FORVALTNINGSPLAN KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KOMPLEKS 9900114 LANDSVERNEPLAN FOR HELSESEKTOREN 2013
2 Innholdsfortegnelse nr Kapittel side 1 Godkjenning 3 2 Bakgrunn 3 2.1 Forvaltningsplanens bakgrunn og formål 3 2.2 Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar 3 2.3 Orientering om Verneklasse 1, fredningsverdige bygninger 4 2.4 Hva er fredning? 4 3 Vern 4 3.1 Formål med vernet 4 3.2 Beskrivelse kulturmiljøet og verneverdier. Begrunnelse for vern. 4 3.3 Overordnete vernehensyn og tiltak for hele komplekset 6 3.4 Verneomfang 8 4 Kart 9 4.1 Verneomfang 9 4.2 Verneklasse 10 4.3 Byggeår 11 4.4 Delområder i forvaltningsplan for parkanlegget 12 5 Historikk 13 6 Vedlikeholdsbestemmelser 13 6.1 Generelle bestemmelser 14 6.2 Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygg? 14 6.3 Hva er et søknadspliktig tiltak? 14 7 Teknisk tilstand Brannvern og sikring Universell utforming 15 Energikrav 8 Saksbehandlingsregler 16 9 Planer og fremtidig bruk 17 Teknisk tilstandsanalyse Litteraturliste 18 19 Dette er en overordnet plan for det samlede bygningskompleks av fredete bygninger på Kysthospitalets område. Ved siden av denne planen finnes det mer detaljerte planer for hver enkelt av de 5 fredete bygningene. Hele eiendommen (utomhusområdet) på Hagavik har også et formelt fredningsvedtak, og der foreligger detaljerte planer for de 6 delområdene som utomhusområdet er delt opp i. (På kysthospitalets område finnes det kun fredete bygninger, og ingen bygninger i verneklasse 2.)
3 1. Godkjenning Dato Navn Revidert Saksbehandler Helse Bergen 15.01.13 Bjørn Johannessen Vedtatt av Helse Bergen HF Forelagt Riksantikvaren 17.06.15 Martinsen/Håbjørg 2. Bakgrunn 2.1. Forvaltningsplanens bakgrunn og formål Forvaltningsplanen er en oppfølging av Landsverneplan for helsesektoren (LVP Helse). Bestemmelser gitt i kgl. res. Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedomar 01.09.2006. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap.1 og 2, i medhold av kulturminneloven. Kysthospitalet kompleks har totalt 5 bygninger og et uteområde i verneklasse 1 (fredningsklasse). Formålet med planen er at forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til eiendommen og den enkelte bygning blir ivaretatt. Forvaltningsplanen gir vurdering av muligheter og begrensninger for de vernede bygningene på Kysthospitalet kompleks. Forvaltningsplanen beskriver prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av eiendommen, den enkelte vernete bygning og uteområdet, samt beskriver verneverdier og forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring. Forvaltningsplanen inneholder detaljert registrering og dokumentasjon av alle bygninger og uteområdet i verneklasse 1 på Kysthospitalet kompleks. Planen gir også retningslinjer for nødvendig kontakt med rett kulturminnemyndighet. 2.2. Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for bygninger og anlegg/områder i statlig eie som er fredet etter kulturminneloven eller angitt i verneklasse 1 i Landsverneplan. Innenfor Kysthospitalet kompleks gjelder dette 5 bygninger og 1 uteområde. Helse Bergen HF er selv ansvarlig for at retningslinjene i forhold til bevaring av kulturhistorisk verdi blir fulgt. Riksantikvaren skal ha enkeltsaker til behandling i de tilfellene der det er aktuelt å søke om riving av bygninger i verneklasse 2. 2.3. Orientering om Verneklasse 1, fredningsverdige bygninger
