RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING Dyrkningsspor og kokegroper KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo KIRKEGRENDA SYD, DYRHAUG 48/7, KNAPSTAD 48/11, RYGGE KOMMUNE, ØSTFOLD SARA LANGVIK BERGE / ANNE SKOGSFJORD Oslo 2010

KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Knapstad og Dyrhaug 48/11,7 Kommune Fylke Rygge Østfold Saksnavn Kulturminnetype Kirkegrenda syd Dyrkningsspor og kokegroper Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 08/10095 765090/430142 Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Ruma Eiendomsutvikling AS, Tidsrom for utgravning Postboks 205, 1601 Fredrikstad M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum 08.-12.06.2009 EU89-UTM; Sone 32. Nord:6583027, øst:598122 ØK-kart ØK-koordinater CO 032-5-1 A-nr. C.nr. 2009/239 C57224 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) 114623 Cf34108 Rapport ved: Dato: Sara Langvik Berge 3. februar 2010 Saksbehandler: Prosjektleder: Per Oscar Nybruget Anne Skogsfjord SAMMENDRAG Tiltaksområdet lå i Kirkegrenda boligfelt, ca. 25 meter fra tunet på Knapstad (48/11) og 1200 meter sørøst for bolighuset på gården Dyrhaug (48/7). 650 meter mot sør ligger Rygge kirke, som er en middelalderkirke, datert til år 1169. 2,5 km mot sørøst ligger Værne kloster. Kirkegrenda ligger i et typisk østnorsk jordbrukslandskap med dyrka mark omsluttet av skogklynger. Det var ikke tidligere registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Bakgrunnen for undersøkelsen var igangsetting av reguleringsplan for Kirkegrenda. Området ble registrert av Østfold fylkeskommune i 2008, og det ble funnet tre kokegroper (id 114623). Kulturhistorisk museum foretok en arkeologisk undersøkelse 8.-12. juni 2009. Det ble totalt avdekket 200 m 2. Det ble funnet 6 strukturer. Funnene besto av et område med ardspor, delvis dekket av et inntil 10 cm tykt fossilt dyrkningslag. I toppen av dyrkningslaget lå det tre kokegroper, mens én kokegrop lå utenfor. I den ene kokegropa ble det funnet 34 keramikkskår. Dateringene indikerer en bruk av området fra yngre bronsealder og inn i begynnelsen av eldre jernalder. Dyrkningslaget ble datert til 1045-940 f.kr. Kokegrop S3 ble datert til 755-410 f.kr., S4 til 0-70 e.kr. og S6 til 70-130 e.kr. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 2 2. DELTAGERE, TIDSROM... 2 3. FORMIDLING... 2 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER... 3 5. UTGRAVNINGEN... 5 5.1 Problemstillinger prioriteringer... 5 5.2 Utgravningsmetode... 5 5.3 Utgravningens forløp... 6 5.4 Kildekritiske forhold... 6 5.5 Utgravningen... 6 5.5.1 Funnmateriale... 6 5.5.2 Strukturer... 7 5.5.3 Datering... 17 5.5.4 Naturvitenskapelige prøver... 17 5.5.5 Analyser... 17 5.6 Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon.... 18 6. KONKLUSJON... 19 7. LITTERATUR... 19 8. VEDLEGG... 20 8.1. Strukturliste... 20 8.2. Funn og prøver... 22 8.3. Fotoliste... 24 8.4. Analyser... 26 8.5. Kart... 28 1

RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING KIRKEGRENDA, KNAPSTAD/DYRHAUG 48/7 OG 11, RYGGE, ØSTFOLD SARA LANGVIK BERGE 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunnen for undersøkelsen var igangsetting av reguleringsplan for Kirkegrenda, Knapstad og Dyrhaug 48/7 og 11. Reguleringsplanen hadde som hensikt å utvide eksisterende boligfelt med fem nye boligfelt. Området ble registrert av Østfold fylkeskommune 11. og 13. desember 2007 (Skullerud 2008). Det ble påvist tre kokegroper (id 114623) under sjakting, og potensialet for ytterligere spor etter forhistorisk aktivitet ble regnet som stort. Østfold fylkeskommune anbefalte dispensasjon for det omsøkte kulturminnet i henhold til Kulturminneloven 8, 4. ledd, med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Argumentet var at kulturminnet allerede var under press fra eksisterende jordbruk, samt at kokegropene i seg selv har liten pedagogisk verdi. Den samfunnsmessige verdien ble ansett som stor, da tiltaket vil hjelpe på boligpress i denne delen av Rygge kommune. Kulturhistorisk museum støttet fylkeskommunen og anbefalte i brev av 26. juni 2008 til Riksantikvaren at det ble gitt dispensasjon fra kulturminneloven med villkår om arkeologisk undersøkelse. Riksantikvaren ga, i brev av 17. juli 2008, tillatelse til inngrep i de omsøkte kulturminnene med vilkår om arkeologisk undersøkelse. 2. DELTAGERE, TIDSROM Utgravningen ble gjennomført i perioden 8.-12. juni 2009. Den arkeologiske undersøkelsen ble utført under ledelse av undertegnede, med assistanse av Carine Eymundsson. Gravemaskinførere var Per Bråthe (2 timer) og Yngve Falkensten. Været var fint hele uka, og hadde ingen innvirkning på resultatet av undersøkelsen. Innmålingen av feltet ble utført 10. juni av Magne Samdal fra Kulturhistorisk museum. 3. FORMIDLING Foruten tiltakshaver, grunneier og grunneiers datter, fikk vi besøk av de nærmeste naboene til feltet. Spesielt barna var veldig opptatt av hva vi holdt på med, og vi ga en liten omvisning hvor vi forklarte hvordan strukturene var blitt dannet og hvordan vi kan se hva de forskjellige tingene er. 2

