6.5 Normalapproksimasjon til. binomisk fordeling

Like dokumenter
Kapittel 6: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger : Normalfordelingen, normalapproksimasjon, eksponensial og gamma.

6.1 Kontinuerlig uniform fordeling

Kap. 6, Kontinuerlege Sannsynsfordelingar

Kap. 6, Kontinuerlege Sannsynsfordelingar

Kap. 6, Kontinuerlege Sannsynsfordelingar

6.2 Normalfordeling. Høyde kvinner og menn. 6.1 Kontinuerlig uniform fordeling. Kapittel 6

TMA4240 Statistikk H2015

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

TMA4240 Statistikk H2010

Kapittel 8: Tilfeldige utvalg, databeskrivelse og fordeling til observatorar, Kapittel 9: Estimering

Kapittel 2: Hendelser

FORMELSAMLING TIL STK1100 OG STK1110

Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger.

Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240

Denne veka. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

Kapittel 6: Kontinuerlige sannsynlighetsfordelinger

Gammafordelingen og χ 2 -fordelingen

Utvalgsfordelinger; utvalg, populasjon, grafiske metoder, X, S 2, t-fordeling, χ 2 -fordeling

Bernoulli forsøksrekke og binomisk fordeling

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

Denne veka. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

3.4: Simultanfordelinger (siste rest) 4.1,4.2,4.3: Multivariat del (ferdig med kapittel 3 og 4 etter denne forelesningen)

Observatorar og utvalsfordeling. Torstein Fjeldstad Institutt for matematiske fag, NTNU

TMA4240 Statistikk H2015

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

TMA4240 Statistikk Høst 2008

TMA4240 Statistikk Høst 2009

Om eksamen. Never, never, never give up!

A) B) 400 C) 120 D) 60 E) 10. Rett svar: C. Fasit: ( 5 6 = 60. Hvis A, B, C er en partisjon av utfallsrommet S, så er P (A B) lik.

STK juni 2018

Kapittel 4: Matematisk forventning

Forelesning 5: Kontinuerlige fordelinger, normalfordelingen. Jo Thori Lind

STK Oppsummering

TMA4240/TMA4245 Statistikk Oppsummering diskrete sannsynlighetsfordelinger

Høgskolen i Telemark. Institutt for økonomi og informatikk FORMELSAMLING Statistikk I. Til bruk ved eksamen. Per Chr. Hagen

Siden vi her har brukt første momentet i fordelingen (EX = EX 1 ) til å konstruere estimatoren kalles denne metoden for momentmetoden.

Eksamensoppgåve i TMA4240 Statistikk

TMA4240 Statistikk. Øving nummer 7. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag

Om eksamen. Never, never, never give up!

Dagens tekst. Kap 7: Funksjonar av stokastiske variable Transformasjon av variable Moment Momentgenererande funksjon

Formelsamling i medisinsk statistikk

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

Kapittel 10: Hypotesetesting

ST0202 Statistikk for samfunnsvitere

5.2 Diskret uniform fordeling. Midtveiseksamen (forts.) Kapittel 5. Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. TMA4245 V2007: Eirik Mo

Noen diskrete sannsynlighetsfordelinger. (utarbeidet av Mette Langaas), TMA4245 V2007

DEL 1 GRUNNLEGGENDE STATISTIKK

Notasjon. Løsninger. Problem. Kapittel 7

Forelesing 27 Oppsummering. Torstein Fjeldstad Institutt for matematiske fag, NTNU

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Funksjoner av stokastiske variable.

La U og V være uavhengige standard normalfordelte variable og definer

Binomisk sannsynlighetsfunksjon

TMA4245 Statistikk Eksamen desember 2016

TMA4240 Statistikk H2010

Fasit for tilleggsoppgaver

Funksjoner av stokastiske variable.

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 3

Forslag til endringar

Statistisk inferens: 9.14: Sannsynlighetsmaksimeringsestimatoren 8.5: Fordeling til gjennomsnittet 9.4: Konfidensintervall for µ (σ kjent)

for x 0 F X (x) = 0 ellers Figur 1: Parallellsystem med to komponenter Figur 2: Seriesystem med n komponenter

Econ 2130 Forelesning uke 10 (HG) Geometrisk og normal fordeling

TMA4240 Statistikk H2010

(Det tas forbehold om feil i løsningsforslaget.) Oppgave 1

Eksamensoppgåve i TMA4240 / TMA4245 Statistikk

EKSAMEN I TMA4245 STATISTIKK Tysdag 21. mai 2013 Tid: 09:00 13:00 (Korrigert )

TMA4240 Statistikk H2010

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2010 Oppsummering

Observatorer. STK Observatorer - Kap 6. Utgangspunkt. Eksempel høyde Oxford studenter

