Espen Ottosen. Guds stemme. Er Bibelen til å stole på? Lunde

Espen Ottosen Guds stemme Er Bibelen til å stole på? Lunde

Copyright 2005 Lunde Forlag AS Sinsenveien 25, 0572 Oslo, Norway www.lunde-forlag.no Omslagsdesign og -foto: Helge Kjølberg Grafisk utforming: Reidun Lindheim Trykk og innbinding: Nordby grafisk as 2. opplag 2005 ISBN 82-520-4892-7 Espen Ottosen (f. 1971) har tidligere utgitt på Lunde: Hva er seier over synd? 1999 Greit at du går. 2000 (Roman) Den som flykter. 2003 (Roman) Sammen med andre: Får dere fisk? 2003 Frihet i en liten bok. 2004 Redigert: Lundes etikkleksikon. 2003 Kjærlighet i egoismens tid. Artikler om sex, kjønn og samliv. 2005.

Innhold DEL I: INNLEDNING... 7 1. Det finnes så mange slags tolkninger... 8 2. Det er så mye som er uklart... 10 3. Det er vel ikke så viktig... 14 DEL II: KANON OG BIBELMANUSKRIPTENE... 16 4. En tilfeldig samling religiøse skrifter?... 16 5. Er Bibelen helt enestående?... 26 6. Har vi den ekte teksten?... 34 DEL III: BIBELSYN... 38 7. Diktat fra Gud?... 38 8. Mer enn religiøse erfaringer?... 42 9. Ord preget av en annen tid?... 48 10. Henger Bibelen sammen?... 52 11. Nøytral forskning?... 60 12. Er det feil i Bibelen?... 66 DEL IV: BIBELBRUK OG BIBELTOLKNING... 73 13. Bibelen må tolkes... 73 14. Noe gjelder ikke oss... 80 15. Hvordan skal vi bruke GT?... 90 DEL V: BIBELTROSKAP I PRAKSIS... 97 Ikke som fariseerne... 97 Ikke bare meninger... 99 Kunnskap og kraft... 100 La læren bli liv!... 101 Litteratur... 103 Noter... 105 5

Innledning DEL I Tenk deg at det fantes bare en eneste bok om verdens første flytur, den som ble gjennomført 17. desember 1903 og varte i 12 sekunder. Den eneste boken som fortalte om denne flyturen, var skrevet av Orville og Wilbur Wright de to brødrene som i dag hylles for å ha vært de første til å konstruere et motorfly. Alt vi visste om denne flyturen bygde på det disse brødrene skrev i boken som riktignok var redigert og tilpasset av en redaktør. Flere tiår etter at begge brødrene var døde, kommer det voldsom kritikk mot boken. Forskere mener at en rekke detaljer er gale, flyentusiaster mener at et slikt fly som er beskrevet i boken, umulig kunne ha flydd. Saken ruller videre. Etter hvert kommer noen på banen og hevder at nesten ingenting av det som fortelles i boken, er skrevet av brødrene som foretok flyturen hvis den da i det hele tatt ble foretatt. Redaktøren som har ført boken i pennen, blir anklaget for å ha ført alle bak lyset. Mer fantasifulle teorier settes fram om at de to brødrene var helt uenige om hva som egentlig hadde skjedd. Begge ville ha æren for de gode ideene. Dermed sprikte deres fortellinger så mye at det var umulig for redaktøren å skrive en korrekt beretning. Det er ikke vanskelig å forstå at mange ville vært usikre på hva som egentlig skjedde denne dagen i desember 1903. Ja, var det i 1904 det egentlig skjedde? Det ville bli sådd tvil om det meste. Og usikkerheten ville spredd seg. På mange måter er det slik situasjonen i dag er for Bibelen. 7

