FUGLER OG NATUR I BUSKERUD

FUGLER OG NATUR I BUSKERUD Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004 Av Bjørn Harald Larsen, Morten Brandt, Kendt Myrmo og Viggo Ree Fugler og natur i Buskerud Rapport nr 1-2005 Årgang 12 Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud

Forord Overvåking av hekkebestand og ungeproduksjon hos vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden ble foretatt i perioden mai - august 2004 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, Hole og Ringerike lokallag. Feltarbeidet ble utført av forfatterne. Registreringene ble finansiert av Hole og Ringerike kommuner. Hole kommune takkes for å ha stilt båt til disposisjon under feltarbeidet. En takk også til Bjørn Erik Grimnes, Tyristrand, for verdifulle opplysninger og praktisk bistand med oppsyn/informasjon på Furuøyene i Nordfjorden. Til referansebruk av rapporten: Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. & Ree, V. 2005. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2004. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2005 Årgang 12. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 20 s. Raufoss, 10. april 2005 Bjørn Harald Larsen prosjektansvarlig Denne tegningen av makrellterne har gjennom mange år blitt benyttet på informasjonsskiltene som Hole og Ringerike kommuner har satt opp i ternekoloniene. I 2004 var det imidlertid ingen makrellternekolonier i verken Steinsfjorden eller Tyrifjorden. Områdets eneste koloni var som i 2003 på Flatøya i Væleren vest for Tyrifjorden. Illustrasjon: Viggo Ree. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 2

Innhold 1. INNLEDNING 4 2. RESULTATER 8 3. DISKUSJON 16 3.1. Bestandsutvikling 16 3.2. Hekkesuksess 18 4. KONKLUSJONER 19 LITTERATUR 19 1. Innledning Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 3

Overvåkningen av hekkende vannfugl i Tyrifjorden og Steinsfjorden i Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem tar sikte på å gi et bilde av utviklingen i hekkebestandene over tid og variasjoner i ungeproduksjonen fra år til år. Formålet er å gi forvaltningsmyndighetene lokalt og regionalt grunnlagsdata til å forvalte sjøfuglbestandene i området på best måte. Registreringene, som startet sommeren 1992, har fulgt samme metodikk og hatt om lag samme kvalitative nivå i hele perioden. Undersøkelsene har blitt rapportert fortløpende til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud og til Hole kommune og Ringerike kommune (Larsen 1992 a og b, 1993, 1994 og 1995, Larsen & Ree 1996 og 1997, Larsen m.fl. 1998, 1999, 2000, 2001, 2002 og 2003). En oppsummering av de første 10 årene med overvåkning (1992-2001) kommer i miljøvernavdelingens rapportserie i løpet av våren 2005 (Larsen m.fl. 2005). Vi gjennomførte også i 2004, i samarbeid med Hole og Ringerike kommuner, et informasjonsopplegg for å styrke sjøfuglenes hekkesuksess i området. Skilt ble satt opp i måkekoloniene. Samtidig ble mediene brukt aktivt for å informere om hvor koloniene befant seg, og hvordan folk kunne unngå å forstyrre fuglene. Ut fra erfaringene som er gjort de siste årene, valgte kommunene å benytte den samme teksten som de foregående årene. Teksten lød slik: I år er det MÅKEKOLONI på denne øya. Vær vennlig å la fuglene hekke i fred! Hekkeperioden varer fra 1. mai til 15. juli. Opphold på øya i mer enn noen få minutter kan føre til at fostre i egg dør eller unger omkommer pga. kulde, regn eller sterk solstråling. Dette innebærer ødelagt hekkesesong for måkene, og dessuten brudd på Viltlovens 3. Slipp av hund representerer bl.a. brudd på viltlovens 52 og 53. Brudd på viltloven vil bli anmeldt. Strafferammen er bøter eller fengsel i ett år - jfr. viltlovens 56. Hekkekoloniene med hettemåke og fiskemåke i Steinsfjorden og Tyrifjorden er blant de viktigste på Østlandet. Vær med å ta vare på dyrelivet i vår natur. Hole kommune Ringerike kommune Siden det i år ikke var noen ternekolonier i Steinsfjorden og Tyrifjorden ble det ikke anledning til å sette opp de tidligere benyttede skiltene for bruk i ternekoloniene, Undersøkelsesområdet vårt omfatter nordre del av Tyrifjorden med Storøya/Purkøya/Geitøya/Utøya, Sælabonn og ytre del av Nordfjorden, samt Steinsfjorden. Båtregistreringer ble utført tre ganger i løpet av hekkesesongen; 25. mai, 15. juni og 6. juli. Supplerende undersøkelser fra land ble gjort fra de første knoppsvanene la seg på egg i slutten av april til ut august. Også i 2004 ble det gjort registreringer fra land i Væleren på Holleia. Siden flere og flere av hekkefuglene fra Steinsfjorden og Tyrifjorden flytter opp hit for å hekke, vil vi inkludere dette området i overvåkningsprosjektet framover. Ukentlige vannfugltellinger i tilknytning til et samarbeidsprosjekt mellom NIVA og Miljøfaglig Utredning AS om samspillet mellom vannfugl, vasspest og alger i Steinsfjorden (heretter omtalt som Steinsfjordsprosjektet) gjorde at enkelte arters hekkebestand og hekkesuksess ble bedre kartlagt i 2004 enn tidligere. Dette gjaldt spesielt stokkand, kvinand og sothøne. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 4

