Utslipp fra Oseberg - Årsrapport 2011

fra Oseberg - Årsrapport AU-DPN OE OSE-00083 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 1 av 99

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 2 av 99

Innhold 1 Feltets status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Produksjon av olje/gass... 7 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 10 1.5 Status for nullutslippsarbeidet... 14 1.6 Brønnstatus... 16 2 Boring... 17 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 17 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 19 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 20 2.4 Borekaks importert fra felt... 20 2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret... 21 3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller... 22 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg... 22 3.2 av olje... 24 3.3 av løste komponenter i produsert vann... 25 3.4 av tungmetaller... 29 3.5 av radioaktive komponenter... 30 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 31 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet... 31 4.2 Forbruk og utslipp fra Oseberg C... 33 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C... 34 4.2.2 Produksjonskjemikalier Oseberg C... 34 4.2.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C... 34 4.2.4 Rørledningskjemikalier... 35 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C... 35 4.2.6 Hjelpekjemikalier Oseberg C... 35 4.2.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C... 35 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C... 35 4.2.9 Brannskum Oseberg C... 36 4.3 Forbruk og utslipp fra Oseberg Feltsenter... 36 4.3.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter... 37 4.3.2 Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter... 38 4.3.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter... 38 4.3.4 Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter... 38 4.3.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter... 39 4.3.6 Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter... 39 4.3.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter... 40 4.3.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter... 40 4.3.9 Reservoarstyring Oseberg Feltsenter... 40 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 3 av 99

4.3.10 Vannsporstoffer Oseberg Feltsenter... 40 4.3.11 Brannskum Oseberg Feltsenter... 40 5 Evaluering av kjemikalier... 42 5.1 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 42 5.2 Kjemikalier i lukkede system... 43 5.3 Oppsummering av kjemikaliene - Osebergfeltet... 44 5.4 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg C... 46 5.4.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C... 47 5.4.2 Produksjonskjemikalier Oseberg C... 48 5.4.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C... 48 5.4.4 Rørledningskjemikalier Oseberg C... 48 5.4.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C... 48 5.4.6 Hjelpekjemikalier Oseberg C... 49 5.4.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C... 49 5.4.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C... 50 5.4.9 Reservoarstyring Oseberg C... 50 5.5 Miljøvurdering av kjemikaliene på Oseberg Feltsenter... 51 5.5.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg Feltsenter... 52 5.5.2 Produksjonskjemikalier Oseberg Feltsenter... 53 5.5.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg Feltsenter... 53 5.5.4 Rørledningskjemikalier Oseberg Feltsenter... 54 5.5.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg Feltsenter... 54 5.5.6 Hjelpekjemikalier Oseberg Feltsenter... 55 5.5.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg Feltsenter... 55 5.5.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg Feltsenter... 56 5.5.9 Reservoarstyring Oseberg Feltsenter... 56 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 57 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 57 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter... 57 7 til luft... 59 7.1 Forbrenningsprosesser... 59 7.2 ved lagring og lasting av olje... 61 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 61 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 61 8 Akutt forurensning... 62 8.1 Akutt oljeforurensning... 63 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 63 8.3 Akutt forurensning til luft... 65 9 Avfall... 66 9.1 Farlig avfall... 66 9.2 Avfall... 74 10 Vedlegg... 76 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 4 av 99

Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 5 av 99

1 Feltets status 1.1 Generelt 1 PUD for Oseberg Fase1 ble godkjent 5.6.1984. Feltet ble satt i produksjon 01.12.1988. Oseberg Fase 2, utbygging av den nordlige delen av feltet, ble godkjent 19.1.1988. Oseberg Fase 3, gassfase med installasjon av gassprosesseringsinnretning, ble godkjent 13.12.1996 og tatt i bruk i oktober 1999. Oseberg er et oljefelt med en overliggende gasskappe. Oljedelen av Oseberg er bygd ut i to faser. Første fase av utbyggingen av Oseberg omfattet et feltsenter i sør bestående av to innretninger, Oseberg A og B. Oseberg A er en prosess- og boliginnretning. Oseberg B er en bore- og vanninjeksjonsinnretning. Fase 2 omfatter utbygging av den nordlige delen av feltet. Oseberg C-innretningen er en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ). Fase 3 omfatter utbygging av gassdelen på feltet. Oseberg D-innretningen er en gassprosesseringsinnretning som er knyttet til Oseberg Feltsenter. Oseberg Vestflanken er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg B. Tune er bygd ut med en havbunnsramme som er knyttet til Oseberg D. Oseberg Delta er bygd ut med en havbunnsramme knyttet til Oseberg D og ble satt i produksjon i 2008. En enkelt satellittbrønn på Tune Sør knyttet opp mot havbunnsrammen på Tune ble satt i drift i juli 2009. Innretningene på feltsenteret blir også benyttet for behandling av olje og gass fra feltene Oseberg C (MTS), Oseberg Øst, Oseberg Sør, Oseberg Vest, Tune/Tune Sør og Vestflanken. Oljen blir transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Oseberg A og Oseberg C er utstyrt med målestasjoner for fiskal måling av stabilisert olje. Gasseksport fra Oseberg Feltsenter startet høsten 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg Gasstransport (OGT), til Statpipe- og Vesterledsystemet via Heimdal. Fiskale målestasjoner for gass og kondensat er installert. Feltet består av flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i tre hovedstrukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det produseres også fra Etive- og Nessformasjonene. Feltet har generelt gode reservoaregenskaper og det oppnås en høy utvinningsgrad fra feltet. Osebergfeltet blir produsert ved trykkvedlikehold med både gass-, vann- og VAG-injeksjon (vann- /alternerende gassinjeksjon). Massiv oppflanks gassinjeksjon har gitt en svært god fortrengning av oljen, og det er nå utviklet en stor gasskappe som skal produseres i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert fra Troll Øst (TOGI). TOGI ble nedstengt i 2002 i henhold til avtale om leveranse av gass. 1 Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 6 av 99

