Lysevassdraget BioVest A/S Cand.scient Alv Arne Lyse 1 Innledning BioVest A/S ved Alv Arne Lyse og Tove Bjørneset utførte 1. og 11. og. september 5 ungfiskundersøkelser i Lyseelva og Stølsånå i Forsand kommune. Undersøkelsene i 5 ble gjort ved elektrofiske av til sammen stasjoner, i hovedvassdraget og stasjoner i Stølsånå. Stasjon 1 i hovedelva var ny i 5, denne ligger på kalket strekning i søndre elveløp ovenfor kalkingsanlegget. Det ble for fjerde år på rad funnet årsyngel av laks på samtlige stasjoner i hovedelva (stasjonene 1,, 5 og ), samt i den nye stasjon 1 i det sørlige løpet ovenfor kalkingsanlegget. Tettheten av lakseyngel var i 5 med,5 individ pr. 1 m en oppgang fra. Tettheten av eldre lakseunger var i 5 med, individ pr. 1 m rundt gjennomsnittet. Tettheten av aureyngel var med 3, individ pr. 1 m den tredje laveste som er registrert, mens tettheten av aureunger med 1, individ pr. 1 m er den fjerde laveste tetthet siden de årvisse fiskeundersøkelsene startet i 199. Det ble 1. og 11. november gjort en telling av gytebestander av laks på om lag 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. Den. oktober og 1. oktober ble gjennomført telling/stamfiske av gytefisk i Stølsånå på om lag % av lakseførende strekning. Det ble fanget smålaks < 3 kg. oktober, og i tillegg observert 1 laks størrelse 3 7 kg, samt 3 smålaks < 3 kg. Vassdragsnr, fylke: 31.Z, Rogaland Kart referanse, utløp: 35-5, kartblad 1313 II Areal, nedbørfelt: 1. km (før regulering) Spesifikk avrenning: 7 l/s/km Middelvannføring: 13.5 m 3 /s (før regulering) Regulering: 11,5 km overført til andre vassdrag. Lakseførende strekning: Ca. 5 km i hovedelva, 1 km i Stølsåna. Kalking: Siden januar Bakgrunn for kalking: Laksestammen ble karakterisert som truet før kalking (Enge og Nordland 199). Kalkingsplan: Kaste et al. 199 (inneholder hydrologiske og kjemiske grunnlagsdata, samt oversikt over reguleringer og sentrale referanser). Biologisk mål: Å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for reproduksjon av laks i elva. Dette vil samtidig sikre livsmiljøet for de fleste andre forsuringsfølsomme vannorganismer. Vannkvalitetsmål: Lakseførende strekning: 15/- 31/3: ph., 1/-31/5: ph., 1/-1/: ph.. Kalkingsstrategi: Vassdraget kalkes ved hjelp av en doserer som er plassert oppstrøms Lysegårdene. I kalkingsplanen er det er foreslått én doserer også i Stølsån. Det blir anslått at det var en gytebestand på om lag 155 laks høsten 5, mot laks høsten, laks høsten 3 og mellom 17 og 1 laks i og 1. Det var jevn framgang i alle størrelseskategorier i 5 sammenliknet med de to foregående åra. I perioden 1. 1. november ble det gjort forsøk på fangst av laks ovenfor kalka strekning for stryking og planting av rogn lengre nede i vassdraget på kalka områder. Det ble imidlertid i likhet med i - kun fanget utgytt laks og laksens gyting var i hovedsak slutt. Hovedtyngden av laksen i Lysevassdraget synes å derfor å gyte i begynnelsen av november, og ikke i midten av november som tidligere trodd (Lyse 5). For første gang ble det i 5 samlet inn skjellprøver av laks og sjøaure fra vassdraget for analyser. Organisering av innsamling og informasjon ble utført av BioVest A/S på vegne av fylkesmannen i Rogaland, mens analysene av skjell blir gjennomført av Rådgivende Biologer A/S. Det ble samlet inn skjellprøver fra 1 laks og 1 sjøaurer i løpet av fiskesesongen 5. Figur 1.1 Lysevassdraget med nedbørfelt. Undersøkelsene ble utført på oppdrag av fylkesmannen i Rogaland, Miljøvern-avdelinga. Nødvendige løyver var gitt fra fylkesmannen (stamfiskeløyve og flytting av fisk i Stølsånå og Lyseelva, løyve til fiske med elektrisk fiskeapparat og fra Mattilsynet (rognplanting). 31
Materiale og metoder.1. Ungfiskundersøkelser Undersøkelsen av ungfiskbestanden av laks og sjøaure besto i elektrofiske av åtte stasjoner, og samlet overfisket areal er inkl. ny stasjon 1 i 5 på 9 m med tre ganger overfiske av hver stasjon, etter metode beskrevet av Zippin (195) og Bohlin et. al. (199). Stasjonene korresponderer med Norsk institutt for naturforskning (NINA) sine stasjoner for stasjonene 1,,, 5,, 7 og. Stasjon 1 ligger i søndre løp ca. 3 m ovenfor kalkdoserer og er ny fra og med 5. Stasjon 1 og stasjon 9 er planlagt el-fisket hvert annet år, henholdsvis for å følge etableringen av laks i søndre løp på kalka strekning (stasjon 1) og for å følge opp situasjonen i vassdraget ovenfor kalka strekning (stasjon 9). Arealet på stasjon stasjonene 1- samsvarer med oppmåling og merking utført av NINA, mens stasjonene 9 og 1 er merket og oppmålt av BioVest A/S i og 5. All fisk ble lengdemålt (totallengde) ved hjelp av målebrett i felt til nærmeste mm, og klassifisert på art. Senere er tetthet (ind./1 m ) for hver stasjon beregnet samt usikkerhet/ standardfeil (± standardfeil av tetthet). Basert på lengdefordelingskurver for de ulike stasjonene regnes all fisk mm å være 1+ eller eldre ( 1+), mens yngel < mm er klassifisert som årsyngel (+, dvs. klekket våren 5). Antall fisk fanget på hver stasjon ble fordelt på art og alder (+, 1+). Stasjonene er sammenstilt for stasjon 1 5 samt 1 ovenfor samløp med Stølsånå, stasjon i hovedvassdraget nedenfor samløp, samt stasjon 7 og i Stølsånå. Bakgrunnen for denne inndelingen er at Stølsånå (stasjon 7 og ) er varmere enn Lyseelva ovenfor samløp (stasjon 1 5 + 9/1), noe som virker inn på de fysiske forhold på stasjon nedstrøms samløpet av Lyseelva og Stølsånå. Lyseelva ovenfor samløpet med Stølsånå er trolig noe kaldere... Vannføring og temperatur Vannføringen i Lyseelva ved kalkingsanlegget ble på grunn av teknisk svikt ikke målt ved elektrofisket henholdsvis 1. og 11. og. september 5 (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk). Ut fra tidligere erfaring med vannføringen ved kalkingsanlegget i forhold til måledata anslås vannføringen i elva ved anlegget dagene 1. og 11. og. september til i størrelsesorden rundt 