TMA4240 Statistikk Eksamen desember 2015

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

HØGSKOLEN I STAVANGER

Eksamensoppgåve i Løsningsskisse TMA4245 Statistikk

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren

TMA4265 Stokastiske prosessar

TMA4240 Statistikk Høst 2015

TMA4240 Statistikk H2017 [15]

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2006 Kp. 6, del 4

Poissonprosesser og levetidsfordelinger

Kap. 8: Utvalsfordelingar og databeskrivelse

Stokastisk variabel. Eksempel augefarge

To-dimensjonale kontinuerlige fordelinger

Tyngdepunkt. Togforsinkelsen (Eksamen Des2003.1a) I denne oppgaven kan du bruke uten å vise det at. Kapittel 4

3.1 Stokastisk variabel (repetisjon)

Løsning eksamen desember 2017

ST2101 Stokastisk modellering og simulering

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Transkript:

....3.4.5..5..5..5...4.6.8....4.6.8....3.4..5..5 Kaittel 6: Kontinuerlige sannsynsfordelingar TMA445 Statistikk Ka 6.5-6.8. 6.5: Normal aroksimasjon til binomisk fordeling, 6.6-6.8: Eksonensialfordeling, gammafordeling og kji-kvadrat-fordeling Turid.Follestad@math.ntnu.no./8 6.5 Normalaroksimasjon til binomisk fordeling TEO 6. Dersom X er ein binomisk stokastisk variabel med forventning µ = n og varians σ = n( ), så vil fordelinga til den stokastiske variablen Z = X µ = X n σ n( ) konvergere til standardnormalfordelinga, n(z;,), når n. n=, =. n=, =. n= 5, =..5..5..5..5 3 4 4 6 8 4 n=, =.5 3 4 n=, =.5 4 6 8 n= 5, =.5 3 4 TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8./8 TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.4/8 Betinga fordelingar: f( ) og f( ) er også normalfordelingar. fx ( ) = e πσ ( µ) «σ, X N(µ, σ ) fx ( ) = e πσ ( µ) σ «, X N(µ, σ ) Marginalfordelingar: µ = E(X), σ = Var(X ), µ = E(X), σ = Var(X ) og ρ = ρ(x, X) er korrelasjonen mellom X og X. e ( µ) ( ρ ) σ + ρ( µ)( µ) + ( µ) ««σσ σ f(, ) = πσσ ρ To kontinuerlige stokastiske variablar X og X har bivariat normalfordeling dersom Bivariat normalfordeling (eksemel å simultanfordeling) TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.3/8 P( X ) P(.5 n n( ) Z +.5 n n( ) ) Generelt: 5 5 f()..5..5.5 n P(X ) P(Z ) n( ) Ein "kontinuitetskorreksjon" (erstattar med.5) kan gjere aroksimasjonen betre: La X b(;,.4). Kva er P(X )? Eksemel: Normalaroksimasjon til binomisk

f(,) TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.6/8 Eksonensialfordelinga har ikkje hukommelse, dvs. er "gløymsk": P(X > s + t X > s) = P(X > t). La X = tid til første hending. X er då eksonensialfordelt med forventning E(X) = λ. der λ er gjennomsnittlig antal hendingar er tidseining. y! y =,,,... (y; λt) = e λt (λt) y La Y = antal hendingar i intervallet [, t]. Y er då Poisson-fordelt, med sannsynsfordeling 3. Sannsynet for at meir enn ei hending skal inntreffe innanfor eit kort tidsintervall av lengde t er neglisjerbar.. Sannsynet for at ei enkelt hending inntreffer innanfor et kort tidsintervall av lengde t er tilnærma λ t.. Antal hendingar i disjunkte tidsintervall er uavhengige. Vi ser å hendingar å ein tidsakse, f.eks. SMS til basestasjon eller bøteleggingar i ein trafikk-kontroll. Ein Poisson rosess ofyller: Ventetida i ein Poisson-rosess 4 4 TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.5/8 f( )....3.4 f( ) for =,, 4 4 4 4 Bivariat normalfordeling (forts) TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.8/8 4 6 8...4.6.8. beta=4 beta=5 beta=3 f() beta= beta= f(; β) for β =,, 3, 4, 5 (eller λ =,, 3, 4, 5 ) Eksonensialfordelinga, f(; β) TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.7/8 µ = E(X) = β = λ σ = Var(X) = β = λ Forventning og varians: (TEO 6.3, COR ) Kumulativ fordelingsfunksjon:, F() = e /β, > Alt. arametrisering: λ = /β, der λ er intensiteten i ein Poisson rosess. f(; β) = β e /β, >, elles DEF: Ein kontinuerlig stokastisk variabel X har ei eksonensialfordeling med arameter β (β > ), dersom sannsynstettleiken er Eksonensialfordelinga

