Bakgrunnsnotat for miljømerking av smøreoljer. 6. oktober 2000

Bakgrunnsnotat for miljømerking av smøreoljer 6. oktober 2000 1 Introduksjon 2 2 Avgrensing/definisjon av smøreoljer 2 3 Markedsoversikt 5 4 Smøreoljer og miljøpåvirkning 5 5 Kriterier for miljømerking av smøreoljer 10 5.1 Generelle krav til smøreoljen 10 5.2 Krav til emballasjen 10 5.3 Tekniske funksjonskrav 10 5.4 Sammenstilling av miljøkrav til innholdet for hver smøreolje type 10 5.5 Informasjon om avfallshåndtering 12 6 Øvrige krav til miljømerkede produkter 13 6.1 Krav til myndigheter til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø 13 6.2 Miljø- og kvalitetssikring 13 6.3 Markedsføring 13 7 Analyser og kontroll 13 8 Dokumentasjon 13 9 Registrering 13 10 Bestemmelser for miljømerkets utforming 13 11 Kriteriedokumentets gyldighetstid 13 12 Kommende kriterier 14 1

1 Introduksjon Formålet med dette bakgrunnsnotatet er å beskrive bakgrunnen og argumentene som ligger til grunn for kravene som er satt opp for miljømerking av smøreoljer. I tillegg skal notatet være en referanse for hvert enkelt punkt i kriteriene. Notatet bør leses i sammenheng med kriteriene. Nummereringen i notatet samsvarer med nummereringen i kriteriedokumentet. Ekspertgruppen som har fungert som rådgivere for Nordisk Miljømerking i kriterieutviklingen har hatt følgende sammensetning: David Sharp Milan Kopp Pål V. Svendsen Torbjørn Skarbø Merja Lämsä Berndt-Ove Möller Jonas Fejes Lubrizol Int. Laboratories Svenska Statoil AB Esso Norge AS Norsk Spesialolje (NSO) AS Raisio Group Volvo VCE Comp. AB Institutet för Vatten och Luftvårdsforskning (IVL) Ulf Eriksson SIS Miljömärkning AB Karin Bergbom SFS Miljömärkning Trine Pedersen Miljømærkesekretariatet Tore Skjenstad Hollustuvernd Rikisins (observatør) Per Fjeldal Stiftelsen Miljømerking (prosjektleder etter mai 2000) Randi Rødseth Stiftelsen Miljømerking (prosjektleder frem til mai 2000) 2 Avgrensing/definisjon av smøreoljer Smøreoljer inkluderer oljer som har en smørende eller trykkoverførende effekt. Produktgruppen omfatter kjedeolje, formolje, hydraulikkolje, totaktsolje, smørefett, metallbearbeidingsvæske og transmisjonsolje. En smøreolje består vanligvis av en baseolje, og i denne er det blandet inn ett eller flere tilsetningsstoffer for å forbedre den funksjonsmessige karakteren til baseoljen. De hovedsakelige inngående stoffene i smøreoljer, og deres funksjon er: Baseolje: Baseolje kan komme fra ulike naturlige kilder eller bli produsert syntetisk. Mineralolje: Mineralolje er den mest benyttede baseoljen som brukes i smøreoljer. Denne kommer fra råolje og den enkelte type avhenger av råoljens natur og raffineringsprosess. Hvitolje: Hvitolje har sitt utspring fra mineralolje og består av hydrogenert parafin eller naften basert baseolje der innholdet av aromater er redusert. En teknisk kvalitet av hvitolje kan brukes til enkelte smøreoljer, for eksempel hydraulikkolje eller kjedeolje. 2

Kraftig hydrogenert olje: Kraftig hydrogenert olje kan bestå av ulike kvaliteter avhengig av hydrogeneringsprosess. Hydrogenering med høy temperatur og trykk omdanner olefiner til parafiner og aromater til naftener, og reduserer eller fjerner polare stoff slik som svovel, nitrogen og oksygen. Kraftig hydrogenert olje består normalt av lave mengder polysykliske aromater som kan være potensielt kreftfremkallende. Syntetisk olje: Ved kjemisk reaksjoner mellom enkle stoff er det mulig å produsere oljer med de nøyaktig funksjonelle egenskaper som behøves. Syntetisk olje kan produseres ved etylering fra petroleumbasert olje, vegetabilsk olje eller animalsk olje. Syntetisk olje er produsert under en rekke ulike