1 - m 3 /s, tilsvarende mellom 1, og 3, m 3 /s målt ved utløpet i sjøen. Under stamfisket 11. - 13. november ble det målt henholdsvis,9,,5 og 7,1 m 3 /s i Lyseelva ved kalkingsanlegget (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk), som utgjør ca. 1, og, og 1,9 m 3 /s målt ved utløpet i fjorden. Lyse Energi har siden april 3 hatt en automatisk temperaturlogger liggende i elva (Bjørn Hvidsten, pers.med.). Denne har vært plassert i den utgravde hølen i nedkant av terskelen nede ved Lysebotn camping, dvs. nær sjøen og rundt m nedenfor samløpet mellom hovedelva og den varmere Stølsånå. Makstemperaturene for de ulike månedene sommeren 5 var 1,1 C målt 3. juni, 15, C målt 1. juli, 1,1 C målt samt 1. august og 1,1 C målt. september. Makstemperaturene for de ulike månedene sommeren 3 var 1 C målt 3. juni, 1, C målt 1. juli, 1, C målt 1. august og 1,9 C målt 7. september. Som figurene 1 og viser faller temperaturen relativt brått fra september til oktober i 3, med et fall på hele C i månedsmiddeltemperatur (figur 1), men en langt mildere høst i 5 med kun ca C lavere middeltemperatur i oktober (figur ). Utviklingen i vanntemperaturen om våren (figur 3 og ) viser at temperaturen stiger jevnt fra uke (1 17. mai) fram til uke 7 (. juni. juli) (figur ). Den kritiske temperaturgrensa for lakseyngel på C blir nådd i slutten av mai, i ukene og 3, mens middeltemperaturen for start fødeopptak for laks på ca., C nås rundt midten av juni, i uke 5. Grader Celsius Figur 1. Månedsmiddeltemperatur for perioden april 3 - februar i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved Lysebotn Camping. Grader Celsius 1 1 1 1 1 1 apr.3 mar mai.3 Månedsmiddeltemperatur Lyseelva 3/ apr jun.3 jul.3 aug.3 sep.3 Måned/år Middeltemperatur pr måned Det er verdt å merke seg at temperaturen om høsten var noe høyere i 5 enn i 3, særlig oktober måned var varm med en middeltemperatur på over C. Allerede. juni 3 ble det målt 1, C i elva, i 5 skjedde dette først 3. juni. I 5 ble temperaturmåleren flyttet lengre opp i vassdraget, og lagt ut i kulpen nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget. Siden temperaturen da ble målt ovenfor utløpet av den varmere sideelva Stølsånå var det forventet at temperaturen skulle være lavere på det nye målestedet. Resultatene fra fiskens vekstsesong (1. mai 31. oktober) viste imidlertid liten forskjell med en middeltemperatur oppe i 5 på 1,73 C sammenliknet med 11,1 C målt ved okt.3 nov.3 des.3 Månedsmiddeltemperatur Lyseelva 5 mai jun Måned Figur. Månedsmiddeltemperatur for perioden mars - november 5 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget. jul jan. feb. Middeltemperatur pr måned 5 aug sep okt nov 3
Grader Celsius Figur 3. Utvikling i vanntemperaturen våren 3 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved Lysebotn camping i tidsrommet uke (1 17. mai) til uke 7 (. juni. juli). Grader Celsius 1 1 1 1 1 Målt stigning middeltemperatur i Lyseelva 3 Ukevis stigning i middeltemperatur våren 3 Uke Uke 1 Uke Uke 3 Uke Uke 5 Uke Uke 7 Målt stigning middeltemperatur i Lyseelva våren 5.. Stamfiske Den. oktober ble det gjennomført stamfiske med stang i Stølsånå. Vannføringen var forholdsvis høg den. oktober. Stamfisket i hovedelva ovenfor kalka strekning ble utført 11 13. november, med stang, og under høg vannføring (se kapittel.3)..5. Innsamling av skjellprøver For første gang ble det i 5 samlet inn skjellprøver av laks og sjøaure fra vassdraget for analyser. Organisering av innsamling og informasjon ble utført av Alv Arne Lyse på vegne av fylkesmannen i Rogaland. Før fiskesesongen ble kortselger i Lysebotn samt representanter for grunneierene informert om skjellprøvetaking, og innfor-masjonsskriv og skjellprøvekonvolutter ble tilsendt eller utlevert. Plakater med informasjon om skjellprøvetagingen ble satt opp om flere steder langs elva, og egen postkasse for retur av skjellprøvekonvolutter og fiskekort satt opp. Rådgivende Biologer A/S i Bergen har ansvaret for avlesing av skjellprøver og rapportering av disse resultatene. Etter fiskesesongen er 1 skjellprøver av laks samt 1 skjellprøver av sjøaure sendt Rådgivende Biologer A/S. Alle undersøkelsene ble utført på oppdrag av fylkesmannen i Rogaland, Miljøvern-avdelinga. Nødvendige løyver var gitt fra fylkesmannen (stamfiskeløyve og flytting av fisk i Stølsånå og Lyseelva, løyve til fiske med elektrisk fiskeapparat og fra Mattilsynet (rognplanting, flytting av fisk). Uke Uke 1 Uke Uke 3 Uke Uke 5 Uke Uke 7 Figur. Utvikling i vanntemperaturen våren 5 i Lyseelva målt nedstrøms terskel ved kalkingsanlegget i tidsrommet uke (1 17. mai) til uke 7 (. juni. juli). terskelen ved Lysebotn camping i 3. Tallene for begge år er basert på 3 målinger, dvs målinger pr døgn, i perioden 1. mai 31. oktober. Antall døgngrader i 5 i samme periode var 1 mot 17 i 3..3. Telling av gytefisk av laks og sjøaure i 5 Den 1. oktober ble det gjennomført telling av gytefisk i Stølsånå. Vannføringen var, noe over middels 1. oktober. Totalt ble om lag /3-deler av lakseførende strekning i Stølsånå synfart. Det ble talt gytefisk av laks fra land 11., 1. og 13. november 5 på om lag 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. I perioden 11. - 13. november ble det målt mellom,5 og,9 m 3 /s i Lyseelva ved kalkingsanlegget (pers.med Terje Lysnes, Miljøkalk). Mesteparten av tellingene ble utført 1. november, da vannføringen var på det laveste. Synfart strekning i Lyseelva var fra samløpet med Stølsånå og ned til sjøen, opp hele hovedelva fra samløpet og til stopp lakseførende strekning, inkludert hele nordre biløp ovenfor kalkingsanlegget. Kun de nederste 1 meterene av det sørlige løpet ovenfor kalkingsanlegget ble synfart. 33