Mange hevder at både Det gamle og Det nye testamente er sprikende og gammeldags. De ser likheter mellom Bibelen og fantasifulle myter. Teorier skal vise at det var tilfeldigheter eller pur kirkelig maktkamp som gjorde Det nye testamente til en bok med 27 skrifter. Bibelen som helhet blir gjerne kritisert for å være full av spenninger. Mange mener de som har skrevet Bibelen, var uenige om svært mye og at de hadde sine egne kjepphester å kjempe for. Dessuten synes mange det er opplagt at det som står i Bibelen, er preget av mangel på innsikt, og at vi møter fordommer og feil om hverandre Resultatet er usikkerhet. Og spørsmålet blir: Kan vi høre Guds stemme gjennom Bibelen? Eller hører vi mange stemmer? Kan vi lese i Bibelen for å bli kjent med Gud? Og hvordan gjør vi det i så fall? 1. Det finnes så mange slags tolkninger Noen synes det er håpløst å diskutere kristne spørsmål. De har gitt opp før de i det hele tatt åpner Bibelen. De er overbevist om at bibeltekstene kan tolkes på så mange måter at det ikke er noe vits å begynne. Hvis noen viser til et bibelvers, vil andre peke på et annet bibelvers. For mange blir konklusjonen at vi kan gi opp å finne sannheten. Det får være opp til hver enkelt hva han vil tro. Så kan vi være venner likevel. Så lenge ingen mener noe for sterkt, for det er det samme som fundamentalisme, går det meste bra. De som mener at det som er rett for dem, også er rett for alle fordi det står i Bibelen de gjør seg selv til gud. Og det skal vi jo ikke gjøre. Det er helt sant at Bibelen forstås på mange forskjellige måter. Det er både trist og frustrerende. Vi kan lett slå fast at kristne er uenige om mye. De ulike kirkesamfunnene har ulike forståelser av dåp, nattverd, veien til seier 8

over synd, osv, osv. Dessuten er det mange ulike meninger innenfor kirkesamfunn. I Norge er mennesker som vil være lutheranere blant annet svært uenige om endetiden, kvinnelige prester, homofilt samliv, abort og jomfrufødselen. Bare for å nevne noe. I tillegg vet vi at kirken og de kristne stadig har endret standpunkt. Mange mente for noen hundre år siden at slaveri var noe Gud mente var greit, og de mente at det stod i Bibelen at jorden var rund. I dag er det ingen som tenker slik. Alt dette forteller at vi bør være ydmyke. Samtidig er det rett og slett ikke riktig at tolkningsmulighetene er uendelige. Noen tolkninger og forståelser er langt mer sannsynlige enn andre. Hvis vi leser eventyret til H.C. Andersen om piken med fyrstikkene, kan vi kanskje være uenige om alderen på piken som dør, for det fortelles ikke. Vi kan kanskje diskutere hva forfatteren vil si oss når han gjengir at piken i en hallusinasjon ser en varm stue. Men hvis noen tolker denne historien som en beskrivelse av situasjonen for aidssyke barn i Afrika, forstår vi at tolkningen er håpløs. Det er faktisk ikke en tolkning av novellen, men tull og tøys. Slik er det også med tekstene i Bibelen. Tolkningsmulighetene er ikke uendelige. Ingen tekster kan forstås på tusenvis av måter. Derfor er det verdt å huske at en del av uenigheten mellom kristne handler om noe annet enn ulike tolkninger av konkrete bibeltekster. Vi kan nevne spørsmålet om jomfrufødselen. Ingen trenger å være i tvil om at både Matteus og Lukas forteller at Maria var jomfru da hun ble gravid. Tolkningsarbeidet er ikke krevende på dette punktet. Alle som kan lese, forstår hva evangelistene ønsker å si. Men så er spørsmålet: Kan vi tro det som fortelles i disse evangeliene? På det spørsmålet finnes ulike svar, men årsaken er ikke at tekstene kan forstås ulikt. Da dreier det 9

