ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning (EFE)

ØKOKRIM Enheten for finansiell etterretning (EFE) ÅRSRAPPORT 09

INNHOLD Forord 4 Hvitvasking 5 Hva er hvitvasking? 5 Hvordan foregår hvitvasking? 5 Reglene om tiltak mot hvitvasking 6 Rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven 7 Eksempler på gode og dårlige grunnlag for MT-rapporter 9 Enheten for finansiell etterretning (EFE) 11 Hvem er EFE? 11 Bemanning 12 EFEs oppgaver 12 Ask IT-system for mottak og analyse av MT-rapporter 13 MT-rapporter rapporter om mistenkelige transaksjoner 13 EFEs behandling av MT-rapporter 14 Straffesaker 14 MT-rapportenes rolle 15 Operativ analyse modus og eksempler 16 Strategisk analyse prostitusjon og penger 19 Kompetanseutvikling 20 Hospitantordning 20 Hvitvasking.no 21 EFEs samarbeidspartnere 21 Kontrollutvalget 21 Statistikk 22 Utviklingen i antall MT-rapporter 22 Utveksling av informasjon tall over produkter ut av teamet 24 Internasjonalt samarbeid 25 Financial Action Task Force (FATF) 25 Egmont Group 26 Tillegg 27 Hvitvaskingsloven 27 Sentrale forskrifter til hvitvaskingsloven 33 Straffeloven 317 og 318 heleri 34 Straffeloven 147 a) og b) terrorfinansiering 36 FATFs 40 anbefalinger og 9 spesialanbefalinger 37 Medlemslandene i FATF 54 Medlemslandene i Egmont Group 55

Forord Aktiviteten ved EFE i 2009 var fortsatt preget av utvikling og produksjonssetting av IT-løsningen Ask, som ble introdusert i 2008. Ask er et omfattende og kraftig verktøy som det tar tid å lære seg å utnytte maksimalt. EFE har derfor vært opptatt av metode- og kompetanseutvikling i forbindelse med bruken av systemet. Dette vil også være viktig i 2010. Førstestatsadvokat og leder for EFE Sven Arild Damslora. (foto Cecilie Zachariassen, ØKOKRIM). Med Ask i produksjon har Norge innfridd sentrale krav som ble stilt av Financial Action Task Force (FATF) til den norske enheten for finansiell etterretning (Financial Intelligence Unit FIU). Innføringen av Ask og vedtakelsen av den nye hvitvaskingsloven var avgjørende for at FATF i juni 2009 vedtok å fjerne Norge fra oppfølgingslisten over land som ikke fullt ut følger FATFs 40 anbefalinger om hvitvasking og terrorfinansiering. Den nye hvitvaskingsloven ble vedtatt våren 2009. Selv om undersøkelses- og rapporteringsplikten i det vesentligste er en videreføring av de tidligere bestemmelsene, har vi oppfattet at de nye bestemmelsene rundt legitimasjon og kundekontroll samt implementeringen av disse har vært arbeidskrevende hos de rapporteringspliktige. For enkelte rapporteringspliktige har nok dette klart påvirket innsatsen med hensyn til selve rapporteringen, men for 2010 håper vi at den gode utviklingen i antall rapporter vi hadde frem til og med 2008, skal fortsette. EFE har aldri videreformidlet mer etterretningsinformasjon til politiet og kontrollmyndighetene enn i 2009. EFE produserte 352 etterretningsrapporter i 2009, mot 243 i 2008. Økningen i antall etterretningsrapporter skyldes at bruken av systemet Ask har kommet ordentlig i gang, og at EFE derfor benytter informasjonen fra MT-rapportene på en mer effektiv måte. Antallet registrerte MT-rapporter sank med ca. 30 % i 2009. I tillegg til det som er beskrevet foran, skyldes denne nedgangen at vi i 2009 var opptatt av å få en riktigere struktur på rapporteringen. Dette medførte blant annet at enkeltstående transaksjoner som tidligere ble registrert som MT-rapporter, nå går inn som vedlegg og informasjon til den aktuelle transaksjonen eller objektet som rapporteres. Selv om antallet registrerte MT-rapporter har gått noe ned, har vi reelt sett mottatt minst like mye informasjon som i 2008. Bildet bak tallene viser at kunnskapen om, holdningen til og oppfølgingen av undersøkelses- og rapporteringsplikten fortsatt varierer sterkt blant de rapporteringspliktige. Vi er svært godt fornøyd med at regnskapsførere og revisorer fortsatt øker sin rapportering. Utviklingen er også positiv for enkelte andre grupper, men det er liten tvil om at det fortsatt for enkelte bransjer er et betydelig forbedringspotensial. Vi opplever fortsatt at kvaliteten på rapporteringen er meget varierende, og at den i en del tilfeller må kunne karakteriseres som svak og/eller feilaktig. Her er det opplagt at både EFE, tilsynsmyndigheter og de rapporteringspliktige har utfordringer for å oppnå en bedre etterlevelse av regelverket. Et satsingsområde for EFE i 2010 blir å få de rapporteringspliktige til å sende inn kvalitativt bedre MT-rapporter. Senere i årsrapporten gis det eksempler og forklaringer på hva EFE anser som god og mindre god informasjon i en MT-rapport. Det er positivt at 98 % av MT-rapportene nå leveres elektronisk via Altinn. Etter planen skulle den nye versjonen av Altinn Altinn II og det oppdaterte nettskjemaet vært på plass i november 2009. Forsinkelser har imidlertid oppstått, og lanseringen av begge er nå utsatt til 1. mai 2010. EFE erfarer at det internasjonalt rettes stadig større oppmerksomhet mot hvitvaskingstrusselen. EFE har også i 2009 inngått flere Memorandum of understanding (MOU) med andre lands FIU-er, og antallet forespørsler fra utlandet har også økt fra 2008. I tillegg til dette har utviklingen av Ask og metode- og strategiarbeidet som gjennomføres ved EFE, vakt internasjonal interesse og oppmerksomhet både i FATF og Egmont. Vi antar derfor at også dette vil påvirke vår virksomhet i årene fremover. Februar 2010. Sven Arild Damslora leder, Enheten for finansiell etterretning 4