3 Resultater 3.1. Resultater av ungfiskundersøkelser Til sammen ble det i 5 fanget totalt 31 yngel (+) og 7 unger ( 1+ ) av aure på de stasjonene inklusiv den nye stasjon 1. Det ble fanget totalt yngel (+) og unger ( 1+) av laks på de stasjonene inklusiv den nye stasjon 1 (tabell 1). Det ble i 5 funnet lakseyngel (+) på av stasjoner (alle stasjoner eksklusiv stasjonene 1 og 5), en utbredelse på 75 %. I var det + på 5 av 7 stasjoner, i 3 var det lakseyngel på 5 av stasjoner (Lyse 5, Lyse 3). I ble det for første gang funnet laksyngel på samtlige stasjoner (utbredelse 1 %) (Lyse ). Lakseunger ( 1+ ) ble funnet på alle stasjoner i 5, en utbredelse på 1 %. Lakseunger ( 1+ ) ble funnet på alle 7 stasjoner unntatt den ukalka stasjon 9 i, en utbredelse på % (Lyse 5). På kalka strekning inkl. Stølsånå ble det i funnet lakseunger på av stasjoner, dvs. 1 % utbredelse. Lakseunger ble funnet 5 av stasjoner i 3 (alle stasjoner eksklusiv stasjon ), en utbredelse på 3 %, slik at det i 3 ble funnet både lakseyngel og lakseunger på alle stasjoner unntatt stasjon (Lyse 3). Det var lakseunger på av 7 stasjoner ( %) i (Lyse ). Det ble i 5 funnet aureyngel (+) på 5 av stasjoner, en utbredelse på,5 %. Det ble i funnet aureyngel (+) på 3 av 7 stasjoner (utbredelse %), inkludert stasjon 9 ovenfor kalket strekning. På kalka strekning ble det kun funnet + aure på av stasjoner, en utbredelse på kun 33 %. Det ble i 3 funnet aureyngel på 3 av stasjoner (utbredelse 5 %), mot på av 7 stasjoner i (Lyse, 3). I 5 manglet det + aure på stasjonene 1, 5 og. I manglet det + aure på stasjonene 1, 5, og 7 (Lyse 5). I 3 manglet + aure på stasjonene 1, og 5 (Lyse 3). I ble det for første gang i forbindelse med siste års undersøkelser funnet at aureyngel manglet på en stasjon (stasjon 7) (Lyse ). I 5 fantes aureunger ( 1+) på alle stasjoner. I fantes aureunger ( 1+) på alle 7 stasjoner, inklusiv stasjon 9 på ukalka område (Lyse 5). I 3 fantes aureunger ( 1+) på 5 av stasjoner, unntaket var stasjon (Lyse 3). Aureunger fantes på samtlige stasjoner i, i likhet med alle tidligere undersøkelser (Helgøy & Enge (1995), Larsen & Kaste (1997), Lyse (199), Helgøy (1999, ), Kaste & Larsen (199), Lyse (1999,, 1,, 3), Mejdell Larsen (1, ). Figurene 5 7 viser at årsyngel (+) av laks i 5 dominerer med hensyn på tetthet og mengder på de øvre stasjonene i hovedelva og i Stølsånå. Figur viser at laks i størrelsen 55 mm dominerer i antall i det samlede materialet med lakseyngel og unger i 5. Figurene 9 11 viser at eldre aureyngel dominerer i forhold til årsyngel av aure på stasjon, og delvis i de øvre stasjonene i hovedelva, men årsyngelen dominerer i Stølsånå i 5. Dette gir en relativt jevn fordeling mellom ulike årsklasser av aure i vassdraget samlet (Figur 1) i 5. 1 9 7 5 3 1 Stasjon 1-5 (1) i Lyseelva Lengdefordeling laks stasjon 1-5 Lyseelva N= 3-3 - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 Figur 5. Lengdefordeling laks stasjon 1 5 (inkl. stasjon 1) i Lyseelva ovenfor samløp Stølsånå. Tabell 1. Fangst av fisk ved elektrofiske 1., 11. og. september 5, samt beregnet tetthet av laks og aure i Lysevassdraget. Fangst (N) Beregnet tetthet ind./1 m Areal Laks Au re Laks Au re Stasjon m + >1+ + >1+ + >1+ + >1+ 1 1 1 1 5 1 1,, ±,1 ±,7 1 ±,9 1 15 1,1 ±,7 1, ±,5 1 1 3 1,, ±,7 3, ± ±,3 1 1 5 1 3 ± 1, 5, ±,, ±,7 1, 5 15 3, ±, 3, ± 13 1 5,1 ± 1,3,1 ± 1,7 5,9 ± 3,5 7 15 3 19 15 5, ±,3 1, ± 1,5 1, ± 1,, ±, 9 17 9 35,3 ± 3,5 17,7 ±,3 9, ±,3 37,5 ± 1,3 1-1 9 31 7 Gj.sn. ± SE,5 ± 1,7, ±,7 3,7 ±,5 1, ± 11,1 1 = Stasjon 1 er ny, og ligger i søndre elveløp ovenfor kalkdoserer på kalka del av anadrom strekning. Etter planen skal stasjon 9 og stasjon 1 el-fiskes hvert annet år. 3
1 9 7 5 3 1 Stasjon etter samløp Lengdefordeling av laks på stasjon N=1 3-3 - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 Stasjon etter samløp Lengdefordeling av aure på stasjon N= - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 13+ Figur 1. Lengdefordeling sjøaure stasjon i Lysevassdraget. Figur. Lengdefordeling laks stasjon i Lyseelva nedenfor samløp Stølsånå. 1 1 1 1 1 Stasjon 7 og Stølsånå - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 Lengdefordeling laks på stasjon 7- N=7 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 Stasjon 7 og Stølsåna 1 1 1 1 Lengdefordeling av sjøaure fra stasjon 7- i Stølsånå N= - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 13+ Figur 11. Lengdefordeling av sjøaure stasjon 7 - i Stølsånå. Figur 7. Lengdefordeling laks stasjon 7- i Stølsånå. Stasjon 1 og Lysevassdraget stasjon 1- Lengdefordeling laks Lysevassdraget stasjon 1- N=1 5 15 1 5 3-3 - 5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 Figur. Lengdefordeling laks stasjon 1 - (1) i Lysevassdraget. 1 1 1 1 Stasjon 1 og Lysevassdraget Lengdefordeling av sjøaure fra stasjon 1- i Lysevassdraget N=17-5-9 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 13+ 1-5-9 Stasjon 1-5 Lyseelva Lengdefordeling aure stasjon 1-5 Lyseelva N=37 5-5 - 5-9 7-7 - 5-9 9-9 1-1 15-19 11-11 1-1 15-19 13+ Figur 1. Lengdefordeling sjøaure stasjon 1 - (1) i Lysevassdraget. Figur 9. Lengdefordeling sjøaure stasjon 1-5 (1) i Lyseelva. 35
Ved elektrofiske på ny stasjon 1 ble det funnet sjøaureyngel/aureyngel (+) i relativt lave antall og middels gode tettheter av 1+ sjøaureunger/aureunger. Tetthet av laks 1993-5 Eldre lakseunger + laks Tettheten av lakseyngel (+) var,5 ind. pr. 1 m i 5. Tettheten av + laks var i for stasjonene 1 på 5,5 ind. pr. 1 m, en oppgang fra kun 3,7 pr. 1 m i 3 (figur 1). Tettheten i 3 var den laveste tettheten som er registrert siden 199 (Lyse 3). I var tettheten middels/god med 1,7 lakseyngel pr. 1 m (Lyse ). Det ble i ikke funnet laks på ny stasjon 9 på ukalka del av elva. Tetthet av fisk pr 1 m 3 1 Tettheten av eldre lakseunger var, individ pr 1 m i 5. I var tettheten av 1+ laks på 11,7 individ pr 1 m mot 15,9 ind. i 3, og 1, individ pr. 1 m i som var den høyeste som er registrert i vassdraget (figur 1) (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1), Lyse (, 3, 5). Som figur 1 viser er trenden at har det vært en generelt