PP 3 Oppgavetyper til skriftlig eksamen 1
Oppgavetyper til skriftlig eksamen Eksamensoppgavene er basert på kompetansemålene fra hovedområdene: Skriftlig kommunikasjon (Vg2 og Vg3) Språk, litteratur og kultur (Vg2 og Vg3) Eksamensoppgavene prøver et utvalg av kompetansemålene, men de er utformet slik at du kan vise bred kompetanse i faget. Eksamensoppgavene er knyttet til et utvalg vedlagte tekster. Tekstvedleggene er på både bokmål og nynorsk i alle oppgavesettene. Sensor vurderer alltid helheten i svaret ditt. 2
Kortsvar og langsvar Det er alltid én kortsvarsoppgave som alle må svare på. Her kan du ikke velge, men må svare på den oppgaven som blir gitt. Du kan velge mellom flere langsvarsoppgaver. Pass på at du ikke bruker for lang tid på kortsvaret. Disponer tiden din godt husk at du skal skrive to tekster. 3
Kortsvarsoppgaven Kortsvaret ditt skal ha en tydelig struktur. Det må være en innledning, en hoveddel og en avslutning. Husk å dele inn i avsnitt. Svaret må ha en tematisk sammenheng. Kortsvarsoppgavene spør etter faglighet. Bruk relevante fagbegreper. Bruk læreboka som kilde. 4
Kortsvarsoppgavene kan be deg om å: skrive en kort informativ eller argumenterende tekst i tilknytning til en vedlagt tekst eller en påstand påvise retoriske appellformer i en tekst påvise sjangertrekk eller språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har gjøre greie for og kommentere særtrekk ved språket i én eller to tekster forklare argumentasjonen i en kort sakprosatekst sammenlikne form og/eller innhold i to korte tekster kommentere samspillet mellom elementene i sammensatte tekster karakterisere for eksempel en litterær person og vise hvilke virkemidler som er brukt bruke et tekstvedlegg som eksempel og skrive en kort tekst med tilsvarende virkemidler eller appellformer Kilde: Udir 5
Eksempler på oppgaveformuleringer Vedlegg: «Bethlehem 2005» av Banksy, 2005 og «SMS fra Gaza» av Mads Gilbert, 2009. Gjør kort greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har i graffitien og SMSteksten. Hva er formålet med de to tekstene? Kommentar: Du skal bruke et presist fagspråk. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. Vedlegg: Knut Hamsun: Markens grøde, 1917 (utdrag) I innledningen til Markens grøde møter vi hovedpersonen, som vi senere i romanen fa r vite at heter Isak Sellanra. Gjør greie for noen av virkemidlene Hamsun bruker for a beskrive hovedpersonen. Kommentar: I svaret ditt skal du vise til konkrete eksempler fra teksten og bruke relevant fagspråk. 6
Eksempelbesvarelse Romanen Markens grøde ble skrevet av Knut Hamsun i 1917, og det var for denne boka han mottok nobelprisen i litteratur i 1920. Romanen viser et alternativ til den kapitalistiske verden, og hovedpersonen Isak Sellanrå framstår som en førmoderne helt som dyrker jorda. Det blir brukt flere språklige bilder for å beskrive Isaks ytre trekk. For å understreke Isaks maskuline trekk skildres han som «( ) sterk og grov, han har rødt jernskjegg...». Et jernskjegg gir konnotasjoner til noe sterkt og hardt, noe som ut fra beskrivelsene av Isaks handlinger også speiler personligheten hans. Hele første avsnitt forteller hvordan det første mennesket, mannen, som her er Isak, tar seg fram i naturen og tråkker opp stier alene. Det å vandre langt og alene i ukjent terreng gir leseren inntrykk av en mann med sterke karaktertrekk og gode egenskaper. Han er ikke avhengig av hjelp fra personer rundt seg, men klarer seg selv alene i naturen. Isak blir altså beskrevet som modig og fryktløs en som tar seg inn i det ukjente på egen hånd. Samtidig stiller forfatteren spørsmål om hvorvidt mannen er en godhjertet idealist eller bare en fordrevet banditt. Dette spørsmålet kommer fram gjennom en metakommentar. Etter å ha beskrevet Isaks arr og sår spør fortelleren: «- disse sårtomter, har han fått dem i arbeide eller strid? Han er kanskje kommet fra straff...». Dette gjør at leseren blir nysgjerrig på mannens indre trekk, som kommer fram på bakgrunn av handlingene hans, istedenfor gjennom forfatterens beskrivelser. Øyvind Asplin, 18 år 7