Bruk av horisontale-, og avanserte brønner, sammen med massiv gassinjeksjon og VAG, har bidratt til en høy oljeutvinning fra Osebergfeltet. Utfordringen fremover blir å produsere gjenværende olje mellom gasskappen og vannsonen og å balansere gassuttaket med hensyn til gjenværende oljeproduksjon fra feltet. Denne årsrapporten gjelder følgende installasjoner: Oseberg Feltsenter (Oseberg A, B og D) Oseberg C 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering relatert til CO 2 -avgift. Tabell 1.1 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 423 108 000 168 987 1 718 167 28 373 818 850 000 Februar 827 875 000 183 038 1 164 939 30 619 759 625 000 Mars 938 385 000 217 375 1 698 482 33 532 702 235 000 April 895 405 000 166 222 943 521 34 154 826 0 Mai 516 280 000 84 629 1 525 707 19 499 477 2 241 000 Juni 750 743 000 101 984 1 768 047 28 006 773 1 519 700 Juli 997 163 000 171 954 1 380 710 34 532 454 1 152 000 August 892 874 000 161 505 1 289 802 33 667 242 600 000 September 842 732 000 38 225 1 834 333 27 956 387 2 461 000 Oktober 931 643 000 0 1 302 362 29 615 247 600 000 November 793 924 000 88 911 1 036 460 32 329 022 900 000 Desember 429 547 000 111 432 1 520 730 33 079 077 2 105 000 9 239 679 000 1 494 262 17 183 260 365 366 784 13 288 700 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 7 av 99

Tabell 1.2 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 342 874 265 625 0 0 916 473 000 443 649 000 187 541 98 669 Februar 381 492 293 304 0 0 970 897 000 103 207 000 219 623 88 731 Mars 470 586 373 353 0 0 1 020 785 000 37 425 000 262 658 104 814 April 475 775 380 363 0 0 970 314 000 31 207 000 204 004 113 761 Mai 241 405 186 658 0 0 542 318 000 11 973 000 87 796 66 903 Juni 353 399 291 428 0 0 807 456 000-15 275 000 124 116 71 415 Juli 456 967 357 219 0 0 1 075 115 000-24 580 000 210 039 116 770 August 489 485 427 961 0 0 969 421 000 39 849 000 207 583 95 416 September 413 209 310 642 0 0 899 010 000 45 344 000 173 098 95 989 Oktober 446 482 349 346 0 0 997 572 000 35 255 000 155 478 120 823 November 439 348 341 208 0 0 1 034 587 000 210 606 000 153 951 111 795 Desember 433 885 336 580 0 0 1 080 386 000 611 258 000 131 861 113 863 4 944 907 3 913 687 0 0 11 284 334 000 1 529 918 000 2 117 748 1 198 949 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene inkl. vann og kondensat ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 2012 (RNB2012, Ressursklasse 0 2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Prognosen inkluderer Vestflanken og Delta. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 8 av 99

1990 1994 1998 2002 2006 2010 2014 2018 Sm3 olje Mill Sm3 gass 35 000 000 14 000 30 000 000 12 000 25 000 000 10 000 20 000 000 8 000 Oljeproduksjon, Sm3 Prognose oljeproduksjon, m3 15 000 000 6 000 Gassproduksjon, Mill Sm3 Prognose gass, mill m3 10 000 000 4 000 5 000 000 2 000 0 0 Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 Følgende utslippstillatelser har vært gjeldende på Oseberg i stillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 25.06.2010 Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 28.01. Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 15.07. Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet 12.10. Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Osebergfeltet ; Utvidet ramme for utslipp av oljeholdig vann Oseberg Feltsenter 03.11. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 9 av 99