Hvitvasking Hva er hvitvasking? Hvitvasking er å sikre utbytte fra straffbar handling. For at utbyttet skal kunne tas i bruk av gjerningspersonene må det integreres i den legale økonomien. Formålet med hvitvasking er derfor å få det til å se ut som om utbyttet er ervervet på lovlig måte, samt å skjule dets illegale opprinnelse. Utbytte fra straffbar handling kan for eksempel være penger generert fra organisert kriminalitet, som narkotikahandel, menneskesmugling og våpensmugling, ransutbytte, eller penger tilegnet gjennom underslag, skatteunndragelse, bedrageri, misbruk av selskapsformer, innsidehandel eller korrupsjon. Svært mange kriminelle handlinger er profittmotiverte. Når kriminalitet genererer et stort utbytte må gjerningspersonene finne en måte å kontrollere midlene på uten å tiltrekke seg eller den underliggende straffbare handlingen oppmerksomhet. Hvitvaskingsprosessen er derfor avgjørende for å kunne nyte fordelene av utbyttet uten å vekke mistanke. Dette skjer ved å tilsløre midlenes opprinnelse, endre midlenes form eller flytte utbyttet til et sted hvor det er mindre sannsynlig å vekke oppmerksomhet. Hvordan foregår hvitvasking? Det brukes en rekke ulike hvitvaskingsmetoder for å skjule opprinnelsen til utbytte fra straffbar handling og å integrere midlene i den legale økonomien. I utgangspunktet er det imidlertid den samme prosessen som ligger til grunn. Plassere utbyttet Fordekke/tilsløre gjennom transaksjoner Integrere utbyttet til forbruk/ investering Figur 1: Hvitvaskingsprosessen Hvitvasking kan forklares som en prosess på tre trinn. Trinn 1 kalles plasseringsfasen, hvor pengene introduseres i finanssystemet. På dette stadiet er risikoen for å vekke mistanke størst. Når pengene først er satt inn på en bankkonto, er de lettere å overføre og manipulere. Plasseringsfasen foregår ved bruk av forskjellige teknikker, blant annet ved kontantkjøp av verdifulle gjenstander (som kjøretøy, elektriske artikler, kunst og antikviteter) eller innskudd på konto. Store pengesummer kan splittes opp i mindre 5

Betalt med utbytte av kriminalitet? (Illustrasjonsfoto yaymicro.com) beløp (teknikken kalles smurfing ) for så å samles på en annen konto. En annen plasseringsmetode er å kjøpe diverse pengeinstrumenter (sjekk, bankremisser) som så heves og settes inn på andre konti i andre filialer. Trinn 2 er tilsløringsfasen. Her flyttes pengene, slik at man tilslører eller fjerner den direkte forbindelsen til det straffbare forholdet som ligger til grunn. Pengene kanaliseres gjennom en rekke transaksjoner som kan involvere mange konti, finansinstitusjoner, selskaper og fond samt bruk av profesjonelle aktører (advokater, meglere, regnskapsførere etc.) som fungerer som mellommenn. Midlene kan også kanaliseres via ulike finansielle investeringer. I noen tilfeller kan transaksjonene tilsløres ved at de oppgis som betaling for varer og tjenester. Jo dypere utbyttet vikles inn i finanssystemet, desto vanskeligere er det å spore. Trinn 3 er integreringsfasen. På dette stadiet er det skapt et legitimt grunnlag for midlenes opprinnelse. Pengene gjøres tilgjengelig for den kriminelle og kan disponeres fritt, til privat forbruk, kjøp av eksklusive varer, eiendomsinvestering eller investering i lovlig virksomhet. Det er ikke alle hvitvaskingsmetoder som omfatter disse tre fasene. Hele hvitvaskingsprosessen kan foregå i en og samme handling. Reglene om tiltak mot hvitvasking Strafferettslig reguleres heleri, hvitvasking og selvvasking av straffeloven 317. Reglene om tiltak mot hvitvasking er derimot fastsatt i hvitvaskingsloven. Hvitvaskingsloven Hvitvaskingsloven med fastsatte forskrifter trådte i kraft 15. april 2009. Formålet med loven er å forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorhandlinger. Loven er en videreføring av hvitvaskingsloven av 20. juni 2003 og medfører en rekke forpliktelser som rapporteringspliktige (blant andre finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, pengeoverføringsaktører, meglere, advokater, revisorer, regnskapsførere og forhandlere av gjenstander) er pålagt å etterleve. 6

Sentrale plikter er: identitetskontroll registrering og oppbevaring av opplysninger undersøkelses- og rapporteringsplikt interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke hvitvaskingshandlinger og å hindre at rapporteringspliktige brukes som kanaler og virkemiddel for hvitvasking av penger. Ved mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling, skal de rapporteringspliktige gjøre nærmere undersøkelser for å få avkreftet eller bekreftet mistanken. Mistanken behøver ikke å være knyttet til en bestemt straffbar handling. Dersom undersøkelsen ikke avkrefter mistanken, skal alle opplysninger om transaksjonen oversendes til EFE ved ØKOKRIM i form av en rapport om mistenkelige transaksjoner (MT-rapport). Hvitvaskingsloven innebærer også forpliktelser for ØKOKRIM, herunder sletting av opplysninger og utlevering av opplysninger til Kontrollutvalget. Kort om den nye hvitvaskingsloven Loven gjennomfører EØS-regler som svarer til EUs tredje hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2005/60/EF). Loven har også tatt i betraktning internasjonalt anerkjente anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF), som Norge deltar aktivt i. Hele loven er gjengitt i tillegget i slutten av årsrapporten. De viktigste elementene fra den tidligere hvitvaskingsloven videreføres i den nye loven. Av de største endringene kan det nevnes at flere aktører omfattes av regelverket, og at man har fått mer omfattende og detaljerte krav til kundekontroll, blant annet innføring av risikobasert kundeoppfølging. Det åpnes også for en forenklet kundekontroll ved at denne kan foretas av tredjeparter. Rapporteringsplikten etter hvitvaskingsloven Formålet med rapporteringsplikten er å gjøre det enklere å avdekke profittmotivert kriminalitet og å hindre at finansinstitusjoner og andre rapporteringspliktige misbrukes til gjennomføring av hvitvasking. 7

Hvem er rapporteringspliktig Hvitvaskingsloven 4 gir en oversikt over hvem som har plikt til å rapportere til ØKOKRIM. Loven finnes vedlagt i årsrapportens tillegg. Når skal det rapporteres Dersom det oppstår mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c, som omhandler finansiering av terrorisme, skal det foretas undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken. Dersom undersøkelsene ikke kan bidra til å avkrefte mistanken, skal opplysningene om den aktuelle transaksjonen og de forhold som har medført mistanken oversendes ØKOKRIM. EFE ønsker å understreke at det ikke er noe krav om at de rapporteringspliktige skal se noen primærforbrytelse. De trenger ikke å legge listen for høyt før de rapporterer, og det er heller ikke nødvendig å bevise straffbare forhold. Med utgangspunkt i forarbeidene til hvitvaskingsloven er det tilstrekkelig at mistanken er vag for at rapporteringsplikten utløses. Hva skal rapporteres MT-rapporter skal inneholde utfyllende opplysninger om grunnlaget for mistanken, og om undersøkelsene og transaksjonene, i tillegg til personalia og kundeforhold for de personer og selskaper rapporten gjelder. Kopi av dokumentasjon for den mistenkelige transaksjonen vedlegges. Feltene i rapporteringsskjemaet indikerer hvilke opplysninger EFE trenger. En MT-rapport skal inneholde informasjon om: Rapporteringspliktig: organisasjon, organisasjonsnummer, virksomhetsområde, adresse, telefon, e-post, navn og kontaktinformasjon til hvitvaskingsansvarlig. Transaksjonen(e) som rapporteres: beløp, transaksjonstype, avsender og mottaker, valuta, samt kort beskrivelse av transaksjonen(e). Impliserte person(er): fullt navn, fødsels- og personnummer eller annen ID-referanse dersom personen ikke har norsk fødselsnummer, adresse, arbeid og nasjonalitet dersom det er kjent. Impliserte organisasjon(er): navn, organisasjonsnummer, adresse og impliserte personers tilknytning til organisasjon. Grunnlaget for mistanken: utfyllende beskrivelse av hvorfor det rapporteres. 8