4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Tiltaksområdet lå i Kirkegrenda boligfelt ca. 5 km sørøst for Moss og 2,5 km sørøst for Værne kloster. 650 meter mot sør ligger Rygge kirke, som er en middelalderkirke, datert til år 1169. Kirkegrenda ligger i et typisk østnorsk jordbrukslandskap med dyrka mark omsluttet av skogklynger. Tiltaksområdet er ca. 4,5 daa stort og ligger sørvest for raet som går nv-sø gjennom Østfold. Derfra er det utsyn til flytårnet på Moss Lufthavn Rygge som ligger ca. 3 km mot øst, på raet. Det er ikke tidligere kjent automatisk fredete kulturminner innenfor tiltaksområdet, men i tillegg til middelalderkirken ligger det flere gravfelt i nærområdet. Blant annet ligger to gravfelt (id 29398 og id 9538) inne på prestegården, 150-350 meter nord for det undersøkte området i Kirkegrenda. Ytterligere en enkelt gravhaug (id 38926) er registrert her, men oppgis i Askeladden å være fjernet. 450 meter vest-nordvest for Rygge kirke er det gjort flere funn i forbindelse med søk med metalldetektor (C56357). Dette dreier seg om en nøkkel, et spinnehjul, beltespenne, bryne og to kar, alle fra middelalder. Det er generelt innkommet få gjenstandsfunn fra de nærliggende gårdene, men fra Rørgårdene ca 1,1 km mot øst har det kommet inn mange funn fra jernalder, men også noen funn fra bronsealder og vikingtid. Gravhaug tilhørende gravfelt ved Rygge kirke. Foto mot s. Fotograf: Sara L. Berge. 3

Oversikt over utgravningsfeltet. Kart laget av Magne Samdal. 4

5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Først og fremst var prioriteringen å avklare om det kunne påvises flere kokegroper i samme område som de tre som ble funnet under registreringen (Skullerud 2008). I den sammenheng er spesielt datering av kokegropene viktig. De fleste kokegropene som er undersøkt og 14 C-datert i forbindelse med utgravningsprosjekter i Sørøst-Norge de siste årene, er fra romertid/ folkevandringstid (fra Kr.f. 600 e.kr.). En del av disse kokegropene er eldre, dvs. fra førromersk jernalder (500 f.kr. Kr.f) og noen fra yngre bronsealder (tilbake til 1000 f. Kr). Noen sjeldne dateringer forekommer fra steinalder og fra vikingtid. En annen relevant problemstilling var kokegropenes form og funksjon. Kokegroper har stor variasjon i form og dimensjon, som muligens kan reflektere ulik bruk. De kan være runde, ovale eller rektangulære, fra i underkant av 1 meter i diameter til 3 meter, og de kan ha varierende mengde stein. Kokegroper som avdekkes under åkerjord kan være svært ødelagt av pløying, slik at kun bunnen er bevart. Et stort antall av de undersøkte gropene har trolig sammenheng med måltider. Det foregår en diskusjon om disse kokegropenes betydning (Narmo 1996, Gustafson 1999, Gjerpe 2001). Narmo har argumentert for at dette ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men at gropene er knyttet til spesielle fester og kultiske handlinger. Spørsmål knyttet til kokegroper ble tatt opp på seminaret De gåtefulle kokegroper, og foredragene er trykket i artikkelsamlingen med samme navn (Gustafson et al. 2005). Her ble det tatt opp mange aspekter knyttet til kokegroper i Norge, Sverige og Danmark. Funn av eventuelle gjenstander eller bein kan bidra til en nærmere forståelse av hva slags funksjon kokegropene har hatt. Til tross for at det er gjort flere funn av kokegroper i Østfold de seinere årene, er kunnskapen om disse kulturminnene fortsatt begrenset, og det er stadig behov for mer materiale. 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Tiltaksområdet lå i dyrka mark, og det ble benyttet konvensjonell flateavdekking under undersøkelsen. Flateavdekking består i at matjorda blir fjernet og undergrunnen blottlagt ved hjelp av en maskin i det området en ønsker å undersøke. Strukturer viser seg gjerne som avtegninger i undergrunnen, og har ofte kull og stein i seg. Forskjellige strukturer har forskjellige kjennetegn, men ofte er man nødt til å undersøke dem ved hjelp av snitting, for å kunne avgjøre hva slags kulturminne det er snakk om. Anleggene som fremkom under undersøkelsen, ble alle renset manuelt med krafse og graveskje, og hver struktur fikk et nummer. Alle ble beskrevet og dokumentert i plan og profil med foto og tegning i tillegg til at de ble målt inn digitalt i plan. Etter snitting ble det tatt ut kullprøver til 14 C-datering. 5

