PP 2 Skrivefasene Denne PP-presentasjonen viser de ulike fasene i skriveprosessen. Presentasjonen bygger på Grip teksten Vg3, kapittel 8 «Skrive, analysere og tolke», s. 290 319. 1
Å skrive er blant annet: å formidle kunnskap en måte å utforske verden på en måte å sortere tanker på å kanskje oppdage at man kan mer enn man tror slit og strev og lek og moro! 2
Faser i skriveprosessen Du har fem timer til rådighet på eksamensdagen. Det er lurt å tenke å dele inn arbeidet i fire faser: 1. Førskrivingsfasen 2. Kom-i-gang-fasen 3. Revisjonsfasen 4. Sluttføringsfasen 3
Førskrivingsfasen del 1 Les oppgaveteksten. Å svare på det oppgaven ber om, er første bud. Still kontrollspørsmål til deg selv: Hvilke spørsmål blir stilt i oppgaven? Er noen spørsmål viktigere enn andre? Hvilke opplysninger blir gitt i oppgavekommentaren? Hvilken sjanger/teksttype blir du bedt om å skrive? Hvor mange deler er oppgaven delt inn i? 4
Å forstå oppgaven KORTSVARSOPPGAVE Svaret bør være på omtrent 250 ord. Vedlegg: «Nordmannen» av Ivar Aasen, 1868 Oppgave: Formuler temaet, og gjør greie for noen sentrale virkemidler og den funksjonen de har. Kommentar: Du skal svare på en presis måte og bruke relevant fagspråk. HVA SKAL DU GJØRE? Du skal formulere temaet i diktet. Du skal gjøre greie for noen sentrale virkemidler i diktet. Du skal vise hvilken funksjon virkemidlene har. Dette bør knyttes til temaet i diktet. Du skal svare presist, og du skal skrive omtrent 250 ord. Du skal bruke relevant fagspråk. Her vil fagspråket være knyttet til dikttolking. 5
Førskrivingsfasen del 2 Les tekstvedlegget eller -vedleggene grundig. Alle langsvarsoppgavene og de fleste kortsvarsoppgavene tar utgangspunkt i tekstvedlegg. Nærles tekstene. Strek under, skriv i margen og på notatarket. God tekstforståelse er avgjørende for å kunne skrive en god oppgave. Noen oppgaver ber deg sammenlikne to tekster. Tenk på det når du leser. Hva skal du sammenlikne? Hvorfor tror du at du blir bedt om å sammenlikne akkurat dette? 6
Førskrivingsfasen del 3 Bruk hjelpemidler. Noen oppgaver ber deg sette tekstene inn i en kulturhistorisk sammenheng. Bruk læreboka og notater. Finn ut hva du kan få hjelp til i læreboka, og bla gjennom/ les de aktuelle kapitlene. Skriv stikkord på notatarket. Noter kildehenvisninger mens du arbeider. Alle kildene du bruker for å løse oppgaven, skal føres opp i kildelista. 7
Kom-i-gang-fasen Hvis du har jobbet godt i førskrivingsfasen, har du nå forhåpentligvis gode notater og noe å skrive om. Vi er forskjellige som skrivere og har forskjellige strategier for å komme i gang. Kanskje passer noen av disse strategiene for deg? 1. Tenkeskriving 2. Skriverammer 3. Begynne med begynnelsen 4. Skrive fram kunnskap 8
1. Tenkeskriving Skriv i vei noen minutter uten å tenke på sluttresultatet. Skriv ned alle assosiasjonene du får til temaet i oppgaven, og se om det kan få deg i gang og fjerne en eventuell skrivesperre. 9
2. Skriveramme/disposisjon Lag en skriveramme eller disposisjon som hjelper deg til å se for deg hvordan den ferdige teksten kan se ut. Dette kan hjelpe deg til å få oversikt over hvor mange spørsmål eller hvilke problemstillinger du skal drøfte i svaret ditt, hvordan de ulike delene skal vektlegges, osv. Skriverammen/disposisjonen kan være mer eller mindre detaljert. 10
