MA1101 Grunnkurs i analyse

Like dokumenter
TMA4100 Matematikk 1 for MTFYMA høsten 2013

Velkommen til MA Lineær algebra og geometri

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 ( trinn) Studieåret 2014/2015

Velkommen til MAT111, høsten 2017

MATEMATIKK 1 (for trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 ( trinn) med hovedvekt på trinn Studieåret 2015/2016

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 16./17. november 2015

Resultater av WebEvaluering

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

Velkommen til INF115

Emnebeskrivelse og emneinnhold

INF109 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 26./28. november 2013

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1

Oppsummering TMA4100. Kristian Seip. 17./18. november 2014

Kort om kursene INF1100 og MAT-INF1100L

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100(L) Knut Mørken Rom 1033, Niels Henrik Abels hus

MAT-INF 1100: Obligatorisk oppgave 1

Emneplaner for fysikk og matematikk 3-treterminordingen (TRE)

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-IN1105

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2017

Studieåret 2017/2018

VELKOMMEN TIL MAT-INF1100 og MAT-INF1105. Knut Mørken Rom Ø368, Fysikkbygget

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016

Matematisk induksjon

matematikk? Arne B. Sletsjøe Gyldendal Universitetet i Oslo Trenger man digitale verktøy for å lære matematikk? A.B.

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

Plan for realfagskurs (halvårig)

Innledning: Arbeidsgruppen for grunnundervisning i matematikk og statistikk består av:

Forelesere VELKOMMEN TIL MAT-INF Forelesere MAT-INF /8-2005

TDT4127 Programmering og Numerikk

Velkommen til MAT1030!

MAT1030 Diskret Matematikk

MA1102 Grunnkurs i analyse II Vår 2019

GEOV111 Geofysiske metoder - oppsummering av studentevalueringen VÅR 2016

Velkommen nye studenter på bachelor og årsstudium i samfunnsøkonomi

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

1 of 7 01/13/ :40 PM

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

Oppsummering MA1101. Kristian Seip. 23. november 2017

Omlegging av brukerkurs i matematikk og statistikk ved MN-fakultetet RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR GRUNNUNDERVISNING I MATEMATIKK OG STATISTIKK

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Studieplan - KOMPIS Matematikk 1 (8-13)

Velkommen til Årsenhet i realfag

Velkommen! I dag. Viktige beskjeder. Studieadministrasjonen. IN Høst Siri Moe Jensen Geir Kjetil Sandve Henrik Hillestad

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Kort om kursene IN1900, MAT-IN1105, IN-KJM1900

OPPGAVESETT MAT111-H17 UKE 34. Oppgaver til seminaret 25/08

Resultater av WebEvaluering

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Computers in Technology Education

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for Norsk 1 ( trinn) Studieåret 2016/2017

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018

Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Forelesning 1 mandag den 18. august

INF112(kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

Spørreskjema Bokmål

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

K A L K U L U S. Løsningsforslag til utvalgte oppgaver fra Tom Lindstrøms lærebok. ved Klara Hveberg. Matematisk institutt Universitetet i Oslo

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Utvikling og forbedring av undervisningsopplegget for matematikkemnet i første semester for realfagsstudenter ved Universitetet i Bergen

Studieplan 2013/2014

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

INF101 (kun et utvalg av kommentarene er med i denne rapporten)

UTFYLLENDE REGLER TIL STUDIEFORSKRIFTEN FOR 5-ÅRIGE OG 2-ÅRIGE MASTERPROGRAM I TEKNOLOGI, HERUNDER SIVILINGENIØRUTDANNINGEN

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

MA1301 Uke 1: In(tro)duksjon

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

1 av 5 01/04/ :12 PM

Velkommen til MA1103 Flerdimensjonal analyse

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

Fra program til emner

Sluttrapport i emne TFY4155/FY1003 ved Institutt for fysikk. Vår 2014

1 av 5 12/26/ :48 AM

NTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.

Transkript:

MA1101 Grunnkurs i analyse Kort introduksjon til emnet og høstens undervisning Kristian Seip Institutt for matematiske fag, NTNU 22. august 2017

Velkommen til studenter fra BFY, BGEOL, BMAT, MBIOT5, MLGEOG, MLHIST, MLKIDR, MLREAL, MLSAM, MLSPRÅK, ÅRSMATSAT!

Temaer for denne timen Praktisk informasjon om undervisningen Om emnets faglige nivå og innhold Om matematikk som vitenskapelig disiplin Noen råd for hvordan studere matematikk Hva som kan forventes av forelesningene Neste time: Norsk matematikkråds test

Kort om undervisningen All relevant informasjon finnes på https://wiki.math.ntnu.no/ma1101/2017h/start Det anbefales at du følger godt med på det som er å finne og etterhvert legges ut på disse sidene!

Forelesninger og øvinger Forelesninger tirsdag 8:15-10 i S7 og torsdag 16:15-18:00 i S2. Øvingsveiledning to timer pr. uke Elektronisk innlevering av øving gjennom Blackboard innen fredag kl. 24:00. Øvinger rettes og godkjennes av stud.ass.; 8 av 12 øvinger må være godkjent for adgang til eksamen Løsningsforslag til øvinger legges ut etterhvert.

Midtsemesterprøve Midtsemesterprøve arrangeres torsdag 19. oktober Prøven teller 20 % av sluttkarakteren, forutsatt at resultatet av prøven er bedre enn resultatet av slutteksamen (som uansett må bestås) Oppmøte er ikke obligatorisk.

Referansegruppe En gruppe av ca. 5 studenter som møter faglærer 2 3 ganger i semesteret for å gi tilbakemeldinger og drøfte mulige forbedringer i undervisningen Del av NTNUs kvalitetssikringssystem Inviterer herved interesserte studenter til å melde seg i pausen!