4 Kategorien omfatter bygninger og utomhus/grøntanlegg av meget høy verneverdi. Disse er, eller vil bli fredet etter kulturminneloven. Fredningen kan omfatte både eksteriør og interiør, men fredning av bare eksteriør eller bare interiør kan også være aktuelt. 2.4. Hva er fredning? Fredning er det sterkeste juridiske virkemiddelet i kulturminnevernet og brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi. Vedtak om fredning skjer i medhold av kulturminneloven og innebærer at det er forbudt å gjennomføre tiltak ut over vanlig vedlikehold uten tillatelse fra kulturminnemyndighetene. Kulturminnemyndighetene kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep (jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd). Søknad om dispensasjon for tiltak i fredete bygninger og anlegg i statlig eie behandles av Riksantikvaren. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer inneholder i kap.1 generelle bestemmelser om forvaltningen av fredete bygninger og eiendommer. Forskriftens kap. 2 den sektorspesifikke delen inneholder en nærmere beskrivelse av de enkelte bygninger og eiendommer som er fredet. Forvaltningsplanen inneholder oversikt over og konkret beskrivelse av hvordan fredningen av den enkelte eiendom/bygning skal følges opp og forvaltes gjennom daglig bruk og vedlikehold. 3. Vern 3.1. Formål med vernet Formålet med vern av bygningene på Kysthospitalet er å bevare et eksempel på tuberkulosesykehus spesielt etablert for skrofuløse barn. Vernet skal sikre gjenværende deler av bygningenes opprinnelige arkitektur og uteområder. Både den visuelle og den funksjonelle sammenhengen med vernete deler av sykehusanlegget skal opprettholdes. Vernet skal sikre bygninger, park / hageanlegg, terrasser, bassenger, promenader, stier, gangveier og deres innbyrdes sammenheng og opprettholde opprinnelig materialbruk, dekker, beplantning, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. 3.2. Beskrivelse kulturmiljøet og verneverdier. Begrunnelse for vern. Kysthospitalet i Hagevik var fra starten i 1893 et spesialsykehus for tuberkulosebehandling. Beliggenheten ved sjøen var betinget av oppfatningen om at kystklima var gunstig behandling for skrofulose, en type tuberkulose som rammet lymfekjertlene i halsen. Det var særlig barn som fikk skrofulose, og hospitalet var spesielt beregnet på denne gruppen pasienter (Ertesvaag, 1993). Hospitalet ble utvidet første gang rundt 1907, og 1920-årene ble det utført omfattende byggearbeider, samtidig som det ble opparbeidet store parkområder. På siste halvdel av 1900-tallet ble
5 driften omlagt til å bli et spesialsykehus for ortopedisk kirurgi. Tidlig i 1970- årene ble bygningene fra 1893 og 1907 revet for å gi plass til nybygg. Selv om nybyggene er mer moderne i uttrykket, framstår bygningskomplekset med om lag samme volumer som tidligere. Uteanleggene fra de to første epokene er ikke lenger bevart, men det omfangsrike hage, park og landskapsanlegget anlagt i hovedsak i 1920-og 30-årene er i stor grad intakt. Det tidligste hospitalet fra 1893 var i forholdsvis moderate dimensjoner. Hovedbygningen var en toetasjes trevilla i sveitserstil og var tegnet av arkitekt Adolf Fischer. På sjøsiden foran hospitalet var allerede fra etableringen i 1893 anlagt et mindre hageanlegg. Overlege Herman Gade var en sentral drivkraft i utviklingen av Kysthospitalet fra han ble ansatt som hospitalets lege i 1897 og fram til han pensjonerte seg i 1946. I 1901-02 ble overlegebolig oppført oppe ved bygdeveien ovenfor hospitalet. Rundt 1907 ble hospitalet utvidet mot øst. Hageanlegget ble omlagt og utvidet i forbindelse med utbyggingene. Fra 1919 fikk Kysthospitalet hånd om eiendommen Nedre Hovland. Gården ble driftet med tanke på å forsyne hospitalet med landbruksvarer og denne driftsmåten besto til 1989, da landbruksarealene ble skilt ut og forvaltningen lagt til Hordaland Fylkeskommune. Mellom 1924 og 1926 ble sykehuset utvidet med et fireetasjes murbygg med tårn, etter arkitekt Jens Munthe Bulls tegninger. Det nye hospitalet ble innviet 21. juni 1927. Uteanlegget ble utformet i et samarbeid mellom arkitekt Bull og hagearkitekt Ingolf Eide. Bull var særlig involvert i hageanlegget i front mot sjøen og solterrassene i terrenget på sydsiden av nybygget. 