2013-06 Fredlundskogen bofellesskap Lydteknisk redegjørelse Revisjon: Dato: Tekst: Laget av: Sjekket: Godkjent: 1 Des. 2013 Produksjon og utgivelse FAV Dokumenttittel: Espen Aursand Arkitektkontor AS Lydteknisk utredning Dokumentnummer: Sider: Revisjoner: 02.717-U-ARK-03 7 1 Side 1
1. Hensikt Hensikten med denne utredning er å gi et grunnlag for valg av kledningstype og materialer ihht oppfyllelse av lydtekniske krav framsatt for helsebygg. 2. Definisjoner Luftlydisolasjon R, er reduksjon i lydnivå som følge av luftlydreduserende tiltak (for eksempel tykke vegger, isolasjon i himling) Trinnlyddemping, L, er reduksjon i trinnlydnivå som følge av trinnlydreduserende tiltak (for eksempel golvbelegg, tepper, flytende overgolv eller lydstrålingsminskende himling) Flanketransmisjon er energi som overføres mellom rom via flankerende konstruksjonsdeler. Flanketransmisjon brukes også om all transmisjon som ikke går direkte gjennom skillekonstruksjonen, for eksempel gjennom kanaler, utettheter, langs rand, over himling o.l. Lydklasse brukes for lydklassifisering av dører og vinduer etter henholdsvis NS 3150 og NS 3240. Reduksjonstallet, R w, måles i laboratorium, og lydklassen bestemmes etter reglene. Veid, laboratoriemålt lydreduksjonstall, Rw, db er entallsverdi for lydreduksjonstall, R, målt i laboratorium. Enheten er definert i NS-EN ISO 717-1 og angis som et tall i db. Veid, feltmålt lydreduksjonstall, R w, db Benyttes i forskriftssammenheng i forbindelse med krav til luftlydisolering mellom rom i ferdig bygg inkludert flanketransmisjonsbidrag Veid, laboratoriemålt trinnlydnivå, Ln,w, db er entallsverdi for trinnlydnivå, Ln, målt i laboratorium. Enheten er definert i NS-EN ISO 717-2 og angis som et tall i db. Veid, feltmålt trinnlydnivå, L n,w, db Benyttes i forskriftssammenheng i forbindelse med krav til trinnlydnivå mellom rom i ferdig bygg inkludert flanketransmisjonsbidrag Reduksjonstallet, R, er ti ganger logaritmen til forholdet mellom innfallende og transmittert (gjennomgående) lydeffekt Feltmålt reduksjonstall, R', er reduksjonstallet målt i en bygning, medregnet flanketransmisjon erdig bygg inkludert flanketransmisjonsbidrag 3. Referanser Valg av materialer i kledning på yttervegger må ses opp imot krav og råd gitt i følgende kilder: Forskrifter med veiledning gitt i Plan- og bygningsloven NBI detaljblad 520.325 Tilslutningsdetaljer i brann- og lydtekniske konstruksjoner NBI detaljblad 522513 Lydisolerende tunge etasjeskillere NBI detaljblad 421.402 Romakustikk og lydisolering. Grunnbegreper. NBI - detaljblad 724.523 Forbedring av lydisoleringen i vegger NS-8175 Lydforhold i bygninger. Lydkvalifisering av ulike bygningstyper. Intern kunnskap og kompetanse om bruk av materialer Side 2
4. Ansvar Utredningen er utført av Espen Aursand Arkitektkontor AS (EAA). Ansvar for endelig utarbeidelse og ajourføring påhviler EAA. 5. Generelt Som grunnlag til utredning av lydforhold i bygninger gjelder:norsk standard NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger / Lydklasser for ulike bygningstyper. Dette skal legges til grunn som dokumentasjon for lydforhold. Standarden inneholder klasseinndeling i fire klasser slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i byggeforskriften kan anses å være oppfylt når grenseverdiene etter denne standarden i klasse C er oppfylt. En del av kravene går likevel utover det som kreves av byggeforskriften, og disse er angitt under klasse C i parentes. Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i for av luftlydisolasjon: Trinnlydnivå; etterklangstid (eller akustisk absorpsjon); Lysnivå (Støynivå). For hver bygningstype er grenseverdien inndelt i fire lydklasser etter forventet bruk av og krav til bygninger. Alle de ulike kriteriene for lydforhold som er angitt for en klasse, skal være oppfylt for at en bygning eller deler av en bygning kan klassifiseres i en lydklasse. Klasse A: Tilsvarer lydmessige spesielt gode forhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyret av lyd og støy. Klasse B:Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn minste krav som er gitt i klasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Klasse C:Angir de grenseveredier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i byggeforskrift. Klasse D:Angir grenseverdi for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehabilitering. Tilfredsstiller ikke byggeforskriftenes krav til byggemeldingspliktige arbeider. 5.1 Sammendrag og konklusjoner Generelt for valg av lydklasse, velges klasse C som den mest aktuelle lydklassen ved dette prosjektet. Som prosjekterende skal lydklasse C tilstrebes på beste mulige måte uten at dette skal øke kostnadsomfanget på noen særlig måte. Side 3
6. Beskrivelse Lydklasse for helsebygninger i pleieinstitusjoner. 6.1.1LUFTLYDISOLASJON Luftlydisolasjon Klasse C Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer/kommunikasjonsveier, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp og lignende uten dørforbindelse Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom og lignende, og nærings- og servicevirksomhet. Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, og lignende med dørforbindelse med terskel. (Se merknad 1) Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, og lignende med dørforbindelse uten terskel. (Se merknad 2) ~ MERKNAD 1 For å oppnå samlet Iydisolasjon for en vegg med dørforbindelse mellom rom og korridor i klasse C til D bør det brukes to dører med Rw 38 brukes to dører med dempet sluse. Se også tillegg C for beregning av det samlede Iydreduksjonstallet for konstruksjonen. db, henholdsvis Rw ;, 33 db. For klasse A og B bør det fortrinnsvis 52 60 39 34 MERKNAD 2 For klasse A og B bør del fortrinnsvis brukes to dører med dempet sluse. Grenseverdiene i klasse C og D er lave for rom der det er nødvendig med terskelfrie dører av andre overordnede hensyn, selv om det av Iydmessige grunner er uheldig å ha en terskelfri dør. 6.1.2 TRINNLYDNIVÅ Trinnlydnivå Klasse C Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp oj) I senge- eller beboerrom fra næerings- og servicevirksomhet, takterrasse, kommunikasjonsvei, som felles svalgang og utvendig trapp, samt garasjeanlegg, oj I senge- eller beboerrom fra bad, toalett, balkong, 0.1. 63 58 53 Side 4
Lydklasse for kontorer. 6.1.3 LUFTLYDISOLASJON Luftlydisolasjon Klasse C Mellom kontorer innbyrdes, samt mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang uten dørforbindelse 37 Mellom vanlige kontorer som foran, og felles /korridor med dørforbindelse (Se merknad 1) (24) Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse (44) Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse. (Se merknad 2) (34) Mellom samtalerom, legekontorer, og lignende. Kontorer med behov for konfidensielle ~ ~ samtaler og (48) andre rom (Dør 35dB) Mellom samtalerom som nevnt foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dør (34) (Se merknad 3) MERKNAD 1 For vanlige kontorer i klasse A til C bør det brukes en dør med. henholdsvis Rw 35 db, 30 db og 25 