positiv utvikling i tettheten av lakseunger i perioden 1993 3, dog med en svak nedgang i tetthet fra til. Særlig markert er økningen i tettheten av 1+ laks i perioden fra, etter at dosererkalkingen kom i gang senhøstes 1999. Tettheten av + aure var 3,7 ind. pr. 1 m i 5, en løkning fra 1,3 fisk pr. 1 m i og 1,1 ind. pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Det siste er den laveste tettheten registrert noensinne (Lyse 3). Det var også i en svært lav tetthet av + aure med kun 3, aureyngel pr. 1 m som til da var den laveste tetthet registrert i vassdraget (Lyse ). Tettheten av aureunger var i 5 på 1, fisk pr. 1 m var en svak nedgang fra 11,3 fisk pr. 1 m i og en svak økning fra 7,3 fisk pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Nivået i 3 var den laveste registrerte for aureunger i vassdraget, ned fra 19,5 individ pr. 1 m i. Det siste er nær tettheten ved tidligere års undersøkelser (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). 93 9 95 9 9 99 1 3 5 Figur 13. Tetthet pr. 1 m av laks i Lysevassdraget i perioden 1993 199 og 199 5. Data fra: Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Tetthet av fisk pr 1 m 5 3 1 Tetthet av aure 1993-5 Aureunger Aureyngel (+) 93 9 95 9 9 99 1 3 5 Figur 1. Tetthet pr. 1 m av aure i Lysevassdraget i perioden 1993 199 og 199 5. Data fra: Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, ), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Tabell. Gjennomsnittslengde (mm) med standardavvik (x ± STD) for årsyngel av aure og laks på Stasjon 1-1 i Lysevassdraget høsten 5 N = antall undersøkte individer. Data 1 fra Mejdell Larsen (). Data fra - fra Lyse (, 3, 5). År 1 11 og.9.. og 31.1.3 13-15.9...1.9.5 og 9.11. og.11.3 Stasjon/ art N Lengde N Lengde N Lengde N Lengde Lengde St.1-5 aure 1 7 7 ± 3 3 7 ± 15 ± 35 ± St.1-5 laks 1 1 1 ± 13 ± 1 39 ± 33 39 ± 3 ± St. aure 1 ± 1 ± 1 5 ± St. laks 5 ± 3 1 5 ± 3 1 1 ± 3 35 1 ± 3 ± 3 St. 7 - aure 51 ± 3 5 ± 5 ± 3 5 ± 3 5 ± 7 St. 7 - laks 3 53 ± 5 57 7 ± 33 7 ± 7 ± 5 Totalt aure 31 9 5 ± 3 5 ± 5 1 ± 5 1 ± 1 Totalt laks ± 5 ± 5 ± 11 ± ± 5 1 = inkl. stasjon 1. 3
Årsyngelen av både laks og sjøaure fra de ulike elveavsnitt var i 5 størst på stasjonene i Stølsånå, og var generelt på størrelse med de siste års undersøkelser (tabell ). Unntaket fra andre elveavsnitt er årsyngelen av aure på stasjonene 1-5 (1) som var litt større enn tidligere registrert. Det ble i 5 under elektrofisket fanget 1 gyte- og gjellfisk av sjøaure (tabell 3), mot kun gjellfisk av sjøaure under elektrofisket i og 7 gyte- og gjellfisk av i 3. Det ble ikke fanget sjøaure under elektrofisket på stasjonene 1,, 5, og. Ingen av aurene fanget i 5 hadde synlige luseskader i form av oppspist ryggfinne eller liknende. 3.. Resultater gytefisktelling Den 1. oktober ble det gjennomført telling av gytefisk i Stølsånå på om lag % av anadrom strekning i Stølsånå. Det ble 1. - 11. november gjort en telling av gytebestanden av laks på 3/-deler av lakseførende strekning i Lyseelva. Det ble observert 13 storlaks (> 7 kg), 7 mellomlaks (3 7 kg), samt 71 smålaks (< 3 kg) (tabell ). 3.3. Resultater stamfiske Den. oktober ble det gjennomført stamfiske i Stølsånå. Hensikten var å flytte laks og sjøaure ovenfor fossen som i dag er vandringshinder, slik at fisken skulle kunne utnytte gode gyte- og oppvekstområder ovenfor fossen. Det ble fanget smålaks < 3 kg, begge var hannfisk, og det lyktes ikke å få fatt i hunnfisk. De fangede smålaksene ble derfor returnert levende til elva ved endt stamfiske. I tillegg ble det fanget gjellfisk av sjøaure < 3 cm, som begge ble gjenutsatt. Det ble i år derfor ikke flyttet fisk ovenfor fossen i Stølsånå. I perioden 11 13. november 5 ble det gjort forsøk på fangst av laks ovenfor kalka strekning for rognplanting på kalka områder, men det ble kun fanget eller observert utgytt laks og laksens gyting var i hovedsak slutt. Gyting ble observert i to høler nedenfor kalkingsanlegget 11. og 1. november, 13. november var gytingen ferdig også her. Det ble fanget 1 oppdrettslaks på ca kg under stamfisket, denne ble gitt til grunneier. Det ble i observert 3 laks som gytte 7. november, disse ble observert ferdig gytt. november. Utover dette ble det ikke observert gyteaktivitet av laks. Tabell 3. Fangst av sjøaure ved elektrofiske i september 5. Stasjon/art Antall Antall Største Gjennomsnitts- (N) luseskadde minste i cm størrelse (cm) ± SE St.1 sjøaure 3,5 1,, St.7 sjøaure 1 15, 15, St. sjøaure, 5,,1 ± 1, Totalt 1 15, 5, 1, ±,5 Tabell. Antall laks observert ved synfaring av 3/-deler av lakseførende strekning i Lysevassdraget samt 1/-del av Stølsånå 7.. november 5. Lyseelva Stølsånå Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt 5 3 1 199 Laks > 7 kg 1 17 (13) 17 (13) 9 (7) 5 () (3) 5 () 5 () 3 () Laks 3 7 kg 1 3 (7) 1 (1) 37 () 19 (1) 19 (1) 1 (1) 31 (3) 1 (1) () Laks < 3 kg 1 9 (71) 7 (5) 11 (7) 51 (37) 15 (11) 1 (9) 7 (5) 7 (35) (17) Bestand laks elv ved synfaring 17 (11) () 155 (17) 79 (5) 39 (9) 15 (19) 13 (9) (5) 35 (3) Bestand laks sjø ved synfaring 3 5 15 1 Gytebestand laks 3 17 155 1 17 11 3 7 Samlet oppgang laks 179 17 97 53 13 191 99 7 Note 1. Anslått antall laks (direkte observasjoner oppgitt i parentes) pluss 33 % tillegg for fisk på ikke-synfart tredjedel av elva samt fisk som ikke ble observert ved synfaringen på befart strekning. Note. Anslag estimert restbestand laks i sjø ved synfaringstidspunkt det enkelte år. Note 3. Summen av antall laks i elv og sjø. Note. Summen av samla gytebestand pluss elvefangst (i 5 7 laks < 3 kg, 5 laks laks 3 7 kg). 37