1 Eide bearbeidet Bulls prosjekt og utarbeidet planteplaner. Sannsynligvis var det spesielt i hospitalets nærområde at Bull engasjerte seg i uteområdene, mens Eide hadde et større ansvar i de mer landskapelige delene. Sykehuset er lokalisert i en lun vik, i enden av en dalsenkning og omgitt av skogkledte lier. Hovedbygningen er formet i en åpen vinkel ut mot sjøen. Store deler av eiendommen var fra 1920-årene parkmessig opparbeidet, og er det fortsatt i dag. Mellom hospitalet og sjøen er et formalt hageanlegg som i stor grad er intakt fra 1920-årene. Dette var det viktigste uteanlegget for barna som var innlagt ved hospitalet. Her var tidligere husker og en sandkasse. I skråningene på syd- og østsiden av hovedbygningen ble det etablert solterrasser for kuring, med direkte tilgang fra de respektive etasjene i sykehuset. Solterrassene var integrert i en større landskapspark med hvileplasser, promenadeveier og beplantning. Helt nord i anlegget ble en tømmerhytte oppført tidlig på 1930-tallet som bolig for en del av diakonissene. (Ertesvaag 1993:71). Det ble etablert en naturhage i tilknytning til denne skoghytten. 1 Videre om Ingolf Eide, se Kløve Graue 1986. Bulls plantegning av hospitalet med nærmeste deler av parken er gjengitt hos Gade, 1930.
6 Strandområdene i sørvest ble opparbeidet med promenadevei og badeanlegg i løpet av 1920-årene. Her er også en verkstedbygning fra samme tid og et naust, trolig fra 1950-årene. Anlegget med blant annet sjøbasseng er bevart med stor grad av autentisitet, og dokumenterer en viktig side ved behandlingen ved Kysthospitalet. Åsen vest for sykehuset er formet som en stor landskapspark, kalt Skogstien. Landskapsparken fortsetter vestover i området som nå eies av Hordaland Fylkeskommune. Adkomstområdet nord for sykehuset er parkmessig behandlet. Hovlandselven ble utnyttet til en egen kraftstasjon, som fortsatt er intakt. Her er også et kapell, bygget på grunnmuren til det tidligere likhuset. Kysthospitalet Hagevik er et viktig arkitektur- og helsehistorisk eksempel på tidlig spesialsykehus for barn med tuberkulose. Sykehuset er et helhetlig bevart tuberkulosesykehus og er unikt med svært godt bevart park- og uteområde. Beliggenheten mot sjøen er særegen for tidligere tiders behandling av barn med tuberkulose. Sykehuset er som helhet et karakteristisk og viktig eksempel på sykehusarkitektur bestemt av medisinske behandlingsformer og tilstand i folkehelsen på slutten av 1800-tallet og tidlig i det 20. århundre. Store deler av kompleksets differensierte bygningsmasse er bevart med verksted, naust og egen kraftstasjon. Anleggets hovedtrekk er bevart og har stor historiefortellende verdi og danner i tillegg et bygningsmessig amfi rundt Hovlandsviken. Park og uteområdet var vesentlige elementer i den medisinske behandling og er bevart med svært høy kvalitet. Utendørsarealene utgjør et helt sentralt element i forståelsen av sykehusanlegget og de medisinhistoriske behandlingsformene. De vernede bygningene omfatter fem forskjellige bygninger samt tilhørende uteområde. Tre av disse bygningene er vernet eksteriørt, og to er vernet både eksteriørt og interiørt, verneklasse 1, fredning. 3.3. Overordnete vernehensyn og tiltak for hele komplekset Kysthospitalet fremstår som et anlegg som opprinnelig var svært gjennomtenkt, og er et kompleks med høy kulturhistorisk verdi. Bygningene og hageanlegget må ses som en helhet og i sammenheng, hvilket var et av hovedprinsippene ved etableringen av Kysthospitalet. Hageanlegget er meget tett knyttet opp mot bygningene ved terrasser og murkonstruksjoner, hvilket poengterer vekten av å se anlegget som et unikt kompleks som representerer den helhetlige tankegangen relatert til pleie, luft og lys innenfor helsesektoren i begynnelsen av 1900-tallet. Det er viktig at dette preger fremtidig planlegging av området, også for de deler som ligger utenfor verneklasse 1 og 2. Generelt sett er bygningene i dag i forholdsvis god stand, men en del bygningsdeler, for eksempel vinduene i hovedbygningen har blitt skiftet ut, og bør tilbakeføres. De har også til dels blitt behandlet med feil materialer. I fremtiden er det viktig at riktige materialer blir brukt og at nødvendige ressurser, i form av fagpersoner, konsulteres for å få gjennomført riktige tiltak. Det er takket være gartnerstillingen at parkanlegget har blitt bevart i såpass god stand. Ofte er for eksempel grusganger for lengst forsvunnet i denne typen anlegg, men her er de fleste intakt og skjøttet. Det er heller ikke foretatt store