kontrollerte forhold og er den mest heterogene gruppen baseoljer. Noen av de syntetiske baseoljene tilgjengelig er: Syntetisk ester: Syntetisk ester kan lages fra mineralolje eller vegetabilsk olje ved en reaksjon mellom fettsyrer og alkohol, for eksempel diestere, polyolestere eller komplekse estere. Polyalfaolefin (PAO): Polyalfaolefin (PAO) er den mest brukte syntetiske smøreoljen. PAO dannes av et C10 molekyl med en dobbel binding, der de ulike C10 molekylene kan kobles til PAO med lengre kjedelengder (PAO2 = 2 C10 molekyler, PAO 1000 = 1000 C10 molekyler). PAO er hovedsakelig dannet fra mineralsk C10, men det er også mulig å danne C10 molekyler fra fornybare råvarer. PAO inneholder ikke svovel, fosfor eller metaller. Diestere: Diestere dannes ved en reaksjon mellom en syre og en alkohol. Diestere har mer varierte strukturer enn PAO, men som PAO inneholder de ikke svovel, fosfor, metaller eller voks. Polyol estere: Som diestere er polyol estere dannet ved en reaksjon mellom en syre og en alkohol. "Polyol" refererer til et alkoholmolekyl med minst 3 OH-grupper i strukturen. Polyol estere inneholder ikke svovel, fosfor eller voks. Med de riktige tilsetningsstoffer er polyol estere mer oksidasjonsstabile sammenlignet med diestere og PAO. Alkylerte aromater: Alkylerte aromater er dannet ved reaksjoner mellom olefiner og alkyl halider med et aromatisk stoff som for eksempel bensen. Denne oljen har gode egenskaper ved lav temperatur og er gunstig mht løslighet av tilsetningsstoffer. Termisk stabilitet er tilsvarende PAO og tilsetningsstoffer er nødvendig for å fremskaffe oksideringsstabilitet. 3

Polyalkylene glykol (PAG): PAGer er polymerer av alkylene oksider der funksjon og egenskaper avhenger av monomeren som benyttes i prosessen. Fosfat ester: Fosfat ester er dannet fra fosfor oksiklorid og alkohol eller fenol. De brukes både som baseolje og som friksjonsmodifiserere i mineralsk og syntetisk olje. Vegetabilsk olje: Vegetabilsk olje er i økende grad brukt i smøreolje industrien siden deres helse- og - miljø-egenskaper er bedre enn for andre baseoljer. Vegetabilsk olje består av foredlet planteolje vanligvis fra raps, kanola og solsikke, der oljen består av triglyserider fra fettsyrer med kjedelengde C16-C22, men hovedsakelig C18. Animalsk olje: Animalsk olje fra dyreriket (inkludert fisk) kan i utgangspunktet brukes som baseoljer. Foreløpig finnes ikke produkter kommersielt tilgjengelig med slik baseolje. Reraffinert olje: Reraffinert olje er brukt olje som på nytt har gått gjennom en raffineringsprosess der forurensninger i oljen er blitt fjernet. Den rensede oljen er hovedsakelig lik jomfruelig mineralolje og kan brukes som baseolje på lik linje med naturlig eller syntetisk olje. Tilsetningsstoffer: Baseoljer alene kan ikke uten videre tilfredsstille kravene til moderne smøreoljer, og må derfor suppleres med kjemiske tilsetningsstoffer for å forsterke deres funksjon og korrigere deres mangler. Dette er spesielt tilfelle for vegetabilske oljer som mangler noen av de essensielle smøreoljefunksjonene som termisk og oksidasjonsstabilitet. Hovedfunksjonene til smøreoljer er: Reduksjon av friksjon mellom bevegende deler Beskyttelse av motor mm mot korrosjon Kjøling ved varmeoverføring Muliggjøre drift av maskiner ved ekstremt høye eller lave temperaturer Beskytte pakninger Separere/fordele forurensninger i oljen Rense av motor eller liknende Kontrollere dannelsen av avleiringer Tilsetningsstoffer gjør det mulig for smøreoljen å klare de fleste av disse funksjoner og enkelte tilsetningsstoffer utfører mer enn en funksjon i smøreoljen. Hovedtypene tilsetningsstoffer er som følger: Flytforbedrere Antioksidanter Slitasjenedsettere 4