3. Begynn med begynnelsen Noen foretrekker å begynne med begynnelsen innledningen. Å skrive handler om å ta valg, men innenfor de fem timene du har til rådighet, kan du hele tiden ta omvalg. Husk at du hele tiden kan stokke om på delene dine og revidere utkastet. 11
4. Skriv fram kunnskap Hvis du føler at du ikke kan gi noe fornuftig svar på oppgaven, så skriv likevel. Ofte dukker det opp ideer, tanker, resonnementer mens du skriver. 12
Revisjonsfasen Er teksten godt strukturert? God struktur/oppbygging betyr både at inndelingen i avsnitt fungerer godt, og at den indre, tematiske sammenhengen er god. Bruk tekstbindere for å skape sammenheng i teksten. Kan innledning og avslutning gjøres mer interessant? Innledningen er det første en sensor leser. Den skal fenge leseren. Prøv deg fram med ulike måter å starte teksten på. Planlegg avslutningen. Kan du lage en sirkelkomposisjon? Kan du komme tilbake til overskriften? Kan du samle trådene? Husk at kreativitet og selvstendighet belønnes også i de oppgavetypene som ikke kalles «kreative». 13
Har du svart på alle deler av oppgaven? De fleste langsvarsoppgavene har flere ledd. Sjekk at du har svart på alle delene. Har du tatt hensyn til oppgavekommentaren? Oppgavekommentaren er der for å hjelpe deg. Du og sensor skal gjennom den få samme informasjon om hva man kan forvente av et godt svar. Ta en siste sjekk før du leverer. Se på kjennetegn for måloppnåelse. Eksamensveiledningen har et vedlegg der kjennetegn for måloppnåelse beskrives i et skjema. Sensorene skal bruke disse beskrivelsene i arbeidet sitt. Det er ikke dumt å ha en utskrift av dette skjemaet liggende på pulten. Den kan være til hjelp i et systematisk revisjonsarbeid. Eksamensveiledning med kjennetegn på måloppnåelse 14
Sluttføringsfasen Godt arbeid i sluttføringsfasen kan være avgjørende for karakteren. Bruk god tid på å finpusse teksten før du leverer. Bruk den tiden du har til rådighet. På eksamen er det lurt å sitte tiden ut, da har du i alle fall gjort ditt beste for å lykkes! Se på tegnsetting og ortografi. Let etter de feilene du vet du bruker å gjøre. Les «høyt» for deg selv, eller begynn å lese bakfra. Vi blir ofte «blinde» for vår egen tekst og leser det vi tror det står. Se på den grafiske utformingen av svaret ditt. Fjern for eksempel hybridavsnitt. Et ryddig oppsett kan være med på å heve kvaliteten på svaret ditt. 15
Sjekkliste 1. Har du svart på alle delene av oppgaven? 2. Har du skrevet innenfor riktig sjanger? Sjekk instruksverbene. 3. Har du skrevet en kreativ tekst? Sjekk at du bruker litterære virkemidler og viser sjangerkunnskap. 4. Har du svart på det innledningen din sier at oppgaven handler om? 5. Har besvarelsen din en rød tråd og god sammenheng mellom avsnittene? 6. Starter hvert avsnitt med en temasetning? 7. Les korrektur. Rett opp skrivefeil, tegnsettingsfeil og uklare setninger. 16
Kilder I denne presentasjonen har vi brukt følgende kilder. Bruk dem gjerne hvis du vil ha mer informasjon. http://www.skrivesenteret.no/ressurser/eksamensforber edelse-og-skriveopplaering/ http://www.skrivesenteret.no/ressurser/laerarensmodelltekst/ http://www.skrivesenteret.no/ressurser/eksamensforber edelse-og-skriveopplaering-et-undervisningsopplegg/ 17