Eksempler på gode og dårlige grunnlag for MT-rapporter Eksempel I Kunden setter inn tildels betydelige summer med kontanter på egen lønnskonto For tiden er den ingen annen inngang på denne kontoen. I tillegg har kunden vekslet om små sedler til 1000-lapper. Kunden har forsøkt å åpne konto i en annen bank i en annen landsdel slik at andre kan sette inn penger på konto der. Vi blir i den forbindelse kontaktet av denne banken. Den 13. juli 2009 observeres kunden i banken i tett dialog med to karer som vi vet tilhører det kriminelle miljøet i byen. I tillegg ser vi av aktiviteten på kundens konto at han reiser mye rundt i Norge. I denne MT-meldingen ser vi at det opplyses om store kontantinnskudd, vekslinger til større sedler, men forøvrig lite annen kontoaktivitet, faktorer som i utgangspunktet kan virke mistenkelige. Det redegjøres for opprettelse av annen konto i en annen bank et helt annet sted i landet, samt at den rapporterte er observert med personer som er kjente som kriminelle i lokalmiljøet. Slike opplysninger er opplagt interessante for EFE, og er et godt utgangspunkt for videre undersøkelser. Eksempel II Ved kjøp av en leilighet i Kirkevik utbetalte Peder Ås kr 700 000 i kontanter for leiligheten og ytterligere kr 48 000 i kontanter for arbeid utført av selger, Byggefirma Berg og Dahl AS. Det skal i tillegg gjøres opp kr 400 000 kontant med kr 100 000 i måneden til leiligheten er fullstendig oppgjort. Mottaker har dokumentert kontantmottakene så godt det lar seg gjøre, satt kontantene på konto, ført dem via reskontro og inntektsført alt i henhold til gjeldende regelverk. Det mottatte kontantbeløp er betydelig over det som kan anses naturlig for Peder Ås. Sett i sammenheng med de offentlige opplysninger vi finner om ham, virker det underlig at han kan besitte slike kontantsummer. Vi har funnet at han driver flisleggervirksomhet i Kirkevik, nær all omsetning er kontant, og ordreboken har vært full, 10 timer hver dag, 5-6 dager i uken, til kr 450 pr. time. Dette gir betydelig større inntekter enn det vi kan se er oppgitt til skattemyndighetene. Vi mener derfor at transaksjonene er mistenkelige. Innskuddene på henholdsvis kr 475 000, 125 000, 200 000 og 48 000 er foretatt til Bygdebanken, kontonummer xxxx.xx.xxxxx og xxxx.xx.xxxxx. I tillegg ser det ut til at Peder Ås skal betale kr 100 000 pr. måned i 4 måneder for å gjøre opp for en leilighet. Her finnes det dog ikke avtaler, men indikasjoner. 9

I dette tilfellet ser vi at mistanken begrunnes gjennom sammenlikning av offentlige kilder om den rapportertes økonomi med den tilgjengelige informasjonen som foreligger på bakgrunn av den rapporteringspliktiges rolle. Begrunnelsen og dokumentasjonen gir EFE godt grunnlag for videre undersøkelser av forholdene som beskrives. Eksempel III Kontantbetaling til vårt kontor NOK 20 000. I denne MT-rapporten er det ikke beskrevet hvorfor transaksjonen er rapportert, eller hvordan mistanken er oppstått. Det eneste EFE får kjennskap til, er transaksjonen og personalia på den rapporterte. Det er altså svært lite å ta tak i hvis EFE ønsker å gjøre ytterligere undersøkelser rundt personen. Et minimum av hva som kreves i rapporteringen til EFE, er beskrevet i forskriften til hvitvaskingsloven 13. Hvordan rapportere MT-rapporter skal sendes elektronisk via Altinn, jf. hvitvaskingsforskriften 11 tredje ledd. Altinn er hovedkanalen for næringslivets dialog med det offentlige, og ØKOKRIM er eier av det skjemaet i Altinn som skal benyttes for oversending av MT-rapporter. Det har vært tilrettelagt for elektronisk rapportering til ØKOKRIM siden 2005. EFE har jobbet for at alle rapporteringspliktige skal ta i bruk denne rapporteringskanalen, og per i dag kan det konstateres at 98 % av MT-rapportene sendes inn via Altinn. Tilsvarende tall for 2007 var 67 %, og i 2008 var tallet 97 %. Etter planen skulle Altinn II en oppdatert versjon av Altinn vært på plass i løpet av november 2009. I tråd med dette ble skjemaet MT-0002 utviklet og også tatt i bruk av rapporteringspliktige med integrerte fagsystemer. I forbindelse med oppdateringen skulle man også gå over fra skjemaet MT-0001 til en oppdatert versjon av MT-0002. Lanseringen av Altinn II er imidlertid utsatt til 1.5. 2010, og dette har også påvirket lanseringen av den nye versjonen av MT-0002. Dersom det ikke oppstår nye forsinkelser, vil den nye versjonen av MT-0002 lanseres 1.5. 2010 og kunne brukes side om side med MT-0001 fram til 1.9.2010. Etter 1.9.2010 vil nye MT-0002 være det eneste skjemaet som kan brukes. Det nye skjemaet vil bli enklere å bruke for de ulike typer rapporteringspliktige. 10

Enheten for finansiell etterretning (EFE) Hvem er EFE? EFE er et av 13 team ved ØKOKRIM. EFE skiller seg fra de øvrige teamene ved at det er det eneste teamet som ikke driver etterforskning og straffesaksarbeid. EFE er en etterretnings enhet og er Norges nasjonale Financial Intelligence Unit (FIU) i det internasjonale FATF-samarbeidet. EFE ble opprettet på bakgrunn av internasjonale anbefalinger som oppfordret alle land til å etablere nasjonale etterretningssentre for mottak, analyse og videreformidling av finansiell informasjon tilknyttet mulig hvitvasking og finansiering av terrorisme. ØKOKRIM-sjef Ass. ØKOKRIM-sjef Stab Skatte- og avgiftsteamet Bedrageriteamet Skatte- og konkurranseteamet Konkursteamet Administrasjonsavdelingen Økonomiseksjonen Korrupsjonsteamet Subsidieteamet Personalseksjonen Verdipapirteamet Hvitvaskingsteamet Straffesaksseksjonen Utbytteteamet Enheten for finansiell etterretning Bistandsteamet Miljøteamet Drifts- og sikkerhetsseksjonen Dataavdelingen Figur 2: EFEs plass i ØKOKRIM 11