3.. Resultater skjellprøveinnsamling samt andel vill-laks - oppdrettslaks Det ble for første gang samlet inn skjellprøver fra fisk i Lysevassdraget i 5. I forhold til innmeldt fangst fra vassdraget ble det tatt prøver av en andel for laks på 5 %, for sjøaure er det levert inn skjellprøver fra 31 % av fangsten (figur 15). Rapporten fra skjellprøveinnsamlingen vil være klar våren (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). All laks i prøvene fra 5 var villaks, disse hadde vært 1 år i sjø og hadde en smoltalder på 3 eller år og en smoltlengde fra 1,1 til1, cm (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Sjøaurene hadde vært 1 somre i sjøen, unntaket var 1 fisk som hadde 3 somre i sjøen. (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Smoltalderen på sjøauren var 3 år, smoltlengden fra 11,9 til 17,1 cm. Skjellprøve fra en hannlaks på 7,3 kg og 93 cm lengde fanget i 3 viste at dette var en vill-laks med 3 år i elv og 3 år i sjø (pers.med Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Av 17 laks tatt på stang i 5 observert av forfatteren ( laks 3 7 kg, 13 laks < 3 kg) var samtlige villaks ut fra morfologiske kriterier (tabell 5). Av 1 laks tatt på stang i observert av forfatteren (1 laks 3 7 kg, 11 laks < 3 kg) var samtlige villaks utfra morfologiske kriterier (tabell 5). Dette samsvarer med alle foregående år (Lyse 1999,, Lyse 1, Lyse, Lyse 3, Lyse 5). Av 1 observerte laks tatt på stang i 3 (1 > 7 kg, 5 stk. 3 7 kg, < 3 kg) var samtlige villaks ut fra morfologiske kriterier og av 1 laks > 7 kg, 3 laks 3 7 kg og 1 smålaks som ble fanget i var alle villaks basert på ytre morfologi. Det samme gjaldt i 1 og ; av 1 laks/smålaks som ble fanget i denne perioden var alle villaks basert på ytre morfologi. Av to mellomlaks og fire smålaks fanget i 1999 var det heller ikke oppdrettslaks. Av laks fanget under sportsfiske i Lyseelva eksklusiv Stølsånå ved undersøkelsene i åra 1999 5 var fisk hannfisk (tabell 5). Dette indikerer at laksen i vassdraget har en typisk skjev kjønnsfordeling der hannene primært er smålaks eller til dels storlaks, mens hunnfisken er mellomlaks. Antall kg 1 1 1 1 Fangst av laks og sjøaure i Lyseelva 1993-5 Laks Sjøaure Totalfangst 93 9 95 9 97 9 99 1 3 5 Figur 15. Fangstutvikling i Lyseelva i perioden 1993 5. Merk at laksen var fredet i åra 1997 1999. Tabell 5. Fangst av laks undersøkt under sportsfiske i Lysevassdraget i perioden 1999 5. År < 3 kg < 3 kg 3 7 kg 3 7 kg > 7 kg > 7 kg hann hunn hann hunn hann hunn 99 1 1 1 1 1 1 3 1 3 3 1 7 1 5 1 3 3 1 Totalt 35 11 7 3 3
Diskusjon.1. Temperatur Lyse Energi har siden våren 3 logget temperaturen i Lyseelva, først nær utløpet i sjøen og siden ved kalkingsanlegget ca km lengre oppe i dalen. Det finnes derfor nå stadig flere gode temperaturdata fra vassdraget. Allerede i begynnelsen av juni 3 var temperaturen rundt C, stigende til rundt 1 C i slutten av juni. I perioden juli september varierte månedsmiddeltemperaturen fra 13 til 1 C, med høyest temperatur i juli og lavest i september. Temperaturforholdene i nedre del av Lyseelva er derfor neppe noen flaskehals for laks, både temperaturen under swim-up-perioden om forsommeren og om sommeren/tidlig høst er noe varmere enn i kjente lakseelver som Stryn (Jensen & Johnsen 199), Suldal (Saltveit 199/) eller Eio (Jensen et. al. ). Temperaturmålinger i Lysevassdraget ved kalkingsanlegget i 5 viste månedsmiddeltemperatur på mellom 1 C og 1 C for månedene juli september, der juli var varmest og september kaldest, men det var også over C i middel-temperatur i oktober. I fiskens vekstsesong (1. mai 31. oktober) var det liten forskjell mellom terskelen oppe ved kalkinganlegget i 5 (middeltemperatur på 1,73 C ) sammenliknet med 11,1 C målt ved terskelen ved Lysebotn camping i samme periode i 3. I 5 kan man forvente god vekst på både lakse- og sjøaureyngel i hele vassdraget, trolig også noe vekst i oktober på grunn av den milde høsten. Rundt 3. juni passerte middeltemperaturen C ved kalkingsanlegget. I elva Eio, med gyting hos laks mellom 1. og 15. november og en vintertemperatur på rundt C økende til C i midten av juni, anslås swim-up av årsyngel laks å være henholdsvis 1. og 9. juni ved temperaturer på, og 1, C (Nøst et. al. 1999). Laksen i Lyse gyter trolig i samme periode som i Eio, og vinter- og vårtemperaturen synes ut fra målingene de siste åra å være relativt lik tilsvarende i Eio. Hvis vi antar at lakseyngelen i Lyse forlater grusen rundt midten eller slutten av juni møter den en temperatur som er like varm eller varmere enn i Eio. Det er derfor ingen grunn til å tro at temperaturforholdene verken i øvre eller nedre del av Lyseelva skal være noen flaskehals for laks swim-upperioden. Eksempelvis var døgnmiddeltemperaturene den 1. juni,1 og, C henholdsvis i 3 og 5, og den 9. juni var disse 11,3 i 3 og 9,95 C i 5... Ungfiskundersøkelser Det ble under elektrofisket i 5 for første gang funnet lakseyngel i det sørlige biløpet ovenfor kalkingssanlegget på den nye stasjon 1. Elektrofisket i viste, i likhet med i 3 og, et stadig økende antall lakseyngel og lakseunger i det nordlige biløpet ovenfor kalkingsanlegget. Dette tyder på at laksen nå er i ferd med å ta i bruk begge disse biløpene, som samlet utgjør betydelige oppvekstområder for fisken i vassdraget. Av det totale oppvekstarealet på lakseførende del i hele vassdraget inkl. Stølsånå utgjør disse biløpene en andel på 5 %. Når laksen nå gradvis etablerer seg for fullt i hele dette området må man forvente en økt produksjonen av laksesmolt i vassdraget. Dette var da også bakgrunnen for at kalkutslippet ble flyttet inn i dalen til stedet der elva deler seg i de to nevnte biløpene, slik at disse også skulle bli kalket. Det ble i på stasjon 9 ovenfor kalket område ikke funnet lakseyngel ved årets elektrofiske, mens det ble funnet + og eldre yngel av sjøaure/aure i moderate tettheter. Stasjon 9 ligger rundt 1 m ovenfor punktene der kalk pumpes ut i søndre og nordre løp. Det virker derfor foreløpig ikke som om vannkvaliteten ovenfor kalket område er bra nok til at laks kan overleve her. Det var fram til ikke tidligere funnet lakseyngel på stasjon 1 like nedenfor utslippspunktet for kalk, mens det derimot årvisst ble funnet lakseyngel ved