Figur 1a. Oversiktskart over Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem med Furuøyene innfelt. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 5

Figur 1b. Kart over nordøstre del av Tyrifjorden. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 6

Figur 1c. Kart over Steinsfjorden. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 7

I alle tabeller og figurer opereres det med enheten antall hekkende par, som har basis i noe ulik informasjon fra art til art. Når det gjelder knoppsvane, kanadagås, toppand, hettemåke og makrellterne refererer antall hekkende par seg til opptalte reir, mens tallene for sothøne, dverglo, vipe, enkeltbekkasin, strandsnipe og fiskemåke er basert på antall par med hekkeatferd; for sothøne og fiskemåke sin del i kombinasjon med opptelling av antall reir på de lokalitetene som er egnet. Antall hekkende par med siland er anslått ut fra stasjonære par i området på forsommeren, i kombinasjon med reir og observerte kull seinere i hekkesesongen. Hekkebestandene av kvinand og laksand er basert på antall observerte kull i området, mens stokkandtallene er resultat av en kombinasjon av reir i måke- og ternekolonier og observerte kull på vannet. 2. Resultater Undersøkelsene i 2004 ga som resultat 382-389 hekkende vannfuglpar fordelt på 19 arter (Tabell 1). Dette er en reduksjon på nesten 200 par fra 2003, som også var et nedgangsår for de fleste arter. Hettemåke er den klart mest tallrike arten i undersøkelsesområdet, og det er derfor endringer i hekkebestanden til denne arten som blir utslagsgivende for totalresultatet. Det mest bekymringsfulle under årets sjøfuglregistrering var imidlertid at vi ikke fant ett eneste makrellternereir! I 2003 ble det kun konstatert to hekkinger, mot 17 hekkende par i 2002. Også knoppsvanebestanden fortsetter nedgangen, mens toppand og sothøne, dels også toppdykker, er de artenes som viser mest positive utviklingstrekk. De forholdsvis nyetablerte artene sildemåke og gråmåke har fortsatt små og sårbare bestander i Steinsfjorden; gråmåke i betydelig mindre antall enn i 2003. For første gang under denne overvåkningen ble det registrert flere hekkende par med sjøfugl/vannfugl i Tyrifjorden enn i Steinsfjorden. Dette skyldes i første rekke at det bare ble registrert en hettemåkekoloni i Steinsfjorden, mot normalt 2 eller 3. For første gang siden 1994 var det ingen hettemåkekoloni på Østbråtaskjæet (Kavringen) som vanligvis er den sikreste lokaliteten sammen med Vestre Småøya i Steinsfjorden. Samlet sett hadde sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden en dårlig hekkesesong. Spesielt knoppsvane og måkene produserte få unger. Kraftig flom i midten av mai førte til mange oversvømte knoppsvanereir, samtidig som en hettemåkekoloni på 40-50 par som hadde etablert seg på det flate skjæret Bøtet ble lagt under vann. Trolig skjedde det samme også med mange reir på Furuøyene før vi var ute på vår første båttur den 25. mai. En ny flom i slutten av juni/begynnelsen av juli forårsaket av kraftig nedbør satte mange omlagte kull under vann. Menneskelige forstyrrelser hadde trolig liten betydning for fuglenes hekkesuksess sommeren 2004, da været var forholdsvis dårlig i den mest sårbare perioden (juni og første halvdel av juli). Toppdykker Minst 2 par bygde reir i Steinsvika; ett tredje par lå lenge i området og gjorde muligens hekkeforsøk. Ett av parene i området fikk fram 3 unger. I Vikbukta ble det registrert ett reir, men ingen ungeproduksjon. I tillegg til disse 4 parene ble det registrert ett toppdykkerpar av og til både ved Åsa, i Steinsvika og i Vikbukta; trolig ett og samme par. Knoppsvane Arten fortsetter å gå tilbake, og det er spesielt i Steinsfjorden dette er merkbart. Her hekket det ca 20 par i en periode på slutten av 1990-tallet i 2004 ble det kun funnet 7 reir i fjorden; en nedgang fra 10 reir i 2003. I Tyrifjorden er det også en negativ utvikling; 4 reir i 2004 er det dårligste resultatet siden 2001. Totalt 11 hekkende par er bunnotering for knoppsvane siden overvåkningen startet opp i 1992. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 8

