Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning Sara Skutlaberg, Statens vegvesen
Skred langs vegen Statens vegvesen er ansvarlig for 55.000 km veg langs det norske vegnettet 539 vegstrekninger, med total lengde på 3535 km, er definert som skredutsatte strekninger i Norge. Langs disse strekningene er det definert 1731 skredpunkt Hvert år registreres mellom 1500 og 2000 skred på vegnettet. Gjennomsnittlig ca. 2 omkomne i skred langs norske veger per år. Fylkene med flest skredregistreringer er Sogn & Fjordane, Hordaland, Nordland og Troms Rassikringsplan for Riks- og Fylkesveger i Hordaland 2003 gir oversikt over rasutsatte punkt, rasstrekninger og prioriteringer ut ifra beregninger i en prioriteringsmodell
Skredpunkt og skredstrekning Rasutsett punkt er å forstå som ein stad på strekninga kor eit tiltak er naudsynt for å gi ein sikringseffekt Skredstrekning: Vegstrekning som har vært stengt pga skred minst 3 ganger i løpet av de siste 20 år eller vegstrekning som har hatt minst 3 nedfall langs 1 km i løpet av de siste 20 år. Nedfall fra skjæringer skal ikke regnes med. Vegstrekning er en strekning som er naturlig avgrenset av for eksempel husansansamlinger, omkjøringsmuligheter, kryss eller industriområder. Foto: Svein Helge Frækaland
Skred sprang opp til 100 m3 skred 100-10000 m3 Fjellskred over 10000 m3 Jordskred Snøskred Sørpeskred Flomskred
Skred Alle nedfall skal inn i databasen, men kun nedfall fra naturlige skråninger blir tatt hensyn til i prioriteringsmodellen i forbindelse med rassikringsplanen. Nedfall fra skjæringer betraktes som et vedlikeholdsproblem Hvor løsner skredet? 6000 5000 Antall 4000 3000 2000 (tom) Fjell/dalside Inne i tunnel Tunnelmunning Ur Vegskjæring 1000 0 (tom) Is Snø Sørpeskred Jord-/flomskred Type skred
Skredregistrering Elektronisk registrering i felt Data om Distrikt, kommune, stedsnavn Skredvolum, skredtype, skredbredde (på veg), side av vegen, blokkert veglengde Løsneområde, høydeforskjell (vegløsneområde) Dato, klokkeslett Vesentlige skader Værtype Vegstengning, fra og til (dato, klokken) Andre kommentarer +++++ Foto: Kristian Kjesbu
Rassikringsplan - Grunnlagsfaktorer for prioritering Alle skredpunkt og skredstrekninger er med i rassikringsplan, hvor de er gitt poeng og prioritering ut ifra: ÅDT ( årsdøgntrafikk, tar ikke hensyn til forskjeller i sommer- og vintertrafikk) skredfaktor (produkt av skredbredde på vegen og gjennomsnittlig skredfrekvens per år) omkjøringsmuligheter (tar hensyn til ekstra tidsforbruk for omkjøring) stengningsfrekvens (steinsprang som bare blokkerer en del av vegbanen teller ikke) spesiell trafikk (mye busstrafikk, viktige vareleveranser ) naboskred (de alvorligste ulykkene skjer ofte på vegstrekninger med mange skredpunkt, hvor folk kan bli fanget mellom skredene) viktige veger (stamveger prioriteres høyere enn mindre veger) Foto: Njål Farestveit
Rassikringsplan - Grunnlagsfaktorer for prioritering Stor underrapportering, spesielt steinsprang! Ta kontakt med vedlikeholdsentreprenøren for utfyllende informasjon! Jo lenger fartstid entreprenøren har på lokaliteten, jo bedre tilleggsinfo.
Brød og rassikring til vestlandet! Rassikring er gode greier! Klart vi kan sikre Hardanger! (Egentlig prioritering) Mange av de endelige prioriteringene er i praksis mer eller mindre politiske og følger ikke helt prioriteringslistene i rassikringsplanene..