stasjon, ved kalksiloen, like nedenfor samløpet av de to biløpene (Mejdell Larsen 1997, 199,, 1,, Lyse 3, 5). Det var derfor svært positivt å registrere i at laks hadde tatt i bruk de betydelige gyte- og oppvekstområdene som de to sideløpene representerer, og like positivt i 3 å registrere at denne utviklingen fortsatte da antall årsyngel samt unger av laks økte svakt på denne stasjonen på de to åra (Lyse, Lyse 3). Denne utviklingen fortsatte i og 5 (Lyse 5) for lakseunger. Tettheten av lakseyngel (+) på,5 ind. pr. 1 m i 5 var gytt av en gytebestand høsten anslått til rundt 1 laks, en gytebestand noe i underkant av gjennomsnittet for åra 199 5 på 19 laks. Tettheten av + var en økning fra 5,5 ind. pr. 1 m i ( gytelaks høsten 3) og fra 3,7 fisk i 3 (17 gytelaks i ) (Lyse 3, 5). Tettheten i 3 var den laveste som er registrert siden 199, før kalkingen startet, på tross av den ble gytt høsten av den nest høyeste gytebestanden som er registrert i perioden 199 5. Tettheten av +-laks i 3 var en stor nedgang fra 1,7 fisk pr. 1 m registrert i som var den nest høyeste noensinne (Lyse ), etter tettheten i 1 som var på 1,7 fisk pr. 1 m (Mejdell Larsen ). Gytebestandene av laks var henholdsvis 11 (1) og 3 (), som ga opphav til henholdsvis den nest beste og beste tettheten av +-laks registrert i vassdraget. Mengden av lakseunger ( 1+) på, fisk pr. 1 m i 5 var en liten nedgang fra 11,7 fisk pr. 1 m året før, mens 3 med 15,9 fisk pr. 1 m hadde den nest høyeste tettheten registrert i vassdraget (Lyse 3, 5). I var tettheten doblet fra august 1999 da kalkingen startet, og var på det høyeste nivået som til nå er registrert i vassdraget (Lyse ). Tettheten av eldre lakseunger var i til sammenlikning på 1, fisk pr. 1 m (Lyse ). Tettheten av + aure med kun 3,5 fisk pr. 1 m var i 5 fremdeles lav, selv om det var en økning fra kun 1,3 pr. 1 m i og 1,1 pr. 1 m i 3 (Lyse 3, 5). Denne årsklassen manglet på 3 av stasjoner, mot av 7 i, og halvparten av stasjonene i 3. Tettheten av årsyngel var også i lav i alle deler av vassdraget, faktisk den til da laveste registrerte tettheten med kun 3, + aure pr. 1 m (Lyse ). Det virker som om nivået av årsyngel av aure er i ferd med å stabilisere seg på et nytt og lavere nivå etter at kalkingen ble satt i drift. Tettheten av eldre aureunger var i 5 på 1, individ pr. 1 m, mot 11,3 individ pr. 1 m i og 7,3 individ 3 (Lyse 3, 5). Det siste er den laveste tettheten registrert noensinne, mens den fremdeles var brukbar i (19,5 fisk pr. 1 m ) (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199, ), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Utviklingen i tettheter av yngel og unger av aure etter kalking går i retning av en redusert rekruttering i vassdraget, og alt tyder på at laksen i større grad vil dominere i vassdraget på sikt. Det er i de øvre stasjonene i hovedelva og delvis i Stølsånå at man ennå fremdeles finner moderat høye tettheter av eldre aureunger. 39
Årsyngelen av både laks og sjøaure fra de ulike elveavsnitt var i 5 størst på stasjonene i Stølsånå, og var generelt på størrelse med de siste års undersøkelser. Unntaket fra andre elveavsnitt er årsyngelen av aure på stasjonene 1-5 (1) som var litt større enn tidligere registrert. + av laks og sjøaure som ble fanget i Stølsånå var også i 5 større enn + fra de resterende stasjonene i vassdraget. Dette skyldes trolig høyere vanntemperatur i vekstsesongen i Stølsånå, sammenliknet med resten av vassdraget. Det ble fanget 1 gyte- og gjellfisk av sjøaure under elektrofisket, mot kun gyte- og gjellfisk i, 7 i 3 og 1 i. Ingen av de 1 undersøkte sjøaurene i 5 var luseskadet, i likhet med i samt de 7 sjøaurene som ble fanget i 3, mens 1 av 1 sjøaurer i var luseskadet. I sum indikerer disse resultatene at problemene med lakselus for sjøauren i Lysevassdraget er relativt små sammenliknet med en del andre vassdrag i regionen. Elva ligger da også langt fra nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk. Totalt elfisket areal i åra 5 var 39 m, og det ble fanget 37 sjøaurer (gjellfisk og gytefisk) på el-fisket i denne perioden. Dette gir et gjennomsnitt på 1, sjøaurer pr 1 m ved el-fiske. Med et anslått areal på anadrom strekning på ca m tilsvarer dette en høstbestand av gyte og gjellfisk av sjøaure i vassdraget på 9 fisk. Dette er trolig et minimumestimat, blant annet fordi man ved el-fisket flere ganger har sluppet større gytefisk ved at man raskt kobler ut strømmen fra apparatet for å unngå skader på fisken. Større fisk får som kjent langt lettere skader enn mindre fisk ved el-fiske, og årsaken til at man har koblet ut strømmen er selvsagt for å unngå slike alvorlige skader. I slike tilfeller vil sjøauren ofte svømme bort fra området for el-fiskestasjonen..3. Gytefisktellinger Det ble heller ikke i 5 registrert rømt oppdrettslaks i stangfangsten i vassdraget i fiskesesongen, dette i likhet med alle år fra og med 1999, og basert på et materiale på laks. En mulig årsak er trolig den store avstanden til nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk. Gytebestanden av laks i 5 på rundt 155 laks er trolig tilstrekkelig til fullt ut å dekke elvas behov for yngel. Dersom vi antar at % av storlaks over 7 kg er hanner, at 9 % av mellomlaksen fra 3 7 kg er hunnfisk og at tilsvarende gjelder for % av smålaksen under 3 kg får vi en anslått gytebestand høsten 5 på 3 storlaks hunner, 33 mellomlaks hunner og smålaks hunner i elva. I biomasse hunnfisk utgjør dette: storlaks 3 hunnfisk x gjennomsnittsvekt 9 kg = 7 kg samlet vekt mellomlaks 33 hunnfisk x gjennomsnittsvekt på 5 kg = 15 kg samlet vekt smålaks hunnfisk x gjennomsnittsvekt kg = kg samlet vekt Det er vanlig å anslå antall lagte egg pr. kilo kroppsvekt til 13 egg pr. kg for laks (Sættem 1995). Et anslag over antall gytte lakseegg i vassdraget høsten 5 blir da: Gytt av storlaks: 7 kg x 13 egg = 35.1 egg Gytt av mellomlaks: 15 kg x 13 egg = 1.5 egg