Hva forteller Studiebarometeret om hvordan studentene opplever læringsmiljøet? Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT

Hva forteller Studiebarometeret om hvordan studentene opplever læringsmiljøet? Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT

Studiebarometeret den nasjonale undersøkelsen om studenters opplevelse av kvalitet

Studiebarometeret: nasjonal studentundersøkelse Gjennomført for andre gang høsten 2014 2.- og 5. års-studenter ved alle norske læresteder sier hva de mener om studieprogrammet sitt Resultatene publiseres årlig på Studiebarometeret.no i februar 3

Litt om gjennomføring 25 000 svar, som tilsvarer 42 % (32 % i 2013) Stor variasjon mellom institusjonene: fra 25 % - 92 % Mange programmer er små: 27 % av programmene har 10 eller færre mottagere Vi viser data for ca. 65 % av de 1700 programmene, der 90 % av studentene går 4

Resultater hovedtrender (I) Veldig likt, som forventet, med tallene fra den første undersøkelsen Figur 1: Alt-i-alt-tilfredshet 2013 og 2014. 5

Utdanningstype Alt i alt Relevans Engasjement Miljø Eksamen Læringsutbytte Medvirkning Undervisning N Politi 4,6 4,3 4,4 3,6 3,9 3,8 3,4 3,8 347 Fysikk 4,4 4,2 4,3 4,0 3,8 3,7 3,5 3,5 110 Sykepleie-MA 4,4 4,4 4,5 3,9 4,2 4,0 3,3 3,7 80 Medisin 4,3 4,7 4,4 4,0 3,3 3,7 3,0 2,9 426 Mat-nat 4,2 4,1 4,2 3,8 3,9 3,7 3,5 3,6 118 Ingeniør-kjemi 4,2 4,1 4,1 3,8 3,8 3,6 3,4 3,5 126 Geologi 4,2 4,3 4,1 3,7 3,7 3,6 3,2 3,4 184 Sivilingeniør 4,2 4,4 4,2 4,1 3,7 3,7 3,3 3,1 1396 Yrkesfaglærer 4,2 4,2 4,1 3,9 4,1 3,8 3,3 3,7 184 Kunst 4,2 3,9 4,2 3,9 4,1 3,8 3,6 3,7 598 TOTAL 4,3 4,3 4,2 3,9 3,8 3,7 3,4 3,5 3569 6

Utdanningstype Alt i alt Relevans Engasje -ment Miljø Eksamen Lærings -utbytte Medvirkning Undervis -ning N Grunnskole 3,7 4,4 3,7 3,7 3,8 3,6 3,1 3,1 1071 Ingeniør-andre 3,7 4,0 3,7 3,6 3,5 3,4 3,0 2,9 96 Logistikk-sikkerhet 3,8 4,2 4,0 3,6 3,7 3,5 3,1 3,2 302 Ingeniør-data 3,8 4,0 3,9 3,7 3,5 3,4 3,3 3,1 207 Ingeniør-maskin 3,8 4,0 3,9 3,6 3,7 3,4 3,1 3,0 464 Barnehage 3,8 4,5 3,9 3,6 4,0 3,7 3,0 3,2 949 Lektor 3,8 4,4 3,8 3,7 3,7 3,6 2,9 3,1 371 Ingeniør-elektro 3,9 4,0 3,9 3,7 3,6 3,4 3,2 3,1 447 Samfunnsøkonomi 3,9 4,0 4,0 3,7 3,5 3,4 3,0 3,1 153 Grunnskole-5 årig 3,9 4,5 4,0 3,6 4,0 3,8 3,3 3,4 123 TOTAL 3,8 4,2 3,9 3,7 3,7 3,5 3,1 3,1 4183 7

Faglærernes tilbakemelding KUNST SPRÅK POLITI HIST-FIL GRUNNSKOLE-5 ÅRIG ING-MASKIN PSYKOLOGI ING-BYGG ING-ANDRE MEDISIN 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 2014 2013 8

Individuell oppfølging KUNST ARKITEKTUR HIST-FIL SPRÅK POLITI PSYKOLOGI ING-MASKIN SAMFØK ING-ANDRE MEDISIN 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 2014 2013 9

Yrkesrelevans ODONTOLOGI MEDISIN SYKEPLEIE POLITI GRUNNSKOLE-5 ÅRIG GEOGRAFI IDRETT SPRÅK SAMF-ANDRE SOSIOLOGI 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 2014 2013 10

Faglig utfordrende ODONTOLOGI SYKEPLEIE-MA MEDISIN FARMASI ING-KJEMI PRIMÆRNÆR MEDIE-INF GRUNNSKOLE IDRETT GEOGRAFI 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 2014 2013 11

Utdanningstyper med hhv. høyst og lavest faglig tidsbruk per uke ARKITEKTUR SAMLET STUDIEINNSATS 45,8 timer STATSVITENSKAP SAMLET STUDIEINNSATS 30,2 timer ODONTOLOGI 44,7 timer GRUNNSKOLE 5-ÅR 30,1 timer KUNST 43,1 timer SOSIALFAG 30,2 timer MEDISIN 43,0 timer MEDIE-INF 29,6 timer FARMASI 41,1 timer SAMF-ANDRE 29,7 timer POLITI 41,1 timer HIST-FIL 28,9 timer SIVING 40,8 timer IDRETT 28,6 timer ING-KJEMI 40,5 timer SPRÅK 28,4 timer SYKEPLEIE 40,4 timer PEDAGOGIKK 28,3 timer GEOLOGI 39,7 timer SOSIOLOGI 26,8 timer 12

«Mottak» av studenter i ulike kunnskapskulturer: Forventninger, krav og tilrettelegging 13

Studiebarometeret indikerer: Studenter er innviet i ulik grad og får ulik støtte i sine kunnskapskulturer (jf. Nerland og Maassen 2015) Innvielse og mestring av kunnskapspraksiser forutsetter systematikk basert på fagets utviklingsprinsipper og arbeidsmetoder Produktive relasjoner til arbeidsliv og arenaer for utvikling Aktivere fagenes kunnskapsstrukturer og tilhørende ressurser som viktig støtte i læringen Arbeid med sentrale problemer i faget, trening i framgangsmåter for problemløsing Kunnskapsressurser som gir innblikk i det større kunnskapssystemet Gjøre fagets identitet og kunnskapskultur samt tilhørende arbeidsmåter transparent 14

Kunnskapskultur forventninger, krav og tilrettelegging En god kunnskapskultur skal fremme kvalitet i utdanningen I et NOKUT perspektiv: Kvalitet og relevans i studentenes læringsutbytte Ønsker å stimulere utvikling av gode kunnskapskulturer som skjer i interaksjonen mellom lærere, studenter og læringsmiljøet: Kultur for læring Et læringstrykk eller incentiver for å fremme læring Student sentrert læring etc. 15

Hva trengs for å oppnå god kvalitet på et studieprogram og dens studenter? Vi må lykkes med at studentene innvies i studieprogrammet på en kvalitativt god måte! Da trengs: Ledelse helhetlig Programdesign - emnene som utgjør et program må henge sammen - de må ha en indre faglig sammenheng Samspill og samarbeid mellom fagansatte/emne ansvarlig Ledelse på alle nivåer FoU-basering av programmet utdanningsbasert forskning 16

Ledelse- og programdesign Nettverk (hjemme og ute) Dannelse FoU-basering Utdanningskvalitet= Kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte Relevans Praksis Utdanningsfaglig kompetanse 17

18 29.05.201