7 ødeleggende forenklinger av anlegget. Med nåværende bemanning kan det aller viktigste av grøntfaglige oppgaver dekkes. Dette er likevel utilstrekkelig for å bevare anlegget tilfredsstillende med beskjæring, hindre gjengroing osv. Blant annet er nyplanting av utgåtte trær og busker er i liten grad utført i de senere år, selv om mange gamle trær er blitt felt av ulike årsaker. Det er et etterslep på vedlikehold og utbedring av murer, trapper og andre faste elementer i alle deler av anlegget. Slike tiltak bør tas i tidlig fase for å unngå eskalerende forfall. Dreneringsproblematikk forekommer på enkelte steder og må utbedres. Både til murarbeid og vurdering av andre restaureringstiltak i parken må kvalifisert fagpersonale benyttes. Buffersone/hensynssone Gårdsbruket var en viktig del av Kysthospitalets drift og jordbrukslandskapet er fremdeles karakteristisk for hospitalets omgivelser, selv om eiendommene er utskilt. Det bør innledes et samarbeid med Hordaland Fylkeskommune for å sikre at den videre forvaltningen av Hovland tar hensyn til de kulturhistoriske verdiene i området. Blant annet ligger deler av parkområdet Skogstien på Fylkeskommunens grunn. Fjerning av vegetasjonsmasser i ytterkanten av parken og tilgrensende skogspartier, vil ha stor betydning for lokalklimaet og følgelig for overlevelsen av parkens mange varmekjære vekster. Kysthospitalet kan miste kulturhistorisk verdi hvis naboområdene endres grunnleggende, for eksempel med nye elementer, konstruksjoner, beplantninger som ikke ivaretar kompleksets helhetlige verneverdi/verneformål. Dette inkluderer nybygg. Der hvor det tillates tilbygg er det viktig å tilpasse lokalisering, grunnflate og høyde av nybygg og uteareal til eksisterende fredet kompleks. Detaljert skjøtselsplan for alle delområdene Forvaltningsplanen beskriver intensjoner og gir overordnete føringer som må følges opp i en detaljert skjøtselsplan, som tar utgangspunkt i føringene som gis i forvaltningsplanen. Det forutsettes at alle delområdene og parken som helhet får en skjøtselsplan. Helhetlig skilt-, belysnings og møbleringsplan Formålet med vern av utomhusanlegget på Kysthospitalet er å ta vare på helheten. Dette forutsetter en helhetlig tenkning i forhold til utendørs møblering, belysning og skilting, slik at dette tilpasses de kulturhistoriske verdiene. Formidling og informasjon Parkanlegget ved Kysthospitalet er fritt tilgjengelig for både personale, pasienter og andre besøkende. Særlig Skogstien benyttes en del av lokalbefolkningen. Anlegget har store kulturhistoriske verdier og har i tillegg store opplevelses- og bruksverdier. Parken er i seg selv så interessant at den kan være et besøksmål i langt større grad enn i dag. For å skape økt bevissthet rundt dette er det viktig
8 å formidle anleggets funksjon og verdi. Dette bør skje gjennom bevisst bruk av offentlig formidling og informasjon. 3.4 Verneomfang Oversikt fredete bygninger ved Kysthospitalet Byggnavn Verne-klasse/ status Bygg 01 Verneklasse 1 / Hovedbygning fredning Bygg 03 Hytte Verneklasse 1 / fredning Bygg 05 Verneklasse 1 / Kraftstasjon fredning Bygg 07 Lager / Verneklasse 1 / verksted fredning Bygg 08 Naust Verneklasse 1 / fredning Omfang GAB-nr Eksteriør 16455555 Eksteriør / Interiør 175341072 Eksteriør / Interiør 175368353 Eksteriør 175340866 Eksteriør 175340874
9 4. Kart Følgende tre kart viser verneomfang, verneklasser og byggeperioder: 4.1. Verneomfang:
10 4.2. Verneklasse:
11 4.3. Byggeår: Oppgitte byggeår er basert på Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Andre kilder oppgir andre byggeår for flere av bygningene, se kap 2.1. i forvaltningsplanene for hver bygning.