5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Arbeidet med å avdekke flaten tok lenger tid enn forventet, da vi fikk tildelt en mye mindre maskin enn vi hadde bedt om. Det aktuelle området var allikevel så begrenset, at vi ville ha avdekket mesteparten før en eventuell større maskin kunne erstattet den vi hadde. Det ble i samråd med prosjektleder bestemt å fortsette med den lille maskinen, og heller grave mindre av flaten for å kunne utføre undersøkelsen innenfor tiden gitt til disposisjon. Til sammen ble det avdekket et lite område på 200 m 2. Forsinkelsen som oppsto med den lille maskina ble forsterket da den første maskinføreren måtte reise før oppstart, pga sykdom i familien. Det tok tid å vente på en erstatter, så vi kom ikke i gang før klokka to mandag. Maskinfører nummer to kunne ikke stille tirsdag, så da måtte vi få inn en tredje maskinfører. Yngve Falkenstein tok imidlertid instruksene lett, var en dyktig maskinfører og gjorde det beste ut av situasjonen. Flytting av masser tok likevel tid, men vi avsluttet med maskin tirsdag ettermiddag. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD I feltets nordre del, inntil tomtegrensa ved bebyggelsen i nord, var undergrunnen kraftig forstyrret av moderne aktivitet. Dette partiet hadde mye påfylte masser i form av singel og leire, med ståltråd stikkende ut flere steder. Antakelig var dette nedgravningen til en kabel eller lignende, som går parallelt med markskillet. Så vidt vi kunne se, var ingen strukturer skadet av inngrepet, i så fall har de blitt totalt fjernet. Én dreneringsgrøft plassert øst-vest, lå i midtre deler av feltet. Ingen strukturer var skåret av dreneringsgrøfta. I feltets sørøstre hjørne skar en moderne grøft kokegropbunnen S3 helt i sørøstlige del. Grøften gikk også gjennom det fossile dyrkningslaget S1. Dyrkningslaget var delvis gravd vekk under registreringen, selv om tre av i alt fire kokegroper lå oppi laget. 5.5 UTGRAVNINGEN Utgravningen var oversiktlig og grei, og det kunne skilles ut tre stratigrafiske forhold. I bunnen var det ardspor, delvis dekket av et dyrkningslag. Oppi dette dyrkningslaget lå det tre kokegroper. Én kokegrop lå utenfor området med dyrkningslag, og kunne ikke umiddelbart plasseres stratigrafisk i forhold til de andre anleggene på flaten. 5.5.1 FUNNMATERIALE C-nr. Funnr. Kontekst Gjenstand Materiale 57224/1 F1 Fra S3, kokegrop Brukskar, 34 skår Keramikk 57224/2 F2 Fra S4, kokegrop Brent leire F1, 34 keramikkskår I S3, kokegrop, ble det funnet 34 skår av et brukskar av keramikk. Keramikken er mellomgrovt magret med kvarts, og har en sortglittet innside, det vil si at overflaten er svart og blank. Utsiden er rødoransje. Ingen av skårene har dekor, men to skår har rester av matskorpe på innsiden. Det største skåret er 3,5 x 2,6 6

cm, mens det minste måler 0,7 x 0,6 cm. De skårene som har bevart både innside og utside, er 0,7 0,8 cm tykke. Skårenes størrelse, og mangelen på både randskår og dekor, gjør det umulig å fastslå hvordan karet har sett ut. Det er derfor også umulig å datere funnet typologisk. F2, 2 brente leirbiter I S4, kokegrop, ble det funnet to biter brent leire. Den ene biten måler 1,7 x 1,2 cm, og er rødbrent, som betyr at leiren må ha brent med tilgang på oksygen. Den andre biten måler 1,9 x 1,6 cm. Den er rødbrent på den ene siden, mens resten har en gulgrå farge. 5.5.2 STRUKTURER Det ble i alt funnet 1 område med ardspor, 1 fossilt dyrkningslag og 4 kokegroper. Ardsporene var delvis dekket av dyrkningslaget, og tre av fire kokegroper var anlagt i toppen av dyrkningslaget. Stratigrafien var ukomplisert, og det ble umiddelbart antatt at ardsporene var dannet først eller i forbindelse med anleggingen av dyrkningslaget, og kokegropene var yngst. 14 C-dateringene viser imidlertid at kokegropene var anlagt i to faser. S1 Dyrkningslag Det fossile dyrkningslaget lå i hovedsak i en forsenkning i terrenget, og har opprinnelig dekket et større område enn det som var synlig under undersøkelsen. Deler av laget ble fjernet under registreringen, noe som tydelig kunne ses på dybden på fylkeskommunens sjakter. Der kokegropene lå var det derimot ikke sjaktet like dypt, så deler av laget lå igjen rundt tre av kokegropene. Laget var tykkest i feltets nordøstlige del, hvor det var inntil 10 cm tykt. Et profil ble lagt gjennom S3, kokegrop, og forlenget gjennom dyrkningslaget og ut forbi feltavgrensningen. I profilet ligger noe av matjorda igjen over laget, da skillet ikke vistes ordentlig under avdekkingen. Dyrkningslaget besto av mørk, gråsvart sandholdig og kullblandet masse med små gule spetter. Spettene er forårsaket av bioturbasjon, og er en naturlig prosess. Det ble tatt ut en makroprøve av laget, MP1, og en kullprøve ble vasket ut av makroprøven, KP5. 7

Profiltegning av Sara L. Berge S2 Ardspor Under det fossile dyrkningslaget lå det et område med kryssarding. Ardsporene var best bevart i feltets nordøstlige del, men det var mulig å ane skygger av flere ardspor i et større område mot sørvest. De antas å strekke seg videre under de delene av dyrkningslaget som ikke ble fjernet. I plan var ardsporene ca 3-5 cm brede, mens de i profil var ca 4 cm dype. De hadde det samme mørke gråsvarte sandholdige laget iblandet kull og små, gule spetter som S1. Det ble tatt inn en makrofossilprøve, MP2, av ardsporene. Ardspor, S2, delvis dekket av dyrkningslag, S1. Foto tatt mot v(sv). Fotograf: Sara L. Berge. 8