Detergenter Viskositetsmodifiserere Dispergenter Rustinhibitorer Korrosjonsinhibitorer Nøytraliserende stoff Friksjonsmodifiserere Skumdempere Høytrykkstilsetning Pakningskondisjonerere Innen hver av gruppene finnes det et eller flere kjemiske stoffer som kan benyttes for å oppnå den samme funksjon gjennom ulike fysiokjemiske egenskaper. 3 Markedsoversikt Det totale markedet for smøreoljer er i Norden rundt 461 300 m 3 årlig. Det store omsettingsvolumet indikerer at miljøtilpasning av smøreoljer vil kunne gi betydelige miljøgevinster. 4 Smøreoljer og miljøpåvirkning Miljøeffektene fra smøreoljer stammer fra utslipp til luft, jord og vann, inkludert avløpssystemer. Helseeffekter kan inntreffe fra disse kildene, i tillegg til håndtering av flytende og fast avfall. De miljømessige fordelene med miljømerkede smøreoljer kan forklares ved å dele dem inn i 3 kategorier, som ikke bare relaterer seg til baseoljen som benyttes men også fordelaktig karakteristikk ved bruk: Primære fordeler - produkter som direkte bidrar til reduksjon i miljøpåvirkninger via deres sammensetning og karakteristikk (for eksempel biologisk nedbrytbarhet) Sekundære fordeler - produkter som indirekte reduserer miljøpåvirkninger ved å forbedre en eksisterende fordel eller redusere forurensning (for eksempel reduksjon av avgasser) Tertiære fordeler - produkter som reduserer miljøpåvirkninger ved bruk av resirkulerte stoff og derved minsker råvareforbruk og avfall (for eksempel reraffinert olje) Kriteriene fremmer smøreoljer basert på enten fornybare råvarer eller reraffinert olje. Ved å fremme reraffinert olje blir viktigheten av å resirkulere brukt olje poengtert. I tillegg vil jomfruelig mineralolje bevares for andre og viktigere formål. Reraffinert baseolje må imidlertid oppfylle de samme kravene til helse og miljø som andre baseoljer. Det er usikkert om reraffinert olje som tilfredsstiller disse kravene finnes i dag, men det er å håpe at kriteriene vil medvirke til utvikling av slik oljekvalitet i nærmeste fremtid. 5

Under utarbeidelsen av miljømerkingskriterier for smøreoljer har man rettet fokus mot de produktene som har potensiale til å negativt påvirke miljøet ved normal bruk, uforutsette lekkasjer eller andre uhell. For kjedeolje, formolje, hydraulikkolje, smørefett og 2-taktsolje stilles det krav til minimum mengde fornybare råvarer fra animalsk eller vegetabilsk opprinnelse, samt strenge miljøkrav til baseoljen og tilsetningsstoffer. For metallbearbeidingsvæske og transmisjons-/gearolje er det gitt en mulighet til å velge mellom bruk av fornybare råvarer eller reraffinert olje. Metallbearbeidingsvæske må i tillegg oppfylle strenge miljøkrav til baseoljen og tilsetningsstoffer. For transmisjons-/gearolje er det ikke stilt miljøkrav til baseoljen og tilsetningsstoffer siden tradisjonelle miljøkrav relatert til toksisitet, nedbrytbarhet og bioakkumulering ikke er forenlig med tekniske funksjonskrav for disse produktene. På grunn av at transmisjons-/gearolje selges i relativt store mengder sammenlignet med de andre smøreoljene kan miljøgevinsten ved å fremme fornybare råvarer eller reraffinert olje forsvares. Livsløpsvurdering: For alle produktene er det utført en kvalitativ vurdering av produktenes helse- og miljøbelastning ut ifra en totalbedømming av produktene fra råvarefremstilling til avfall og transport. Vurderingen er gjort med bakgrunn i litteraturstudier samt informasjon fra ekspertgruppen. Følgende fremgangsmåte er benyttet: 1. Vurdering av hele livsløpet til produktene, som for eksempel produksjon av råvarer, produksjon av smøreoljer, bruk, avfall og