1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Tabell 1.4 oppsummerer eventuelle avvik i forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Tre avvik er registrert for rapporteringsåret, hvor hendelse med sending av vaskevæske via Sture er vurdert å være den mest alvorlige. Sakene er nærmere beskrevet under tabell 1.4. Tabell 1.4 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Synergisak 1275203 (15.08.) sstillatelse, bruk/utslipp kjemikalier, Oseberg C Vaskevæske etter RS sendt til Sture via oljeeksport. Brev sendt Klif 21.02.2012. Synergisak 1277727 (31.12.) Synergisak 1277771 (31.12.) sstillatelse svarte kjemikalier, Oseberg Feltsenter sstillatelse, utslipp av røde kjemikalier, Oseberg C Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i svart kategori - Subsea hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/200. Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i rød kategori - Emulsjonsbryter EB-8528. Synergisak 1275203 Vaskevæske etter RS sendt til Sture via oljeeksport. I forbindelse med 2-årlige revisjonsstanser på Oseberg C (OSC) er det de siste årene utført en såkalt CIPvask av prosess-systemet (CIP: Cleaning in place). CIP-vask er en kjemisk rengjøring av prosessanlegget i stor skala hvor hensikten er å fjerne avleiringer og rengjøre dunker og separatorer før mekanisk vedlikehold blir utført. På bakgrunn av gode erfaringer fra tidligere ble det planlagt for CIP-vask av prosess systemet i forbindelse med revisjonsstansen i mai (RS). CIP-væske/vaskevann (til sammen 180 m3) ble mellomlagret på egnede tanker om bord på OSC inntil injeksjonsbrønn kunne være operativ igjen eller at vaskevann med kjemikalier skulle tas til i retur til egnet og godkjent mottak i land. Totalvolumet besto av 100 m3 med vann inneholdende oppløste avleiringer (scale) og oljerester, samt CIP-kjemikaliene IC-Clean 1 (40 m3, gul miljøfare) og IC-Dissolve 1 (40 m3, rød miljøfare). Den planlagte operasjonen for å klargjøre injeksjonsbrønn C-04 ble ikke gjennomført høsten. Resultatet var at injeksjonsbrønnen C-04 ikke var operativ når OSC gikk inn i perioden for oppgradering av boreanlegget (DFUP), og mulighetene for deponering av vaskevæske til brønn falt bort på kort sikt. Transportmuligheter for vaskevæske ble heller ikke funnet i løpet av sommeren. I august startet boreoppgraderingsprosjektet opp om bord på OSC og medio august ble det gjort forberedelser til sveising av støttestag/bracing inn mot struktur/dekk som var en del av metanoltanker. I forberedelsene til denne jobben ble det konstatert oljeholdig væske/hc-gass i toppen av metanoltanker og sveising kunne dermed ikke gjennomføres som planlagt. Etter flere forsøk på å skimme av det tynne oljelaget og HC-frie atmosfæren i tankene, ble det tilslutt iverksatt tømming via oljeledning til Sture for å kunne gjennomføre sveising av støttestag til boreoppgraderingsprosjektet. I kommunikasjon med Sture ble innholdet i tankene benevnt som vann med innhold av oljerester, hvor det da ikke ble opplyst at det var kjemikalier/vaskevæske tilstede. Da vi undersøkte saken i desember måned ble det klart for oss at nevnte kjemikalier var sendt fra OSC til Sture i august. Hendelsen er klassifisert etter UPN sin kategoriseringsmatrise og vurdert å være en middels alvorlig hendelse i kategori gul-3 og en overskridelse av utslippstillatelsen til Oseberg C. De røde komponentene i IC-Dissolve 1 er lavt nedbrytbare/ikke-nedbrytbare, men er ikke giftige eller bioakkumulerbare. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 10 av 99

De røde stoffene er 100% vannløselige og vil følge vannstrømmen gjennom oljeeksporten og inn i kavernene på Sture. På Sture vil stoffene blandes med vannfasen i kavernene og slippes til sjø lokalt. I perioden når videresending av kjemikaliene fra OSC ble utført var vannrenseanlegget på Sture ute av drift og utslipp til sjø var stoppet. Mot slutten av oktober ble vannrenseanlegget satt i drift igjen og utslipp av vann til sjø fra Sture har siden foregått som normalt. av røde stoffer fra CIP-kjemikalie på OSC forventes dermed å ha gått via utslippspunktet til Sture og inn i en kystnær resipient. Konservativt anslås det at alt innhold av rødt stoff i IC-Dissolve 1 (ca 8,5 tonn) har gått til sjø nært Sture. Oljerester og oljeløselige komponenter forventes å være skilt ut i kavernene på Sture og oljeinnhold til sjø sjekkes ved daglige analyser. Oppløst scale kan være skilt ut i oljeeksportledning og i kaverner på Sture grunnet endringer i ph når vaskevæske er tynnet ut med større volumer vann. Ved en gjennomgang av ordinære, daglige analyseresultater av utslippsvann ut fra Sture i oktober/november, er det ikke noe som tyder på at tilførsel av vaskevann med kjemikalierester har påvirket rensegrad eller at videresending av kjemikalier skulle kunne blitt oppdaget tidligere. Hendelsen er fortsatt under utredning og tiltak er iverksatt for å vurdere miljøeffekt av utslippet. Basert på iboende egenskaper til det røde stoffet og stor fortynning ut fra kavernene på Sture er det ikke forventet noen akutt, negativ miljøeffekt i nærområdet til Sture eller lenger ut fra utslippspunktet. Dette er likevel gjenstand for en nærmere vurdering og det vil bli ekstra fokus på dette i en resipient-undersøkelse (ordinær og/eller ekstraordinær). Stureorganisasjonen har ikke hatt informasjon som tydet på at mottak av ekstra vannvolumer med oljerester skulle være problematisk, og er i prinsippet skadelidende part i saken. Synergisak 1277727 - Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i svart kategori - Subsea hydraulikkolje Castrol Brayco Micronics SV/200. Oseberg Feltsenter har overskredet utslippsgrensen for svart stoff til sjø med svart hydraulikkolje. Totalt er det registrert 89 kg svart stoff til sjø mot en tillatt mengde på 60 kg. Overskridelsen på 29 kg svart stoff tilsvarer utslipp av 735 liter Castrol Brayco Micronics SV/200. Dette er volum som tilsvarer et akuttutslipp fra TOGI brønnramme som ble meldt til Ptil av LWI-fartøyet Island Wellserver 13.05. ifbm P&Aoperasjon på brønnene. Saken ble dermot ikke registrert i Synergi, hverken av fartøy eller Oseberg Feltsenter (som opererte brønnsikringsventilene på TOGI). Siden volumet ikke er registrert som et akuttutslipp i internt system, blir dette volumet ført som et ordinært forbruk i miljøregnskapet og en overskridelse av utslippstillatelsen. Hydraulikklinjene på TOGI-template har vært operert med utslipp av returolje til sjø, men hydraulikklinjene er nå tømt og renset for hydraulikkolje i årsskiftet /2012. Synergisak 1277771 - Overskridelse av utslippstillatelse for kjemikalie med stoff i rød kategori - Emulsjonsbryter EB-8528. OSC har tillatelse til årlig utslipp av inntil 197 kg rødt stoff, faktisk utslipp for er 413 kg rødt stoff. 410 kg av denne mengden kommer fra bruk av emulsjonsbryter EB-8528. For er det benyttet noe mer emulsjonsbryter enn det som har vært forutsatt opprinnelig og omsøkt mengde rødt stoff fra forbruk/utslipp av EB-8528 er basert på en annen beregning enn det som faktisk benyttes av Statoil i dagens modellering (KIV-modellering, se kapittel 5 for mer info). Substitusjon av rød emulsjonsbryter vil bli prioritert for Oseberg C og en søknad om oppdatering av utslippstillatelse vil bli sendt for å ta høyde for riktig forbruk/utslipp av nåværende emulsjonsbryter inntil den er skiftet ut. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 11 av 99

Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Innretning Oseberg Feltsenter Oseberg C Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Driftskjemikalier DF-9020 02.07.2004 Silikonbaserte produkter. Funksjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. EB-8528 02.07.2004 Test av gule emulsjonsbrytere har ikke gitt ønsket resultat (økning i OIVverdier) og EB-8528 videreføres inntil videre. Castrol Brayco Micronics SV / 200 02.07.2004 Ny hydraulikkolje etterfylles i linjene, ingen forbruk av miljømessig svart olje. TOGI-systemet uten returlinje stanset i, andre Oljebaser borevæske Bentone 128 31.12.2012 Erstatningsprodukt ikke identifisert Versapro P/S 31.12.2012 Grønt erstatningsprodukt identifisert Versatrol M 31.12.2012 Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Versatrol 31.12.2012 Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Driftskjemikalier DF-9020 02.07.2004 Silikonbaserte produkter. Funskjonelle bionedbrytbare alternativer er pt. ikke tilgjengelige. Lav utslippsmengde. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Castrol Brayco Micronics SV/B Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. EB-8528 Intern vurdering Ny test av gule emulsjonsbrytere planlegges for 2012. EB-8528 videreføres inntil videre. Gir størst bidrag til utslipp av rødt stoff. Oljebaser borevæske Bentone 128 31.12.2012 Erstatningsprodukt ikke identifisert Emul HT 31.12.2012 Erstatningsprodukt Handelsnavn på gult alternativ ikke klart. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 12 av 99

Innretning Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) identifisert Versapro P/S 31.12.2012 Grønt erstatningsprodukt identifisert Versatrol 31.12.2012 Erstatningsprodukt er ikke identifisert. Mulig erstatningsprodukt er under uttesting. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 13 av 99

1.5 Status for nullutslippsarbeidet Oseberg har arbeidet med nullutslipp i mange år og en rekke tiltak er implementert. De viktigste referansene til Statens forurensningstilsyn (KLIF) med tilknytning til nullutslippsarbeidet: Nullutslippsrapport til KLIF, 28.mai 2003 (Norsk Hydro, Drift og Utvinning Norge) Oppdatert status på nullutslippsarbeidet, 2005 Status i årsrapportene til KLIF for 2003, 2004, 2005, 2006 og 2007. Nullutslippsrapport 2008 Oseberg (September 2008) Forpliktelser mht nullutslippsarbeidet for Boring i tidligere Hydro er oppfylt og rapportert i årsrapportene for 2006. Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter er listet i Tabell 1.6. Tabell 1.6 Tiltak knyttet til Oseberg Feltsenter Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Besluttet implementert Konklusjon Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Kontinuerlig Avvasking av lagringsdop på land og ikke offshore for borerør og foringsrør Deponering Reinjeksjon av produsert vann til Utsira formasjonen Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Vannrenseanlegg generelt Implementert, reduserer utslipp av tungmetaller til sjø Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet Pågående studie for å etablere strategi for håndtering av produsert vann. Forbedringstiltak for eksisterende anlegg identifisert. Andel vann reinjisert: 2007: 98,1 % 2008: 99,1 % 2009: 95,3 % 2010: 96,0 % : 86,0 % Injeksjon av slop stoppet høst 2010 grunnet barriereutfordringer med brønn. Pågående for flere separatorer. Prioritering og implementering av tiltak pågående. Ref. også møte med Klif 15.02.2012. Det ble implementert reinjeksjon av produsert vann på Oseberg feltsenter fra månedskiftet februarmars 2006. Oseberg Feltsenter har i hatt en regularitet på reinjeksjonsanlegget på 86,0 %. Hovedårsaken til dette er havari på PVRI-pumpe i september som medførte utfall av PVRI i ca. 2 måneder. Eget møte med Klif er avholdt i februar 2012 for å informere om status og videre gang. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 14 av 99