Også ungeproduksjonen var dårlig; Ett av 3 par fikk fram unger i Vikbukta; av 3 klekte unger vokste 2 opp. I tillegg vokste det opp 3 unger i Elvika. I Tyrifjorden ble det ikke registrert vellykket hekking. Dette gir samlet bare 5 produserte unger fra 11 par, dvs 0,45 unger pr. par. Dette er langt under gjennomsnittet for knoppsvanenes ungeproduksjon i overvåkningsområdet de siste årene. Tabell 1 Hekkebestandene av vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden i 2004. Enhet antall hekkende par; se kap. 1 for metodikk. ART STEINSFJORDEN TYRIFJORDEN SUM TOPPDYKKER 3-5 3-5 KNOPPSVANE 7 4 11 KANADAGÅS 2 1 3 STOKKAND 11-12 1 12-13 TOPPAND 15 2 17 KVINAND 13-14 2 15-16 SILAND 4 9 13 LAKSAND 1 1 SOTHØNE 21 16 37 SIVHØNE 0-1 0-1 TJELD 1-2 1-2 VIPE 1 1 2 DVERGLO 1 1 STRANDSNIPE 6 4 10 HETTEMÅKE 61 156 217 FISKEMÅKE 18 15 33 SILDEMÅKE 2 2 GRÅMÅKE 5 5 MAKRELLTERNE 0-1 0-2 SUM 170-177 212 382-389 Kanadagås Bestanden av kanadagås er fortsatt beskjeden i undersøkelsesområdet, men 3 hekkende par er mer enn det vi vanligvis finner. Den 25. mai lå det en fugl og ruget på ett egg på Tjuvholmen i Steinsfjorden. Tre uker seinere var dette reiret forlatt, og samtidig ble det også funnet ett forlatt reir (med ett egg) på Østre Småøya. Den eneste vellykkede hekkingen fant sted i Tyrifjorden. Ett par med 4 unger lå ved Geitekillingen utenfor Geitøya den 15. juni. Hvor dette paret hekket ble ikke fastslått. Stokkand Det ble registrert få stokkandreir i sjøfuglkoloniene i år, men til gjengjeld ble forholdsvis mange kull observert på vannet i juni og juli de fleste i forbindelse med tellingene tilknyttet Steinsfjordsprosjektet. Samlet ble det registrert 12-13 hekkinger, og selv om dette er noe mer enn vi vanligvis registrerer, er det neppe snakk om en reell bestandsøkning. Toppand Etter en dårlig sesong i 2003 (9 hekkende par) var bestanden tilbake på 2002-nivå igjen i 2004. Trenden er tydelig positiv (se Figur 2), og i år ble også de første hekkingene i Tyrifjorden konstatert (på Rytterakerskjæret og Stamnesskjæret i Sælabonn). Flest hekkinger Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 9

ble registrert på Maurøya og på Gåsa (minimum 3 reir begge steder). Terneskjæret (2 reir) og Østre Småøya var nye hekkeplasser for arten. Toppandreir 1992-2004 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 2 Antall reir av toppand funnet i sjøfuglkoloniene i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. Kvinand Med 15-16 registrete ungekull av kvinand var 2004 den klart beste sesongen vi har hatt i overvåkningsperioden, på tross av forholdsvis få kull i Tyrifjorden. Kvinanda var med andre ord uvanlig tallrik i Steinsfjorden, og ungekull på opptil 15 unger ble registrert her. Noe av økningen i Steinsfjorden kan forklares med bedre dekning, men tallet var også høyere enn i 1998 da det ble gjort tilsvarende, ukentlige tellinger i hele Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem. En annen årsak kan være at flere setter opp holker som er store nok til å kunne benyttes av kvinanda. Siland I alt 13 par tilstede i etableringsperioden (slutten av mai til midten av juni) er helt i tråd med resultatene de siste 6-7 årene for denne arten. Fordelingen med 4 par i Steinsfjorden og 9 par i Tyrifjorden er imidlertid noe uvanlig det normale er om lag likt mellom de to innsjøene, og det er ikke uvanlig at de fleste parene registreres i Steinsfjorden. Laksand Det eneste hekkefunnet som ble konstatert i 2004 var ett ungekull på 7 pull. ved Geitøya den 6. juli. Sothøne I likhet med i 2003 ble det i 2004 lagt ekstra innsats i å lete opp sothønepar, både i Tyrifjorden og i Steinsfjorden. Dette ga som resultat 18 reir + 3 territorielle par i Steinsfjorden og 1 reir + 15 territorielle par i Tyrifjorden (innsatsen konsentrert om å finne territorielle par). Samlet er 37 par temmelig likt resultatet fra 2003, som var 34-38 par. Høstbestanden i Steinsfjorden gikk imidlertid betydelig ned fra rekordnivået i 2003 (180 ind. i slutten av november). Maksimum høsten 2004 ble nådd 26. oktober med 127 ind. Dette må den dårlig ungeproduksjonen ta det meste av skylden for. I Steinsvika ble det bare registrert 16 Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 10