Langsvarsoppgaver Du får tre eller fire oppgaver å velge mellom. Det blir ikke oppgitt hvor lang teksten skal være. Du skal skrive et utfyllende og relevant svar. Langsvarsoppgavene er alltid knyttet til ett eller flere tekstvedlegg. Du skal vise tekstforståelse og skrivekompetanse. Det er tre hovedgrupper av langsvarsoppgaver: 1. Saktekster 2. Tolkinger og analyser 3. Kreative tekster 8
Saktekster I langsvarsoppgaven kan du bli bedt om å skrive en tekst der du skal argumentere eller resonnere. Slike oppgaver kan bestå av flere deler. Du kan bli bedt om å: informere: Du skal du presentere, forklare eller gjøre greie for et emne. argumentere: Du skal begrunne og forsvare synspunkter og meninger du har. resonnere: Du skal drøfte ulike sider ved en sak for å kunne ta stilling til den, eller reflektere over et emne eller en problemstilling. 9
Analyse og tolking Vanligvis bruker vi analyse om saktekster og tolking om skjønnlitterære tekster. For å kunne tolke en tekst må du først analysere teksten. Du skal skrive om både form og innhold ved hjelp av fagspråk. Du skal også reflektere over innholdet og temaet. Når du analyserer en tekst, ser du på ett og ett trekk eller virkemiddel ved teksten. Når du tolker, setter du momentene fra analysen inn i en større sammenheng. Skriv hvordan du selv forstår teksten, ofte i lys av tema eller hovedsyn. 10
Saktekster analyseres ofte ved hjelp av begreper fra retorikken. Skjønnlitterære tekster tolkes ved hjelp av begreper du har lært for episk dikting eller lyrisk dikting. Om du skal analysere sammensatte tekster, må du si noe om samspillet mellom tekstene. 11
Eksempel på dikttolkingsoppgave Vedlegg: Dikt fra samlingen Vindens veier (1990) av Nils-Aslak Valkeapää, gjendiktet fra samisk av Laila Stien og «Rulle rundt» (1975) av Rolf Jacobsen Oppgave: Tolk og sammenlikn de to diktene. Kommentar: Du skal skrive om form og innhold i begge tekstene, og du bør skrive omtrent like mye om hver tekst. Du skal sammenlikne tekstene på en oversiktlig måte og bruke relevant fagspråk. 12
Eksempel på analyse av sammensatt tekst Vedlegg: En reklame for oljeselskapet Det Norske fra forskingstidsskriftet Gemini 01/2014 og en reklame for oljeselskapet Statoil fra Dagbladet/Magasinet 31.05.2014 Oppgave: Analyser og sammenlikn de to reklamene. Kommentar: I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene og samspillet mellom dem i begge reklamene, og sammenlikne dem. Bruk relevant fagspråk. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. 13
Kreative tekster Ikke én teksttype, men et samlebegrep for både fortellende, reflekterende og underholdende tekster. Oppgavene er mer åpne for individuelle løsninger enn de tradisjonelle teksttypene som novelle, kåseri, essay osv. Du skal bruke de vedlagte tekstene og svare på oppgaven. Du kan bli bedt om å skrive om en påstand, et tema eller ut fra en gitt overskrift reflektere over et emne eller en påstand utforske påstander og emner, prøve ut tanker skrive ut fra en gitt synsvinkel bruke litterære virkemidler når du skriver skrive en tekst som skal brukes til et bestemt formål 14
Du kan, men du må ikke holde deg til én sjanger slik den er beskrevet i læreboka. Sjangerkunnskap er likevel nyttig. Tenk språklig kreativitet: humor, overdrivelser, språklige bilder, valg av forteller og synsvinkel, lekenhet i innfallsvinkler og tilnærminger til et tema e.l. Kreative tekster stiller ikke lavere krav til språklig utforming, kun at du står friere til å velge. En god kreativ tekst har blant annet disse kjennetegnene: hensiktsmessig struktur og god sammenheng relevante momenter og/eller eksempler kreativitet i valg av innfallsvinkler og språklige virkemidler refleksjon, utprøving av tanker 15
Eksempel på oppgave kreativ tekst Vedlegg: Tekst og bilde fra diktsamlingen Nattevakt av Synne Lea og Stian Hole, 2013 Oppgave: Skriv en kreativ tekst med utgangspunkt i diktet og illustrasjonen. Kommentar: Denne oppgaven åpner for ulike løsninger, men det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du tar utgangspunkt i den sammensatte teksten. Du kan vise kreativitet gjennom de innfallsvinklene og perspektivene du velger, og gjennom bruken av språklige virkemidler. 16