Bemanning Per 31. desember 2009 bestod EFE av 17 ansatte med følgende bakgrunn: 1 førstestatsadvokat (teamleder) 1 statsadvokat 6 etterforskere med politibakgrunn 5 etterforskere med økonomibakgrunn 1 analytiker samfunnsviter 1 rådgiver samfunnsviter 2 førstekonsulenter administrative Av disse var 6 kvinner og 11 menn. EFEs oppgaver EFEs primære oppgave er å motta og analysere rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) fra rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Videre skal EFE bearbeide opplysningene for å gjøre dem tilgjengelige for politi- og forvaltningsorganer med kontrolloppgaver, samt andre lands FIU-er, og videreformidle informasjon til aktuelle instanser når EFE mener vilkårene for det er oppfylt. EFE skal være et nasjonalt kompetansesenter for spørsmål relatert til hvitvasking. EFE følger med på kriminalitetsutviklingen og holder løpende kontakt med aktuelle samarbeidspartnere for å bidra til kompetanse- og metodeutvikling i politiet og hos de rapporteringspliktige. EFE deltar i aktuelle internasjonale fora for bekjempelse av hvitvasking, blant annet i FATF og Egmont Group. Under følger en kort oppsummering av EFEs virksomhet. Formål Oppgaver Kilder Produkter Forebygge og bekjempe hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger gjennom formidling av etterretningsinformasjon Bidra til allmennpreventiv virkning av arbeidet mot hvitvasking og finansiering av terrorisme Motta og analysere r apporter om mistenkelige transaksjoner MT-rapporter) Produsere og videreformidle e tterretningsinformasjon Bistå de rapporteringspliktige i etterlevelsen av hvitvaskingsloven Spre kunnskap om kamp mot hvitvasking og terrorfinansiering MT-rapporter Informasjon fra andre lands FIU-er Informasjon fra politikilder Informasjon fra offentlige registre Informasjon fra åpne kilder Samarbeidspartnere Tips Etterretningsrapporter Anmeldelser (nye anmeldelser og rapporter i eksisterende straffesaker) Operative analyser Strategiske analyser hvitvasking.no Mottakere av informasjon Norge: - politiet - team ved ØKOKRIM - skattemyndigheter - tollvesenet - NAV - rapporteringspliktige - media Internasjonalt: - andre lands FIU-er - Egmont Group - FATF Figur 3: EFE kort oppsummert 12

Ask IT-system for mottak og analyse av MT-rapporter Ask er EFEs IT-system. Verktøyet inneholder avansert funksjonalitet for mottak, analyse og formidling av finansiell etterretning, og gir EFE en enestående mulighet for å produsere analyser på riktig objekt og nettverk til riktig tid. Konseptet Ask inneholder funksjonalitet basert på teknologi som er helt ny for justissektoren. Som første system i justissektoren tar Ask i bruk avansert funksjonalitet som: vekting basert på regler varsling basert på lister (FN-lister, egendefinerte lister osv.) avansert søk ved hjelp av navigatorer automatisk nettverksbygging integrasjon med Analyst s Notebook Innføringen av Ask bidrar til at EFE og norsk politi på en mer effektiv måte kan anvende finansiell etterretningsinformasjon, blant annet ved at: EFE mer effektivt kan motta, behandle og omsette mottatt og annen tilgjengelig informasjon direkte inn i politiets systemer for etterretning og straffesaksbehandling. antallet straffesaker som formidles til politiet og andre kontrollmyndigheter vil øke. evnen til statistikkføring samt utarbeidelse av trusselvurderinger, trender og modi for hvitvasking blir bedret. EFE gis muligheten til å handle avvergende ved at kriminell adferd oppdages på et tidlig tidspunkt. man får mulighet til å øke inndragningen av utbytte fra kriminell aktivitet samt øke etterberegningen av skatt/mva. og trygd i forbindelse med skatte- eller trygdesvindel. MT-rapporter rapporter om mistenkelige transaksjoner En MT-rapport er en rapport fra en rapporteringspliktig om en mistenkelig transaksjon som kan være tilknyttet utbytte av en straffbar handling eller forhold som rammes av straffeloven 147 a, 147 b eller 147 c. En MT-rapport kan være knyttet til gjerningspersonen bak en primærforbrytelse, eller den kan omhandle en medvirker til en hvitvaskingshandling. Primærforbrytelsen kan være en handling som ikke direkte rammer noen (for eksempel ulovlig spritsalg, smugling, narkotikaomsetning, skatteunndragelse osv.), eller en handling som rammer en fornærmet part (for eksempel ran, underslag, bedrageri, tyveri osv.). Der hvor det er en direkte fornærmet part, vil vedkommende ikke alltid forstå eller kjenne til at han 13

EFE har i Ask en av verdens mest avanserte IT-løsninger for behandling av MT-rapporter. (foto: Ingvil Trana, ØKOKRIM). eller hun er krenket (for eksempel ved underslag eller bedrageri). Slik kan en MT-rapport være den eneste inngangen til en sak, og et forhold vil dermed kunne rapporteres før den fornærmede selv oppdager det. EFEs behandling av MT-rapporter Å sende en MT-rapport til ØKOKRIM er noe annet enn å anmelde en sak til politiet. MT-rapportene behandles som etterretningsinformasjon og danner grunnlaget for EFEs arbeid. Opplysningene i MT-rapportene sammenstilles med annen informasjon innhentet fra flere ulike kilder. Opplysningene analyseres, og produktet av analysen videreformidles til relevante mottakere. I hvilken form opplysningene formidles avhenger av hvordan EFE vurderer det som fremgår av analysen. I de fleste tilfeller skjer dette i form av etterretningsrapporter. EFE er avhengig av kvalitativt gode MT-rapporter for å kunne produsere gode analyser, derfor er rollen til de rapporteringspliktige svært viktig. All informasjon EFE mottar, kan betraktes som brikker i et større puslespill. Jo flere brikker som er på plass, desto bedre bilde får man, dermed blir muligheten til å utarbeide gode analyser større. Jo fyldigere en analyse er, desto større er sjansene for domfellelse i en eventuell straffesak. Finansiell etterretningsinformasjon er ikke veldig annerledes enn annen etterretningsinformasjon. Informasjonen kan gi tilstrekkelig grunnlag for inngang i nye straffesaker, den kan inngå i eksisterende straffesaker eller andre analyser hos politiet eller andre kontrollmyndigheter, basert på koblinger mellom objekter via transaksjoner og informasjon om hendelser med finansielt tilsnitt. Hva som skjer videre med informasjonen EFE sender ut og hvordan den brukes, ligger imidlertid utenfor EFEs formelle kompetanseområde. EFE har således ingen styringsmulighet med tanke på hvorvidt opplysningene kommer til å inngå i en eventuell straffesak. En etterretningsrapport oversendt politiet kan danne grunnlag for at politidistriktet velger å opprette anmeldelse, eller den kan inngå i en eksisterende eller fremtidig straffesak. Videre kan en etterretningsrapport oversendt for eksempel skattemyndighetene, like gjerne bidra til administrative sanksjoner (tilleggsskatt, tilleggsavgift, inndragning av dagpenger osv.) som til politianmeldelse. Straffesaker EFE etterforsker ikke straffesaker selv. EFE formidler informasjon hovedsakelig i form av etterretningsrapporter og politirapporter til politiet og til forvaltningsorgan med 14