db. MERKNAD 2 Mellom møterom og korridor i klasse A og B bør det brukes en dør med Rw 38 db og i klasse C Rw ;" 33 db. ~ MERKNAD 3 Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontorer og lignende og korridor i klasse A og B bør det brukes to dørblad med Rw 33 db for begge dørene (A og B). For kontorer i klasse C bør det eventuelt brukes to dørblad med Rw ;' 28 db B for begge. eventuelt en enkelt dør med Rw ;" 33 db. 6.1.4 TRINNLYDNIVÅ rinnlydnivå Klasse C Mellom kontorer og fellesarealer/fellesgang/korridor (63) Til møterom fra fellesgang/korridor (58) Side 5
6.2 Vegger 6.2.1 Eksempler på veggtyper med lyd-brannkrav A B1 B2 C1 C2 C3 E1 E2 F1 F2 G REIM120 H I J REIM120 REIM120 44dB 52dB 55dB 60dB 52dB 54-56dB 54 56dB 54-56dB Ca.65dB REIM120 >60dB Veggtype Snitt Høyde A mm SE 22/75 M50 SE 22/100 M50 SA 22/75 SA 22/100 SAA 22/75 SAA 22/100 SAA 22/160 SAA 33/75 SAA 33/100 SA 22B/75 M100 SA 22B/100 M125 Bet-180 Bet-200 Leca150-250mm Leca FB 150-250mm +frittstående stenderverk 50-100mm Bet-150 Bet-180 Bet-200 +frittstående stenderverk 50-100mm Leca 150-50- 100+puss 3800 4900 3000 3000 6100 3200 4300 3100 Høyde B mm 3800 4600 3300 4000 3300 4000 5300 3500 4200 3300 Nr: Brannkrav Lydkrav Tykkelse Vegg 125 150 150 175 240 260 380 235 285 160 185 180 200 >200 >300 320 Bemerkninger Hulromsisolasjon Brann:ikke nødvendig Lyd: 40dB uten isolasjon Hulromsisolasjon :ikke nødvendig : Min 100mm fastholdt rocwool brannplate 50mm og som over. : utfylt med fastholdt rocwool brannplate 50mm Som over Hulromsisolasjon Brann: fastholdt rocwool brannplate 50mm Massiv betong Massiv lettklinker pluss lydstrålingsminskende kledning, frittstående Massiv betong, luftrom >10mm, stenderverk helst i stålplater med rocwool isolasjon 50-100mm Vegger med to murte vanger Side 6
Platevegger Hovedsakelig er det benyttet vegger av stålstenderverk i hele bygget. De tykkeste veggene er såkalte doble vegger som har hullrom mellom stenderverket og 2 lag isolasjon. Jo større avstand mellom stenderverk jo bedre veggens luftlydisolasjon. Antall lag av gipsplater på hver side av veggen påvirker luftlydisolasjon. Likevel kan man ikke oppnå luftlydisolasjon høyere enn 60dB ved å benytte bare stålstenderverk. Vegger med bindingsverk i stålplateprofiler gir bedre lydisolasjon (og brannisolasjon) enn med stivt bindingsverk i tre Massive vegger Massive konstruksjoner har vanligvis ikke hulrom. Luftlydisolasjonen kan bestemmes grovt av flatemassen. Jo mer flatemassen, jo bedre luftlydisolasjon. Vegg av massiv betong med 210mm tykkelse kan ikke gi bedre luftlydisolasjon enn 62dB. Når man beregner lydkrav for vegger i rom med lavfrekvenslyder ( bass), reduseres luftlydisolasjon med 3dB, dvs. at 210mm vegg i massiv betong gir lydreduksjon på ca.59 db når det gjelder lavfrekvenslyd. Tung dobbeltkonstruksjon En tung dobbeltkonstruksjon består gjerne av to "halvtunge" vanger. I praksis vil en dobbeltvegg med slike veggskall ikke gi bedre lydisolasjon enn en massiv vegg med samme flatemasse så lenge de flankerende konstruksjonene ikke er splittet, dvs. det er nødvendig med egen fundament for hver vange. Massive vegger med utlektet kledning Kombinasjonen av en massiv veggdel som gir god lydisolasjon ved lave frekvenser og en korrekt utført utlektet kledning av lydstrålingsminskende plater med god isolasjon mot mellom- og høyfrekvent lyd, er lydteknisk gunstig. Spesielt når stenderne til den utlektede kledningen står fritt fra massivveggen, blir lydisolasjonen god. L n,w, og R w, - se definisjoner. Side 7