Videre veivalg og vurderinger rundt renseanlegg vil bli meddelt Klif i løpet av 2012, da i forbindelse med en søknad om fortsatt unntak fra Aktivitetsforskriften mhp. konsentrasjon i oljeholdig utslippsvann ved utfall av PVRI. Tabell 1.7 viser tiltak knyttet til Oseberg C. Tabell 1.7 Tiltak knyttet til Oseberg C Tiltak Reduksjon Sonekontroll i brønner Allerede implementert Konklusjon Besluttet implementert Videre arbeid, mulighetsstudier Status Kontinuerlig, gjennomført på noen brønner Kjemikalieutfasing Kontinuerlig Pågående, Reduksjon av vedheng på kaks ved å sende kaks over shaker og sentrifuger Deponering Injeksjon av borekaks og slop Rensing Separatorinnmat Online overvåkning OiV Studie av optimalisering av hydrosyklondrift Implementert Implementert Skiftet for å forbedre separasjonseffektivitet og gassbehandlingskapasitet Det er gjennomført flere tester av hydrosykloner i 2005 som har medført endringer på drift av syklonene kontinuerlig. Ny brønn boret, men foreløpig ute av drift grunnet utfordring med brønnen. Online overvåking OIV benyttes som støtteverktøy i drift og prosessoptimalisering. Gjennomført. Har redusert OIV med >50%. Tabell 1.8 viser status for EIF (Environmental Impact Factor) for Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Tabell 1.8 EIF informasjon 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009- EIF, OSF 439 1241 1566 3854 1 * 37 0 - EIF, OSC 20 20 27 26 29 61 6 - * EIF modellering gjort for perioden april til desember 2006 for OSF EIF-beregninger er utført i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003), basert på årsgjennomsnitt av volum produsert vann til sjø, samt analyserte nivåer av naturlige komponenter og kjemikalier i det produserte vannet. Figur 1.2 og 1.3 viser enkelt-komponenters bidrag til EIF i utslippsvannet fra henholdsvis Oseberg Feltsenter og Oseberg C i 2008. EIF-beregninger for 2008 ble utført høsten 2009. For -data planlegges det å utføre nye EIF-beregninger i løpet av 2012. Det forventes ikke Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 15 av 99

store endringer i de allerede dokumentert lave EIF-bidragene som kommer fra Oseberginstallasjonene, men utfall i produsert vann injeksjon på Oseberg Feltsenter i perioden septembernovember vil trolig kunne gi et EIF bidrag i størrelsesorden 0-10. 1.6 Brønnstatus Tabell 1.9 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.11. Tabell 1.9 Brønnstatus antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 2 - injektor Oseberg Feltsenter 1 3 27 4 2 5 10 2 6 Oseberg C 0 14 7 2 5 0 2 Vann, Alternerende Gass 3 De fem Tune-brønnene er ikke inkludert. 4 Inkl. Omega Nord (2 brønner) og Subsea Delta (2 brønner), Inkluderer ikke brønner som ikke har blitt produsert i 2010 av ulike årsaker (gjelder 7 brønner) eller som er under sidestegsboring (1 brønn) 5 Inkl. B-16, reinjeksjon av produsertvann i Utsiraformasjonen (PVRI). 6 B-48 og B-19 kan koples om mellom vann og gassinjeksjon. Begge er pr 31.12.11 gassinjektorer 7 Inkluderer ikke brønner som er innestengt pga integritetsproblemer pr 31/12 (2 brønner) eller som er under sidestegsboring (2 brønner) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 16 av 99

2 Boring På Oseberg Feltsenter er det i boret og komplettert på 2 brønner. I tillegg er det utført en P&A jobb og brønnbehandling på ni brønner. På Oseberg C er det i boret og komplettert på 1 brønn. I tillegg er det utført brønnbehandling på seks brønner. Oseberg C har hatt borestans f.o.m. 29.09. i forbindelse med et oppgraderingsprosjekt som vil vare frem til august 2012. I tillegg har det vært en lenger vedlikeholdstans i perioden 14.04 12.06. I disse periodene er det ikke utført bore- og brønnaktiviteter Kapittel 2 gir en oversikt over borevæsker benyttet under boring samt oversikt over disponering av kaks. Ved beregning av mengde utboret borekaks er det anvendt en faktor som representerer forholdet mellom teoretisk hullvolum boret og kaksmengden. På Oseberg har det i vært boret relativt få ny seksjoner, men mye av aktiviteten har bestått av brønnbehandling, plugging og komplettering. Disse jobbene generer ikke kaks, og det forklarer de små mengdene kaks i. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Tabellen nedenfor gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. På 30/9-B-12 ble vannbasert borevæske brukt i forbindelse med plugging (P&A) av brønnen, men det på 30/9-B-44 C ble brukt i forbindelse med en komplettering. På 30/6-C-27 AH ble det gjennomført en plugging fra boreriggen Bideford Dolphin. Ingen av disse operasjonene genererer kaks og derfor er det ingen data i tabell 2.2. Tabell 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/6-C-27 AH 5.16 0 868 139 1012 30/9-B-12 B 0 0 547 70 617 30/9-B-44 C 0 0 725 267 992 5.16 0 2 140 477 2621 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 17 av 99

m 3 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Forbruk 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker Figur 2.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske i perioden 1998 -. Endringer fra år til år reflekterer i hovedsak endringer i boreaktiviteten. Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske (EW Tabell nr 2.2) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/6-C-27 AH 0 0 0 0 0 0 0 30/9-B-12 B 0 0 0 0 0 0 0 30/9-B-44 C 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 18 av 99

2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Oljebasert borevæske er blitt brukt i forbindelse med boring av 8 1/2"-seksjoner på 30/6-C-20 CY1 30/9-B-44 C og 30/9-B-12, 12 1/4"-seksjon på 30/9-B-44 C og i forbindelse med komplettering av 30/9-B-44 C. Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 30/9-B-12 0 0 333 0 333 30/9-B-12 B 0 0 110 3 113 30/9-B-44 C 0 0 547 101 647 30/6-C-20 CY1 0 0 504 120 623 0 0 1493 223 1 716 Figur 2.2 gir en oversikt over forbruk av oljebaserte borevæsker. 18 000 16 000 14 000 12 000 m 3 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 Forbruk 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker Det reduserte forbruket av oljebasert borevæske skyldes lavere boreaktivitet. I 2010 ble det bore 14 535 meter med oljebasert borevæske, mens en i kun har blitt boret 4 854 meter. Tabell 2.4 Total gjenbruksprosent for boring med oljebaserte borevæsker Innretning Borevæskesystem Gjenbruk Oseberg B Versatec 70,7 % Oseberg C Versatec 80,7 % Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 19 av 99

Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske (EW Tabell nr 2.4) Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 30/9-B-12 1 699 62 162 0 0 162 0 30/9-B-12 B 0 0 0 0 0 0 0 30/9-B-44 C 799 29 76 0 0 76 0 30/6-C-20 CY1 2 356 125 342 0 0 342 0 4 854 217 580 0 0 580 0 Bruke av oljebasert borevæske på 30/9-B-12 B er knyttet til plugging av brønnen (P&A) og dette generer ikke kaks. 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker har ikke vært i bruk på Osebergfeltet i rapporteringsåret. 2.4 Borekaks importert fra felt Det har ikke blitt importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 20 av 99

2.5 Oversikt over boreaktiviteter i rapporteringsåret Tabell 2.5 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Feltsenter og Oseberg C Innretning Brønnbane Type OSEBERG C NO 30/6-C-12 B Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-18 AT2 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-2 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T3 12 1/4" x 13,5" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T3 8 1/2" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 8 1/2" OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 Komplettering OSEBERG C NO 30/6-C-20 CY1T4 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-25 Brønnbehandling OSEBERG C NO 30/6-C-3 A Brønnbehandling Bideford Dolphin NO 30/6-C-27 AH Plugging (P&A) OSEBERG B NO 30/9-B-12 B Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-12 B Plugging (P&A) OSEBERG B NO 30/9-B-12 C 8 1/2" OSEBERG B NO 30/9-B-12 C Komplettering OSEBERG B NO 30/9-B-15 T2 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-18 A Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-25 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-28 T4 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-30 CT3 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-35 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-44 CT2 8 1/2" OSEBERG B NO 30/9-B-44 CT2 Komplettering OSEBERG B NO 30/9-B-45 T4 Brønnbehandling OSEBERG B NO 30/9-B-6 A Brønnbehandling Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 21 av 99

3 av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Jettevann Oseberg Feltsenter Rensing av produsert vann foregår i to trinn. Første rensetrinn er produsertvannseparatorer der grovrensing og avgassing skjer. Separatorene fungerer i tillegg som en buffer til å ta opp svingninger i vannproduksjonen. Andre rensetrinn består av flotasjonspakker der finrensingen skjer ved hjelp av indusert gassflotasjon. Deler av vannet fra drenssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende renses i egen tank før vannet slippes til sjø. Det er ikke ratemåling av drensvann til sjø. Jetting av 1.trinn A, 2.trinnsseparatorer og produsertvannseparatorer skjer under normal produksjon. Det forsøkes å rute brønner med mest vann mot det oljetog som ikke jettes for å redusere mengden produsertvann som går til sjø med jettevannet. Oseberg C Produsert vann på Oseberg C tas ut i 1. og 2. trinnsseparator. Vannbehandlingsanlegget på Oseberg C er designet for å behandle 8000 m 3 produsert vann pr døgn. Renseanlegget består av hydrosykloner og avgassingstank. 100 % av den totale produserte vannmengden blir sluppet til sjø. Oseberg C har installert online olje-i-vann analysator som er et godt hjelpemiddel i den daglige drift mtp. å optimalisere prosessen (driftsbetingelser på hydrosykloner, kjemikaliedosering, etc) for å oppnå best mulig vann. Oseberg C har en del brønner med høyt vanninnhold som belaster vannrensesystemet mye ifm oppstart. I slike tilfeller blir vannet sendt sammen med oljestrømmen til Sture. Deler av drenasjevannet fra avløpssystemet går inn i produsertvannsystemet mens det resterende samles på egne tanker og slippes til sjø etter rensing ved hjelp av sentrifuge. Mengde avløpsvann som slippes til sjø logges manuelt. På Oseberg C jettes 1. trinn, 2. trinn, testseparator samt avgassingstanken. Separatorene på Oseberg C tas ut av drift ifm jetting. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 22 av 99

Tabell 3.1 gir en innretningsspesifikk oversikt over vannsystemer, måle- og prøvetakingspunkter. Tabell 3.1 Analyse av olje i vann Innretning System Måle- og prøvetakingspunkter OSF OSC 44 Produsert vann fra OSA 56 Åpent drenasjevannssystem OSA 56 Åpent drenasjevannssystem OSB 44 Produsert vann 56 Åpent drenasjevannssystem 14 Drenasjevannssystem for boreområder Døgnprøve 3 tas fra prøvepunkt etter flotasjonspakkene. Mengde renset vann til Utsiraformasjonen (evt. sjø) måles kontinuerlig via 44FT351/352/353. Mengde av drensvann til sjø fra tanker for drenering fra ikke eksplosjonsfarlig område estimeres. Prøver av dette vannet blir tatt månedlig fra utløpsrøret fra dumpebrønn som sammen med estimert rate gir samlet utslipp av olje i vann. Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø Døgnprøve tas etter avgassingstanken VD-44-004 ved det angitte prøvetakingspunktet (PP). Døgnprøver samles for en uke og sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles kontinuerlig via 44-FE-010. Oljeinnholdet i renset vann til sjø fra åpent drenasjevannssystem måles basert på prøvetaking når avløpssentrifugene er i drift. Prøve tas fra prøvetakingspunktet som er plassert etter sentrifugeenheten X-56-004. Vannprøve sendes for analyse på lab OSF. Mengde renset vann til sjø måles via FE-56-1001 Ingen kontinuerlig måling av mengde eller innhold av hydrokarboner i drenering fra boreområder. Måles, registreres, rapporteres i tilfelle utslipp til sjø. 3 For produsert vann til sjø tas det prøver av utslippsvannet fire ganger pr døgn. Prøvene blandes og analyseres som en døgnprøve. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 23 av 99