kontrolloppgaver, som skattemyndighetene og NAV. I spesielle tilfeller oppretter EFE straffesak på eget initiativ, og sender så anmeldelse til politiet eller andre team ved ØKOKRIM, som etterforsker og påtaleavgjør saken. Straffesaker kan imidlertid også bli opprettet som et resultat av at EFE sender informasjon til forvaltningsorgan med kontrolloppgaver. Disse kan på bakgrunn av informasjonen foreta nærmere undersøkelser og reagere med et forvaltningsvedtak eller anmelde saken til politiet. Enkelte av forvaltningsvedtakene er å regne som straff og kan sidestilles med avgjørelser av politi og domstol. Det er Politidirektoratet og de enkelte forvaltningsorgan som har rapporteringsansvar og dermed oversikt over hvordan informasjon fra EFE blir behandlet hos henholdsvis politiet, skattemyndighetene og NAV. EFEs saksbehandling MT-rapporter Produkter Mottakere Kilder Etteretningsrapporter politirapporter Politidistriktene Team ved ØKOKRIM Kontrollmyndigheter Andre lands FIU-er Politikilder Anmeldelser Politidistriktene Team ved ØKOKRIM Offentlige registre Analyse ved EFE Operative analyser Politidistriktene Team ved ØKOKRIM Samarbeidspartnere Strategiske analyser Politidistriktene Team ved ØKOKRIM Kontrollmyndigheter Rapporteringspliktige Åpne kilder Compliancerådgivning Rapporteringspliktige Figur 4: EFEs saksbehandling MT-rapportenes rolle En MT-rapport kan være en liten, men viktig brikke i et mulig bevisbilde. Når EFE mottar en MT-rapport, genererer det nødvendigvis ikke noe grunnlag for å videreformidle opplysningene med én gang, og det blir heller ikke umiddelbart tatt stilling til hvorvidt det er en god eller dårlig informasjon. Hver nye MT-rapport bidrar til å berike 15

Utbytte av kriminalitet blir verdiløst dersom de kriminelle ikke klarer å sette midlene i omløp. Hvitvasking er derfor avgjørende for profittmotivert kriminalitet i større skala. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com allerede eksisterende informasjon ved at opplysninger ses i sammenheng over tid. Således spiller alle MT-rapporter en viktig rolle i helhetsvurderinger og styrker EFEs grunnlag for å videreformidle informasjon til aktuelle instanser på et senere tidspunkt. Det er derfor vanskelig å si noe konkret om gjenbruksverdien av en enkeltstående MT-rapport. En MT-rapport ender ikke nødvendigvis med domfellelse, men i de tilfeller hvor dette skjer, er det en komplisert prosess som går over lang tid. Rettsavgjørelser viser at det i flere straffesaker er anvendt informasjon fra MT-rapporter fra flere år tilbake, slik at alle opplysninger EFE mottar, kan være viktige uavhengig av når opplysningene ble sendt. Figur 4 illustrerer i hvilken form og til hvem informasjon formidles. Selv om opplysninger fra MT-rapportene ikke nødvendigvis brukes umiddelbart, betyr ikke det at opplysningene aldri vil bli brukt. I henhold til hvitvaskingsloven 29 kan mottatte opplysninger oppbevares i inntil fem år, med mindre det i dette tidsrommet registreres nye opplysninger. Mottas ikke ytterligere relevant informasjon i løpet av disse årene har EFE plikt til å slette opplysninger som ikke er blitt brukt. EFE ønsker å understreke at det ikke er noe én-til-én-forhold mellom MT-rapporter og etterretningsrapporter/anmeldelser. Det vil si at en etterretningsrapport eller en anmeldelse kan bygge på informasjon fra mange MT-rapporter. Operativ analyse modus og eksempler Objektene som rapporteres til EFE, er personer og selskaper som foretar transaksjoner som de rapporteringspliktige finner mistenkelige. Det vil alltid kunne reises spørsmål om hvem de rapporteringspliktige/kontrollmyndighetene ser i vurderingen av slike transaksjoner, dette gjelder også for MT-rapportene. Grunnlaget i MT-rapportene varierer både med hensyn til hvilken type kriminalitet som mistenkes, og de innrapportertes handlemåte. Mange av personene er gjengangere i politiets registre, andre rapporteres ofte, men er mindre kjent i politiets registre for øvrig. Under følger noen beskrivelser av modus som EFE jobbet med i 2009, med eksempler på analyser som har endt med rettsavgjørelse. 16

Modus: hvitvasking gjennom falsk fakturering Hvitvasking gjennom falsk fakturering Oslo tingrett dømte en svensk statsborger til to år og fire måneder ubetinget fengsel for hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger i bygg- og anleggsbransjen. Det ble også idømt inndragning på 100 000 kroner. Heleriene foregikk ved at den dømte utstedte uriktige fakturaer og dermed kvitterte for mottak av til sammen 14,5 millioner kroner for arbeid som ikke ble utført. Pengene ble siden hevet kontant og tilbakeført til den opprinnelige betaleren. De uriktige fakturaene ble siden brukt som dokumentasjon for å skaffe urettmessige utbetalinger av merverdiavgift. Saken illustrerer hvordan selskaper og fiktiv fakturering effektivt kan brukes som hvitvaskingsverktøy. Dersom utstederfirma og mottakerfirma samarbeider om slike transaksjoner, kan utbytte fra kriminalitet enkelt kamufleres som tilsynelatende legitim omsetning. I en ØKOKRIM-sak i januar 2009 dømte Hedmarken tingrett en mann til ubetinget fengsel i seks måneder for grovt heleri og momslovbrudd på totalt ca. 1,5 millioner kroner. Mannen ble også ilagt rettighetstap, bot på 5000 kroner og inndragning av utbyttet fra handlingene. Mannen skrev under på at han hadde mottatt til sammen ca. 1,5 millioner kroner i kontanter i samsvar med fakturaer fra selskaper i bygg- og anleggsbransjen der han var registrert som daglig leder (selskapene var registrert som såkalte NUF norsk avdeling av utenlandsk foretak). Den dømte hadde likevel ikke mottatt pengene. Kvitteringene og fakturaene ble brukt til merverdiavgiftsbedrageri og utroskap i selskapet som mottok fakturaene, mens den dømte mottok mindre beløp som godtgjøring for under skriftene sine. I tillegg ble han dømt for manglende innsending av omsetningsmelding for elskapene. Mannen tilstod forholdene, noe som det ble lagt stor vekt på ved straffeutmålingen. Denne dommen er én av flere dommer i ØKOKRIM-saker med slik kriminalitet i bygg- og anleggsbransjen, der denne fremgangsmåten er velkjent: Entreprenører gir håndverkerne "svart" lønn med kontante uttak fra banken og dekker lønna opp i regnskapet med kvitteringer og fakturaer (inklusive merverdiavgift) fra fiktive underleverandører. EFE mottok i løpet av 2007 flere MT-rapporter som gjaldt personer og selskaper knyttet til denne saken. Det ble åpnet straffesak som ble overført til et av straffesaksteamene ved ØKOKRIM høsten 2007. 17