transport 2. Videre vurdering konsentreres til de områder av livsløpet hvor miljømerking har muligheter til å medvirke til redusert miljøbelastning. Områder av produktets livsløp som miljømerking ikke kan regulere ekskluderes fra kriteriene. Eksempel på dette kan være krav til levetid, krav til råvarer og energiforbruk i produksjonsprosessen 3. Videre avgrensing til de områder hvor det finnes forskjeller mellom produkter på markedet. Det gjøres oppmerksom på at miljømerkingskriterier blir utarbeidet kun der det klart er et potensiale for miljømessige forbedringer 4. Kravnivå fastsettes med tilgjengelig kunnskap om produktene. Målsetningen er at 1/3 av dagens produkter på det nordiske markedet, eller produkter som kan utvikles, skal kunne klare å tilfredsstille kravene når kriteriene vedtas eller ved produktutvikling Tabellen under illustrerer hvilke miljøbelastninger kriteriene fokuserer på og i hvilke punkter i kriteriene kravene stilles Produktet: Råvarefremstilling Produksjon Bruk Avfall Transport 6

Ressurser Punkt 5.4.1 Punkt 5.4.2 Utslipp til luft, vann, jord Punkt 5.4.3 Punkt 5.4.4 Punkt 6.1 Arbeidsmiljø Punkt 5.1 Punkt 6.2 Helse Punkt 5.1 Punkt 6.2 Produktets emballasje Punkt 5.3 Punkt 5.4.3 Punkt 5.4.4 Punkt 5.4.3 Punkt 5.4.4 Punkt 6.1 Punkt 5.1 Punkt 6.2 Punkt 5.1 Punkt 6.2 Punkt 5.2 Punkt 5.5 Punkt 5.2 Punkt 6.1 De foreliggende kriteriene er utarbeidet utfra fire hovedmål: Produktene skal medføre så liten fare for skade på miljø eller helse som mulig Produktene skal ha tilfredsstillende funksjon Produktene skal inneholde så mye fornybare råvarer som praktisk mulig De enkelte innholdsstoffene/inngående komponenter skal i minst mulig grad være helse- og miljøskadelige og skal samtidig tilfredsstille nødvendig teknisk funksjon i den ferdige smøreoljen. Råvarefremstilling Råvarer som inngår i baseoljen til smøreoljer kan inndeles i to hovedgrupper, fornybare råvarer fra planteriket og ikke-fornybare råvarer fra mineralolje. Utvinningen og produksjonsprosessene for disse to hovedgruppene er forskjellig. Fornybare råvarer fra planteriket: Utvinningen av disse råvarene omfatter alt fra dyrking av for eksempel raps, kokos mm og de vannings- og gjødslingsmetodene som benyttes for dette, til måten råvaren høstes på. I kommende kriterier vil blant annet krav til dyrking av vegetabilske råvarer vurderes. Produksjonen/videreforedlingen av disse råvarene består i trykking og andre foredlingsprosesser. Dette er prosesser som krever et visst energiforbruk og som kan medføre utslipp til vann og jord. Det kunne derfor være aktuelt å ta med krav til dette i våre kriterier. Det er imidlertid områder som anses som meget vanskelig å påvirke gjennom miljømerking. For det første har kjøpere av råvarer (produsentene av smøreoljer) liten påvirkningsmulighet når det gjelder råvare utvinnings- og produksjonsmetoder. Videre er råvare utvinnings og produksjonsmetodene ansett for å være relativt like, dvs det er trolig ikke noen reell forskjell mellom miljøbelastningene til de enkelte råvarene innen fornybare råvarer. For råvare utvinning og produksjon finnes det lite tilgjengelig data som kan brukes for formulering av krav til dette området, og råvare utvinningen/produksjonen foregår ofte i land langt unna Norden. Kriteriene fremmer imidlertid olje fra fornybare råvarer der det er teknisk mulig. 7