12 4.4. Delområder i forvaltningsplan for parkanlegget: Delområde 1: Hageanlegget i front Delområde 2: Strandpromenade og badeanlegg Delområde 3: Skogstien Delområde 4: Solterrasser og park i sørøst Delområde 5: Adkomstområdet Delområde 6: Høydedraget i nordøst
13 5. Historikk År 2 Hendelse/Aktivitet 1893 Tuberkulosesykehuset sto ferdig 1907-08 Utvidelse av sykehuset med nybygg 1924-26 Hovedbygning oppføres, og det opparbeides et omfangsrikt parkanlegg. 1926 Lager / verksted oppføres 1926 Naust oppføres 1930 Hytte oppføres 1930 Kraftstasjon oppføres 1972 Bygningene fra 1893 og 1907 ble revet og erstattet med ny sidefløy 1976 Hordaland fylkeskommune overtok sykehuskomplekset 2003 Helse Bergen HF overtar Kysthospitalet i Hagevik 6. Vedlikeholdsbestemmelser Hovedprinsippet for vedlikehold av fredede og verneverdige grøntanlegg er å bevare anlegget med opprinnelig eller gammel vegetasjon, utforming og elementer. Vegetasjonen i et anlegg er et levende materiale i stadig forandring. Den må derfor skjøttes med henblikk på dette. Terrengformingen er en viktig del av anleggets utforming. Skjult i bakken kan det skjule seg arkeologiske spor etter tidligere grusganger og andre strukturer. I noen tilfeller er slike spor også synlige i overflaten, som dermed må skjøttes varsomt for å bevare disse sporene. Periodisk skjøtsel av anlegg med gressklipping, ugrasbekjempelse, gjødsling, vanning, trepleie med videre skal utføres fagmessig og på en slik måte at de historiske kvalitetene opprettholdes. Opprinnelig vegetasjon, dekker og andre elementer skal bevares så langt det er mulig. Hovedprinsippet for vedlikehold av fredete og verneverdige bygninger er å bevare de opprinnelige eller gamle bygningsdelene så langt det er mulig; kledning, vinduer, dører, listverk og overflatebehandling. Vedlikeholdet skal om mulig skje på samme måte som da huset ble bygget, med opprinnelig teknikk, utførelse og materialbruk. Et jevnt tilsyn og vedlikehold er den beste form for vern, og i lengden også den billigste. Ved å bevare bygningselementene beholder bygningen sin autentisitet, det vil si ekthet og opprinnelighet. En kopi, selv om den er aldri så nøye utført, vil aldri kunne erstatte de originale bygningsdetaljene fullt ut. 2 Oppgitte byggeår er basert på Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Andre kilder oppgir andre byggeår for flere av bygningene, se kap 2.1. i forvaltningsplanene for hver bygning.