Eksemel: Trafikk-kontroll, mobilbruk Politiet vil aksjonere mot ulovlig mobilbruk i bil, og gjennomfører ein kontroll ved Lerkendal-rundkøyringa. Antar at antal sjåførar som blir bøtelagt i løet av t timar er Poisson-fordelt med intensitet λ = 5, dvs. med forventning λt = 5t. La X vere tid frå kontrollen startar til første bilførar blir bøtelagt. Ogåver:. Kva er forventa tid til. bøtelegging?. Kva er sannsynet for at første bot er skriven ut før det er gått min? 3. Kva er sannsynet for at det tar meir enn 3 timar til første bøtelegging? 4. Dersom ingen er bøtelagt etter min, kva er sannsynet for at første bot er skriven ut etter nye min.? 5. Kva er sannsynet for at det tar meir enn ein time før det er skrive ut bøter? TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.9/8 Eksemel: Trafikk-kontroll, mobilbruk (forts.) Løysing: X er eksonensialfordelt med arameter β = /λ = 5.. Forventa tid til. bøtelegging: E(X) = β = /λ = /5 t = min.. Sannsynet for at første bot er skriven ut før det er gått min? P(X 3 ) = F( 3 ) = e β 3 = e 5/3 =.9 =.8 3. Sannsynet for at det tar meir enn 3 timar til første bøtelegging: P(X > 3) = P(X 3) = ( e 3/β ) = e 3 5 =.3 4. Sannsynet for at første bot er skriven ut etter 4 ( + ) min., gitt at ingen er bøtelagt etter min: P(X > 3 X > 3 ) = P(X > 3 3 ) = P(X > 3 ) = P(X 3 ) =.8 =.9 TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8./8 Eksemel: Illustrasjon av mangel å hukommelse Ei lysære har levetid X, som er eksonensialfordelt med arameter β. { f(; β) = β e /β, > elles. Vi veit at lysæra har virka i s timar, kva er då sannsynet for at ho virkar t timar til? Har at P(X > s+t X > s) = P(X > s+t s) = F(t), der F(t) = P(X t) er kumulativ fordeling for X, innsett t. TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8./8 Tid til nte hending Trafikk-kontroll: Kor lenge må olitiet stå å ost før dei har skrive ut bøter? Lysærer: Kjøer ein akke med lysærer til ein lame. Kor lenge held dei? SMS til basestasjon: Kor lang tid går det før basestasjonen har mottatt SMS? Ei maskin må byttast ut når ho har feila og blitt rearert 5 gongar. Kor lang tid tar det før ho må byttast ut? TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8./8

Gammafordelinga DEF: Ein kontinuerlig stokastisk variabel X følgjer ei gammafordeling med arametrar α og β dersom sannsynstettleiken er gitt ved f(; α, β) = { β α Γ(α) α e /β, > elles, der α > og β >. Eksonensialfordeling: gammafordeling med α =. TEO 6.3: Forventing og varians i gammafordelinga: µ = E(X) = αβ σ = Var(X) = αβ TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.3/8 Gammafunksjonen DEF 6.: Gammafunksjonen er definert som Γ(α) = α e d for α >. For α > : Γ(α) = (α )Γ(α ). For α ositivt heiltal: Γ(α) = (α )! Γ() =. Γ( ) = π. TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.4/8 Gammafordelinga, f(; α, β) α = α = 3 β = β = TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.5/8 5 5 5 5 5 5 5 5 f() f()...4.6.8....4.6.8. f() f()...4.6.8....4.6.8. Eksemel: Trafikk-kontroll, mobilbruk (forts.) Løysing, og. 5: 5. Sannsynet for at det tar meir enn ein time før det er skrive ut bøter: La no X vere antal timar til.bøtelegging. X er Gammafordelt med α =, β = λ = 5. P(X > ) = P(X ) P(X ) = ( 5 ) Γ() e 5 d = 5 e 5 delvis integrasjon d =... =.96 P(X > ) = P(X ) =.96 =.4 TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.6/8

TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.8/8 5 5..5..5..5.3 Kjikvadrat,5,, µ = E(X) = ν σ = Var(X) = ν Forventning og varians: Kjikvadratfordelinga (forts.) TMA445 Statistikk: Kaittel 6.5-6.8.7/8 Kji-kvadrat vs. gamma: Kji-kvadratfordelinga er gammafordelinga med α = ν/ og β =. der ν er eit ositivt heiltal. DEF Ein kontinuerlig stokastisk variabel X er kji-kvadratfordelt med arameter ν (kalla fridomsgrader) dersom sannsynstettleiken er gitt ved f(; ν) = ν/ Γ(ν/) ν/ e /, >, elles, (meir fullstendig saman med statistisk inferens) 6.8 Kjikvadratfordelinga