seg altså ikke om ulike tolkninger av det som står skrevet, men om ulike holdninger til bibeltekstenes pålitelighet. Det er ikke få i dag som hevder at Bibelen er preget av gammeldags tankegang og inneholder direkte feil og motsigelser. Noen av disse vil fortsatt tro på Gud. Men hvis det er slik at Bibelen mener forskjellige ting i et og samme spørsmål, hva skal kristne i dag da mene? Og hvordan skiller vi mellom det vi bør og kan tro og det som er feil? 2. Det er så mye som er uklart Det kan virke naturlig å gi Bibelen skylden for uenigheten mellom kristne. For det er en del svar den ikke gir klart. Spørsmålet om dåp er et nærliggende eksempel. Mange kristne synes det er leit at det ikke finnes et bibelvers som sier helt klart: Spedbarn skal døpes. Eller et bibelvers som sier det stikk motsatte. Vi er avhengig av mange ulike bibelvers for å komme fram til en konklusjon når det gjelder dåp. Og dermed dukker uenigheten opp. Det er imidlertid ikke nødvendig å beskylde Bibelen for å være uklar. Bibelen har nemlig et helt annet alternativ: Det er at det er vi mennesker som er uklare. Vi som leser og tolker Bibelen, sliter med å gjøre det fordi det er noe i veien med oss. Nå har jeg ikke tenkt å påstå at alt i Bibelen er kjempeenkelt og at det bare er de virkelig vrange som ikke kan forstå hva den sier i ett og alt. Like fullt er Bibelens grunnleggende påstand at vi mennesker er uklare. Det er vi som har et problem, ikke Gud. Bibelen sier årsaken er at alle mennesker er syndige. Om dem som ikke tror på Jesus, står det at «deres forstand er formørket» (Ef 4,18). Men selv de som tror på Jesus, rammes til en viss grad av disse ordene. Vi har fortsatt stoff i oss som stritter imot Gud og hans budskap: «For kjødet begjærer imot Ånden, og 10

Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil» (Gal 5,17; Rom 8,5ff). Hva betyr dette i praksis? Det betyr ikke at vi mennesker er ute av stand til å forstå hva setningene og ordene i Bibelen betyr. Dette handler ikke om at mennesker er dumme og uintelligente. De fleste av oss kan lese, og det er mulig for de fleste av oss å forstå setningene i Bibelen. Riktignok er det 2000 år siden Bibelen ble skrevet ja, en del av Bibelen er mye eldre. Og det er en stor avstand mellom den verden vi lever i, og Bibelens verden. Likevel, ordene forstår vi. At vi mennesker er uklare, betyr heller ikke at Bibelens budskap er selvmotsigende og ulogisk for mennesker som om det vi leser umulig kan gi skikkelig mening for moderne mennesker. Det er ikke slik at vi blir bedt om å tro på det reneste nonsens. Et dypere problem Problemet ligger dypere. Saken er den at vi ikke ønsker å høre riktig. Når mennesket skjønner Bibelens ord, så steiler det. Det er menneskets problem. Bibelen forklarer akkurat det når den sier at ordet om korset er «en dårskap» (1 Kor 1,18ff). Guds visdom er annerledes enn menneskene, hans veier er uransakelige (Jes 55,9; Job 9,10). Derfor vil vi dypest sett høre noe annet enn det Bibelen sier. For oss er Bibelens budskap ofte overraskende og ubehagelig. Ikke fordi det er komplisert eller bare kan forstås av de usedvanlig intelligente. Grunnen er at Bibelen forteller et budskap som «ikke oppkom i noe menneskes hjerte» (1 Kor 2,9). Vi kan altså ikke på egen hånd tenke ut hvordan Gud er eller hva han vil si oss. Våre svar er annerledes enn Guds. Gud er ikke slik vi synes han burde være. Derfor trenger vi Bibelen slik at vår «tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft» (1 Kor 2,5). 11