S3 Kokegrop Kokegrop S3 lå i feltets østlige del, like nordøst for S4. Den var anlagt i toppen av dyrkningslaget S1. I plan hadde kokegropa oval form, med enkelte varmepåvirkede stein i overflaten. Fyllet bestod av mørk brunsvart sandblandet humus. Den hadde en nesten helt fullstendig kullrand i ytterkant, 2-10 cm tykk. Et par pløyespor fantes i kokegropas nordvestre del. S3 var klart avgrenset mot dyrkningslaget. I profil hadde den buete sider og flat bunn, og samme fyll som i plan. I bunnen var en komplett kullrand, inntil 10 cm tykk. Det ble gjort funn av keramikkskår i overflaten og under snitting av kokegropa (se over og vedlegg). Det er sannsynlig at skårene stammer fra et kar som er satt ned i gropa. Det ble fjernet 15 liter varmepåvirket stein i sørlige del av kokegropa. Kokegrop, S3, i plan. Foto tatt mot nv. Fotograf: Sara L. Berge. Kokegrop, S3, i profil. Foto tatt mot nv. Fotograf: Sara L. Berge. 9

Plan- og profiltegning av Sara L. Berge S4 Kokegrop Rett sørvest for S3 lå en kokegrop, S4. I plan var formen tilnærmet rund, og det var en en god del varmepåvirket stein i overflaten. Kokegropa hadde fyll av mørk brun sandblandet humus. Den var klart avgrenset mot dyrkningslaget med en nesten fullstendig sammenhengende kullrand i ytterkanten. I profil hadde kokegropa buete sider og ujevn bunn. Den hadde samme fyll som i plan, og en sammenhengende kullrand i bunnen, ca 5 cm på det tykkeste. Det ble fjernet 47 liter varmepåvirket stein fra kokegropas sørøstlige del. To biter brent leire ble funnet under opprensing av kokegropa (se over og vedlegg). 10

Kokegrop, S4, i plan. Foto tatt mot n. Fotograf: Sara L. Berge. Kokegrop, S4, i profil. Foto tatt mot nnv. Fotograf: Carine Eymundsson. 11

Plan- og profiltegning av Sara L. Berge. S5 Kokegropbunn I plan hadde kokegrop S5 en ujevn form, og var skåret av en moderne grøft i den sørlige delen. Kokegropa var sterkt utpløyd, og det var stort sett bare kullrestene i bunnen som var igjen. Innimellom kullet og enkelte varmepåvirkede steiner var det et fyll av kullblandet, sandholdig humus. Den hadde en klar avgrensning mot 12

dyrkningslaget. I profil hadde kokegropa samme fyll som i plan, men med en tydeligere kullrand i bunnen, inntil 5 cm tykk. 5 liter varmepåvirket stein ble fjernet fra kokegropas nordlige del. Kokegropbunn, S5, i plan. Dreneringsgrøft i nedre billedkant. Foto tatt mot nv. Fotograf: Sara L. Berge. Kokegropbunn, S5, i plan. Foto tatt mot s. Fotograf: Sara L. Berge. 13

Plan- og profiltegning av Sara L. Berge S6 Kokegrop S6 var den eneste av kokegropene som ikke lå i dyrkningslaget. I plan hadde den en ujevn, men tilnærmet oval form, med fyll av sortbrunt sand- og kullblandet humus. En god del varmepåvirkede stein var synlig i overflaten. Kokegropa var klart avgrenset mot undergrunnen med en kullrand. Pløyespor krysset kokegropa i ø-v-retning. I profil hadde den buete sider og ujevn bunn, og samme fyll som i plan. I bunnen hadde den en tydelig kullrand. 24 liter varmepåvirket stein ble fjernet fra den østlige delen av kokegropa. 14

Kokegrop, S6, i plan. Foto tatt mot v. Fotograf: Sara L. Berge. Kokegrop, S6, i plan. Foto tatt mot v. Fotograf: Carine Eymundsson. 15

Plan- og profiltegning av Sara L. Berge. 16

5.5.3 DATERING Det ble ikke gjort funn som kunne dateres typologisk, og dateringene måtte følgelig komme fra kullprøvene som ble tatt fra strukturene. Kullprøver fra tre av kokegropene (S3, S4 og S6) og kull fra makroprøven vasket ut fra dyrkningslaget (S1) ble sendt til Helge I. Høeg for vedartsanalyse. De fire prøvene ble senere sendt til datering ved Nasjonallaboratoriet for 14 C-datering ved NTNU i Trondheim. Atmospheric data from Reimer et al (2004);OxCal v3.10 Bronk Ramsey (2005); cub r:5 sd:12 prob usp[chron] S1 Dyrkningslag 2865±35BP S3 Kokegrop 2440±30BP S4 Kokegrop 1985±30BP S6 Kokegrop 1915±30BP 2000CalBC1500CalBC1000CalBC 500CalBCCalBC/CalAD500CalAD Calibrated date KP5 S1, dyrkningslag C57224/7 Prøve nr. Kontekst C-nr. NTNU Lab.nr Type Gram Treslag Kommentar C14-dat. Kal. dat KP1 S3, kokegrop C57224/3 TRa- 52 Kullprøve 16,8 g Betula 2440±30 BC755-410 KP2 S4, kokegrop C57224/4 TRa- 53 Kullprøve 17,0 g Pinus 1985±30 BC0-AD70 KP3 S5, kokegrop C57224/5 - Kullprøve 8,5 g Ikke best. Ikke sendt til datering - - KP4 S6, kokegrop C57224/6 TRa- 54 Kullprøve 7,7 g Betula, Ulmus, Pinus 1950±30 AD70-130 TRa- 55 Kullprøve fra makroprøve MP1 0,5 g Pinus 2865±35 BC1045-940 5.5.4 NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt inn to makroprøver (S1, dyrkningslaget, og S2, ardsporene), men ingen av dem ble sendt til makroanalyse. Kull fra MP1 ble datert. Prøve nr. Kontekst C-nr. NTNU Lab.nr Type Gram Treslag Kommentar C14-dat. Kal. dat MP1 S1, dyrkningslag C57224/8 - Makroprøve 5,3 g - Datering, ikke makroanalyse - Se KP5 MP2 S2, ardspor C57224/9 - Makroprøve 2,0 g - Ikke sendt til makroanalyse - - 5.5.5 ANALYSER Fire prøver ble sendt til Helge I. Høeg for vedartsbestemmelse (se vedlegg). I dyrkningslaget S1 ble det bestemt 20 biter, hvorav 17 var Betula (bjerk) og 3 var Pinus (furu). Fra kokegrop S3 ble det bestemt 40 biter, alle var Betula (bjerk). 40 biter ble også bestemt fra kokegrop S4, der var alle Pinus (furu). Fra kokegrop S6 ble det bestemt 40 biter, hvorav 22 var Betula (bjerk), 17 var Pinus (furu) og 1 var Ulmus (alm). 17

