Nasjonal satsning på. svømmeopplæring



Like dokumenter
Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Vennligst les denne informasjonen før påmelding til kurs:

Skolesvømmen er en uhøytidelig konkurranse mellom skolene om hvem som har flest elever på skolesvømming og de beste svømmeferdighetene.


Porsholen skole. I uke 35 starter vi opp svømmeundervisningen for elever på 2,3,4 og 7. trinn.

Svømmeskolen i Haugesund Svømmeklubb

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Bjørkelangen Svømmegruppe

SVØMMEPLAN FOR KLASSE VED RØMSKOG SKOLE - en liten informasjon om hva vi jobber med og progresjonen

Høringsuttalelse til forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2018

HALVÅRSPLAN FOR KROPPSØVING FOR 3.TRINN Høst 2017

Dagens læreplan i kroppsøving inneholder kompetansemål om svømming etter 4., 7., og 10. trinn. Etter 4. trinn Etter 7. trinn Etter 10.

Norges Svømmeforbund

Et prosjektsamarbeid mellom Bergen Kommune, AdO arena og Norges Svømmeforbund

Forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet

NSF Slik jobber jeg som instruktør Øivind A. Reinertsen BSC

SVØMME- OG LIVREDNINGSOPPLÆRING I ULLENSAKERSKOLEN

Skolesvømmen

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

Svømmeopplæringen i grunnskolene i Kongsberg.

SVØMMEOPPLÆRINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I LILLEHAMMER

DE 20 DELØVELSENE. Mål Svømmedyktighet: svømme 25 meter ha hodet under vann snu svømmeretning vende fra mage til rygg og motsatt flyte

Norges Svømmeskole. Svømmekurs for voksne

Et foredrag om svømmeprogresjon

Spesielle utfordringer Organisering av svømmeopplæring og instruktørrollen

Foreldremøte 4.trinn Høsten 2017

16/35 16/1926 INTERPELLASJON - KOMMUNESTYRMØTE SVØMMING - DET LIVSVIKTIGE SKOLEFAGET- SENTERPARTIET

SATSNINGSOMRÅDE. Kropp, bevegelse og helse: «Små glade kropper» Fjellklatring

STRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift

Høring -regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming

Frihet i vann for alle

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Regjeringens tiltak for bedre svømme- og livredningsopplæringen i skolen. Hvilken oppgave har UH?

P l a n f o r s v ø m m e - o g l i v r e d n i n g s o p p l æ r i n g e n i R a n a k o m m u n e Side 1

Svømme- og livredningsopplæring. Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 1. og 2. trinn

Frihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre

Leke og være med i aktiviteter i varierte miljø der sanser, motorikk og koordinasjon blir utfordret.

Glad i vann! Meld barna på

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Dykking og Svømming

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Nye krav til symjeopplæring og arealbehov for symjesporten

Nåsituasjon og bakgrunn

Svømmekursene for svømmeopplæring av barn vil være på mandager eller torsdager og varer i 30 min hver gang. Oppmøte 15 min før oppsatt tid.

MÅL: Rutinen skal beskrive innhold og omfang samt sikkerhet og forsvarlighet i svømmeundervisningen i Lunner kommune.

Saksframlegg. I Trondheim er svømmeundervisningen lagt til 3. trinn med 5 x 60 min. og 4. trinn med 8 x 60 min. På 6. trinn har elevene 2 x 60 min.

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Foreldremøter Høst 2017 Velkommen!

Svømme- og livredningsopplæring. Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen

Lier kommune PB LIER TILSYNSRAPPORT. Opplæring i svømming. Lier kommune Sylling skole

Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer

Småbarnssvømming Christin Kjosmoen,

Høring - regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Foto: Norges Svømmeforbund FRIHET I VANN FOR ALLE

SVØMME. merkene. ...til glede og inspirasjon for hele familien!

VIDEREGÅENDE INSTRUKTØR Gjennomføring av modul 1 TEORIMODULEN

Ad-sak: "Bodø-modellen" - tiltak for svømmeopplæring

Kompetansemål etter 4. årssteget Aktivitet i ulike rørslemiljø Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Lokal opplæringsplan for: SVØMMEOPPLÆRINGEN I GRUNNSKOLEN I KRISTIANSUND

Anleggsarbeidet i Norges Svømmeforbund. Hamar

Svøm Bergen opplæringsbassenget/ikke svømmedyktig dykke/flyte DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Utviklingstrapp for FSK

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole

Ny metode for svømmeopplæring

TRS. Vanntilvenning og svømmeopplæring for barn og voksne som er kortvokste. for sjeldne diagnoser. Ellen Berg Spesialpedagog/idrettspedagog

Årsplan Kroppsøving 4. trinn

Norges Svømmeforbund Sundvollen

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Undervannssvømming, Dykk og 100m Svømming

Ulike arbeidsmetoder vil bli benyttet gjennom året, hvor lek er den metoden som vil bli mest brukt. Individuelt arbeid. Parøvelser. Gruppearbeid.

Årsplan Kroppsøving 3. og 4. trinn Rye skole 2017/2018

Informasjon om Drammen Svømmeklubb

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Beitostølen Helsesportsenter

Lokal læreplan «Kroppsøving»

Utdanning- og oppvekstmøte

Glad i vann! Meld barna på

Svømme- og livredningsopplæring. Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Årstrinn: 4. trinn 2018/2019 Lærere: Gro Stefferud og Marius Wathne. Vurdering punkt. Forslag

Svøm Bergen «Landets mest svømmedyktige befolkning»

Uke Eleven skal kunne Tema Aktivitet Utstyr Svømming Gym: Utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter.