Modus: Hvitvasking av ubytte fra utlandet Fengsel for hvitvasking av utbytte fra utlandet I en ØKOKRIM-sak dømte Oslo tingrett en britisk statsborger bosatt i Norge til fengsel i ett år og tre måneder for hvitvasking av utbytte fra kriminelle handlinger i utlandet. Mannen måtte også tåle inndragning av 1,8 millioner kroner. Briten hjalp en koreansk forretningskontakt med å motta flere pengeoverføringer, og var på den måte behjelpelig med å sikre kriminelt utbytte. Den dømtes framgangsmåte hadde mange trekk som tydet på hvitvasking. Opprinnelig var ønsket å overføre pengene via konto til Sveits, men fordi det da ble krevd legitimasjon, endret de framgangsmåte. Deretter ble de 1,8 millionene forsøkt vekslet til euro eller britiske pund, valutaer med høy valør, som er en annen kjent hvitvaskingsmetode. I forkant av vekslingene så man også eksempler på smurfing, dvs. at utbyttet ble stykket opp for å vekke mindre oppsikt, og det ble brukt fiktiv fakturering og stråpersoner uten noen reell forretningsmessig rolle. Saken er også spesiell fordi den i meget stor grad er etterforsket og iretteført av EFE. Vanligvis er EFEs rolle å motta og formidle etterretningsinformasjon til øvrige team i ØKOKRIM, politiets særorganer (blant annet PST, KRIPOS og Politiets utlendingsenhet), politidistriktene og forvaltningsorgan med kontrolloppgaver som NAV og skattemyndighetene. Modus: skatteunndragelser 31.12.-meldinger EFE mottar ved hvert årsskifte et relativt høyt antall MT-rapporter som gjelder skatteunndragelse. En spesiell type av disse rapportene er de såkalte 31.12.-meldingene. Modus er at det foretas et uttak av kontanter i form av sjekk eller bankremisse fra bankkonto rett før årsskiftet og at pengene settes inn igjen på nyåret. Siktemålet med dette er å gi inntrykk av at formuen er lavere enn den faktisk er, og dermed unngå formuesbeskatning på hele formuen. 31.12.-meldingene kan imidlertid også være en inngang for å avdekke annen økonomisk kriminalitet. Opprullingen av saken rundt Undervisningsbygg i Oslo startet for eksempel med en melding om en slik transaksjon. 31.12.-meldingene blir analysert ved EFE og resulterer som regel i rapporter til skattemyndighetene, som gjerne reagerer med tilleggsskatt. Antallet slike meldinger har holdt seg ganske konstant de senere år, til tross for stadige advarsler mot framgangsmåten i media. 18

Skatteunndragelse førte til høy skatteregning EFE mottok melding om en kvinne som tok ut penger like før årsskiftet, og som satte dem inn igjen like etter. Nærmere undersøkelser viste at kvinnen hadde brukt samme framgangsmåte de siste ti årene. En etterretningsrapport ble oversendt skattemyndighetene. Totalt viste dette seg å være en skatteunndragelse på 24,5 millioner kroner. Etter gjeldende regler hadde kvinnen måttet betale ca. 16 000 kroner i formueskatt årlig. Unndragelsen førte imidlertid til at hun ble ilagt 60 % straffeskatt samt betaling av renter på det unndratte beløpet. Hennes totale skatteregning ble til slutt på ca. 500 000 kroner. Strategisk analyse prostitusjon og penger Enheten for finansiell etterretning utarbeidet i 2009 en strategisk analyse av finansielle transaksjoner foretatt av nigerianske statsborgere før og etter forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester. Formålet var å se om det oppstod endringer i transaksjonsmønsteret etter at forbudet mot sexkjøp ble innført 1.1.2009. Målgruppen for analysen var primært politi som jobber mot prostitusjon, men analysen ble også gjort åpent tilgjengelig. Hypotesen som lå til grunn for analysen, var at store deler av pengeoverføring ene og vekslingene foretatt av nigerianske borgere, var generert gjennom prostitusjon. I analysen ble det hentet ut informasjon om overføringer fra Norge til Nigeria samt vekslinger foretatt av nigerianske statsborgere i Norge. Tallene i denne analysen omfatter følgelig alle transaksjoner til Nigeria og vekslinger foretatt av personer som har oppgitt å være nigerianske statsborgere. Analysen viste at overføringene sank med 40 % fra november 2008 til januar 2009. Fra januar 2008 til januar 2009 var imidlertid nedgangen på 25 %. Slik ser man et tydelig sammenfall mellom sexkjøpsforbudet og antall overføringer til Nigeria. Når det gjaldt vekslinger foretatt av nigerianere i Norge, viste imidlertid uttrekket fra valutaregisteret små endringer i den totale summen som ble vekslet før og etter forbudet. Antallet aktører som vekslet, gikk imidlertid en del ned, noe som innebar at det gjennomsnittlige beløpet per veksling økte. Dette kan indikere at prostitusjonspenger utgjorde en liten andel av den totale summen som ble vekslet av nigerianere. På den annen side viste informasjon fra Pro-senteret at en relativt stor andel av nigerianske prostituerte fortsatt oppholdt seg i landet, og det faktum at det ble vekslet noenlunde like mye penger som før forbudet, kan også indikere at de prostituerte organiserte virksomheten sin på en annen måte etter årsskiftet. 19

