SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41. Fax. 55 58 45 25
Side 2 av 15
INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MATERIALE OG METODE... 4 3. UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR 1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETEN RENNAREN.... 6 4. RESULTATER... 7 TABELL 1. INFORMASJON FRA MOM B-UNDERSØKELSEN (DELRESULTATER).... 9 TABELL 2. TIDLIGERE MOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN.... 9 TABELL 3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LOKALITETEN.... 9 FIGUR 2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGGET.... 10 FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET.... 11 FIGUR 4. TILSTAND FOR STASJONER VED RENNAREN DE TRE SISTE MOM B-UNDERSØKELSENE.... 11 5. LITTERATUR:... 12 6. VEDLEGG... 13 VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRA MOM B-UNDERSØKELSE... 13 VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA B1... 14 VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B2... 15 Side 3 av 15
1. Innledning Uni Research AS, seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) foretok etter forespørsel fra Grieg Seafood Rogaland AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført 30. oktober, 2014 etter Norsk Standard 9410:2007 - Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Torben Lode fra SAM-Marin. Kvitsøy Sjøtjenester AS ble brukt for leie av båt og båtfører (Bjarte Espevik) til undersøkelsen. En kortfattet oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen er vist i Tabell 1. 2. Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex20. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter; gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Surhetsgrad og redokspotensialet i marint sediment kan si noe grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H 2 S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. portable SevenGo TM Surhetsgrad og redokspotensialet i sedimentprøvene ble målt med ph/e h metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl-redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Side 4 av 15
3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på nordsiden av Rennesøy i Talgjefjorden (Figur 1). På lokaliteten lå det et ringanlegg bestående av 7 stk. ringer på 160 meter (omkrets) da undersøkelsen ble gjennomført. Bunnen under anlegget skråner i nordøstlig retning ned mot 220 meter dybde i bunnen av Talgjefjorden. Dybden under anlegget ble målt fra 67 meter til 117 meter (Figur 2, Tabell 3). Anlegget var sist brakklagt i perioden 15.04.2013 til 12.08.2013. Det var fisk i alle merdene da undersøkelsen ble gjennomført. Anlegget har en MTB på 3120 tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved anlegget har vist meget gode til gode forhold med lokalitetstilstand 1 - «Meget god» i 2013 (Lode, 2013) og lokalitetstilstand 2 - «God» i 2012 (Isaksen og Johannessen, 2012). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 2 og Figur 4. Det har tidligere vært gjennomført MOM C-undersøkelser ved Rennaren i 2008, 2011 og 2012 (Hadler-jacobsen og Johannessen, 2011; Heggøy og Vassenden, 2008; Torvanger, Vassdal, Hadler-Jacobsen og Johansen, 2013). Disse tre undersøkelsene viser alle at bunnfaunaen i området nærmest anlegget er påvirket av anleggsdriften. Det er registrert noe lukt i sediment fra dette området. MOM C-undersøkelsen fra 2012 gir MOM tilstand 3 «dårlig» for faunatilstanden på stasjonen i nærsonen. Forhøyede kobberverdier gir tilstandsklasse 4 «dårlig» for nærsonen ved C-undersøkelsen i 2012. Driften virker imidlertid å ha liten påvirkning på bunnfaunaen i overgangssonen og fjernsonen (Torvanger et al., 2013). Side 5 av 15
Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Rennaren. Lokaliteten er markert med et hvitt punkt. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk. Side 6 av 15
4. Resultater Det ble samlet prøver fra 11 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3). På stasjonene 1, 2, 3, 6, 7, 10 og 11 ble det registrert fjellbunn, mens bunnen på de resterende 4 stasjonene besto av bløtbunn med finere sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av silt, men med noe innslag av leire, grus og sand på enkelte stasjoner. Det ble ikke funnet rester av fôr eller fekalier i bunnprøvene. Det ble registrert store mengder med børstemark av ulike arter i prøver fra 4 av 4 bløtbunn stasjoner. Tilstand for gruppe I ble dermed A. Kjemiske målinger (ph og E h ) viste meget gode ph- og E h -verdier for tre av de fire bløtbunnstasjonene. De laveste ph og E h verdiene ble registrert i prøven fra stasjon 9 i den midtre delen av anlegget, men ikke verre enn at stasjonen får tilstand 2 «god». Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 1,3. Dette tilsvarer tilstandsklasse 2 for gruppe II. Sensoriske parametere viste at sedimentet var lyst/grått med fast konsistens i prøvene fra tre av fire bløtbunnstasjoner. Stasjon 9 i midten av anlegget er noe mer preget av driften og sedimentet herfra hadde mørkere farge og myk konsistens. Det ble ikke registrert gassbobler, lukt eller slam ved noen av de undersøkte stasjonene. Stasjon 9 får stasjonstilstand 2 «god» basert på sensoriske parametere. De øvrige 3 bløtbunnstasjonene (stasjon 4, 5 og 8) får sensorisk tilstand 1 «meget god». Samlet indeks ble 0,2. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 0,3. Dette gir samlet tilstandsklasse 1. De fire stasjonene hvor det ble funnet bløtbunn ligger diagonalt spredt utover anleggets lengderetning. Hardbunnstasjoner utgjør resten og forekommer i større eller mindre grad i alle deler av anlegget. Av disse er 3 registrert som hardbunn på bakgrunn av steinbunn som gjør at det ikke er mulig å få lukket grabben skikkelig. Spesielt preget av hardbunn er området nærmest flåten i den sørlige delen av anlegget. De fleste av de registrerte hardbunnstasjonene er gjengående fra tidligere undersøkelser, men to av stasjonene ved denne undersøkelsen er ikke tidligere registrert med hardbunn (stasjon 7 og 11). Side 7 av 15
De tre siste MOM B-undersøkelsene (inkludert denne) viser en positiv utvikling. I 2012 hadde 5 stasjoner dårlig til meget dårlig stasjonstilstand, mens samtlige stasjoner ved undersøkelsene i 2013 og 2014 fikk stasjonstilstand god eller bedre. Dette skyldes ikke bare en økning i antall hardbunnstasjoner. Både stasjon 8 og 9 har vist bedring i tilstand av sediment ved begge undersøkelsene etter 2012, og stasjon 11 viste også en bedring av tilstand i sediment fra 2012 til 2013. Resultatene fra undersøkelsen i oktober 2014 gir Lokalitetstilstand 1 Meget god, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 1 Meget god er annen hvert år dersom undersøkelsen er foretatt i en periode hvor fôringen er på sitt høyeste ( NS 9410:2007). Side 8 av 15
Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM B/NS-9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 11 Ant. grabbhugg 22 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Silt Leire Sand/Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 1 Tilstand 4 0 Indeks og MOM B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert 1 2 3 4 Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B-undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) 22.11.2013 1 555 t 2013 1581 t 1379 t 29.11.2012 2 2975 t 2012 4614 t 3824 t 10.05.2011 1 2200 t 2011 2248 t 2029 t 04.03.2009 1 2410 t 2010 3837 t 3185 t *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet 2009 1741 t 1348 t Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) 1 59 07.822 N 005 43.279 Ø 67 2 59 07.832 N 005 43.315 Ø 70 3 59 07.906 N 005 43.353 Ø 94 4 59 07.936 N 005 43.352 Ø 101 5 59 07.958 N 005 43.431 Ø 112 6 59 07.991 N 005 43.302 Ø 117 7 59 07.951 N 005 43.254 Ø 100 8 59 07.909 N 005 43.218 Ø 92 9 59 07.904 N 005 43.273 Ø 91 10 59 07.862 N 005 43.181 Ø 78 11 59 07.859 N 005 43.240 Ø 79 Side 9 av 15
Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 11. Kartkilde: Olex. Side 10 av 15
Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Bløtbunnstasjoner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved Rennaren de tre siste MOM B-undersøkelsene. Sirkler er bløtbunnstasjoner, trekant er hardbunn stasjoner. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. MOM B-undersøkelser før 2012 bruker andre stasjoner. Undersøkelsen fra 2012 og 2014 er utført ved maks produksjon. Side 11 av 15
5. Litteratur: Hadler-Jacobsen, S. og Johannessen, P. 2011. MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2011. SAM e-rapport nr. 21-2012. 46 s. Heggøy, E. og Vassenden, G. 2008. MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2008. SAM e-rapport nr. 13-2008. 43 s. Isaksen, T.E. og Johannessen, P. 2012. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, november 2012. SAM Notat nr. 48-2012. 13 s. Lode, T. 2013. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, november 2013. SAM Notat nr. 47-2013. 15 s. Norsk Standard NS 9410. 2007. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Torvanger, R., Vassdal, T., Hadler-Jacobsen, S. og Johansen, P-O. 2013. MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i 2012. SAM e-rapport nr. 6-2013. 51 s. Side 12 av 15
6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse Side 13 av 15
Vedleggsskjema 2. Prøveskjema B1 Side 14 av 15
Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 Side 15 av 15