ungfugler (12 hekkende par) og i Vikbukta/Krokvika 12 ungfugler (4 par), For øvrig i Steinsfjorden ble det kun produsert en unge i Bjørsrudvika (2 par). Hekkesuksessen hos parene i Tyrifjorden syntes å ha vært enda dårligere, bl.a. ble det ikke registrert kull i Sælabonn. Det ble også registrert territorielle par i Juveren og Synneren i år, og tidlig i mai var tallene henholdsvis 12 par og minimum 2 par i disse kroksjøene. I tillegg hekket ett par i fangdammen ved Hårum og fikk fram to unger. I hele Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er da hekkebestanden av sothøne oppe i 52 par, et betydelig tall også i landssammenheng. Sothøne 1992-2004 antall hekkende par 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Figur 3 Hekkende par med sothøne i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. Sivhøne Den 25. mai og 27. august ble det sett ei voksen sivhøne i fangdammen ved Hårum nord for Steinsvika, og den 10. august ble det observert en ungfugl i Steinsvika. Hvorvidt arten hekket på fangdammen eller i Steinsvika (eller begge steder) er uvisst. For øvrig ble en voksen fugl sett i takrørskogen ved Åsa den 17. november. I 2003 hekket arten i Juveren, trolig for først gang siden midten av 1980-tallet, og i 2004 ble en ungfugl sett i denne kroksjøen 12.08. Alt tyder nå på at sivhøna er i ferd med å etablere en bestand igjen i våtmarkssystemet. Også på Hadeland har arten reetablert seg etter å ha vært fraværende som hekkefugl for en periode på 10-15 år (egne. upubl. data). Tjeld Under båttakseringen i slutten av mai varslet ett par med tjeld svakt på Steintangen i Småøyene, mens ett par tydelig nok hadde egg på Maurøya men reiret ble ikke funnet. Den 6. juli ble det observert en voksen og 2 flyvedyktige ungfugler på Herøytangene; trolig var dette fuglene fra Maurøya. Vipe Hekkebestanden av vipe i tilknytning til Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem har trolig gått betydelig tilbake de senere årene. I 1998 ble hele området taksert, noe som resulterte i 13-16 hekkende par. I år ble hele systemet undersøkt på nytt, og dette ga nå 12 hekkende par som resultat. I 1998 hekket 6-7 par innenfor vårt faste undersøkelsesområde, mens det i år bare ble funnet 2 par i det samme området; ett i Steinsvika og ett i Svendsrudvika. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 11

Dverglo En fugl varslet på Røsholmstranda 7. juni. Dette er utenom vårt faste overvåkningsområde, men vi tar med observasjonen for å vise at arten fortsatt kan hekke i våtmarkssystemet. Averøya og Karlsrudtangen naturreservat er kjente hekkelokaliteter for arten, og vi har ikke sjekket disse lokalitetene systematisk for hekkende dverglo de siste årene men vi har det som mål i sesongen 2005. Strandsnipe I 2003 fant vi for første gang strandsnipereir (på Maurøya og Gåsa) under sjøfuglovervåkningen, og i 2004 kunne vi bokføre 2 nye reirfunn; på Stamnesskjæret (tatt av flom tidlig i juli) og Gåsa. For øvrig er 10 par totalt (alle under det faste overvåkningsopplegget) det beste resultatet i løpet av disse tellingene, og sammen med reirfunnene de siste to årene, tyder dette på at bestanden er i økning. Hettemåke Nok et tilbakeslag for hettemåkebestanden i år; den nedadgående trenden fortsetter fra 473 par i 2002, 381 par i 2003 og til 217 par i 2004 (se Figur 4). Nordre Tyrifjorden var lenge det eneste området i Sørøst-Norge med en positiv bestandsutvikling for hettemåka, men nå ser dette definitivt ut til å ha snudd også her. Hettemåke 1992-2004 600 500 antall reir 400 300 200 100 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4 Antall par med hekkende hettemåker i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. I 2004 var det kolonier bare på Vestre Småøya (ca 60 par) og på Furuøyene (156 par). Tidlig i mai la det seg opp 40-50 par på Bøtet, men denne kolonien ble tatt av flom allerede i midten av mai. Trolig flyttet disse fuglene til Vestre Småøya, hvor hekkingen akkurat var i gang under den første båtturen 25. mai. Tabell 2 Hekkeplasser for hettemåke i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 12

omlegginger og flyttinger etter flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1. Furuøyene (indre) * * * * * * 37 76 28 74 37 31 2. Furuøyene (vestre) * * * * * * 30+ 65 81 32 58 82 89 3. Furuøyene (østre) * * * * * * 4 18 14 36 4. Karlsrudtangen 72 59 5. Stamnesskjæret 50 10 36 6. Rytterakerskjæret 3 6 7. Furuholmskjæret 1 8. Pipøya 1 0-1 9. Steintangen 5 6 28 2 180 49 27 1 10. Vestre Småøya 160 140 176 118 127 76 71 15 57 58 11. Østre Småøya 75 15 1 11 1 1 1 12. Småøyskjæret 10 11 52 24 13. Nordre Småøya 4 14. Tjuvholmen 150 29 1 15. Maurøya 1 7 1 9 64 30-40 1 16. Terneskjæret 1 17. Herøytangene 1 47 1 18. Suserudskjæret (Sjørvollskjæret) 19. Kavringen (Østbråtaskjæret) 1 1 90 1 19 13 53 122 28 53 152 172 106 166 158 175 20. Bøtet 107 1 1 13 400 100+ 64 2 40-50 Ungeproduksjonen så også ut til å være dårlig i 2004. Det ble mye omlegginger, og så seint som 6. juli var det flere kull under ruging på Furuøyene. Dette var siste båtturen denne sesongen, og produksjonsdataene i Tabell 3 må derfor regnes som absolutte minimumstall. Tabell 3 Ungeproduksjon i de største hettemåkekoloniene i Steinsfjorden (S) og Tyrifjorden (T) i 2004. Koloni Antall hekkende par Antall unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Furuøyene (T) 156 29 0,19 Småøyene (S) 60 0 0 Totalt 216 29 0,13 Fiskemåke Nok et godt år for fiskemåke i 2004; 33 hekkende par er godt i overkant av gjennomsnittet for denne arten. Tar vi i betraktning at Furuøyene (3 par) først ble inkludert i overvåkningen i 1998 og Lienskjæret (6 par) først i 2002, er 24 par fortsatt høyere enn de fleste år på 1990- tallet. Vi har lite data på ungeoverlevelse, men 12 merkete unger er ingen god sesong. Trolig ble det en del omlegginger på grunn av flommen som kom i to omganger (midten av mai og omkring månedskiftet juni/juli), og dette gir normalt mindre eggkull og dårligere ungeoverlevelse pga svekket kvalitet på eggene. Sildemåke En økning i sildemåkebestanden (slik vi har sett i Mjøsa) lar fortsatt vente på seg i Steinsfjorden. Med 2 hekkende par har antallet vekslet mellom 1 og 2 de siste 6 årene. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 13