Gytt av smålaks: kg x 13 egg = 5 egg Totalt antall egg gytt høsten 3 = 31. egg. Gytebestanden i 5 på 155 laks var en økning fra drøyt laks i, og fra under 5 fisk i 3. Gytebestanden var i på om lag 17 laks, og omtrent det samme i 1. Nivået i 5 var dermed på høyde med nivået i og 1, det doble av, og nær det firedoble av gytebestanden av laks i 199 og 3 (Lyse 199, Lyse, Lyse 1, Lyse, Lyse 3, 5). I 1999 umuliggjorde høg vannføring telling av gytefisk (Lyse 1999). Som Tabell viser er det i 5 en jevn økning i antall gytefisk i alle størrelseskategorier sammenliknet med de foregående år. Kalka del av vassdraget inkludert lakseførende del av Stølsånå har et samla areal på om lag 9 m, hvilket tilsvarer at det er gytt mellom 3, og 3, lakseegg pr. m i 5. Lysevassdraget er et relativt kaldt og lite produktivt vassdrag, med en høy andel høytliggende nedslagsfelt. For et tilsvarende vassdrag, elva Eio i Hardanger, anbefaler NINA en eggtetthet på 3 egg pr. m for å dekke elvas bæreevne av lakseyngel (Berger et. al. ). En eggtetthet på mellom 3, og 3, lakseegg pr. m i 5 bør derfor være tilstrekkelig til å dekke elvas bæreevne for lakseyngel. Dette nivået er en økning fra mellom, og 1, lakseegg pr. m i, og mellom 1, og 1, lakseegg pr. m i 3 (Lyse 3, 5). Dette var igjen var en nedgang fra med en eggtetthet på,3, egg/m (Lyse ). Et usikkerhetsmoment er imidlertid hvor stor andel av laksen som eventuelt gyter ovenfor utslippspunktet for kalk, på de øverste 5 meterne av lakseførende strekning i Lyseelva. Hvis en betydelig andel av laksen gyter her vil eggtettheten lenger nede på kalka strekning avta tilsvarende. I Stølsånå ble det også i 5 observert laks, hvilket viser at man har en gytebestand av laks i denne elva. Dette samsvarer for øvrig med årets el-fiskedata der det ble funnet alle årsklasser av laks, og med tidligere egne underøkelser samt undersøkelser i regi av NINA der det også er funnet gode tettheter av både laks og sjøaure (Helgøy & Enge (1995), Lyse (199,, 3, 5), Helgøy (1999), Mejdell Larsen (, 1, ). Også i 5 var det høge tettheter av både laks og sjøaure i denne produktive elva. Eksempelvis er tetthetene av >1 + av både laks og sjøaure rundt tre ganger høyere pr 1 m i Stølsånås sammenliknet med resten av vassdraget. Når arealet av oppvekstområdene i Stølsånå utgjør ca 1,5 % av de totale oppvekstområdene i vassdraget betyr dette at denne sideelva bidrar med en betydelig del av den totale smoltproduksjonen av både laks og sjøaure, kanskje så mye som en tredjedel. Eksempelvis var to av fem sjøaurer med kjent smoltalder basert på skjellprøveavlesing i 5 toårssmolt (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S). Det er lite sannsynlig at man finner toårssmolt andre steder i vassdraget enn i Stølsånå, og et innslag av toårssmolt øker produksjonen i denne sideelva ytterligere på grunn av høyere turn-over i elva. Siden man har stanset kalkingen av Tjørnastølstjørn bør vannkjemien her følges tett opp, dersom laksen igjen forsvinner fra denne elva vil det medføre et relativt betydelig tap i lakseproduksjonen i Lysevassdraget samlet. Beskatningen ved sportsfiske i Lysevassdraget utgjorde i 5 ca. 17 % av oppvandringen av laks, i ca. 1 %, % i 3 og henholdsvis 5 % og % i 1 og. Sammenliknet med de fleste andre vassdrag er dette lave beskatningsrater; en studie av fem norske laksevassdrag viste gjennomsnittlige beskatningsrater mellom og 5 % for de aktuelle elvene) Hansen et. al. ). En minstevannføring i Stølsånå vil ha en positiv effekt på sportsfisket og på oppvandringsforholdene for laks og sjøaure i vassdraget. I de tre åra med størst beskatning (3, og 5) er trolig over gjennomsnittlig god vannføring i store deler av fiskesesongen på grunn av mye nedbør årsaken til økt beskatningsprosent. 31
.. Stamfiske Undersøkelsene og stamfisket i midten av november viste at laksen i 5 da var nær ferdig med å gyte, og det ble kun observert gyting i to høler. I viste stamfisket i slutten av november at laksen da var omtrent ferdig med gyteaktiviteten. Hovedtyngden av laksen i vassdraget gyter derfor trolig rundt midten av denne måneden generelt, men det synes som om dette varierer med tidligere gyting i år med milde høster (som i 5) og senere i år med kaldere høster (som i ). Med en månedsmiddeltemperatur i Lyseelva på over C målt ved kalkingsanlegget var oktober 5 en uvanlig varm måned. Til sammenlikning var middeltemperaturen i oktober 3, målt ved terskel ved Lysebotn camping, 5, C, nesten 3 grader kaldere. Den høye vanntemperaturen er derfor en sannsynlig forklaring på hvorfor laksen gytte tidlig i 5. Temperaturdata fra høsten mangler dessverre..5. Resultater skjellprøveinnsamling samt andel vill-laks - oppdrettslaks Det første året med organisert innsamling av skjellprøver ble det sendt inn prøver av halvparten av all laks og av rundt en tredjedel av all sjøaure fanget i vassdraget. Da dette var nytt for sportsfiskerene må dette sies å være et brukbart resultat, men målsetningen for kommende år er å få inn skjellprøver fra en enda større andel av fisken. Særlig gjelder dette for sjøaure, da det heller ikke for denne arten er utført skjellprøveanalyser for dette vassdraget tidligere. De endelige resultatene fra analysene vil bli publisert av Rådgivende Biologer A/S i løpet av våren. Analysene for 5 viser en smoltalder for sjøaure på to til tre år, mens laksesmolten har vært tre fire år på elva før utvandring (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S, pers.med.). Dataene viste at laksen hadde moderat sjøvekst, mens sjøauren hadde relativt god sjøvekst men få år i sjøen (Kurt Urdal, Rådgivende Biologer A/S, pers.med.). Et spørsmål er derfor om sjøauren blir tatt av predatorer som f.eks steinkobbe i fjorden før den rekker å bli stor. Sjøauren fra vassdraget som befinner seg i Lysefjorden store deler av sommerhalvåret er trolig mer utsatt for predasjon far steinkobbe enn laks som bare passerer fjorden på vei ut under smoltutvandringen og tilbake under gytevandringen. For sjøauren sin del vil jo også i motsetning til for laksen - oppholdet i fjorden være årvisst, med tilsvarende økt predasjonsfare. Under stamfisket i november ble det fanget en oppdrettslaks, og dette er første gang man kjenner til at det er fanget oppdrettslaks i vassdraget. Det er imidlertid flere ganger tidligere fanget rømt regnbueaure i Lyseelva. 