Kunnskapens tre har mange grener. EFE er et sterkt kompetansesenter innen antihvitvasking. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com Kompetanseutvikling En viktig del av EFEs arbeid er å spre kunnskap om finansiell etterretning og å videreformidle den informasjonen EFE sitter på ut til politidistriktene og kontrollorganene som EFE samarbeider med. I tillegg bruker EFE mye tid på undervisning for de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Under følger en oversikt over noe av det EFE har bidratt med hva gjelder kompetansehevende tiltak i løpet av året: Januar Februar Mars Mai Juni August September Oktober November Desember forelesning på Økostudiet, Politihøgskolen deltakelse på plenumsmøte i FATF foredrag for revisorstudiet, BI deltakelse på årsmøte i Egmont Group foredrag på nasjonalt etterretningsmøte forelesning på org.krim.-kurset, Politihøgskolen forelesning for kurs i fordypning i økonomietterforskning, Politihøgskolen deltakelse på plenumsmøte i FATF foredrag om valutaregisteret og hvitvaskingsregimet, KRIPOS foredrag for traineeprogrammet, Oslo politidistrikt foredrag for KPMG foredrag på kurs for advokater, Juristenes utdanningssenter foredrag for delegasjon fra Den tsjekkiske republikk medarrangør og deltaker på Finansnæringens hovedorganisasjons hvitvaskingsseminar deltakelse på typologimøte i FATF foredrag ved politiets nasjonale analyseforum foredrag på seminar for økoteamlederne i politidistriktene foredrag om EFE, Hordaland politidistrikt foredrag for advokater, Oslo krets av Advokatforeningen Hospitantordning EFE startet sin hospitantordning høsten 2007. Intensjonen bak opplegget er å øke kunnskapen om EFEs virksomhet og å videreutvikle samarbeidet med politidistriktene med hensyn til utveksling av informasjon fra MT-rapportene. EFE hadde to hospitanter fra politidistriktene våren 2009. EFE tar sikte på å ta inn nye hospitanter i løpet av høsten 2010. 20

Hvitvasking.no Nettstedet www.hvitvasking.no er en sentral kanal i arbeidet med å gi informasjon til de rapporteringspliktige. Nettsiden ble lansert i november 2007 som et samarbeidsprosjekt mellom ØKOKRIM og Kredittilsynet (Finanstilsynet fra 21.12.09). Målgruppen er først og fremst rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven, men også andre som er involvert i arbeidet mot hvitvasking og finansiering av terrorisme. Formålet med nettsiden er å samle relevant informasjon om spørsmål relatert til hvitvasking på ett sted for lettere å kunne nå ut til brukerne, samt være en nasjonal ressurs på området. På nettsiden finnes informasjon om hvitvasking generelt, veiledning om relevant lovverk, rundskriv, nyheter, rettsavgjørelser, hvitvaskingstrender m.m. Les mer på www.hvitvasking.no. EFEs samarbeidspartnere EFEs viktigste samarbeidspartnere er de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. I tillegg samarbeider EFE med politimyndigheter i Norge og utlandet, andre lands FIU-er, tollvesenet, skattemyndighetene, NAV og Finanstilsynet. Samarbeidet med utenlandske politimyndigheter består som oftest i å svare på forespørsler via Egmont-samarbeidet om bistand i etterretningsarbeid eller straffesaker som har forgreninger til personer og selskaper med tilknytning til Norge. Kontrollutvalget I medhold av forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger av 7. februar 1994 oppnevnte Finansdepartementet i 1995 et særskilt kontrollutvalg for tiltak mot hvitvasking av penger. Utvalget ledes av en lagdommer. Kontrollutvalgets oppgaver er beskrevet i hvitvaskingsloven 31. Utvalget skal blant annet føre kontroll med ØKO- KRIMs behandling av opplysningene fra de rapporteringspliktige. Utvalget skal særlig legge vekt på rettssikkerhets- og personvernhensyn. Det ble avholdt to møter mellom EFE og kontrollutvalget, i tillegg til en stedlig kontroll. Mer informasjon om Kontrollutvalgets arbeid finnes på www.hvitvasking.no. 21

Statistikk Figur 5: Mottatte MT-rapporter siste 5 år Utviklingen i antall MT-rapporter I 2009 registrerte EFE 6166 MT-rapporter. Det er en nedgang på 32 % fra 2008. Nedgangen kan nesten utelukkende forklares med en lavere rapportering fra betalingsformidlingsvirksomheter. Der EFE tidligere registrerte én melding per transaksjon, registrerer vi nå i større grad at flere mistenkelige transaksjoner på én person registreres i én og samme MT-rapport, noe som påvirker antallet registrerte MT-rapporter. Selv om færre rapporter registreres, er EFE av den oppfatning at vi mottar mer informasjon enn tidligere, noe økningen i antallet formidlede etterretningsrapporter (se figur 8) kan tyde på. EFE er glade for at bankene har opprettholdt sitt rapporteringsnivå, til tross for at mange av deres ressurser har gått med til utvikling av nye fagsystemer og informasjonsarbeid om den nye hvitvaskingsloven. EFE ser det også som positivt at antallet rapporter fra revisorer og regnskapsførere fortsetter å øke. Disse rapporteringspliktige sender ofte detaljerte rapporter som gir godt grunnlag for videre undersøkelser. Forsikrings selskapene har doblet sin rapportering fra 2008, og befinner seg nå på omtrent samme rapporteringsnivå som i 2007 og 2006. Gledelig var det også at advokater rapporterte nesten dobbelt så ofte i 2009 som i 2008. EFE anser likevel antallet for å være lavt i forhold til det totale volumet av transaksjoner som går gjennom advokatvirksomheter. 22

Det er beklagelig at antallet rapporteringer fra bilforhandlere og øvrige selgere av verdifulle gjenstander har sunket. Kanskje vel så bekymringsfullt er det imidlertid at kvaliteten på rapporteringen gjerne er svak eller i verste fall feilaktig. Ofte gir denne rapporteringen lite ekstra informasjon å bygge en analyse på, og EFE kan se seg nødt til å kontakte den rapporteringspliktige ved behov for ytterligere opplysninger. Mottatte MT-rapporter fra de ulike virksomhetsområdene fordeler seg som følger: 2006 2007 2008 2009 Banker 1481 2556 2073 2176 Virksomheter for betalingsformidling 5380 4656 6680 3681 Forsikringsselskaper 31 34 15 31 Verdipapirforetak 10 4 1 1 E-pengeforetak - 2 1 0 Meglere 5 19 11 21 Revisorer 46 75 78 97 Regnskapsførere 12 15 44 58 Advokater 10 13 7 12 Forhandlere av gjenstander 27 119 109 82 Andre 7 16 7 2 Antall rapporter per år 7042 7543 9026 6161 Figur 6: Mottatte MT-rapporter per virksomhetsområde De fleste MT-rapportene kommer fra virksomheter for betalingsformidling og banker, men det er ikke naturlig å sammenlikne antallet med antallet rapporter fra andre grupper rapporteringspliktige. Det høye antallet rapporter fra førstnevnte grupper kan ses i sammenheng med stor oppmerksomhet rundt rapporteringsplikten, i kombinasjon med erkjennelsen av at denne typen virksomhet blir brukt av kriminelle. Bankene har også de klart største kundekretsene blant de rapporteringspliktige, og har dessuten vært omfattet av rapporteringsplikten lengst. Omfanget og innholdet i MT-rapportene varierer mellom de ulike gruppene rapporteringspliktige. En MT-rapport fra en virksomhet for betalingsformidling omhandler ofte ikke mer enn én person og én transaksjon, men disse rapporteres ofte. På den annen side er en MT-rapport fra en revisor i de fleste tilfeller mye mer omfattende og inneholder gjerne informasjon om flere personer og mange transaksjoner. Det er derfor naturlig med stor forskjell på antall mottatte MT-rapporter fra de ulike gruppene rapporteringspliktige. EFE anser det likevel som betenkelig at antall mottatte MT-rapporter fra enkelte virksomhetsområder fortsatt er lavt, til tross for at det er brukt mye ressurser på foredragsvirksomhet. Årsaken er neppe mangel på transaksjoner som burde vært rapportert. 23