Ikke-fornybare råvarer fra mineralolje: Utvinningen av disse råvarene omfatter råoljeutvinning og de prosesser som brukes til dette. Produksjonen/videreforedlingen omfatter destillasjon til ulike råoljefraksjoner og ytterligere destillasjonsprosesser frem til ferdig råvare. Dette er prosesser som krever energi og som medfører utslipp til jord, luft og vann. Det kunne derfor være aktuelt å ta med krav til dette i våre kriterier. Dette er imidlertid ansett som meget vanskelig å påvirke gjennom miljømerking av de samme grunner som nevnt over. Det har vist seg vanskelig å beregne ressursforbruk ved utvinning og produksjon av råvarer. Det er også vanskelig å fremskaffe opplysninger om opprinnelse og produksjonsmetode for et produkt med flere salgs- og produksjonsledd mellom den opprinnelige råvaren og sluttproduktet. Andre råstoffer: Reraffinert olje kan benyttes som baseolje for smøreoljer. Denne lages av brukt olje som er innsamlet fra ulike bruksområder i samfunnet. I stedet for å bruke brukt olje til for eksempel varmeproduksjon ved forbrenning, kan oljen behandles i en reraffineringsprosess slik at kvaliteten egnes til bruk i nye smøreoljer. Reraffinert olje er egentlig det samme som jomfruelig mineralsk olje, selv om helse og miljøeffekter ikke har vært kartlagt i samme grad som for jomfruelig mineralsk olje. Kriteriene fremmer bruken av reraffinert olje der dette er teknisk mulig. Tilsetningsstoffer er også råmaterialer og kan produseres av fornybare råvarer, ikke fornybare råvarer eller fra kjemisk dannede stoffer. De fleste tilsetningsstoffer er oljeløslige stoff og må normalt produseres i mineralsk olje. Derfor inneholder det endelige tilsetningsstoffet eller "additivpakken" noe mineralsk olje. Produksjon Produksjonen av smøreoljer foregår hovedsakelig ved at råvarer blandes. Fremgangsmåten er i prinsippet den samme for de fleste produkter og det anses derfor ikke å være miljøbelastninger som kan reduseres ved miljømerkingskrav til blandingsprosessen. Vi stiller imidlertid krav til at produksjonen av produktene oppfyller alle gjeldende myndighetsbestemmelser for produksjon og arbeidsmiljø i de respektive produksjonsland. Nasjonale returordninger for produkter og emballasje skal også oppfylles. Bruk Mesteparten av smøreoljen som selges forbrukes i ulike prosesser (ca 45-50%) og vil dermed "forsvinne". Som et eksempel blir omlag 75% av tilgjengelig spillolje i Norge samlet inn for kontrollert avhending. Det vil si at ca 25% av brukt smøreolje samles ikke inn og finner veien til jord og vann resipienter i form av ulykker, lekkasjer, dumping eller illegal forbrenning. I andre nordiske land kan mengde innsamlet spillolje være mindre. 8

Miljøeffektene fra smøreolje bestemmes av ulike parametre. Kriteriene fra Nordisk Miljømerking legger ikke spesielt vekt på store ulykker og katastrofer der fugler og annet liv skades. I stedet har man konsentrert seg om de jord og vannmiljø som blir negativt belastet av mer diffuse utslipp. Kriteriene inkluderer krav til alle inngående stoff i smøreoljen med hensyn til akutt vanntoksisitet og biologisk nedbrytbarhet. I tillegg til utslipp til vann og jord kan enkelte prosesser som for eksempel metallbearbeiding danne oljetåke som kan føre til helseskader. Derfor har det vært viktig å inkludere helsekrav i kriteriene. Nordisk Miljømerking fokuserer på teknisk funksjon i miljømerkede produkter i tillegg til helse og miljørelaterte krav. I kriteriene er det definert krav for teknisk funksjon til smøreoljer. Avfall Kriteriene fremmer bruken av reraffinert olje i miljømerkede produkter. I tillegg skal det miljømerkede produktet være merket med en tekst som gir informasjon om hvordan produktet skal tas hånd om på forsvarlig vis. Avfall i form av emballasje er også inkludert i kriteriene. Emballasjen består som regel alltid av plastflasker eller plastdunker og det er stilt krav til emballasjen i forhold til dette. Klorerte plasttyper tillates ikke brukt på grunn