Mineralske ressurser i Hordaland Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse
Geologi for samfunnet NGUs data og kunnskap er et kollektivt gode Forvaltning av kunnskap til bruk for industri og næringsliv, offentlig planlegging og forvaltning, samt forskning og undervisning Mineralprospektering og produksjon Arealplanlegging Miljøforvaltning og overvåking Utbygging Vannforsyning (grunnvann) Energi (grunnvarme, petroleum og kull) Samfunnssikkerhet og helse (skred, miljøgeologi) Naturmangfold
Bergindustrien i Norge 2012 Produksjonsverdi:12,7 milliarder NOK 1700 produksjonssteder 6000 årsverk Eksporterer for 7,4 milliarder Importerer for 30 milliarder Bidrar til langt større sysselsetting og omsetning i flere ledd i verdikjeden: Produksjon av bearbeidete mineralprodukter : 100 MRD Industri som bruker bearbeidete mineralprodukter: 488 MRD In situ verdier: 2500 MRD
Parallelle utviklingstrekk Kraftig industrialisering i deler av verden: Kina og Brasil, India på vei, Afrika i startgropa. Dette gir sterk vekst i jern, legeringsmetaller og basemetaller. Høyteknologisk revolusjon vekst i en rekke spesialmetaller og rene kvaliteter av industrimineraler Grønn energi krever flere typer metaller og industrimineraler bruker mer mineraler enn tradisjonelle energiformer Samlet gir dette vekst i forbruk av mineraler på flere nivå
Forvaltning av nasjonalt og regionalt viktige forekomster En god forvaltning av mineralressursene er avgjørende for å realisere målet om økt verdiskaping i mineralnæringen. For at viktige mineralforekomster skal ivaretas i arealforvaltningen, er det nødvendig at verdien av slike ressurser synliggjøres. Norges geologiske undersøkelse skal innen 2014 utvikle et klassifikasjonssystem for mineralressurser basert på verdiskapingspotensial og regionalt ressursbehov der det fremgår om ressurser er av regional eller nasjonal betydning. Dette skal være et verktøy til bruk i kommunal, regional og statlig arealplanlegging.
Statlige føringer (veileder T-1497) Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning.
66 5 10 15 Foreløpig kartplan for fly- og helikoptermålinger 2013-2017 Finnmark Eksisterende helikoptergeofysikk (mag/rad/em) 20.000 km 2 64 Eksisterende flygeofysikk (mag/rad) 15.000 km 2 på land Planlagte helikoptergeofysikk (mag/rad/em) 50.000 km 2 Planlagte flymålinger 2013-14 (mag/rad) 55.000 km 2 (inkl. 20.000 km 2 på land i Midt-Norge) Planlagte flymålinger 2013-15 (mag.) 66.000 km 2 (Nordvestlandet) og 36.000 km 2 (Femunden-Hardangervidda) 62 60 Trøndelag Østlandet 58
Mineralske ressurser i Hordaland
Mineralske ressurser - Metaller
Prospecting.no
Mineralske ressurser - Industrimineraler
Kvarts i Kvinnherad
Mineralske ressurser - Naturstein
Mineralske ressurser Sand/grus og pukk
www.ngu.no Hvordan finner jeg data fra NGU?
Status Mineralnæringen i Hordaland fylke
Mineralstatistikk - 2012 Kr
Eksport av pukk fra Hordaland - Marked/Beliggenhet Kystnær beliggenhet
Forvaltning av byggeråstoffene sand, grus og pukk Grunnlagsdata Forvaltningsplaner Tema Forekomstens betydning Kommentarer Forekomstens viktighet Bergart/avsetningstype Egenskap til veiformål Egenskap til betongformål Egenskap til andre formål Forekomstens størrelse Forekomstens levetid Forekomstens viktighet Beliggenhet Avstand fra hovedmottaker Avstand fra andre mottakere Avstand til hovedvei Konsekvenser for samfunn Bebyggelse i området Nærmiljø og helse Konsekvenser for miljø Friluftsliv Kulturminner, kulturmiljø Landskap Naturområder Biologisk mangfold Vernede vassdrag Konsekvenser for ressurser Vannressurser Andre mineralresurser Jordbruk, skogbruk, jordvern Annet Status i kommuneplaner Andre konsekvenser - 4-3 - 2-1 0 + 1 + 2 + 3 + 4 + 5
Forvaltning av byggeråstoffene sand, grus og pukk Grunnlagsdata Forvaltningsplaner Dokumentert et behov ut fra forbruk - Ressursregnskap (ett enkeltår) - Mineralstatistikk (årlig 2006- )
Ressursregnskap Hordaland fylke - 1987 Uttak 4,3 mill. tonn hvorav: 0,34 eksporteres Bergen stod til andre for fylker 37% 0,28 eksporteres ut av landet/offshore av fylkets forbruk Forbruk 1,7 mill. tonn sand/grus 2,5 mill. tonn pukk
Ressursregnskap Hordaland fylke - 1987 Materialstrømmer
Forbruk Behov over tid
Behov - Utfordring for Bergen kommune Fana Stein Arna Steinknuseverk
Forbruk Importbehov - Prognose Forbruk på 7,6 tonn per innbygger
Framtidig behov for byggeråstoff i Bergen kommune Løvstakken Akkumulert behov På 65 mill. tonn
Overskuddsmasser En framtidig ressurs? E39 Os-Bergen/E39/Rv580 Rådalskrysset: 2,4 mill m3 Bybanen byggetrinn-3: 0,3 mill m3 Diverse renseanlegg-va etaten: 0,6 mill m3 Ny jernbanetunnel Ulriken-Jernbaneverket: 1 mill m3 Rv 555 Sotrasambandet: 0,8 mill m3 E39 Nyborgtunnelen: 1,2 mill m3 Veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer vil gi et overskudd av steinmasser i størrelsesorden 6-10 mill. m3. ~ 2,8 mill. tonn ~ litt mer enn ett års forbruk i Bergen. Bare for sprøytebetong trengs 600.000 tonn sand. Deponering i eksisterende steinknuseverk for videre foredling/salg Opparbeiding av industriområder og andre større arealer Tildekking av skadelige bunnsedimenter (eks. St. Lungegårdsvann/Puddefjorden) Tiltak i landbruket planering/oppfylling av landbruksareal Midlertidige deponier med tanke på senere bruk Direkte eksport med båt/lekter
Transportavstand Sand, grus og pukk er et lavpris produkt der transportavstand har stor innvirkning på kostnaden Ved transport > 3 mil så vil fraktkostnadene dominere
Tiden En utfordring ved forvaltning og planlegging Feiring Bruk Lørenskog - 1963 Sikre forekomstene tilstrekkelig med reserver Tenk langsiktig Hensynssoner Gjenbruk av arealene
Hvilke muligheter har man for å sikre framtidig behov for byggeråstoff i Bergensområdet? Lokal forsyning fra eksisterende og nye forekomster (Transportavstand) Utnytt overskuddsmasser fra sprengningsarbeid (Etablere deponi) Import med båt (Kaianlegg med lagerkapasitet, asfaltverkbetongstasjon) Etablering av sjønære fjellanlegg (mottak av risikoavfall)
Hva bør gjøres? Fase 1: Dokumentasjon av behovetressursregnskap Fase 2: Kartlegging av mulige nye pukkforekomster som kan danne grunnlag for en forvaltningsplan Takke for oppmerksomheten