Data fra skredregisteret Må alltid bruke hodet når man ser på dataene. Underregistrering er stor, jmf buskerud som kom på 1. plass i skredkonkurransen et år!!! sprang er ofte veldig underrapportert Viktig med lokalkunnskap i tillegg
Bruk av skredregisteret stor skala Klima-og transport: Etatsprosjekt som ser på store mønster og sammenhenger Antall skred per år og fordeling av skredtyper, hele landet: Antall registreringer 2500 2000 1500 1000 Jord-/flomskred Sørpeskred Snø Is ikke angitt Jord- /flomskred 8 % Sørpeskred 2 % ikke angitt 1 % Is 16 % Snø 15 % 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 År 58 %
Antall skred registrert i perioden 2000-2009 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Ikke angitt Jord-/flomskred Sørpeskred Snø Is Antall registreringer 1000 500 0 Akershus Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark
Sogn og Fjordane antall registrerte skred per år 700 Jord-/flomskred 8 % Sørpeskred 2 % Is 10 % Snø 12 % 600 500 400 300 200 100 Sørpeskred Snø Is Ikke angitt Jord-/flomskred 68 % 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Hordaland antall registrerte skred per år 600 500 400 Sørpeskred Jord-/flomskred 9 % Sørpeskred 2 % Is 11 % Snø 10 % 300 Snø Is 200 Ikke angitt Jord-/flomskred 100 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 68 %
Rogaland antall registrerte skred per år 250 200 Jord-/flomskred 3 % Sørpeskred 0 % Is 9 % Snø 1 % 150 100 Sørpeskred Snø Is Ikke angitt Jord-/flomskred 50 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 87 %
Akershus - antall registrerte skred per år. 2 1 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Diagrammer som viser antall og type skred på veg om dataene Dataene som er brukt er hentet fra NVDB 10. februar 2010. Det tar tid før rapporterte skred kommer inn i NVDB, så man kan anta at tallene for 2009 er høyere enn det som fremkommer her. NVDB inneholder skredregistreringer tilbake til 1973, men fra år 2000 antas et jevnt nivå på antall registreringer sammenlignet med tidligere. Alle typer nedfall på veg skal registreres, både langreiste (fra høyereliggende sideterreng), kortreiste (fra skjæring) og i tunnel. I disse diagrammene er det ikke skilt på hvor nedfallet kommer fra. Skredtypen is/stein i NVDB er slått sammen med Is, og skredtypene Flomskred og Jord-/løsmasse er slått sammen til Jord-/flomskred. Det er et stort antall skred som ikke registreres, og variasjoner i antall registreringer kan dermed skyldes både naturlige variasjoner og varierende grad av rapportering. Kun daterte og stedfestede skred er tatt med.
Bruk av skredregisteret liten skala Eksempel Eddegjel, strekningen Bruravik-Ulvik. 13 definerte skredpunkt i rassikringsplan for Hordaland Skredregisteret gir noenlunde oversikt over skredsituasjonen på de forskjellige punkt, men det er en del feil (Hp-nr, unøyaktig språk etc) og underregistreringer. Viktig med befaring med entreprenør (kjekkest med entreprenør som har vært lenge på plassen, var heldige med det i Ulvik) Skred også mellom de definerte raspunktene Har ikke høy prioritering i rassikringsplan, politisk ønske om å sikre Eddegjel spiller inn
Enkel sjekkliste for steinsprang- med risikoanalyse (har ikke noe med skredregistreringene å gjøre) Skred mot boliger 1:1000 Skred langs veg: ikke akseptkriterier fastsatt, for snøskred gjelder at vegen skal bli truffet av skred minst 50 % av gangene den er stengt. Følger rassikringsplan ved permanentsikring av skredpunkt Ved enkeltras ryddes det opp i det aktuelle skredløp og løsneområde før vegen ryddes 80 % av de som omkommer i skred langs norske veier er folk som oppholder seg i skredområde over tid. Derfor blir tryggheten til ryddemannskapene ofte dimensjonerende ved rydding etter enkelte skredhendelser Skjema for utrykning ved skred utarbeidet i region vest: dels en huskeliste, dels en tydeliggjøring av ansvarsfordeling og for å lette kommunikasjonen geolog-byggherre
Enkel sjekkliste for steinsprang- med risikoanalyse
Takk for meg!