av at både produksjon og forbrenning av klorerte plasttyper medfører utslipp av miljøskadelige stoffer. Emballasje av miljømessig bedre typer finnes som kan erstatte klorert plast og derved minske denne miljøbelastningen. Videre skal plastemballasje bestå av kun en plasttype, merket etter anerkjente merkeordninger. Dette for å sikre en enklest mulig sortering og gjenvinning av plastemballasjen. Det er videre stilt krav om at de produsenter som selger sine produkter i land der det finnes nasjonale returordninger for blant annet emballasje, skal de nasjonale kravene og bransjeavtaler om dette tilfredsstilles. Bekymring for at forbrukere ikke vil kunne håndtere avfall av miljømerket smøreolje har vært diskutert. Det antas at dette ikke vil være noe signifikant problem. For det første er emballasjen merket med en tekst som viser anbefalt avhending av produktet. Dessuten er trolig forbrukere av miljømerkede produkter mer bevisst enn andre med hensyn til at produktene avhendes korrekt. Transport Transport av råvarer og ferdig produkt medfører energi- og ressursforbruk, samt utslipp til luft. Det er derfor viktig å optimere produktenes effektivitet i forhold til konsentrasjon, emballasjevalg og funksjon. 9

5 Kriterier for miljømerking av smøreoljer 5.1 Generelle krav til smøreoljen Krav er stilt slik at kun produkt som ikke er klassifisert i forhold til helse, miljø, brann eller eksplosjonsfare kan miljømerkes. Forskrift om klassifisering og merking spesifiserer kriteriene som ligger til grunn for klassifisering og merking i forhold til helsefare. I henhold til forskriften er produsent eller importør av et stoff eller et produkt ansvarlig for å sikre at emballasjen er merket i henhold til bestemmelsene. Kriteriene spesifiserer at produkt klassifisert som meget giftig, giftig, skadelig, etsende, irriterende, allergifremkallende, kreftfremkallende, reproduksjonsskadelig eller arvestoffskadelig ikke kan miljømerkes. 5.2 Krav til emballasjen Dette punktet krever at emballasje, inkludert topp og etikett ikke skal inneholde halogenert plast. Dette fordi produksjon og forbrenning av halogenert plast kan resultere i utslipp av miljøskadelige stoff. Der finnes alternative materialer til bruk i emballasje som er tilfredsstillende alternativer til halogenert plast og som ikke påvirker miljøet i samme utstrekning. Plastmaterialet må være merket med plasttype for å sikre korrekt gjenvinning og gjenbruk. For å sikre at tom emballasje ikke inneholder signifikante mengder smøreolje, skal emballasje opp til 5 liter ha en design som minimerer muligheten for gjenliggende olje. Dette kan for eksempel gjøres med en vertikal gjennomskinnelig måleskala på emballasjen. 5.3 Tekniske funksjonskrav I tillegg til å tilfredsstille helse og miljøkrav skal miljømerkede produkter også fungere tilfredsstillende. Dokumentasjon må fremskaffes som viser at smøreoljen tilfredsstiller kravene til aksepterte funksjonstester. 5.4 Sammenstilling av miljøkrav til innholdet for hver smøreoljetype Så langt det er teknisk mulig, er kriteriene satt opp slik at mesteparten av produktet enten må bestå av fornybare råvarer (fra animalsk eller vegetabilsk opprinnelse) eller reraffinert olje. Bruken av små mengder ikke fornybar råvare som baseolje tillates. Dette er fordi man ønsker å fremme syntetiske oljer og syntetiske estere i de tilfeller der vegetabilske baseoljer ikke er teknisk mulig å bruke. Det er også tatt hensyn til at de fleste tilsetningsstoffer er laget av mineralsk olje og at dette ikke kan ekskluderes fra produktet. 10

