år 2 4 6 8 Deponier i etterdrift 2 8 6 As (alle deponier) R² =.9 4 2 8 6 4 2 År 2 25 2 5 Fluks av arsen (As) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn. 5 2 As (aktive deponier) R² =.7 År 2 8 6 4 2 As (deponier i etterdrift) R² =.23 År 2 5.2.3 Konsentrasjoner i sigevannssediment Gjennomsnittlig (geometrisk) innhold av arsen i sigevannssediment ligger på 8-7 mg/kg (Figur 2), lavere enn klasse III for forurensede sedimenter (52 mg/kg).
As i sediment (mg/kg) As i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 36.. Figur 2 Arsen i sigevannssediment for alle deponier for perioden - 2. 5.3 Bly (Pb) 5 5 2 25 3 35 4 45 5 Antall deponier 5.3. Konsentrasjoner i sigevann klasse III Gjennomsnittskonsentrasjonen (geometrisk) av bly ligger på mellom 3-4 µg/l (Figur 2). Dette er på samme nivå som tidligere rapporterte Pb-konsentrasjoner i sigevann fra screeningundersøkelsen i 24 på 5 µg/l (Amundsen, 24) og for perioden 998-22 (5 µg/l), men lavere sammenlignet med tall for perioden 25-2 på 3 µg/l. (Haarstad og Mæhlum, 2). Det er liten forskjell mellom Pb-innholdet i sigevann fra aktive deponier (4-5 µg/l) og deponier i etterdrift (2-4 µg/l). Det observeres ingen trend i konsentrasjonen i tidsperioden. 2 7 6 5 4 3 2 2 år kl. III verdier = 52 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt alle deponier y =.36x - 2 78.72 R² =.43
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 37 Figur 2 Konsentrasjon av bly (Pb) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Mellom 92- % av de aktive deponiene har en konsentrasjon av bly i sigevannet som ligger over PNEC på,4 µg/l, mens antallet deponier i etterdrift ligger på 85-96 % (Tabell 4).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 38 Tabell 4 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av arsen i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,4 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.4 µg/l 8.8% 8.2% 6.8% 2.% 5.9% >.4 µg/l 9.2% 9.8% 93.2% 98.% 94.% antall deponier 9 8 8 69 Aktiv <.4 µg/l 5.% 7.7% 3.%.%.% >.4 µg/l 95.% 92.3% 97.%.%.% antall deponier 62 53 48 44 39 Etterdrift <.4 µg/l 2.5%.% 4.8% 3.7% 2.5% >.4 µg/l 87.5% 88.9% 85.2% 96.3% 87.5% antall deponier 39 37 32 36 3 5.3.2 Fluks av bly Geometrisk gjennomsnitt av Pb-fluks i sigevann basert på tall fra alle deponier ligger på 33-88 g/år (Figur 22), lavere enn benyttet grenseverdi på 5 g/år. Aritmetisk gjennomsnitt (58-2 g/år) overskrider imidlertid denne grenseverdien. Beregnet utslipp av bly basert på og 32 deponier gir et totalutslipp for 2 på 47 kg/år (Tabell 5). Tabell 5 Totalutslipp av Pb basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Pb 2-2 Totalutslipp kg/år 47 97 5 77 7
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 39 Figur 22 Fluks av bly (Pb) fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn. 5.3.3 Konsentrasjoner i sigevannssediment Både aritmetisk og av bly i sigevannssediment ligger under grensen for klasse III (83 mg/kg) (Figur 23). Antallet deponier som ligger over denne grenseverdien kan karakteriseres som lavt.
Pb i sediment (mg/kg) Pb i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 4 Figur 23.. 5 5 2 25 3 35 4 45 5 Antall deponier klasse III 2 9 alle deponier 8 7 6 5 4 3 2 2 kl. III verdier = 83 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt Bly i sigevannssediment for aktive deponi og deponi i etterdrift for perioden -2. år y = -.46x + 938.75 R² =.3 5.4 Kadmium (Cd) 5.4. Konsentrasjoner i sigevann Gjennomsnittlig (geometrisk) konsentrasjon av kadmium basert på alle deponier ligger på,-,2 µg/l (Figur 24). Dette er lavere sammenlignet med tidligere rapporterte verdier for Cd i sigevann fra norske deponier (,34-,2 µg/l) (Amundsen, 24; Haarstad og Mæhlum, 2). Kadmiumkonsentrasjonen i sigevann fra både aktive deponier og deponier i etterdrift ligger i hovedsak over PNEC på,2 µg/l (87-98 % for alle deponier) (Tabell 6). Tabell 6 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av kadmium i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,2 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.2 µg/l 8.8%.4% 7.% 4.3% 2.4% >.2 µg/l 9.2% 88.6% 92.9% 95.7% 97.6% antall deponier 83 8 78 7 Aktiv <.2 µg/l.5% 2.% 9.4% 6.5%.% >.2 µg/l 89.5% 87.9% 9.6% 93.5%.% antall deponier 6 49 5 45 4 Etterdrift <.2 µg/l 7.% 4.3% 5.9% 4.3% 5.9% >.2 µg/l 92.9% 85.7% 94.% 95.7% 94.% antall deponier 4 34 29 33 3
Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Cd i sigevann (µg/l) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 4... 2 4 6 8 Antall deponier... 2 4 6 8 Antall aktive deponier.. 2 4 6 8 Antall deponier i etterdrift Figur 24 5.4.2 Fluks av kadmium Gjennomsnittlig konsentrasjon av kadmium (Cd) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Gjennomsnittlig fluks av kadmium i sigevann ligger på henholdsvis 5 g/år (geometrisk) og 24-38 g/år (aritmetisk), godt under benyttet grenseverdi for utslipp på 5 g/år (Figur 25). Gjennomsnittlig Cd-fluks ligger noe høyere for aktive deponier (: 6-4 g/år), sammenlignet med deponier i etterdrift (4-8 g/år). Totalutslippet av Cd fra sigevann (, 32 deponier) for 2 er beregnet til 4,8 kg/år (Tabell 7). PNEC 2 PNEC 2 PNEC 2.4.35.3.25.2.5..5 alle deponier. 2 y = -.x + 3.25 PNEC =.2 µg/l år R² =.75.5.45 aktive deponier.4.35.3.25.2.5..5. 2 PNEC =.2 µg/l år y = -.2x + 44.48 R² =.6.5.45.4.35.3.25.2.5..5. 2 PNEC =.2 µg/l deponier i etterdrift år y = -.x + 5.8 R² =.37
Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - deponi - ) Fluks (g år - deponi - ) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 42 6 5 Cd (alle deponier) R² =.97 4 3 2 År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år 6 Cd (aktive deponier) 5 R² =.9 4 3 2 År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år 6 5 Cd (deponier i etterdrift) R² =.85 4 3 2 År 2 grensverdi for utslipp =.5 kg/år Figur 25 Fluks av kadmium (Cd) fra alle deponier samplet, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Med grenseverdi for utslipp refereres det til utkast til tiltaksgrense for forurenset grunn. Tabell 7 Totalutslipp av Cd basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Cd 2-2 Totalutslipp kg/år 4.8 3.2 3. 3.8 5. 4.
Cd i sediment (mg/kg) Cd i sediment (mg/kg) Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 43 5.4.3 Konsentrasjoner i sigevannssediment Geometrisk gjennomsnitt av kadmium i sigevannssediment ligger betydelig lavere enn klasse III (2,6 mg/kg) (Figur 26). Enkelte høye Cd verdier i sedimentet målt medfører at det aritmetiske gjennomsnittet overskrider klasse III verdien for enkelte år. Figur 26... 5 5 2 25 3 35 4 45 5 Antall deponier klasse III 2 9 alle deponier 8 7 6 5 4 3 2 2 kl. III verdier = 2.6 mg/kg aritmetiske gjennomsnitt Kadmium i sigevannssediment for alle deponier samlet, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. år y = -.7x + 43.93 R² =.4 5.5 Kobber (Cu) 5.5. Konsentrasjoner i sigevann Innholdet av kobber i sigevann basert på alle deponier ligger i gjennomsnitt (geometrisk) på mellom 4 og 7 µg/l (Figur 27). Dette ligger på nivå med rapporterte verdier for perioden 998-22 ( µg/l), men litt lavere sammenlignet med tall fra 25-2 (25 µg/l) (Haarstad og Mæhlum, 2) og tall fra screeningundersøkelsen i 24 på 2 µg/l (Amundsen, 24). Cukonsentrasjonen ligger høyere for aktive deponier (22-3 µg/l) enn for deponier i etterdrift (6-9 µg/l). Det observeres ingen trend i konsentrasjonen over tid, verken for aktive eller etterdrift deponier. 98- % av de aktive deponiene har en konsentrasjon av kobber i sigevannet som ligger over PNEC på,5 µg/l, mens antallet deponier i etterdrift ligger på 96- % (Tabell 8).
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 44 Figur 27 Gjennomsnittlig konsentrasjon av kobber (Cu) i sigevann fra alle deponier, aktive deponier og deponier i etterdrift for perioden -2. Tabell 8 Antall deponier (i %) med konsentrasjon av kobber i sigevann lavere eller høyere enn PNEC (,5 µg/l). Deponier Grenseverdi 2 Alle <.5 µg/l.3%.4%.5%.6%.9% >.5 µg/l 98.7% 98.6% 98.5% 98.4% 98.% antall deponier 82 78 7 67 56 Aktiv <.5 µg/l 2.%.%.%.%.% >.5 µg/l 98.%.%.%.%.% antall deponier 49 45 43 37 3 Etterdrift <.5 µg/l.% 3.6% 4.% 3.8% 4.3% >.5 µg/l.% 96.4% 96.% 96.2% 95.7% antall deponier 33 32 28 3 25
Dokumentnr.: 2546--5-R Dato: 22-2-2 Side: 45 5.5.2 Fluks av kobber Gjennomsnittlig fluks av kobber basert på tall fra alle deponier ligger på 3,3-4,9 kg/år (aritmetisk) og,6-, kg/år (geometrisk) (Figur 28). Dette er eller på nivå med benyttet grenseverdi for utslipp på 5 kg/år. Det er en forskjell mellom gjennomsnittlig Cu-fluks fra aktive deponier og deponier i etterdrift med henholdsvis,-,7 kg/år og,3-,8 kg/år (). Totalutslipp for kobber for 2 er beregnet til 472 kg/år (aritmetisk gjennomsnitt, 32 deponier) (Tabell 9). Tabell 9 Totalutslipp av Cu basert på sverdi for fluks og antall deponier på 32 stk. Cu 2-2 Totalutslipp kg/år 472 433 59 558 644 54