5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Det ble funnet tre forskjellige kulturminnetyper under undersøkelsen. Funnene ble gjort i et område med ardspor, delvis dekket av et inntil 10 cm tykt fossilt dyrkningslag. Både dyrkningslaget og ardsporene hadde fyll av mørk gråsvart sandholdig og kullblandet masse. I toppen av dyrkningslaget lå det tre kokegroper, mens én kokegrop lå utenfor. I den ene kokegropa ble det funnet 34 keramikkskår som sannsynligvis stammer fra et kar som har blitt satt ned i gropa. Kokegropene var runde eller ovale/tilnærmet runde, og fra 100 200 cm brede. De var 10 18 cm dype, og hadde alle en kullrand i bunnen. De var klart avgrenset mot undergrunnen, og inneholdt mellom 5 og 47 liter varmepåvirket stein i den halvdelen som ble snittet. Aktiviteten på området har sannsynligvis utspunnet seg i to faser, hvor den stratigrafisk eldste fasen består av ardspor, som representerer oppstart av dyrkningen på flaten. Arden har vært i bruk siden bronsealderen, og sporene fremstår som kryssede linjer i bakken (Stenvik 2005). I motsetning til dyrking med plog, har dyrking med ard gått i flere retninger. Dette er fordi arden ikke snur jorda slik som plogen gjør. Dyrkningslaget må forstås som en fortsettelse av denne fasen. Undersøkelsen av dyrkningslaget ga ingen indikasjoner på at dyrkningen har vært flerfaset, men det kan likevel ikke utelukkes. Man kan anta at et dyrkningslag på 10 cm dannes over et lenger tidsspenn, men det var altså ingen synlige opphold. Dyrkningslaget ble datert til yngre bronsealder, 1045-940 f.kr. Den stratigrafisk yngste fasen består av kokegroper. Disse er anlagt delvis i toppen av dyrkninglaget, men utenom 14 C-dateringene var det ingen ting som indikerte om kokegropene hadde vært i bruk i slutten av dyrkningsfasen, eller om de ble anlagt der lenge etter at dyrkningen tok slutt. Dateringene antyder imidlertid at kokegropene ble anlagt i to faser. S3 ble datert til yngre del av bronsealder, og representerer sluttfasen av dyrkningen. Kullprøven fra dyrkningslaget ble tatt ut fra midten av laget, så oppholdet på 300 år mellom dyrkningslaget og kokegropen som dateringene viser, kan antakelig reduseres noe. S4 og S6 fikk en omtrent samtidig datering til begynnelsen av romertid, og representerer den yngste fasen. Når det gjelder problemstillingene satt i forkant av undersøkelsen, ble de kun delvis besvart. På spørsmålet om det kunne påvises flere kokegroper i nærheten av de allerede registrerte, kan dette bekreftes med en økning på én kokegrop. Fordi maskinen vi fikk til rådighet ikke hadde kapasitet til å rydde flaten i den farten vi hadde lagt opp til, måtte vi heller begrense arealet som skulle åpnes. Til gjengjeld fant vi to nye kulturminnetyper som ikke var registrert av fylkeskommunen. Keramikkskår, antakelig fra et brukskar, ble funnet i den ene kokegropen. Rester av matskorpe på to av skårene bekrefter at karet har hatt et innhold og ble plassert i kokegropa for å varme/ koke innholdet. Kokegropenes størrelse antyder imidlertid at de har blitt benyttet til å lage mat til et begrenset antall mennesker. 18

6. KONKLUSJON Det ble til sammen avdekket et felt med ardspor, et fossilt dyrkningslag og fire kokegroper. Det er rimelig å anta at det fantes flere kulturminner utenfor det åpnede området, men størrelsen på maskinen kombinert med tiden vi hadde til gode la begrensninger for hvor stort areal vi klarte å avdekke. Dateringene indikerer en bruk av området fra bronsealder og inn i begynnelsen av eldre jernalder. Dyrkningslaget ble datert til 1045-940 f.kr. Kokegrop S3 ble datert til 755-410 f.kr., S4 til 0-70 e.kr. og S6 til 70-130 e.kr. 7. LITTERATUR Gjerpe, L.E. 2001: Kult, politikk, fyll, vold og kokegropfeltet på Hov. I: Primitive tider 4: 15-17. Oslo. Gustafson, L. 1999: En kokegrop er en kokegrop er en? I: Follominne 1999, s. 6-13. Follo historielag. Gustafson, L., T. Heibreen og J. Martens 2005: De gåtefulle kokegroper. Artikkelsamling. Varia 58. Kulturhistorisk museum,, UiO. Oslo. Narmo, L. E. 1996: Kokekameratene på Leikvin. Kult og kokegroper. Viking LIX: 79-101. Norsk arkeologisk selskap, Oslo. Skullerud, A. E. 2008: Rapport fra kulturhistorisk registrering i Rygge kommune, Kirkegrenda gnr. 48, bnr. 7 og 11. Østfold fylkeskommune. Upublisert rapport. Stenvik, L. 2005: Norsk arkeologisk leksikon. Østmo, E. og L. Hedeager (red). Pax forlag A/S, Olso. 2005. 19