14 For øvrig vises til at kulturminneloven i 17 fastsetter vedlikeholdsplikt for fredete eiendommer og plikt til å forhindre at fredete bygninger forfaller. 6.1 Generelle bestemmelser For å sikre at løpende forvaltning og vedlikehold av fredete eiendommer skjer innenfor rammen av kulturminneloven og det som er fastsatt i forskriften om fredning, skal vedlikehold skje i henhold til denne forvaltningsplanen, vedlikeholdsplaner, ordinære styringsdokumenter og gjennom ordinære rutiner med de særbestemmelser som det er redegjort for i dette dokumentet. Av generelle bestemmelser gjelder følgende: Vedlikehold skal skje med materialer og metoder som er tilpasset bygningenes/ grøntanleggenes egenart, og slik at de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene ikke forringes. Bygningene og anlegg skal vedlikeholdes og brukes slik at de ikke forfaller. Det er eier eller den som eier gjennom avtale eller delegering har overlatt ansvaret for forvaltning/vedlikehold til, som har ansvar for det løpende vedlikeholdet. 6.2 Hva regnes som vanlig vedlikehold på vernede bygg? I vernebestemmelsene heter det at man må søke om godkjenning for alle tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Hva som menes med vanlig vedlikehold defineres likevel strengere for vernede bygninger enn for den øvrige bygningsmassen. Dette er nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning. Som generelle prinsipper ved utførelsen av vedlikeholdet gjelder følgende: Mest mulig av alle bygningens ulike deler skal bevares. Det er bedre å vedlikeholde og reparere framfor å skifte ut. Det må brukes tradisjonelle materialer både ved vedlikehold og evt. utskifting. Skjulte deler av bygningen (konstruksjon) er like viktige å ta vare på som synlige (overflater). ). Det er et mål å bevare helheten på best mulig måte, ikke bare det visuelle inntrykket. Hvis man må endre, er det bedre å føye noe til enn å fjerne originale eller gamle deler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger og endringer av en bygning er ofte viktige å bevare. Disse kan formidle bygningens historie gjennom skiftende stilretninger og bruk 6.3 Hva er et søknadspliktig tiltak? Utskifting av bygningselementer og materialer og alt arbeid utover vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av vern er et søknadspliktig tiltak. Tilsvarende vil tiltak i grøntanlegg/utomhusanlegg også være søknadspliktige dersom de medfører endringer. Listen nedenfor viser eksempler på hva som forstås som søknadspliktig tiltak: Utskifting eller endring av utvendige vinduer og dører med karmer og listverk
15 Utskifting eller endring av utvendig kledning, taktekning og /eller fargesetting Utskifting av himlingsplater/kledning i vernete interiører. Trekking av nye kabler eller rør i vernete interiører eller hvor slikt arbeid vil berøre overflatene. Utskifting av trappeheller m.v. (unntatt ved fornying likt mot likt) Fjerning av originale lysarmatur eller annen fast innredning Fjerning av opprinnelige trær eller busker Planering, utfylling eller andre terrenginngrep NB! Listen er eksempler og er ikke uttømmende med hensyn til hva som er søknadspliktig. Søk råd dersom det oppstår tvil om hvor grensen går mellom vedlikeholdstiltak og søknadspliktige tiltak. Dette er også nærmere spesifisert under forvaltningsplanens katalogoppslag for den enkelte bygning eller utomhus/grøntanlegg. 7. Teknisk tilstand - Brannvern og sikring - Energikrav - Universell utforming Teknisk tilstand Høsten 2011 ble det gjennomført en tilstandsanalyse av alle Helse Bergens bygg, herunder også de fredete bygg ved Kysthospitalet. Analysen ble foretatt av Multiconsult i henhold til NS 3424, basert på hovedkomponentene i NS 3451- Bygningsdelstabellen, og med bruk av MULTIMAP- metoden. Resultatet av tilstandsanalysen ligger som vedlegg til denne forvaltningsplanen. Brannvern og sikring Det er planer for å brannsikre hovedbygningen med sprinkleranlegg. Dette blir gjennomført i 2013, og gir svært god brannsikring. De 4 øvrige fredete bygningene er små bygninger uten faste arbeidsplasser, og for dem vil sikringen bestå av ordinære faste brannslukkingsapparater. Energikrav Helse Bergen gjennomførte i 2011 analyse av alle sine bygg i henhold til den nye Forskrift om energimerking. De 4 minste fredete byggene ved Kysthospitalet er så små at de faller utenfor kravet om energimerking. Den fløyen av hovedbygningen som er fredet har energimerking:rød E. Men en stor varmepumpe som henter varme fra sjøen er nå under installasjon, og vil ventelig kunne gi en bedre energimerking. Det foreligger planer for å sette den gamle fredete kraftstasjonen i drift igjen. Dersom det lykkes vil det bli en liten fredet kraftstasjon i full drift, som forsyner kysthospitalet med en del av den kraften det trenger. Dette vil være et fint ENØK-tiltak.