Kjede- og formoljer Krav til 85% fornybare ressurser i baseoljen gjør det mulig å inkludere tilsetting av syntetiske estere, som pr i dag gir svært forbedrede bruksegenskaper. Ser vi på produktkategorien kjedeoljer under ett vil det kunne være ulike behov for tilsetting av additiver. For eksempel vil kjeder som benyttes industrielt ved høy luftfuktighet, temperatur og høyt omdreiningstall kreve høyere andel syntetiske estere enn for eksempel sagkjedeoljer, som i dag vil kunne inneholde opp mot 95% fornybare råvarer. Hydraulikkolje Ut fra en markedsvurdering og den forutsetningen at ca en tredel av de mest miljøtilpassede produktene skal kunne oppfylle kravene er grensen for fornybare råvarer satt til 65%. Pr i dag oppfyller anslagsvis bare ca 10% av produktene kravet til fornybare råvarer i kriteriedokumentet. Det vil på sikt kunne være mulig å øke mengden fornybare råvarer til 80%. Smørefett Smørefett som benyttes der det er behov for høye prestasjoner krever tilsettinger av korrosjonsbeskyttere og oksidasjonshemmende midler for å fungere tilfredsstillende. Bare de aller mest miljøtilpassede produktene vil kunne overholde kravet til fornybare råvarer på 65%. To-taktsolje De kvalitetsmessig beste totaktsoljene i dag kan teoretisk bestå av 50% fornybare råvarer på grunn av behovet for tilsetning av syntetiske estere til baseoljen. Tilsetningen gir vesentlig bedre smørende egenskaper enn om produktet i sin helhet består av mineralolje og olje fra for eksempel raps. Metallbearbeidingsvæske og transmisjon-/gearolje Innholdet av fornybare råvarer i metallbearbeidingsvæske og transmisjon-/gearolje er skjønnsmessig satt til 65%. Pr i dag består markedet en svært liten del produkter kan overholde kravet. Reraffinert olje brukt som inngående stoff i smøreoljer må tilfredsstille alle miljøkravene ellers i kriteriene, inkludert kravene til baseoljer. For både baseolje og tilsetningsstoffer er krav stilt til miljøskadelige stoff med risikosetningene R50, R50/53, R51/53, R52/53, R52 og R53. Noe bruk av miljøskadelige stoff tillates for å sikre tilfredsstillende funksjon, øke livslengde (biocider i metallbearbeidingsvæske) eller for å redusere andre miljøeffekter slik som røyk fra 2-taktsolje. For hydraulikkolje tillates det mer av stoffer som oppfyller R50 eller R50/51 sammenlignet med stoffer som oppfyller R51/53, R52/53 og R53. Dette fordi det er behov for en større mengde R50 eller R50/53 stoffer som skal tåle høye temperaturer og trykk som 11

finnes i hydraulikksystemer. For stoffer som oppfyller R51/53, R52/53 og R53 er det ikke behov for å tillate den samme mengden. I henhold til EU direktiv 67/548/EEC klassifiseres stoffer som miljøskadelige hvis: stoffet er meget giftig (LC/EC/IC50<1 mg/l) for vannlevende organismer (R50) stoffet er meget giftig (LC/EC/IC50<1 mg/l) for vannlevende organismer og ikke lett nedbrytbare eller bioakkumulerende (R50+R53) stoffet er giftig (1 mg/l<lc/ec/ic50<10 mg/l) for vannlevende organismer og ikke lett nedbrytbar eller bioakkumulerende (R51 + R53) stoffet er skadelig (10 mg/l<lc/ec/ic50<100 mg/l) for vannlevende organismer og ikke lett nedbrytbar eller bioakkumulerende (R52 + R53) stoffet ikke faller inn under kriteriene som er angitt over, men som likevel på grunnlag av tilgjengelige bevis vedrørende deres giftighet kan medføre en fare for strukturen eller funksjonen av akvatiske miljøer (R52) stoffer med lav vannløslighet, som ikke er lett nedbrytbare og som er bioakkumulerende (R53) For nærmere detaljer, se ordlyden i direktivet. I kriteriene er miljømerkingskravene satt strengere enn myndighetenes miljøfareklassifiseringsbestemmelser, mht at COD beregning i forbindelse med biologisk lett nedbrytbarhet ikke aksepteres og at vi for akvatisk toksisitet kraver