8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Str. nr Struktur Relasjon S-1 Dyrknings lag S-2 Ardspor S-3 Kokegrop S-4 Kokegrop Form Flate Dybde profil Bredde profil Dekker S2, skjæres av S3, S4 og S5 Annen 10 cm - Sider profil Bunn profil Dekkes av S1 Annen 4 cm - Buet Rund Skjærer S1 Oval 16 cm 170 cm Buet Flat Skjærer S1 Rund 18 cm 200 cm Buet Ujevn Fyllets farge Mørkt gråsvart, med små gule spetter Mørkt gråsvart, med små gule spetter Mørk brunsvart Mørk brun Beskrivelse Utflytende dyrkningslag, delvis fjernet under registreringen. Tydelig avgrenset mot undergrunnen og til matjorda over. Dekker et lag med ardspor, og skjæres av kokegroper (S3, S4 og S5). Mørk, gråsvart sandholdig og kullblandet masse med små gule spetter. 10 cm på det tykkeste. Ser ut som om at dyrkningslaget har samlet seg i et søkk i terrenget, da det tynnes ut og forsvinner mot det høyeste punktet på feltet. Laget dekket et område med ardspor, som kom frem der vi valgte å gå litt dypere med maskinen. Kryssarding, best bevart i feltets nordøstlige del, men ser ut som om de kan ha dekket et større område. Ardsporene var dekket av S1, dyrkningslag, og antas å strekke seg videre under der hvor dyrkningslaget ikke ble fjernet. I plan var ardsporene ca 3-5 cm brede, mens de i profil var ca 4 cm dype. De hadde det samme mørke gråsvarte sandholdige laget iblandet kull og små, gule spetter som S1. Kokegrop. Plan: oval form, med enkelte varmepåvirkede stein i overflaten. Fyll av mørk brunsvart sandblandet humus. Nesten helt fullstendig kullrand i ytterkant, 2-10 cm tykk. Pløyespor i kokegropas nordvestre del. Klart avgrenset mot dyrkningslaget. Profil: buete sider og flat bunn. Samme fyll som i plan. Komplett kullrand i bunnen, inntil 10 cm tykk. En god del forvitret stein. Funn av keramikkskår i overflaten og under snitting av kokegropa. Mellomgrovt magret, svart innvendig og rød utvendig. Glittet innside, ca 0,6 cm tykk. 15 liter varmepåvirket stein ble fjernet fra den snittede delen. Kokegrop. Plan: tilnærmet rund form, en god del varmepåvirket stein. Fyll av mørk brun sandblandet humus. Klart avgrenset mot dyrkningslaget med en nesten fullstendig sammenhengende kullrand i kokegropas ytterkant. Profil: buete sider og ujevn bunn. Samme fyll som i plan, og sammenhengende kullrand i bunnen, ca 5 cm på det tykkeste. Det ble fjernet 47 liter varmepåvirket stein fra kokegropas sørøstlige del. 20

Str. nr Struktur Relasjon S-5 Kokegrop Form Flate Dybde profil Bredde profil Sider profil Bunn profil Fyllets farge Skjærer S1 Ujevn 10 cm 100 cm Ujevn Ujevn Brunsvart S-6 Kokegrop Ujevn 16 cm 180 cm Buet Ujevn Sortbrun Beskrivelse Kokegrop, bunn. Plan: ujevn form, skjæres av en morderne grøft i den sørlige delen. Kokegropa var sterkt utpløyd, og det var stort sett bare kullrestene i bunnen som var igjen. Innimellom kullet og enkelte varmepåvirkede steiner var det et fyll av kullblandet, sanholdig humus. Klar avgrensning mot dyrkningslaget. Profil: Samme situasjon som i plan, men med en tydeligere kullrand i bunnen, inntil 5 cm tykk. 5 liter varmepåvirket stein ble fjernet fra kokegropas nordlige del. Kokegrop. Plan: ujevn, men tinærmet oval form. Sortbrun sand- og kullblandet humus. En god del varmepåvirkede stein i overflaten. Klart avgrenset mot undergrunnen med en kullrand. Pløyespor krysser kokegropa i ø-v-retning. Profil: buete sider og ujevn bunn. Samme fyll som i plan, og med en tydelig kullrand i bunnen. 24 liter varmepåvirket stein ble fjernet fra den østlige delen. 21