16 Universell utforming Kysthospitalet i Hagevik har hatt ulike funksjoner i sin levetid, men er i dag spesialisert innen ortopedi, og hjelper pasienter med rygg, hofte, knær og skuldre. Selv om hovedbygningen er en gammel bygning, er den nå godt tilrettelagt for denne pasientgruppen med spesielle behov. 8. Saksbehandlingsregler Organisering og ansvar Innenfor Helse Bergen er det Teknisk avdeling / Bygningsseksjonen / Driftsområde Sør som ivaretar drift og vedlikehold av bygninger og allmenntekniske anlegg ved Kysthospitalet. De 6 personene som nå inngår i Driftsområde Sør har sin faste arbeidsplass ved Kysthospitalet er meget vel kjent med fredningsstatus og har god oversikt og styring over alle tiltak som iverksettes rundt på Kysthospitalets eiendom. Saksgang Hvert år lages det planer for mindre investeringstiltak, samt fastsettes rammer for drift og vedlikehold av bygningene med tilhørende tekniske anlegg (elektro, VVS, brannsikring mm). Tiltak som vedrører vernede / fredete bygg vil inngå i den ordinære plan- / budsjettprosessen, men skal håndteres med en spesiell oppmerksomhet og omtales/markeres tydelig. Saksgang søknadspliktige tiltak Ved behov for tiltak som kan tenkes å være søknadspliktige hos Riksantikvaren, skal forvaltningsplanens bestemmelser først nøye vurderes. Dersom det deretter fortsatt er tvil om hvorvidt tiltaket kan være søknadspliktig skal Riksantikvarens kulturminnefaglige rådgiver for helsesektoren kontaktes for avklaring. Når det eventuelt er fastslått at det påtenkte tiltaket er søknadspliktig bør søknad gjerne utformes i samarbeid med kulturminnefaglig rådgiver. Søknaden må inneholde tilstrekkelige eiendoms- og bygningsopplysninger, utfyllende beskrivelse av tiltaket, tegninger, fotografier og nærmere begrunnelse for tiltaket. Tiltak skal som hovedregel først avklares med Riksantikvaren før tiltaket hvis det er påkrevet - sendes som byggesak til kommunen. Når det er avklart at et tiltak kan gjennomføres, må det sikres at tegningene / beskrivelsen inneholder nødvendige opplysninger om vernestatus og vernehensyn. Videre må involvert personell og firma ha nødvendig kompetanse på aktuelle materialer og metoder.
17 Under utførelsen må arbeidene følges opp nøye, med nødvendig kontroller underveis. Og ved ferdigstillelse av arbeidene må arbeidene og sluttresultatet dokumenteres fullt ut. 9. Planer og fremtidig bruk Behov og planer for tiltak Det er en stadig utvikling av behandlingsformer i helsesektoren, og de medfører at moderne sykehusbygg jevnlig må tilpasses for å kunne ta i mot nytt utstyr. For Kysthospitalet er det en stor MR-maskin som er mest aktuelle tiltaket som er kjent i dag, og det ble også nevnt i høringsrunden før fredningsvedtaket. Akkurat hvor og hvordan en slik stor maskin skal innpasses er ukjent i dag. Bruk Det er i dag ingen planer for vesentlig endret bruk av bygningene ved Kysthospitalet i de nærmeste årene. Både blant ansatte og i nærmiljøet synes bevisstheten om det fredete anlegget å være tydelig til stede. Dermed burde det ligge godt til rette for at anlegger bli tatt godt vare på, til glede for fremtidige generasjoner. Skilt Bygningene skal få blå ellipseformete skilt som angir at de er fredet, og som inneholder en kort historikk.