Tonn olje m3 produsert vann sluppet ut 3.2 av olje Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.2 av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 2 251 927 22.5 17.4 1 473 449 771 707 6 771 0 Fortregning 0.0 Drenasje 68 257 5.0 0.3 0 68 257 0 0 Jetting 1.7 2 320 184 19.4 1 473 449 839 964 6 771 0 Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.2 er gitt i Statoils produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. 140 4 000 000 120 3 500 000 100 3 000 000 80 60 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og produsert vann til sjø 0 Oljemengde, tonn m3 prod vann av produsert vann er sterkt redusert som følge av produsert vann reinjeksjonsanlegget på Oseberg Feltsenter, som ble tatt i bruk mars 2006. I har Oseberg Feltsenter hatt utfordringer med reinjeksjon av produsert vann i perioden september - november grunnet havari på PVRI-pumpe. Totalt er det sluppet ut 9,66 tonn olje med produsert vann fra OSF i. Oseberg C redusert oljekonsentrasjonen i produsertvannet ytterligere i forhold til 2010 og vannmengden til sjø er også redusert. Totalt 7,7 tonn olje er sluppet ut med produsert vann fra OSC i. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 24 av 99

3.3 av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 10.7.2 10.7.5. oratorier, metoder, akkreditering og instrumentering som inngår i miljøanalysene tatt i er gitt i tabellen under. oratorier, metoder og instrumentering som inngår i miljøanalyser Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle- Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 2005-15 AS BTEX, org.syrer 7 Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia For metodeendringer o.l. henvises det til årsrapport for 2010 og tidligere årsrapporter. Tabell 3.2 av løste komponenter i produsert vann, olje i vann (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 16 884 Tabell 3.3 av løste komponenter i produsert vann, BTEX (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 4 423 Toluen 2 689 Etylbenzen 118 Xylen 1 007 8 237 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 25 av 99

Tabell 3.4 av løste komponenter i produsert vann, PAH (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 209.000 C1-naftalen 235.000 C2-naftalen 177.000 C3-naftalen 194.000 Fenantren 14.600 Antrasen* 0.181 C1-Fenantren 27.000 C2-Fenantren 38.700 C3-Fenantren 12.600 Dibenzotiofen 3.690 C1-dibenzotiofen 6.670 C2-dibenzotiofen 12.300 C3-dibenzotiofen 0.314 Acenaftylen* 0.582 Acenaften* 1.400 Fluoren* 8.520 Fluoranten* 0.476 Pyren* 0.351 Krysen* 0.438 Benzo(a)antrasen* 0.114 Benzo(a)pyren* 0.041 Benzo(g,h,i)perylen* 0.109 Benzo(b)fluoranten* 0.131 Benzo(k)fluoranten* 0.007 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.021 Dibenz(a,h)antrasen* 0.041 943.000 Tabell 3.5 av løste komponenter i produsert vann, sum NPD (EW Tabell nr 3.2.4) NPD (kg) 931 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 26 av 99

Tabell 3.6 av løste komponenter i produsert vann, sum 16 EPA-PAH (med stjerne) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår 12.4 Tabell 3.7 av løste komponenter i produsert vann, fenoler (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 3 517.0 C1-Alkylfenoler 2 787.0 C2-Alkylfenoler 763.0 C3-Alkylfenoler 245.0 C4-Alkylfenoler 71.2 C5-Alkylfenoler 10.6 C6-Alkylfenoler 0.7 C7-Alkylfenoler 0.4 C8-Alkylfenoler 0.3 C9-Alkylfenoler 0.2 7 396.0 Tabell 3.8 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C1-C3 (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 3 795 Tabell 3.9 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C4-C5 (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 81.7270268002242 Tabell 3.10 av løste komponenter, Sum alkylfenoler C6-C9 (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.64 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 27 av 99

Tabell 3.11 av løste komponenter, Organiske syrer (EW Tabell nr 3.2.10) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre 772 Eddiksyre 361 749 Propionsyre 40 748 Butansyre 9 562 Pentansyre 2 041 Naftensyrer 772 415 644 Figur 3.3 gir en oversikt over utslipp av løste komponenter i produsert vann fra Osebergfeltet 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 BTEX, [kg] 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2002 2003 2004 PAH, [kg] 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 NPD, [kg] 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EPA-PAH, [kg] 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Fenol, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Alkylfenol C1-C3, [kg] 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Alkylfenol C4-C9, [kg] 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Organiske Syrer, [Tonn] 2 000 1 500 1 000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1200 1000 800 600 400 200 0 2002 2003 2004 2005 2006 2002 2003 2004 2005 2007 2008 2009 2010 Andre, [kg] 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.2 Historisk utvikling i utslipp av komponenter i produsert vann på Osebergfeltet 4 Figurene viser en generell nedgang i de fleste naturlige komponentene i produsert vann, noe som sammenfaller med reduserte mengder utslipp av produsert vann og reduserte oljemengder til sjø. 4 Metaller inkluderer arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel og sink. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 28 av 99

