Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring
Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen til norsk næringsliv Norske banker, spesielt sparebankene, hadde «Is i magen» under finanskrisen Særnorsk implementering av CRD IV må ikke medføre svekkelse av norske banker relativ utenlandske eller systematisk svekke regionale og lokale aktøre og lokale aktører. Kilde: Norges bank aktuell kommentar, Nr. 12, 2012. Dekomponering av gjeldsveksten
Det kan være grunnlag for bekymring K2, august 2014 2.657.508.000.000 kr 1%-poeng renteøkning 26.575.080.000 kr i redusert konsum (før skatt) http://www.ssb.no/varehandel-og-tjenesteyting/artikler-og-publikasjoner/nesten-50-milliarder-kroner-blir-brukt-paadesemberhandel 3
Vi tror årsaken til gjeldsveksten er sammensatt Da bør medisinen reflektere dette Det er utopisk å tro at økte boliglånsvekter alene skal redusere husholdningenes gjeldsvekst Tiltakene reduserer muligens konsekvens, men det burde vært mer fokus på sannsynlighet? 4
5
6
7
8
9
Forsvarlig utlånspraksis har hatt effekt Forsvarlig utlånspraksis virker i forhold til belåningsgrad for de yngste, men Det er fortsatt utlånsvekst, og viljen til å ha gjeld ser ikke ut til å være redusert Er det rom for ytterligere tiltak her? http://www.norges-bank.no/pages/100724/economic_commentaries_3_2014.pdf 10
Vedtak om systemkritiske finansinstitusjoner et tveegget sverd som illustrerer godt konsekvenser og kompleksitet Vil SIFI ha den effekten myndighetene ønsket, ut over å øke det generelle kapitaliseringsnivået? 11
Kapitalen bør holdes der tapene kommer, men er det det som skjer med dagens regulering av boliglånsvekter? «Selv etter markante fall i boligprisene har tap på utlån til husholdningene som oftest vært moderate» 12 Norges bank Staff memo
Dagens regulering medfører at bankene må holde betydelig kapital for eksponering mot boligmarkedet. Historien viser at tapene kommer på foretakssiden Eksempel på regulatorisk kapital på boliglån for SpareBank 1 Boligkreditt illustrativt 5.780 Gjennomsnittlig LTV i boligkreditt er 50% 3.200 Gitt 50% LTV så må boligprisene falle med ca 70% for å nå LGD Gulvet. 1.100 Effektiv risikovekt 40 % (i en standardbank er den 35 % for alle boliglån med LTV under 80 %) 380 Regulatorisk kapitalbehov boliglån før LGD Gulv 1.100 LGD Gulv 10% LGD Gulv 20% Overgangsregel Sum krav boliglån Den kapitalen som holdes i Boligkreditt vil ikke absorbere tap på foretakssiden 13
Dagens regulering medfører at bankene må holde betydelig kapital for eksponering mot boligmarkedet. Historien viser at tapene kommer på foretakssiden Eksempel på regulatorisk kapital på boliglån for SpareBank 1 Boligkreditt illustrativt 5.780 Gjennomsnittlig LTV i boligkreditt er 50% 3.200 Gitt 50% LTV så må boligprisene falle med ca 70% for å nå LGD Gulvet. 380 Regulatorisk kapitalbehov boliglån før LGD Gulv 1.100 LGD Gulv 10% 1.100 Emil Steffensen, 8.mai 2014 "Finanstilsynets bruk av stresstester" Finansseminaret, SpareBank 1 Markets LGD Gulv 20% Overgangsregel Sum krav boliglån Effektiv risikovekt 40 % (i en standardbank er den 35 % for alle boliglån med LTV under 80 %) Den kapitalen som holdes i Boligkreditt vil ikke absorbere tap på foretakssiden 14