dbid Lokasjon Byggid Etasjeid Bygg/etasje Byggeår Antall etasjer Areal pr etasje m2 BTA Hovedfunksjon per etasje Grunn fundamenter og bæresystem Vinduer, ytterdører Utvendig kledning og overflate Yttertak, takrenner, nedløp Innvendig kledning, overflater (gulv, vegg, himling) Fast inventar Vann og sanitær Varme Kjøling Brannslokking Luftbehandling/ ventilasjon Elkraft: generelle anlegg / fordeling Elkraft: lys, elvarme, driftsteknisk Tele og auto: generelle anlegg, svakstrømsanlegg Heiser Avfall Utendørs VAR og eltekniske anlegg Drenasje, terrengbehandling HELSE BERGEN 18 Teknisk tilstandsanalyse Basisinformasjon Fra kartlegging Teknisk tilstand Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet Hele bygget b 1926 6 7737,99 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 0.1 e 1235,71 Kontor, møterom 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 1.0 e 1691,94 Operasjon (inkl o 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 2.0 e 1878,53 Sengeområde (in 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 3.0 e 1412,53 Sengeområde (in 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 4.0 e 881,32 Sengeområde (in 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243301 - Sjukehusbygg-Kysthospitalet 5.0 e 498,64 Sengeområde (in 1 2 2 1 2 2 2 2 2 2 1 2 2 2 1 1 2 2 Hagavik 1243303 - Hytte v/søsterheimen Hele bygget b 1930 2 71,07 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 Hagavik 1243303 - Hytte v/søsterheimen 1.0 e 35,43 Øvrige 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 Hagavik 1243303 - Hytte v/søsterheimen 2.0 e 35,64 Øvrige 2 2 2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 Hagavik 1243305 - Kraftstasjon Hele bygget b 1930 1 69,82 1 2 1 3 1 1 1 3 3 1 1 1 1 Hagavik 1243305 - Kraftstasjon 1.0 e 69,82 Øvrige 1 2 1 3 1 1 1 3 3 1 1 1 1 Hagavik 1243307 - Lager/verksted Hele bygget b 1926 2 411,09 1 3 3 1 2 2 1 3 3 1 2 1 Hagavik 1243307 - Lager/verksted 1.0 e 178,72 Øvrige 1 3 3 1 2 2 1 3 3 1 2 1 Hagavik 1243307 - Lager/verksted 2.0 e 189,44 Øvrige 1 3 3 1 2 2 1 3 3 1 2 1 Hagavik 1243307 - Lager/verksted L 42,93 Øvrige 1 3 3 1 2 2 1 3 3 1 2 1 Hagavik 1243308 - Naust Hele bygget b 1926 1 122,5 1 2 2 2 1 2 2 1 2 1 Hagavik 1243308 - Naust 1.0 e 122,5 Øvrige 1 2 2 2 1 2 2 1 2 1
19 Litteraturliste Dalseg, Ingebrigt. Gråt uten tårer. Om å vokse opp på sykehus etter krigen, Bergen 2008. Ertresvaag, Egil (red.). Kysthospitalet i Hagavik gjennom 100 år 1893-1993. Bergen, 1993. Gade, Herman. Kysthospitalet i Hagevik. Bergen, 1930. Institutt for landskapsplanlegging, Kysthospitalet i Hagevik, Historisk dokumentasjon av parken / utomhusanlegget. Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2012. Kløve-Graue, Synnøve. Hager og parker anlagt av Ingolf Eide: En undersøkelse av anleggsgartner Ingolf Eides arbeider med eksempler hovedsakelig fra Bergensområdet ca. 1898 1938. Hovedoppgave ved Institutt for landskapsarkitektur, Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1986. Landsverneplan for helsesektoren (LVP); Kompleks 9900114 Kysthospitalet i Hagevik. www.lovdata.no/for/grafikk/sf-20111109-1088-k2-33-01.pdf Salvesen, Per Harald. Skogstien og Parken: En dendrologisk beskrivelse av hageanlegget ved Kysthospitalet. I: Ertresvaag, Egil (red.) Kysthospitalet i Hagavik gjennom 100 år 1893-1993. Bergen, 1993, s. 117-149. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan, Vedlegg nr 33.