Hekkingene fant sted på Vestre Småøya, hvor det ble funnet ett reir med 3 egg 25. mai og 2 unger ble ringmerket 15. juni, og på Tjuvholmen der det var ett egg i reiret 25. mai og fullagt kull med 3 egg 15. juni. Under den siste båttakseringen ble det ikke registrert sildemåker på Tjuvholmen, så trolig var hekkingen mislykket. På denne lokaliteten er det stor sannsynlighet for at forstyrrelser fra folk var årsaken til sviktende hekkesuksess. Gråmåke Det ble en klar tilbakegang i gråmåkebestanden i Steinsfjorden i 2004, etter den omfattende faunakriminaliteten mot kolonien på Østre Småøya i 2003. I alt gikk 3 par til hekking på Østre Småøya, mot 10 par i 2003. Bare 3 unger ble registrert, men under siste båtturen var det fortsatt 2 uklekte egg i ett av reirene. For øvrig ble det funnet ett reir på Tjuvholmen og ett reir på Bøtet, men våre registreringer tydet på at det ikke ble produsert unger på noen av disse lokalitetene trolig pga menneskelige forstyrrelser (se også sildemåke). Tabell 4 Ungeproduksjon hos gråmåke i Steinsfjorden i 2004. Koloni Antall hekkende par Antall lagte egg Antall unger (minimumstall) Produserte unger pr. par Østre Småøya 3 7 3 1,0 Tjuvholmen 1 3 0 0 Bøtet 1 3 0 0 Totalt 5 13 3 0,6 Makrellterne Bestanden av denne regionalt truete arten har blitt redusert fra et stabilt nivå på 30-40 par i perioden 1992-1998 til 10-15 par i 1999-2002 helt nede i 2 par i 2003 og trolig ingen hekking i 2004 (Figur 5). Visstnok varslet et par svakt på Suserudskjæret 25. mai, og den Makrellterne 1992-2004 antall reir 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Figur 4 Antall reir av makrellterne i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. 10. august ble en voksen og 2 flyvedyktige unger observert inne ved Åsa men med to grundige båttakseringer mellom disse registreringene uten å se terner anser vi det som lite sannsynlig at disse har hekket i overvåkningsområdet. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 14

I 2003 hadde så å si hele bestanden av makrellterne i våtmarkssystemet flyttet opp til Væleren på Holleia. Også i 2004 hekket hele bestanden i Væleren. Denne gangen ble det registrert minst 12 hekkende par på Flatøya (se Tekstboks 1), og disse så også ut til å produsere ganske bra. Tabell 5 Hekkeplasser for makrellterne i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. Tallene angir antall hekkende par. Tallene vil ikke alltid avspeile samlet hekkebestand det enkelte år pga av omlegginger og flyttinger pga flom og/eller forstyrrelser. * = lokaliteten ikke undersøkt. Lokalitet 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 1. Furuøyene (indre) * * * * * * 2-3 5 2 2. Karlsrudtangen 1 3. Stamnesskjæret 1 5 6 4. Rytterakerskjæret 1 4. Purkøyskjæret 2 3 5. Geitøyskjæret 1 6. Haraøyskjæret 2 7. Pipøya 14 9 5 8. Steintangen 3-4 9 10 9. Vestre Småøya 1 10. Småøyskjæret 3 11. Nordre Småøya 2 12. Tjuvholmen 16-17 7 13. Maurøya 27 16 18 14. Terneskjæret 1 1 5 2 4 15. Herøytangene 7-8 14 3 1 1 1 1 1 16. Nordspissen av Herøya 15 17. Suserudskjæret 1 2 0-1 18. Østbråtaskjæret (Kavringen) 6 2 10 19 4 4 19. Holmenskjæret 1 0-1 20. Bøtet 1 7-8 4 1 11 1 21. Avskjæret 2 Ringmerking Merkeresultatet i 2004 er det dårligste vi har hatt i løpet av de 8 årene vi har merket sjøfuglunger i området. Som vanlig ble det merket flest hettemåkeunger, men kun 12 merkete unger sier sitt om den dårlige hekkesesongen til denne arten. For første gang ble det merket like mange fiskemåker som hettemåker i overvåkningsområdet. Nye gjenfunn siden forrige rapport er følgende: Hettemåke: 6174646, merket Østbråtaskjæret 15.06.1999. Funnet drept av bil (fersk) Crosby Marine Lake, Herseyside, Storbritannia 02.02.2004. 6174760, merket Østbråtaskjæret 13.06.2002. Avlest med kikkert av ringmerker Herne Bay, Kent, Storbritannia 30.11.2003. 6174788, merket Østbråtaskjæret 13.06.2002. Funnet død Texel, Nederland 31.08.2002. 6192339, merket Furuøyene 13.06.2002. Avlest med kikkert Edinburgh, Lothian region, Storbritannia 11.01.2003. Gråmåke: Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 15