8.2. FUNN OG PRØVER Funnliste C57224 C-nr. Funn-nr. Kontekst/ Gjenstand St. mål Materiale Kommentar struktur C57224/1 F1 S3 34 keramikkskår 3,5 cm Keramikk 2 skår med matskorpe C57224/2 F2 S4 2 biter brent leire 1,5 Leire Liste over kullprøver C-nr. S-nr og strukturtype Tresort Ukal. dat. Kal. dat. NTNU Lab. nr. C57224/3 S3, kokegrop 40 biter bestemt: alle bjørk (Betula). 2440±30 BC755-410 TRa-52 C57224/4 S4, kokegrop 40 biter bestemt: alle furu (Pinus). 1985±30 BC0-AD70 TRa-53 C57224/5 S5, kokegrop Ikke analysert. - - - C57224/6 S6, kokegrop 40 biter bestemt: 22 bjørk (Betula), 1 alm (Ulmus) og 17 furu (Pinus). 1950±30 AD70-130 TRa-54 C57224/7 S1, dyrkningslag (fra MP1) 40 biter bestemt: alle furu (pinus). 40 biter furu sendt til datering. 2865±35 BC1045-940 TRa-55 Liste over makroprøver C-nr. S-nr og strukturtype Makrofossiler Lab. nr. C57224/8 S1, dyrkningslag Ikke analysert - C57224/9 S2, ardspor Ikke analysert - Tilvekstekst C57224/1-9 Dyrkningsspor/boplassfunn fra bronsealder/jernalder fra KIRKEGRENDA SYD, KNAPSTAD OG DYRHAUG av RYGGE PRESTEGAARD (48/7,11), RYGGE K., ØSTFOLD. Bakgrunnen for undersøkelsen var igangsetting av reguleringsplan for Kirkegrenda. Området ble registrert av Østfold fylkeskommune i 2008, og det ble funnet tre kokegroper (id 114623) (Skullerud 2008). Kulturhistorisk museum foretok en arkeologisk undersøkelse 8.-12. juni 2009 (Berge 2010). Det ble funnet 6 strukturer. Funnene besto av et område med ardspor, delvis dekket av et inntil 10 cm tykt fossilt dyrkningslag. I toppen av dyrkningslaget lå det tre kokegroper, mens én kokegrop lå utenfor. I den ene kokegropa ble det funnet 34 keramikkskår. Det ble totalt avdekket 200 m 2. Prøvene er vedartsbestemt av Helge I. Høeg og datert ved NTNU (i Berge 2010). 22

1) 34 leirkarskår fra et brukskar av keramikk. Keramikken er mellomgrovt magret med kvarts, og har en sortglittet innside, det vil si at overflaten er svart og blank. Utsiden er rødoransje. Ingen av skårene har dekor, men to skår har rester av matskorpe på innsiden. Det største skåret er 3,5 x 2,6 cm, mens det minste måler 0,7 x 0,6 cm. De skårene som har bevart både innside og utside, er 0,7-0,8 cm tykke. Skårenes størrelse, og mangelen på både randskår og dekor, gjør det umulig å fastslå hvordan karet har sett ut. Vekt: 55,6 g. Strukturnr: S3 Kokegrop 2) 2 biter brent leire. Den ene biten måler 1,7 x 1,2 cm, og er rødbrent, som betyr at leiren må ha brent med tilgang på oksygen. Den andre biten måler 1,9 x 1,6 cm. Den er rødbrent på den ene siden, mens resten har en gulgrå farge. Vekt: 0,8 g. Strukturnr: S4 Kokegrop Kullprøver 3) Fra kokegrop S3. Vekt: 16,8 g. Deler av prøven (40 biter) ble vedartsbestemt til bjørk. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2440±30 BP, 755-410 calbc (TRa-52). 4) Fra kokegrop S4. Vekt: 17,0 g. Deler av prøven (40 biter) ble vedartsbestemt til furu. Prøven er radiologisk datert på furu til 1985±30 BP, 0-70 calad (TRa-53). 5) Fra kokegrop S5. Vekt: 8,5 g. 6) Fra kokegrop S6. Vekt: 7,7 g. Deler av prøven (40 biter) ble vedartsbestemt. Av disse var 22 betula (1,3 g), 1 ulmus og 17 pinus. Prøven er radiologisk datert på bjørk og alm til 1915±30 BP, 70-130 calad (TRa-54). 7) Fra dyrkningslag S1. Deler av prøven (20 biter) ble vedartsbestemt. 17 stykker var bjørk og 3 stykker var furu. Prøven er radiologisk datert på bjørk til 2865±35 BP, 1045-940 calbc (TRa-55). Makrofossilprøver 8) Fra dyrkningslag S1. Vekt: 5,3 g. 9) Fra ardspor S2. Vekt: 2,0 g. Orienteringsoppgave: Utgravningsområdet lå i Kirkegrenda boligfelt, ca. 25 meter fra tunet på Knapstad (48/11) og 1200 meter sørøst for bolighuset på gården Dyrhaug (48/7). 650 meter mot sør ligger Rygge kirke, som er en middelalderkirke, datert til år 1169. 2,5 km mot sørøst ligger Værne kloster. Kirkegrenda ligger i et typisk østnorsk jordbrukslandskap med dyrka mark omsluttet av skogklynger. Kartreferanse: M711/N50, Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32, N: 6583027, Ø: 598122. LokalitetsID: 114623 Litteratur: Anne E. Skullerud, 2008, Rapport fra kulturhistorisk registrering i Rygge kommune, Kirkegrenda gnr. 48, bnr. 7 og 11. Østfold fylkeskommune. Berge, Sara L. 2010, Rapport fra arkeologisk utgravning av dyrkningsspor og kokegroper, Kirkegrenda, Knapstad og Dyrhaug, 48/7, 11, Rygge kommune, Østfold. KHMs arkiv. 23