analyseresultat både for alge og Dafnie (OECD 201 og 202 eller tilsvarende metoder). I kriteriene forbys bruk av kortkjedete og mellomkjedete klorparaffiner samt alkylfenoletoksilater og andre kjente hormonhermere. Opp til fem miljøtilpassede produkteksempler for hver smøreoljetype og fra ulike leverandører ble benyttet som bakgrunn for å stille riktige kravnivåer i kriteriene. I tillegg er eksisterende krav fra det svenske prosjektet "Ren Smörja", det tyske Blå Engel og et forslag til ISO standard for kjedeolje brukt i evalueringen av kravnivå. For å sikre at kravene er relevante i forhold til miljøtilpassede produkter på markedet, er kompetansen hos ekspertgruppen og deres kolleger benyttet. Kravene er satt med den målsetning at opp til 1/3 av produktene på det nordiske marked skal kunne tilfredsstille kriteriene, enten når kriteriene vedtas eller ved produktutvikling. 5.5 Informasjon om avfallshåndtering Produktet skal merkes med en tekst som sikrer at smøreoljer avhendes korrekt. 12

6 Øvrige krav til miljømerkede produkter 6.1 Krav til myndigheter til sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø Under dette punktet stilles det krav om at produktene og produksjon av disse oppfyller myndighetenes krav til ytre miljø og arbeidsmiljø. Dette er et standard krav som inngår i kriteriedokumentene for Nordisk Miljømerking. Under dette punktet er det videre stilt krav om at eventuelle nasjonale regelverk, lover og bransjeavtaler vedrørende returordninger for produkter og emballasje skal oppfylles i de nordiske land hvor det miljømerkede produktet omsettes. Kravet er stilt for å sikre at innførte returordninger følges opp av produsent/importør. 6.2 Miljø- og kvalitetssikring Kravet til miljø- og kvalitetssikring er et standard krav som inngår i kriteriedokumentene for å sikre at produsenter/importører som innehar miljømerkingslisens har etablerte rutiner som sikrer kvalitetsnivået på de miljømerkede produktene og sikrer at kravene i miljømerkingskriteriene overholdes. 6.3 Markedsføring Kravet vedrørende markedsføring er et standard krav som inngår i kriteriedokumentene for å sikre at markedsførere får opplæring med hensyn til de krav som stilles i kriteriene og for å sikre at markedsføringen av miljømerkede produkter er i overensstemmelse med "Regler for nordisk miljømerking av produkter". 7 Analyser og kontroll Dette punktet beskriver hvilke tester og dokumentasjon som kreves for å vise at industrielle rengjørings- og avfettingsmidler oppfyller de kravene som er stilt. 8 Dokumentasjon Dette punktet beskriver hvilken dokumentasjon en søknad om miljømerking minimum må inneholde. 9 Registrering Dette punktet beskriver hva søker på oppfordring skal sende inn ved registrering av miljømerkede produkter i andre nordiske land. 10 Bestemmelser for miljømerkets utforming Dette punktet beskriver hvordan miljømerket med undertekst og tildelt lisensnummer skal utformes. 11 Kriteriedokumentets gyldighetstid Kriterienes gyldighetstid er foreslått til 3 år. En lengre gyldighetstid enn dette er ikke mulig i henhold til retningslinjene for Nordisk Miljømerking. For denne produktgruppen er det angitt at Nordisk Miljømerkingsnemnd må meddele hvilke kriterier som deretter 13

skal gjelde senest 12 måneder før gyldighetstiden utgår. Bakgrunnen for varslingstiden er den tiden som minimum kreves for å utvikle nye smøreoljer og gjennomføre de nødvendige tester. 12 Kommende kriterier I kommende kriterier vil det bli vurdert å ta med krav til produksjonen av de råvarer som brukes for smøreoljer. Man vil også vurdere muligheten for å kreve et større innhold fornybare råvarer i miljømerkede smøreoljer. 14