4236253, merket Småøyene 13.06.2002. Funnet død Drøbak, Frogn, Akershus 14.07.2003. Tabell 6 Antall ringmerkete måkeunger i de ulike koloniene i 2004. T=Tyrifjorden, S=Steinsfjorden. Koloni Hettemåke Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Lienskjæret (T) 2 Furuøyene (T) 17 4 Stamnesskjæret (T) 1 Vestre Småøya (S) 2 Østre Småøya (S) 2 Maurøya (S) 4 Gåsa (S) 1 Sum 17 12 2 2 Tekstboks 1 Hekkelokalitetene for sjøfugl på øyene i Væleren vest for Tyristrand i Ringerike kommune ble undersøkt med teleskop fra land 22. juni og 6. juli 2004. Det er fire større øyer i innsjøen og på den nordligste av disse (Geitøya) hekket det 4-5 par fiskemåke og minst ett par gråmåke (en voksen med stor unge 6. juli). I juni ble det også sett sildemåke på øya, men hekking ble ikke bekreftet. På Flatøya ble hekkebestanden vurdert å bestå av ca 20 par hettemåke, ca 5 par fiskemåke, 1-2 par sildemåke, ett par gråmåke og 12 par med makrellterne. Hekkesuksessen for hettemåke virket å være svært lav; kun 2 unger ble sett ved besøket i juli, mens det da ble sett 3-4 fiskemåkeunger i kolonien. Ingen stormåkeunger kunne registreres fra land. Makrellternene hadde trolig et bra produksjonsår; 2 flyvedyktige unger + 8 andre unger ble sett samtidig fra Vælertangen 6. juli. På Lomøya, den største øya mellom Flatøya og Høgøya (ikke navnsatt verken på N50- eller ØK-kart), ble det registrert 11 voksne fiskemåker og ett ungekull, 3 voksne sildemåker (hvorav ett ind. trolig rugende) og 1 strandsnipe 22. juni. Ved besøket i juli ble det ikke registrert sjøfugl her i det hele tatt. For øvrig ble storlom observert på innsjøen den 6. juli, og samme dag fløy 2 traner mot nordvest over sjøen. Samlede hekkebestander av sjøfugl i Væleren på bakgrunn av disse registreringene var i 2004 ca 20 par hettemåke, 14-16 par fiskemåke, 3-5 par sildemåke, 2-3 par gråmåke og 12 par makrellterne. Denne sesongen besøkte vi også Solbergtjern, som ligger i kulturlandskapet mellom Tyrifjorden og Væleren i Ringerike kommune. Her ble det registrert en vellykket hekking av knoppsvane (2 unger), minimum 3 hekkinger av stokkand, minimum 2 hekkinger av brunnakke og 1-2 av kvinand. Den 22. juni lå det ett kull med 4 brunnakkeunger på vannet, mens det den 6. juli ble registrert ett kull med 5 store unger og ett kull med 4 noe mindre unger. Lavlandshekkinger av brunnakke er uvanlig på Østlandet, og disse observasjonene gjør at Solbergtjern må registreres som et viktig viltområde i kommunes viltkartverk og tas hensyn til i kommunens arealplanlegging. 3. Diskusjon 3.1. Bestandsutvikling Etter relativt stabile bestandsforhold i perioden 1992-96, økte antall hekkende vannfugler i våtmarkssystemet med 50 % i 1997. I perioden 1998 til 2003 har antall hekkende par innenfor det faste overvåkningsområdet vært forholdsvis stabilt med 350-450 hekkende par årlig (Tabell 7), før bestanden ble vesentlig redusert fra 2003 til 2004. Furuøyene sørvest i Nordfjorden ble først med i overvåkning f.o.m. 1998, og Lienskjæret/Hallingberget f.o.m. 2002. Tallene fra disse områdene er derfor utelatt i tabellen. Tas utviklingen i disse områdene med i vurderingen er det en klar tendens til minkende totalbestand av sjøfugler de siste årene. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 16