Veksten i antall forespørsler fra utlandet vitner om bedre forutsetninger for sporing av grensekryssende transaksjoner. Illustrasjonsfoto: yaymicro.com Utveksling av informasjon tall over produkter ut av teamet Innføringen av Ask har medført at EFE jobber med MT-rapporter på en annen måte enn tidligere. EFE sendte tidligere ut statusrapporter til alle rapporteringspliktige med informasjon om bruk og status for hver enkelt MT-rapport. Slike rapporter blir ikke lenger sendt ut. Med det nye IT-systemet blir samtlige MT-rapporter brukt. Hver MT-rapport blir automatisk kjørt opp mot en rekke kilder, og objektene i MT-rapportene får en relevansberegning basert på positive treff. Dette danner grunnlag for hvilke objekter EFE skal prioritere å lage analyser av. I tillegg blir en rekke objekter, basert på gitte kriterier, automatisk formidlet for å gjøres tilgjengelig for søk i politiets etterretningsregister, slik at politiet kan kontakte EFE og be om analyser. MT-rapportene som ikke umiddelbart danner grunnlag for videreformidling, ligger tilgjengelige som dynamisk etterretningsinformasjon frem til saneringsfristen, med mindre det kommer nye opplysninger som har betydning for slettefristen. Denne måten å jobbe på gir større mulighet for å videreformidle informasjon til rette mottaker til rett tid. Samtidig gir det nye verktøyet bedre mulighet for å følge med på og avdekke kriminalitetsformer som politiet ikke har hatt tradisjon for å jobbe med. Etterretningsrapporter 352 Anmeldelser 25 Figur 7: Forholdet mellom antall etterretningsrapporter og anmeldelser I 2009 utarbeidet EFE 352 etterretningsrapporter, mot 243 i 2008. Dette skyldes i stor grad at systemet Ask er blitt ordentlig etablert, og at man derfor har kunnet bruke flere ressurser på det praktiske etterretningsarbeidet. EFE leverte inn 25 anmeldelser og egenrapporter i straffesaker i 2009, mot 27 i 2008. I 2009 så vi at økningen i antall forespørsler fra utenlandske FIU-er fortsatte. Det ble behandlet 79 forespørsler, mot 65 i 2008 og 35 i 2007. Dette vitner om at man i større grad enn tidligere ser mulighetene for å spore objekter og pengestrømmer på tvers av landegrensene. 24

90 0 80 0 70 0 60 0 50 0 40 0 30 0 20 0 10 0 0 35 5 2007 7 Antall forespørsler fra FIU siste tre år år Figur 8: Utvikling i antall forespørsler fra andre FIU-er 65 2008 8 79 9 2009 9 Internasjonalt samarbeid Bekjempelse av hvitvasking er et relativt nytt samarbeidsområde i internasjonal sammenheng. Standarder for tiltak som er implementert i nasjonale lovverk rundt om i verden, har sitt utspring i initiativer som forelå på slutten av 1980-tallet. Bekjempelse av terrorfinansiering ble en høy internasjonal prioritet først etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering er høyt prioritert internasjonalt, og EFE deltar i flere internasjonale fora som jobber med disse temaene. Under følger en oversikt over de mest sentrale organisasjonene hvor EFE er representert. Financial Action Task Force (FATF) FATF ble etablert av G7-landene i 1989 for å møte den internasjonalt økende bekymringen knyttet til misbruk av finanssystemet til hvitvasking. FATF er et mellomstatlig organ med 35 medlemmer som setter internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering. EFE er representert i den norske FATF-delegasjonen, som ellers består av representanter fra Justisdepartementet, Finansdepartementet, Finanstilsynet og Politi direktoratet. Delegasjonen deltar i plenumsmøter tre ganger årlig i tillegg til ulike arbeidsgrupper. 25

EFE deltar også som co-chair i en av arbeidsgruppene til FATF. FATF jobber for å fremme innføring av nasjonal lovgivning både i og utenfor medlemslandene. Målet er å bidra til å avdekke hvitvasking og inndra svarte penger samt å erstatte finansiell diskresjon med gjennomsiktighet. Rammeverket for FATFs føringer utgjøres av 40 anbefalinger og 9 spesialanbefalinger. Etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 utvidet FATF sitt mandat til også å omfatte finansiering av terrorisme. Kort oppsummert er budskapet i de 40 anbefalinger å: kriminalisere hvitvasking og vedta lover for å inndra utbytte av straffbar handling opprette regler for kundeidentifisering og oppbevaring av opplysninger hos finansinstitusjoner, og rette spesiell oppmerksomhet mot ny teknologi som understøtter anonymitet kreve at mistenkelige transaksjoner rapporteres til myndighetene sørge for forsvarlig kontroll og tilsyn med finansinstitusjoner oppfordre alle lands regjeringer til å opprette finansielle etterretningsenheter (FIU) for å føre tilsyn med transaksjoner sette forhåndsbetingelser for å bidra til effektivt internasjonalt samarbeid Anbefalingene er basert på et underliggende prinsipp om gjennomsiktighet. De er utformet for universell anvendelse, og er generelle prinsipper som skal tilpasses rettssystemet i hvert land. Implementering og overholdelse av anbefalingene sikres ved å føre tilsyn med landene og ved å tilby teknisk assistanse blant annet i form av rådgivning om lovverk, og evaluering av medlemslandenes tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. FATF publiserer jevnlig rapporter som tar for seg nye utfordringer, modus, teknologi og bransjer som er sårbare i forbindelse med hvitvasking og finansiering av terrorisme. I løpet av 2009 publiserte de blant annet rapportene Money laundering & terrorist financing in the securities sector, Risk based approach: Guidance for the life insurance sector og Money laundering through the football sector. Rapportene er tilgjengelige på www.fatf-gafi.org. 26