8.3. FOTOLISTE Nr Motiv Retn. Fotograf Dato Cf34108_01 Kirkegrenda syd, Knapstad/Dyrhaug 48/7,11. Tiltaksområdet før oppstart. nø SLB 08.06.09 Cf34108_02 Kirkegrenda syd, Knapstad/Dyrhaug 48/7,11. Tiltaksområdet før oppstart. nø SLB 08.06.09 Cf34108_03 Kirkegrenda syd, Knapstad/Dyrhaug 48/7,11. Tiltaksområdet før oppstart. nnv SLB 08.06.09 Cf34108_04 S2, ardspor under avdekking. v SLB 08.06.09 Cf34108_05 S2, Ardspor under avdekking. v SLB 08.06.09 Cf34108_06 S2, Ardspor under avdekking. v SLB 08.06.09 Cf34108_07 Gravemaskinfører Yngve Falkenstein flytter masser. nv SLB 09.06.09 Cf34108_08 Gravhaug ved Rygge kirke (ved trescenen). s SLB 09.06.09 Cf34108_09 S1, fossilt dyrkningslag og S2, ardspor. v SLB 10.06.09 Cf34108_10 S1, fossilt dyrkningslag og S2, ardspor. v SLB 10.06.09 Cf34108_11 S1, fossilt dyrkningslag og S2, ardspor. Moderne grøft i sør. v SLB 10.06.09 S4, kokegrop (venstre) og S1, fossilt dyrkningslag (høyre). Plan. S4 Cf34108_12 skjærer S1. n SLB 10.06.09 Cf34108_13 S4, kokegrop (venstre) og S1, fossilt dyrkningslag (høyre). Plan. S4 skjærer S1. n SLB 10.06.09 Cf34108_14 S3, kokegrop og S1, fossilt dyrkningslag. Plan. S3 skjærer S1. S2, ardspor bak til høyre. nv SLB 10.06.09 Cf34108_15 S3, kokegrop og S1, fossilt dyrkningslag. Plan. S3 skjærer S1. S2, ardspor bak til høyre. nv SLB 10.06.09 Cf34108_16 S4, kokegrop (venstre) og S3 (høyre), samt S1, dyrkningslag (høyre). Plan. nv SLB 10.06.09 Cf34108_17 S4, kokegrop (nederst) og S3 (øverst), samt S1, dyrkningslag (øverst), skjæres av S3. Plan. nø SLB 10.06.09 Cf34108_18 S4, kokegrop og S3, kokegrop. Plan. nø SLB 10.06.09 Cf34108_19 S6, kokegrop. Plan. v SLB 10.06.09 Cf34108_20 S6, kokegrop. Plan. v SLB 10.06.09 S5, kokegrop. Skåret av moderne grøft. S5 skjærer S1, dyrkningslag. Cf34108_21 Plan. nv SLB 10.06.09 Cf34108_22 S5, kokegrop. Skåret av moderne grøft. S5 skjærer S1, dyrkningslag. Plan. nv SLB 10.06.09 Cf34108_23 Oversikt over feltet, med kokegrop S6 til venstre. nø SLB 10.06.09 Cf34108_24 Oversikt over feltet, med kokegrop S6 til venstre. nø SLB 10.06.09 Cf34108_25 Oversikt over feltet. S4, S3 og S5. S1 og S2 bak. nø SLB 10.06.09 Cf34108_26 Oversikt over feltet. S6, S4 og S3. S1 og S2 bak. nø SLB 10.06.09 Cf34108_27 Oversikt over feltet. S1 og S2 nærmest. sv SLB 10.06.09 Cf34108_28 Oversikt over feltet. S1 og S2 nærmest. sv SLB 10.06.09 Cf34108_29 Oversikt over feltet, med moderne forstyrrelser. sø SLB 10.06.09 Cf34108_30 Oversikt, moderne forstyrrelser. sv SLB 10.06.09 Cf34108_31 Arbeidsbilde. Carine S. R. Eymundsson snitter S6, kokegrop. nø SLB 12.06.09 Cf34108_32 S1, fossilt dyrkningslag (bunn) og S2, ardspor (topp). v(sv) SLB 12.06.09 Cf34108_33 S1, fossilt dyrkningslag (bunn) og S2, ardspor (topp). v(sv) SLB 12.06.09 Cf34108_34 S3, kokegrop. Profil etter snitting. nv SLB 12.06.09 Cf34108_35 S3, kokegrop. Profil etter snitting. nv SLB 12.06.09 Cf34108_36 S6, kokegrop. Profil etter snitting. v CSRE 12.06.09 Cf34108_37 S6, kokegrop. Profil etter snitting. v CSRE 12.06.09 Cf34108_38 S1, fossilt dyrkningslag. Detaljfoto, profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_39 S3, kokegrop og S1, fossilt dyrkningslag. Profil. nø SLB 12.06.09 Cf34108_40 S1, fossilt dyrkningslag. Profil. nø SLB 12.06.09 Cf34108_41 S1, fossilt dyrkningslag. Detaljfoto, profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_42 S1, fossilt dyrkningslag. Detaljfoto, profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_43 S3, kokegrop og S1, fossilt dyrkningslag. Profil nø SLB 12.06.09 Cf34108_44 S5, kokegrop. Profil etter snitting. s SLB 12.06.09 Cf34108_45 S5, kokegrop. Profil etter snitting. s SLB 12.06.09 24

Nr Motiv Retn. Fotograf Dato Cf34108_46 S1, fossilt dyrkningslag. Delvis under matjord. Profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_47 S1, fossilt dyrkningslag. Delvis under matjord. Profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_48 S1, fossilt dyrkningslag. Delvis under matjord. Profil. nv SLB 12.06.09 Cf34108_49 S2, Ardspor (kryssarding), snittet. ø SLB 12.06.09 Cf34108_50 S2, Ardspor (kryssarding), snittet. ø SLB 12.06.09 Cf34108_51 S4, kokegrop. Profil etter snitting. nnv CSRE 12.06.09 Cf34108_52 S4, kokegrop. Profil etter snitting. nnv CSRE 12.06.09 Cf34108_53 S4, kokegrop og S3/S1 kokegrop/dyrkningslag. Profil. nø SLB 12.06.09 25

8.4. ANALYSER 1. Vedartsanalyse 26

2. Vedartsanalyse 27

8.5. KART 28