*** Spm. 1 *** Hvor mange elever er det på den skolen du jobber på?

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED Vardåsen skole. FAG: Kroppsøving TRINN: 3. Timefordeling på trinnet: 2 t/u

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Aktivitetsskolen Bestum Halvårsplan Vinter/vår 2016 Måned Tema Mål fra rammeplanen Mål fra læreplanen Januar 1.trinn: Vennskap og samarbeid

Kondisjonstrening i basseng 2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Marit Buvik Arkiv: B00 Arkivsaksnr.: 17/746. Organisering av svømmeopplæring i Meløyskolen. Rådmannens innstilling:

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER

Uke Kompetansemål SVØMMING ½ t pr.uke Tema Arbeidsmåter Vurderingsform

PARASVØMMING -FRIHET I VANN FOR ALLE

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

Svøm Bergen 23-meter/svømmedyktig fremdrift/oppdrift DAG 1 ØVELSE HVORFOR HVORDAN UTSTYR ANNET

Utegym: Hauk og due Haien kommer Stiv heks Lenkesisten Per Sjuspring. Personlig hygiene: Samtale om viktigheten av å dusje etter gymtimen.

Svømme og livredningsopplæring

trinn: 4. trinn 2019/2020 Lærere: Åshild Ruud og Selma Hartsuijker Vurdering punkt Forslag

Transkript:

Nasjonal satsning på svømmeopplæring i skolene våren 2011

denne informasjonen går ut til deg som lærer Målet er at flere elever på fjerde trinn lærer å svømme 200 m I vår gir vi gratis svømmeknapper til alle 4. klassinger som klarer å svømme 200 m Foto: Rune Kongsro

GRATIS SVØMMEKNAPPER Svømmeknappen Den populære Svømmeknappen krever at man svømmer 200 m uten pause. Det å kunne svømme 200 m er et viktig steg frem mot svømmedyktighet. På www.skolesvommen.no får du tilgang til GRATIS SVØMMEKNAPPER til de 4.klassingene som klarer å svømme 200 m, samt vei ledningsmateriell og videoer for svømmeundervisning. Siste frist for å bestille gratis svømmeknapp er 15. juni 2011. Læreplanens kompetansemål Læreplanens kompetansemål etter 4. årstrinn er at eleven skal kunne være trygg i vann og være svømmedyktig. Det er viktig å være klar over at denne prosessen er tidkrevende. Skolen må altså sette av nok tid til at elevene har mulighet for å oppnå kompetansemålet. Elevene må lære de basale ferdighetene dykke, flyte, gli og fremdrift. Det å lære elevene trygghet i vann, og få de svømmedyktige, er det viktigste skolen kan bidra med innenfor drukningsforebygging. Det er skoleleders ansvar å se til at svømmeopplæringen blir gitt i et slik omfang at elevene når kompetansemålene i læreplanen. I den grunnleggende svømmeopplæringen er utgangspunktet å skape et godt grunnlag for å bli trygg i vann og bli svømmedyktig. Opplæringen starter med vanntilvenning som dreier seg om å erfare og venne seg til vannets egenskaper. I opplæringen gjelder det å legge til rette for små opplevelser av mestring som kan gi eleven positive erfaringer i vannet. For at eleven skal bevege seg fra vanntilvenning til å bli svømmedyktig, er det naturlig å følge en metodisk rekkefølge. Innenfor denne rekkefølgen finnes det utallige muligheter for variasjoner. De fleste øvelser har en progresjon fra det enkle til det komplekse, og det er viktig at eleven får presentert øvelser og progresjoner som imøtekommer det nivået eleven befinner seg på.

Veien mot svømmedyktighet Norges Svømmeforbund har utarbeidet et 40 timers undervisningsopplegg for svømmeundervisning. Undervisningsplanen hentes her www.skolesvommen.no. Med bakgrunn i at elevene starter på første trinn uten ferdigheter, og skal gå ut av fjerde trinn som svømmedyktige legges det vekt på følgende rekkefølge for innlæring av ferdigheter: Vanntilvenning Vanntilvenningens hovedoppgave er å gjenskape kjente bevegelser, leker og spill fra land til vann. Dette gir elevene et positivt og godt inntrykk av vannet som læringssted. Vanntilvenning dreier seg om å erfare og venne seg til vannets egenskaper gjennom indivduell-/partner-/lek- og spilløvelser ved bassengkanten og i hoftedypt vann. Kjernefunksjonen Dykke For å lære å svømme må eleven kunne oppholde seg under vann dykke, og orientere seg der. Det krever en kontrollert pusting: pust inn dykk hold pusten se kom opp pust inn. Kjernefunksjonen Flyte Den bevisste opplevelsen av at vannet bærer kroppen er helt sentral i svømmeopplæringen. Flytingen påvirkes av kroppens holdning, og ikke minst pusting. Forutsetningen for å flyte er at mest mulig av kroppen er under vann. Derfor følger flyting etter dykking. Kjernefunksjonen Gli Gli under vann eller i overflaten er flyting i bevegelse. Det gir eleven mulighet til å erfare vannets motstandskraft. Avhengig av kroppens form, stilling i vannet og glihastighet, økes eller reduseres motstanden. Målet er å gjøre eleven i stand til å påvirke (redusere) denne motstanden f. eks ved linjeholdning. Å gli forutsetter at eleven kan holde pusten og flyte.»» Kjernefunksjonen Fremdrift Alle mer eller mindre kontrollerte bevegelser i vannet med armer og bein viderefører erfaringen av vannets motstandskraft. Målet er å nytte denne kraften slik at bevegelsene skaper fremdrift.

Norges Svømmeforbund, 0840 Oslo, post@svomming.no, tlf.: 21 02 90 00, www.svomming.no, www.skolesvommen.no For den nasjonale kampanjen se www.udir.no/svomming design: sommersethdesign.no