Artene i klarest framgang er toppdykker, toppand, sothøne og gråmåke. Felles for alle disse artene er at de er fåtallige og forholdsvis nye som hekkefugler i systemet. De mer etablerte hekkeartene; slik som hettemåke, fiskemåke, makrellterne og knoppsvane har en stabil eller negativ bestandsutvikling i siste del av overvåkningsperioden. Makrellterne er den arten med klarest negativ utvikling, og de siste to årenes resultater er alarmerende; på tross av at en koloni har etablert seg på Væleren. Tabell 7 Bestandsutvikling hos hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i perioden 1992-2002. NB! Furuøyene er bare undersøkt i perioden 1998-2004, og Hallingberget og Lienskjæret i perioden 2002-2004. I 2004 er bare resultater fra det faste overvåkningsopplegget tatt med (registreringene i forbindelse med Steinsfjordprosjektets er utelatt). Tegnforklaring: * = ikke talt opp, + = positiv bestandsutvikling, (+) = ny hekkefugl i perioden, 0 = uendret bestand, - = negativ bestandsutvikling,? = status usikker. ART 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Trend Toppdykker 0 0 0 0 0 0 1 1-2 0-1 0 11 4 3-5 (+) Knoppsvane 16 19 19 19 18 16 21 19 25 16-19 20 14-16 11 - Kanadagås 0 0 1 2 3 1 3-4 2 1 1 1 1-2 3 0 Stokkand * 5 9 7 6 5 6 5 11 8 7 7 6 0 Toppand 0 0 0 1 1 1 2 2 5 9 16-17 9 17 + Kvinand * 4 7 5 7 5 11 6 6 7 7 10 13 + Siland 8-9 8-10 5-7 13 5 5 9-15 17-21 11-14 9-11 10 11-14 13 0/+ Laksand * 1 0 0 2 2 1 0 2 0 0 1 1 0 Sothøne * 2 11-12 13-15 2 0-1 13-15 16-18 14-17 10-14 15-20 34-38 37 0 Tjeld 1 1 1 1 0 0-1 1 1 1 1-2 2 1 1-2 + Dverglo 3 2 2 0 0 1 0-1 0 0 0 0 0 0 - Strandsnipe * * 3 3 3 5 6-7 5 6 5 4 5 10 + Hettemåke 310 214-224 275 323 326 498-508 367-373 318 338 262-286 323 248 61 - - Fiskemåke 16-18 17 22 27 31 27 32-34 23-24 24-26 14-15 22-24 21-23 25 0 Sildemåke 0 0 0 0 0 0 0 2 0 1 1 1 2 (+) Gråmåke 0 0 0 1 0 1 0 0 1 2 5 12 5 + Makrellterne 29-32 35-36 41 31 27 37 27 7 8-9 17 18 2 0-1 - - SUM Ca 400 311-324 392-394 455 435 618-630 503-524 427-436 455-465 362-396 452-460 381-393 208-212 Det er også grunn til bekymring for hettemåkene. For andre året på rad sank antall hekkende par dramatisk, ikke minst i Steinsfjorden hvor også den tradisjonelle hekkeplassen på Østbråtaskjæret stod tom i 2004. Dermed ser det ut til at bestanden følger trenden ellers i Sørøst-Norge, der det bl.a. har vært en dramatisk nedgang i Oslofjorden (Andersen & Bergan 2001) og langs Østfoldkysten (Martinsen 2002) samt noe mindre dramatisk nedgang også i Buskeruds del av Oslofjorden (Jensen m.fl. 2001) og i Mjøsa (Larsen & Fjeldstad 2004). I Steinsfjorden er det vanskelig å se noen annen forklaring enn forstyrrelser fra folk og faunakriminalitet på tilbakegangen (slik som på Vestre Småøya i 2003). Vi ser nå også en klar negativ utvikling også i hekkebestanden av knoppsvane i Steinsfjorden. Dette gjenspeiler seg også i forekomsten av knoppsvaner i fjorden utover høsten og tidligvinteren. De to siste årene har det ligget i overkant av 50 knoppsvaner på det meste i Steinsfjorden på seinhøsten, mens det vanlige på 1990-tallet var 200-300 individer på denne tida av året. Maksimumsobservasjonene av knoppsvane på høsten økte jevnt fram til 1997 (nærmere 450 ind.), men har siden gått ned (Larsen 1999, upubl. data). Dette kan ha sammenheng med en markant tilbakegang i vasspestforekomsten i Steinsfjorden, som ble påvist i august 2003 og august 2004 (Dag Berge pers. medd.). Vasspesten har betydelig Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 17

mindre utbredelse enn tidligere, og den var også kortere av vekst. Bestandene nådde ikke opp i vasskorpa på denne tida slik de pleier. En annen vasspestspiser; sothøne, har derimot en meget positiv bestandsutvikling. Denne arten kan imidlertid nå ned til de kortere vasspestbestandene i fjorden. Mens knoppsvana bare rekker maksimalt 1 meter ned fra vannoverflata, kan sothøna med letthet dykke ned til 3-5 meter, hvor vasspesten fortsatt står tett. Visstnok ble høstbestanden redusert fra 180 ind. i 2003 til snaut 130 ind. i 2004, men dette skyldes trolig sviktende ungeproduksjon spesielt i Sælabonn. 3.2. Hekkesuksess I 2004 var det flommen, som kom i to perioder, som var den viktigste årsaken til vannfuglenes dårlige ungeproduksjon i overvåkningsområdet. Flommen rammet knoppsvane, sothøne og hettemåke hardest, men også fiskemåkene som hadde valgt flate skjær som hekkeplass (slik som Lienskjæret) ble skadelidende. Ungeproduksjon 1992-2004 antall unger pr. par 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 knoppsvane hettemåke makrellterne Figur 3. Ungeproduksjon hos tre sentrale vannfuglarter i Steinsfjorden og Tyrifjorden i perioden 1992-2004. 4. Konklusjoner Den negative bestandsutviklingen til makrellterne gir fortsatt grunn til bekymring og er en inspirasjon til å fortsette overvåkningen og den fleksible forvaltningen av sjøfuglenes hekkeplasser. Som Tabell 5 tydelig viser, flytter makrellternene hyppig mellom ulike hekkeplasser i systemet, og med det som utgangspunkt mener vi at vårt opplegg med å sette opp informasjonsplakater i koloniene rett etter etableringen er en god måte å sikre artens ungeproduksjon. Det kan se ut til at flyttingen til Væleren er av mer permanent art, og vi vil derfor inkludere denne innsjøen i vårt overvåkningsområde fra og med 2005. Det vil fra vår side være ønskelig å foreta minst to båtturer i området og sette opp informasjonsplakater i de viktigste koloniene for denne truete arten i Buskerud. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 18