Er økte boliglånsvekter rett medisin dersom bekymringen er boligbobler? Vurderinger fra IMF gir ikke udelt støtte til denne type tiltak Dagens medisin er økte risikovekter og LTV-begrensninger Det gjenstår å se om dette får ønsket effekt i forhold til å dempe husholdningenes gjeldsvekst! 15 IMF; Financial Chrises, Causes, Consequences and Policy Responses
Valgt medisin er en direkte inngripen i IRB-bankenes modeller Vi oppfatter at tilnærmingen er særnorsk, og det gir grunn til å stille enkelte spørsmål Var de opprinnelige IRB-godkjenningene feil? Hvor er empirien bak? Hva er samspillet i forhold til motsyklisk buffer og systembuffer? Bygger vi kapital på rett sted? Er dette logisk på mikronivå? 16
PD-kalibrering PD skal fastsettes som et langsiktig snitt som er en vektet funksjon av normalår og kriseår Kriseår skal telle 20 % og misligholdsnivået skal da være på 3,5 % For SMN, vil dette gi ca 2,5 mrd nok i mislighold på boliglån i to av ti år Med dette nivået og omfanget av kriseår kan man spørre seg om regulering har noe for seg Boliglånskunden "Norge" Tall i mnok Husholdingsgjeld 2.392.200 LTV 60 % Implisitt boligformue 3.987.000 DR 3,50 % Avvikling (90%) 3,15 % Mislighold 83.727 Tap 12.999
Finanstilsynet har utviklet en egen referansemodell for tapsgrad effektene er store i det segmentet hvor norske boliglånskunder befinner seg Boligprisfall på 50 % Hva er kilden? Burde det hatt konsekvens for risikovektene på standardbanker? Tilsynets modell gir samme LGD for alle kunder med LTV under 50 % Mellom 50% og 70 % er det en meget sterk økning Dersom belåningen øker fra 50 % til 60 % øker tapsgraden på lånet med 383% (og tilhørende risikovekt) I tillegg kommer effekter av LGD-gulv og overgangsregler
Hvilke utslag kan det få Kunde med PD 1% Lån på 1 mnok Markedsverdi sikkerhet 2 mnok Kunden låner opp 200.000 LTV går fra 50 til 60 % Kunne man ikke løst dette like greit med å fastsette en risikovekt under Pilar II på linje med svenske banker Belåningen øker med 20% Kapitalkravet øker med 383% Vi kan ikke se at det er empiri bak disse effektene
Slik reglene for risikovekter er utarbeidet er det betydelig forskjell på hvilke vekter de ulike bankene må benytte (myndighetene mener det er ulike risiko for ulike banker) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Risikovekter på næringslivslån og gulv (80%) 95 SMN 70 58 54 BN Swedbank DNB Bank 52 36 30 Nordea Danske Handels Bank banken Går risikoen i Norge ned dersom utenlandske banker øker sin eksponering i Norge? Gitt modellene som legges til grunn vil den samlede risikoen i Norge reduseres dersom lånene overføres fra eksempelvis en norsk sparebank til Handelsbanken. Hvordan sikre like konkurransevilkår? Hvordan sikrer myndighetene er risikovektene for IRB-bankene er innbyrdes korrekt kalibrert? 20 Kilde: SpareBank 1 gruppen, data per 31.12.12
Ulikheter i risikovekter og Basel I gulv, medfører at norske banker fremstår som vesentlig mindre solide enn eksempelvis svenske banker Handelsbanken EK-andel per Q1-2014 4,2 Ren kjernekapitaldekning 31.03.2014. Basel III for nordiske, Basel I med overgangsregler for norske 19,5 Swedbank 5,3 18,3 SEB Nordea Danske Bank 4,5 4,4 4,4 14,6 14,0 15,7 Hedmark 11,4 15,1 SNN 8,6 12,9 DNB SR-Bank SMN 7,2 7,9 5,9 11,7 11,2 11,1 21
Risikostyringens (og reguleringens) iboende begrensing Vi sliter med å se hendelser vi ikke har opplevd før Maginot linjen var et genialt grep, gitt at Andre verdenskrig hadde blitt utkjempet som første verdenskrig