5 Konklusjoner Tettheten av lakseunger virker å ha stabilisert seg på et nytt og høgere nivå de siste åra, mens mengde aureunger virker å være litt på retur. Tettheten av lakseyngel økte noe i 5, mens tettheten av aureyngel fremdeles var lav. Sjøauren synes derfor å være i tilbakegang over hele vassdraget, mens laksen viser jevn framgang. Elektrofisket av stasjon 1 på søndre biløp på kalka strekning viste at laksen nå bruker både nordre og søndre løp ovenfor kalkingsanlegget til oppvekstområder. Disse løpene forventes å kunne produsere rundt % av laksesmolten i vassdraget. El-fiske på ukalka strekning ovenfor utløp kalk i resulterte kun i fangst av aureyngel, noe som indikerer at vannkvaliteten i vassdraget fremdeles er for dårlig for laks på ukalka strekninger. Gytefisktellingen høsten 5 med 155 laks viste en dobling fra høsten og en firedobling sammenliknet med 3. Beregninger tilsier en eggtetthet for laks etter gytingen i 5 på mellom 3, og 3, egg/m mot mellom 1, og, egg/m i og 1, 1, egg/m i 3. Eggtettheten gytt høsten 5 er tilstrekkelig til å dekke behovet for lakserogn. Det var i 5 en jevn økning i antallet av alle størrelseskategorier gytelaks sammenliknet med. I Stølsånå ble det også i 5 observert laks, hvilket viser at man har en årviss gytebestand av laks i denne elva. Dette samsvarer med årets el-fiskedata der det ble funnet alle årsklasser av laks, og med tidligere egne undersøkelser samt undersøkelser i regi av NINA. Ved stopp i kalking av delfelt fra vil det være ekstra viktig å følge utviklingen i vannkjemien tett i Stølsånå. Stølsånå produserer trolig nær en tredjedel av all laks- og sjøauresmolt i vassdraget. Det virker fortsatt å være svært lite innslag av oppdrettslaks i elva, men det ble under stamfisket i 5 for første gang som er kjent fanget en oppdrettslaks. Beskatningsprosenten var på 17 % i 5, og 1 % i, % i 3 og 5 % og % i 1 og. Beskatningsprosenten på oppvandrende laks er lav i vassdraget, langt lavere enn i sammenlignbare vassdrag. Årsaken til dette er trolig at vannføringen i vassdraget på grunn av reguleringene i lange perioder er for lav for å kunne utøve et effektivt sportsfiske. Forsøket på stamfiske/rognplanting i 5 viste at hovedtyngden av laksen i Lysevassdraget dette året gytte i begynnelsen av november, 3 uker tidligere enn i. Basert på beregninger av elfiskedata fra fire år på over 3 m anslås høstbestanden av gyteog gjellfisk av sjøaure til å være i gjennomsnitt minimum 9 fisk pr år. 311
Referanser Berger, H. M, Johnsen, B. O., Jensen, A. J. & Lamberg, A.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 1-. NINA Oppdragsmelding 73: 1. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J. 199. Electrofishing theory and practice with special emphasis on salmonids. - Hydrobiolica 173: 9-3. Hansen, L.P., Fiske, P., Holm, M., Jensen, A.J., og Sægrov, H. 5. Bestandsstatus for laks i Norge. Rapport fra arbeidsgruppe. Utredning for DN 5-, sider. Helgøy, S. & Enge, E. 1995. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 199. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat 1995-1. 7 sider Helgøy, S. 1999. Tettleiksregistreringar av laks og aure i Rogalandsvassdrag 1993. Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen. Miljø-notat 1999-1. sider. Jensen, A. J., Johnsen, B. O., Berger, H. M. & Lamberg, A.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 3. NINA Oppdragsmelding 1. 3 sider. Mejdell Larsen, B. 199. Lyseelva. 3 Fisk. s. 11 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. 1995. DN- Notat Nr. 1 1997. Mejdell Larsen, B. 1 1. DN-Notat Nr. 1. Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter.. Mejdell Larsen, B.. Data prøvefiske Lysevassdraget 1. Upubliserte data. Nøst, T., Sægrov, H., Hellen, B. A., Jensen, A. J. & Urdal, K.. Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget, Hordaland fylke 1999. NINA Oppdragsmelding 5: 1 sider. Saltveit, S. J. 1997. Tetthet og vekst av ungfisk i Suldalslågen i 1995, 199 og 1997. Lakseforsterkningsprosjektet i Suldalslågen fase II. Rapport. 5 sider. Sættem, L. M. 1995. Gytebestander av laks og sjøaure. En sammenstilling av registreringer fra ti vassdrag i Sogn og Fjordane fra 19 199. Utredning for DN. Nr. 7 1995: 1 17. Zippin, C. 195. The removal method of population estimation. J. Wild. Managm. : 9. Jensen, A. J.& Johnsen, B. O. 199. Laks og sjøaure i Strynevassdraget 19 19. NINA Forskningsrapport. 7 sider. Lyse, A. A. 199. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 15, 199. 9 sider. Lyse, A. A. 1999. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 15, 1999. sider. Lyse, A. A.. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1,. 7 sider. Lyse, A. A. 1. Fiskeribiologisk undersøkelse i Lyseelva, Forsand kommune, for fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1, 1. 1 sider. Lyse, A. A. Ungfiskundersøkelser og telling av gytefisk av laks i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 1,. 19 sider. Lyse, A. A. 3 Ungfiskundersøkelser og telling av gytefisk av laks i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland. BioVest Notat nr. 11, 3. 19 sider. Lyse, A. A. 5 Ungfiskundersøkelser, telling av gytefisk av laks, samt forsøk på stamfiske og rognplanting i Lyseelva, Forsand kommune, for Fylkesmannen i Rogaland i. BioVest Notat nr. 11, 5. 5 sider. Mejdell Larsen, B. 1997. Lysevassdraget. 3 Fisk. s. 17 1 i: Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter. 199. DN-Notat Nr. 1 1997. 31