Det er også all grunn til å følge med utviklingen i hettemåkebestanden også, i et av artens viktigste hekkeområder i Buskerud og Indre Østlandet. I Finland har hettemåke havnet på rødlista, og også i Norge har bestanden gått betydelig ned siden artens ekspansjon kuliminerte på 1980-tallet. Stormåkene er i en etableringsfase i Steinsfjorden, men hekkeplassene på Småøyene er populære mål for båtfolket. Også i år ble det produsert lite stormåkeunger i fjorden, trolig som et resultat av for mye trafikk på hekkeøyene (Østre Småøya og Tjuvholmen). Det ser da heller ikke ut til at bestandene får noen vekst her, mens de i ferd med å innta Væleren hvor de trolig i større grad får være i fred. Knoppsvanene i Steinsfjorden sliter med å opprettholde bestanden pga dårlig ungeproduksjon, og de siste årene har hekkebestanden gått tilbake. Vårflommen er svanenes største problem i området. Det gjelder også for den økende sothønebestanden i Nordre Tyrifjorden. Andebestandene er stabile eller i svak framgang i overvåkningsområdet, og særlig toppand viser en positiv utvikling. Med unntak av tjeld og strandsnipe er vadefuglene nærmest på vei ut som hekkefugler i dette våtmarkssystemet, som tidligere var viktig bl.a. for dverglo og vipe. Litteratur Andersen., G. S. og Bergan, M. 2001. Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 1999. Upubl. rapp. 9 s. Jensen, T., Tollefsen, E. T., Andersen, G. og Bergan, M. 2001. Sjøfuglregistreringer langs kysten av Buskerud 1999. Buskskvetten 17: 42-47. Larsen, B. H. 1992a. Foreløpig rapport fra feltregistreringer av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden juni/juli 1992. Vurdering av viktige hekkeområder og ferdselsrestriksjoner. Notat til Hole kommune, 5 s. Larsen, B. H. 1992b. Hekkebestand og produksjon hos vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden i 1992. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 6 s. Larsen, B. H. 1993. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1993. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 7 s. Larsen, B. H. 1994. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1994. Norsk Ornitologisk forening, Ringerike lokallag. Rapport, 9 s. Larsen, B. H. 1995. Overvåking av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 1995. Norsk Ornitologisk forening, avd Buskerud. Rapport, 9 s. Larsen, B. H. 1999. Vannfuglene bedrer forholdene for brukerne av Steinsfjorden. Vår Fuglefauna 22: 101-108. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V. 1999. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1999. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2 1999 Årgang 6. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s + vedlegg. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V. 2000. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2000. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2000 Årgang 7. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V. 2001. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2001Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V. 2002. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2001. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1-2001 Årgang 8. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H., Brandt, M., Myrmo, K. og Ree, V. 2003. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 2003. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 1 2003 Årgang 10. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 14 s. Larsen, B. H. og Fjeldstad, D. L. 2004. Sjøfuglovervåkningen i Mjøsa 2003. Hujon 30: 5-15. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 19

Larsen, B. H., Myrmo, K. og Ree, V. 1998. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1998. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2-1998 Årgang 5. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 13 s. Larsen, B. H. og Ree, V. 1996. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1996. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2-1996 Årgang 3. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 8 s. Larsen, B. H. og Ree, V. 1997. Overvåkning av hekkende vannfugl i Steinsfjorden og nordre del av Tyrifjorden i 1997. Fugler og natur i Buskerud. Rapport nr 2-1997 Årgang 4. Norsk Ornitologisk Forening, avd Buskerud. 7 s. Larsen B. H., Ree, V., Myrmo, K. og Brandt, M. 2005. Sjøfuglene i Steinsfjorden og Tyrifjorden resultater fra 10 års overvåkning av hekkebestander og hekkesuksess. Fylkesmannen i Buskerud, miljøvernavdelingen. Rapport nr. x-2005. Martinsen, O. 2002. Sjøfuglregistreringer på Østfoldkysten 1974-2001. Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavd., rapport nr. 1-2002: 1-22 + vedlegg. Fugler og natur i Buskerud 1-2005: Overvåkning av hekkende sjøfugl i Steinsfjorden og Tyrifjorden 2004 side 20