Faglig innhold og nivå MA1101 Fordypning i og videreføring av analysen fra videregående skole (R1 og R2) Legger et grunnlag for videre studier i matematikk og matematikk-krevende realfag Gjennom eksempler, anvendelser og teoretiske resultater gir emnet et første innblikk i reell analyse og dens betydning.

Faglig innhold og nivå forts. Behandler grunnleggende egenskaper ved reelle tall og reelle funksjoner av en variabel, grenseverdier, kontinuitet, differensial- og integralregning. Det legges vekt på stringens (dvs. bevis og logiske resonnement).

Hva om jeg ikke har R2 fra vgs? Ikke nødvendigvis et problem; så å si alle temaer fra R2 tas fra grunnen av Er du motivert og interessert og tror du har tilstrekkelig matematisk forståelse, bør det kunne gå bra. Om MA1101 ikke er obligatorisk for ditt program, kan du på den annen side vurdere å ta MA0001 Brukerkurs i matematikk A.

Hva om jeg har R2 fra vgs? Tematisk kan det se ut som MA1101 er repetisjon av stoff fra R2, men la ikke deg lure av det! Vi søker en vesentlig dypere og mer grunnleggende forståelse enn det som normalt oppnås i R2.

Hva er matematikk? Egen vitenskapelig disiplin med tusenårige tradisjoner De eksakte vitenskapers universelle språk, for teoretisk grunnlag og modellbygging Analytisk verktøy for ingeniører, naturvitere, økonomer, Matematikken utvikles i et dynamisk samspill mellom teori og anvendelser.

Matematikk er ikke en naturvitenskap! Matematikk er et abstrakt, menneskeskapt byggverk som i utgangspunktet ikke kan sies å ha noen forbindelse til vår fysiske verden MEN: Matematikk utvikles i tett samspill med naturvitenskapene, ingeniørfag og andre disipliner Matematikk er praktisk nyttig og viktig. Se f. eks. The unreasonable effectiveness of mathematics in the natural sciences av E. Wigner (klassisk essay om dette temaet )

Kalkulus - temaet for i høst Kontinuitet og konvergens, integral- og differensialregning (trolig) det viktigste matematiske byggverk gjennom alle tider Bidro til å etablere fysikk som eksakt vitenskap Den dag i dag grunnlaget for moderne fysikk, naturvitenskap og teknologi

Kalkulus fra slutten av 1600-tallet Kalkulus slik den fremstår i dag ble utviklet i løpet av ca. 200 år fra slutten av 1600-tallet De første drøye 100 årene er oppdagelsenes tid (Newton, Leibniz, Bernoulli, Euler, ) 1800-tallet: teoretisk konsolidering (Lagrange, Cauchy, Abel, Weierstrass, Riemann, Dedekind, )

Bygging av matematisk teori Start med visse udefinerte begreper, f. eks. positive heltall, og formuler visse aksiomer for disse, som vi tar som gitte sannheter. Introduser nye begreper og bruk matematiske resonnementer (deduksjonsregler) til å utlede setninger (teoremer), dvs. nye sannheter som er logiske konsekvenser av aksiomene. L. Kronecker (1823-91): De naturlige tallene har Vårherre skapt, alt annet er menneskeverk.

Vår tilnærming til kalkulus Vi skal i stor grad følge et slikt spor og bygge stein på stein, basert på noen grunnleggende prinsipper Legger vekt på å forstå matematiske resonnementer og matematikk som logisk byggverk Vektlegger koblingen til anvendelser Vektlegger at hensikten med all matematikk er å utvikle metoder og innsikt som kan brukes til å løse problemer.

Forståelse ikke pugg Å lære matematikk går ikke ut på å pugge en samling formler eller oppskrifter Matematikk er ikke et gudegitt lovverk. Matematiske resultater følger av logiske resonnementer. Jo mer man forstår av disse, jo bedre vil man beherske matematikken Bevis og bevisteknikker er helt essensielle i matematikken. Bevis skal ikke pugges, de skal forstås!

Noen flere råd Søk oversikt og se sammenhenger (hva bygger på hva) Forbered deg til forelesninger (kikk i det minste litt på det som er neste tema ) Gjør øvinger og oppgaver Samarbeid gjerne i mindre grupper; man lærer både av selv å forklare og høre andres forklaringer

Hvorfor forelesninger? Vektlegging av hovedideer og hovedpoeng Gir oversikt, overblikk og en rød tråd Muntlig form gir en annen mulighet til å vektlegge hovedpoeng enn det en lærebok kan gjøre En liten smak av forskerperspektiv på emnet Studentundersøkelser viser at studenter fortsatt verdsetter forelesninger!

Hva jeg søker å oppnå i mine forelesninger? Jeg vil forsøke å vektlegge det jeg oppfatter som de viktigste ideene som kalkulusbygger på (dere vil høre meg gjenta noen av dem gang på gang!) Jeg vil følge boken kapittel for kapittel, men vil tilby dere mitt perspektivsom ikke alltid er sammenfallende med Lindstrøms perspektiv Jeg håper å skape engasjement, dialog og oppfordrer til at det spørres om spørsmål bringer oss litt på avveie, trenger det ikke å være så galt, kanskje snarere tvertimot.

Hva dere ikke kan forvente Jeg vil ikke nødvendigvis nevne alt dere finner i pensum. Jeg vil presentere mange illustrerende eksempler, men omfanget av ren oppgaveregning vil være relativt begrenset her bidrar øvingene og egen oppgaveregning som et viktig supplement!

Lykke til med studiene! Og husk altså å følge med på https://wiki.math.ntnu.no/ma1101/2017h/start