Dette er det egentlig ikke så vanskelig å akseptere. Hvis vi ser rundt oss, oppdager vi et mylder av religiøse tanker og ideologier. Svært intelligente mennesker er helt og fullstendig uenige om hvordan Gud er om han fins i det hele tatt og hvordan denne verden egentlig ser ut. Muslimer, sikher og buddhister er uenige om så mye at en konklusjon virker svært usannsynlig: At vi kan vite hvordan Gud er hvis vi bare tenker oss godt om. Derfor har vi altså Bibelen. Det er mitt utgangspunkt og det er hva Bibelen selv sier. Uten at vi får direkte beskjed fra Gud om hvordan han er, hva han vil, er vi hjelpeløse. Da står vi på bar bakke når det gjelder å finne ut hva som er sant og falskt, hva som er rett og galt. Dessverre betyr ikke det at siden vi har Bibelen, kan vi aldri ta feil. Det at vi kjenner Bibelens budskap, gjør ikke at vi vil komme til en full erkjennelse av alle Bibelens sannheter. Nå kjenner vi stykkevis, som Paulus sier i 1 Kor 13,12. Synden preger vår vilje og vår tankeevne også når vi leser Bibelen. Men det betyr altså ikke at Bibelen er uklar. Ordene om vår manglende evne til å forstå Gud, bør isteden inspirere oss til å lytte enda nøyere til Bibelen og bli preget av dens ord. Bare på den måten kan vi komme på innsiden av Bibelens budskap. Når vi så går til Bibelen, møter vi spørsmål som kan være vanskelige. Mange skaper skiller mellom kristne. Og det smerter. Når dåpen eller nattverden diskuteres, er det ofte tydelig at begge parter ønsker å ta Bibelen på alvor. Likevel blir resultatene forskjellige. Ofte skulle vi ønske at det var enklere å finne ut hva Bibelen sier. For vi kan ikke bruke den som en oppslagsbok. Bibelen er Guds Ord, men talt inn i konkrete situasjoner. Derfor svarer den på spørsmål mange i dag ikke stiller, og er taus i temaer som i dag er aktuelle. Det må vi leve med.. 12

Tindrende klart Når det er sagt, er det samtidig viktig å understreke at Bibelen i mange spørsmål er usedvanlig klar. Den forkynner klart og tydelig om Jesus som den eneste frelser og forsoner. Han ble født av en jomfru ved Guds inngripen, døde på korset, og ble reist opp etter tre dager. Selve hovedbudskapet i Bibelen er også meget enkelt å oppfatte: Bibelen forteller at mennesker som ikke tror på Jesu frelse, er under Guds vrede fordi de er syndere. Den som derimot tror på Jesus, har en himmel i vente, mens den som avviser evangeliet, går fortapt. Dette budskapet er helt klart i Bibelen. Når noen sier nei til Jesus, skyldes det ikke at det er vanskelig å vite hva det hele dreier seg om, men at de ikke vil ta imot tilbudet om frelse. Også mange aktuelle spørsmål gir Bibelen et klart svar på. Den forkynner at misunnelse og gjerrighet er galt, at skilsmisse er synd, at sex før ekteskapet er galt (Mark 10,11 12; 1 Tess 4,4ff), og at vi skal betale skatt og lyde myndighetene (Mark 12,14ff; Rom 13). Den oppfordrer oss til å søke Guds rike og advarer mot veien til fortapelsen. Vi bes om å være overbærende, gjestfrie, avstå fra baksnakking og løgn. Det kan nok være at vi kan savne at Bibelen uttaler seg mer direkte om aktuelle spørsmål. Men når det kommer til stykket, er det Bibelens klarhet som virkelig gir oss utfordringer. For mange av Bibelens tekster svir. Det er ubehagelig å få beskjed om at vi ikke både kan tjene Gud og Mammon. Det har aldri vært fristende for normale mennesker å vende det andre kinnet til. Vi liker ikke å ta på alvor at Jesus er den eneste som kan gi mennesker frelse. I møte med slike tekster er ikke lenger problemet å finne ut hva Bibelen sier, men å gi den rett og bøye seg for dens ord. 13