3.4 av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter to halvårlige analyser av produsert vann (ref 3.3). Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i tabell 10.7.6. Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.12 av tungmetaller (EW Tabell nr 3.2.11) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 3.17 Bly 0.54 Kadmium 0.10 Kobber 0.93 Krom 0.66 Kvikksølv 0.04 Nikkel 0.85 Zink 9.17 Barium 99 094.00 Jern 3 996.00 Figur 3.4 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller (Y-akse satt til 250. Faktisk verdi for krom i 2005 er 897 kg) 250 kg 200 150 100 50 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3.3 av tungmetaller (historisk) Analysene fra 2007 og senere viser generelt lavere verdier sammenlignet med tidligere år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 29 av 99

3.5 av radioaktive komponenter For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter analyser av produsert vann. Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell 10.7.7. Analyseresultatet av 210-Pb er oppgitt til halvparten av deteksjonsgrensen, iht OLFs veiledning. Det ble ikke påvist 210-Pb i analyser av radioaktive nuklider i eller de foregående årene. Tabell 3.15 viser utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann. Tabell 3.13 av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 4 736 084 849 228Ra 4 916 270 900 210Pb 229 828 000 228Th 0 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 30 av 99

4 Bruk og utslipp av kjemikalier Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. I vedlegg 10 tabell 10.5.1-10.5.6 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i Drifts miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 5 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp - Osebergfeltet Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1 samlet forbruk og utslipp av kjemikalier - Osebergfeltet (EW Tabell nr 4.1) Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 3 315.0000 148 228 B Produksjonskjemikalier 822.0000 240 330 C Injeksjonskjemikalier 134.0000 1 133 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 333.0000 42 291 F Hjelpekjemikalier 937.0000 100 1 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 80.0000 0 0 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring 0.0008 0 0 5 620.0000 532 983 Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon de siste årene. 5 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 31 av 99

Tonn 25 000 20 000 15 000 10 000 Forbruk Reinjeksjon 5 000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.1 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier - Osebergfeltet For er det en markant reduksjon i forbruk/utslipp av kjemikalier totalt for Osebergfeltet. Grunnen til dette er stopp i boring fra OSB og OSC grunnet planlagte boreoppgraderingsprosjekter som startet opp vår/sommer. Øvrige kommentarer til kjemikaliebruk er gitt under kapitlene 4.2 og 4.3 som omhandler forbruk og utslipp av kjemikalier for henholdsvis Oseberg C og Oseberg Feltsenter. stillatelsen sine rammer for kjemikalieforbruk/utslipp er fordelt på hhv. Oseberg C og Oseberg Feltsenter og historisk totalforbruk for Osebergfeltet vil være en sum av tallene i kapittel 4.2. og 4.3. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 32 av 99

Tonn 4.2 Forbruk og utslipp fra Oseberg C Tabell 4.2 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier fra feltet utenom riggakktivitet. Tabell 4.2b gir oversikt over samlet forbruk/utslipp av kjemikalier ifbm. P&A-operasjon på subsea-brønn 30/6-C-27AH. Tabell 4.2 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Oseberg C Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 791.0000 72 11 B Produksjonskjemikalier 241.0000 191 2 F Hjelpekjemikalier 144.0000 14 0 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 31.8000 0 0 K Reservoar styring 0.0008 0 0 1 207.0000 277 14 Tabell 4.2b Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bideford Dolphin Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 469.0000 11 0 F Hjelpekjemikalier 2.7400 0 0 472.0000 11 0 Figur 4.2 gir en oversikt over samlet forbruk og utslipp av kjemikalier de siste årene (inkl. rigg ) 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Forbruk Reinjeksjon 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.2 Samlet forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Oseberg C I er ikke ny injeksjonsbrønn kommet i drift før boreoppgraderingsprosjektet startet sommer. Andel reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier er derfor sterkt redusert for rapporteringsåret i forhold til foregående år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 33 av 99

Tonn Tonn 4.2.1 Bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Figur 4.3 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier fra 2006. 6000 5000 4000 3000 2000 Forbruk Reinjisert 1000 0 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.3 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av bore- og brønnkjemikalier Oseberg C Oseberg C har hatt borestans f.o.m. 29.09. i forbindelse med et oppgraderingsprosjekt som vil vare frem til august 2012. I tillegg har det vært en lenger vedlikeholdstans i perioden 14.04 12.06. I disse periodene er det ikke utført bore- og brønnaktiviteter og dette forklarer reduksjonen i forbruket av bore- og brønnkjemikalier. 4.2.2 Produksjonskjemikalier Oseberg C Figur 4.4 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier fra 2006. 350 300 250 200 150 100 50 Forbruk Reinjisert 0 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.4 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av produksjonskjemikalier Oseberg C 4.2.3 Injeksjonsvannkjemikalier Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 34 av 99

Tonn Tonn 4.2.4 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt for Oseberg C 4.2.5 Gassbehandlingskjemikalier Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C 4.2.6 Hjelpekjemikalier Oseberg C Figur 4.5 viser historisk forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier fra 2006. 350 300 250 200 150 100 50 Forbruk Reinjisert 0 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.5 Forbruk, utslipp og reinjeksjon av hjelpekjemikalier Oseberg C 4.2.7 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Oseberg C Figur 4.6 viser historisk forbruk av eksportstrømkjemikalier fra 2006. 60 50 40 30 Forbruk 20 10 0 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4.6 Forbruk av eksportstrømkjemikalier Oseberg C 4.2.8 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Oseberg C Ikke aktuelt for Oseberg C Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2013-03-01 Side 35 av 99