3. Det er vel ikke så viktig Har du hørt om kristne som slår hverandre i hodet med bibelsteder? Jeg har ikke møtt mange av dem, men jeg har møtt mange som synes det er for mye krangel mellom kristne. Kanskje er det sant. Stadig hører vi at det om de første kristne ble det sagt: «Se, hvordan de elsker hverandre.» Kirkefaderen Tertullian gjengir disse ordene omkring år 197. Dessverre hører vi sjelden det samme om dagens kristne, i hvert fall i vårt land. Så er det nok slik at dette ikke alltid ble sagt om de første kristne heller. Tvert imot kunne temperaturen være høy i diskusjonene noen år etter Jesu død. Blant annet ble det diskutert om Jesus virkelig var sann Gud og sant menneske. Men det skal vi la ligge akkurat nå. I dag er det nesten en vedtatt sannhet at kristne er fordømmende, sneversynte og selvgode. Hvor sant det er, kan sikkert diskuteres. Uansett bør vi kunne bli enige om én ting med en gang: Kristne det gjelder sikkert både deg og meg bør bli flinkere til å vise kjærlighet til hverandre. Vi skal selvsagt ikke slå hverandre i hodet med bibelsteder, og i hvert fall ikke med klubber. Vi skal elske hverandre. Ofte er vi ikke flinke til å være uenige. Vi må forsøke å huske at vi kan være uenige uten at det betyr at vi ikke lenger kan se på hverandre som troende søsken. Men er det da det samme hva folk tror? Noen ganger kan det høres slik ut, men det er feil. Bibelen forteller oss tydelig og klart at vi ikke kan gjøre hva vi vil med det den sier. Jesus sier i Joh 14,23: «Om noen elsker meg, da holder han mitt ord.» Bibelen ber oss faktisk om å måle forkynnelse og undervisning på Guds ord (1 Pet 4,11). Dette betyr at vi er tvunget til å søke svar på spørsmålet: Hva sier Bibelen? Vi tar rett og slett ikke Bibelen på alvor hvis det eneste vi er sikre på, er at Bibelen er vanskelig å tolke og forstå. Tvert imot sier Bibelen selv at vi må foreta 14

et valg i møte med den: Bibelens budskap kan enten fastholdes eller forkastes. Hva gjør du? Det er fristende å møte enhver diskusjon og uenighet med påstanden: Det er greit å være uenig. Men det er ikke alltid greit. Gjennom hele Bibelen møter vi advarsler mot et forfalsket budskap, det som kalles vranglære. Da handler det ikke om bagateller og detaljer, men om et budskap som fører mennesker i fortapelsen: «Slik skal det også blant dere komme falske lærere, slike som lurer inn vranglære som fører til fortapelse. De fornekter den Herre som kjøpte dem, og fører over seg selv en brå fortapelse» (2 Pet 2,1). Vi kan altså møte en vranglære som sniker seg inn. Den ønsker å føre kristne bort fra veien til himmelen. Og vranglærens kjennetegn er at den fremfører en annen lære: «For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød» (2 Joh 7). En tro vil alltid ha et innhold. Det er ikke slik at Bibelen ber oss feie all uenighet under teppet og i stedet være glade i hverandre. Det finnes uenighet som er så viktig at den tvinger oss til å sette skiller. Vi kan ikke være likegyldige når vi møter noen som mener noe helt annet enn Bibelen i viktige spørsmål. Mest alvorlig er budskapet Bibelen bringer om at falsk lære skal ramme mange. «Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange,» sier Jesus i Matt 24,1. Og ut fra Matt 7,21 23 er det også helt klart at mennesker som vil være kristne, og som tror de er kristne, likevel ikke hører Jesus til. Ordene om at vranglæren skal avvises og tas avstand fra, viser også at Bibelen tenker at det går an å finne ut hva som er sant og hva som er galt. Det fins en lære om fører til frelse, og det fins en vranglære som fører mennesker i fortapelsen. Og det går an å avvise vranglæren nettopp fordi den kan avsløres. Nettopp derfor er det viktig å finne ut hvordan Bibelen skal forstås og brukes. 15