Praksis i UNE Barnevernssaker

Praksis i UNE Barnevernssaker 1. Innledning... 1 2. Saksforberedelse og utredningsplikt... 2 3. Hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse... 3 3.1 Innledning... 3 3.2 Innrapporterte vedtak... 3 3.3 Søknad om oppholdstillatelse... 5 3.3.1 Beskyttelse... 5 3.3.2 Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn... 6 3.3.3 Familieinnvandring... 8 3.3.3.1 Oppholdstillatelse for barn... 9 3.3.3.2 Oppholdstillatelse for ektefelle... 9 3.4 Utvisning... 10 3.5 Søknad om permanent oppholdstillatelse... 11 4. Frivillig og tvungen omsorgsovertakelse... 12 4.1 Innledning... 12 4.2 Frivillig omsorgsovertakelse... 12 4.2.1 Innrapporterte vedtak... 12 4.2.2 Søknad om oppholdstillatelse... 13 4.2.2.1 Søknad om beskyttelse... 13 4.2.2.2 Adgang til opphold pga sterke menneskelig hensyn... 14 4.2.3 Utvisning... 14 4.3 Tvungen omsorgsovertakelse... 15 4.3.1 Innrapporterte vedtak... 15 4.3.2 Søknad om oppholdstillatelse... 16 4.3.2.1 Søknad om beskyttelse... 17 4.3.2.2 Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn... 17 4.3.3 Familieinnvandring... 20 4.3.3.1 Underholdssaker... 20 4.3.3.2 Søknad om oppholdstillatelse fra riket... 21 4.3.3.3 Fortsatt oppholdstillatelse pga samværsordning med barn... 21 4.3.3.4 Oppholdssøknad fra barn... 22 4.3.3.5 Oppholdssøknad fra ektefelle... 22 4.3.4 Utvisning... 23 4.3.5 Søknad om permanent oppholdstillatelse... 24 5. Søknad om statsborgerskap... 24 1. Innledning Utlendingsloven og barnevernloven regulerer to vidt forskjellige spørsmål. Felles for begge instanser er at begge har ansvar for å utrede og ta hensyn til barnets beste, og noen ganger gjelder dette det samme eller de samme barna. Barnevernets og deres sakkyndiges vurderinger av et utenlandsk barns omsorgssituasjon kan få betydning for barnet og/eller barnets Side 1

familiemedlemmers utlendingssak. I dette notatet vil det bli gitt en oversikt over praksis i utlendingssaker der barnevernet har vært involvert. Tiltakene barnevernet kan iverksette opptrappes gradvis i fem trinn: 1. Hjelpetiltak i hjemmet med samtykke 2. Hjelpetiltak i hjemmet med tvang 3. Frivillig omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 4. Tvungen omsorg utenfor hjemmet (i fosterhjem eller institusjon) 5. Tvangsadopsjon 1 I den videre framstillingen vil sakene deles opp i to hovedbolker: - I punkt 3 vil det bli redegjort for saker hvor barnevernet har gått inn med hjelpetiltak og/eller foretatt en midlertid omsorgsovertakelse. Det vil ikke bli differensiert mellom hjelpetiltak som gjøres gjennom samtykke og tvang. - I punkt 4 vil det bli gitt en oversikt over saker der barnevernet har foretatt en frivillig eller tvungen omsorgsovertakelse. Under dette punktet vil det ikke bli differensiert mellom ulike former for omsorgsalternativ (beredskapshjem, fosterhjem, adopsjon mv.). Dette praksisnotatet er basert på vedtak innhentet fra asyl- og oppholdsavdelingen. Vedtakene er i hovedsak fattet etter 2010. Det tas forbehold om at ikke alle vedtak som berører dette temaet er kommet med i notatet. For øvrig vises det til at saksomfanget knyttet til de ulike problemstillingene varierer. 2. Saksforberedelse og utredningsplikt 2 For å sikre at et vedtak bygger på korrekt faktagrunnlag må UNE innhente informasjon fra barnevernet i saker hvor de er involvert. Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven (fvl.) setter på den annen side visse skranker for hvilken informasjon UNE kan få innsyn i, jf. fvl. 13-13 f. Videre er det presisert i bvl. 6-7 tredje ledd første punktum at «[o]pplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. fvl. 13 b nr. 5 og 6, [ ] bare [kan] gis når dette er nødvendig». I visse tilfeller er det likevel åpnet for at barnevernet kan pålegges å utgi opplysninger. I utl. 84 er det fastsatt at «det organ som behandler sak etter [utlendings]loven, [og] som anser det nødvendig for opplysning av saken» kan pålegge barnevernsmyndighetene å utlevere opplysninger om utlendinger eller andre som loven gjelder, uten hinder av taushetsplikt. Bestemmelsen i utl. 84 gir imidlertid ikke en generell hjemmel for hele utlendingsforvaltningen til å 1 Se notat «Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett» s. 6 2 Se notat om «Barnerett, barnevernsrett og utlendingsrett» Side 2

innhente opplysninger fra barnevernet. Kongen kan i forskrift fastsette hvilke organer som kan be om opplysninger, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om, samt hvilke opplysninger som kan innhentes. Etter gjeldende utlendingsforskrift er det kun politiet som kan innhente opplysninger i sak om iverksetting av vedtak, jf. utf. 17-7a. Og det gjelder kun opplysninger om navn og adresse. Videre er forutsetningen for at slike opplysninger i det hele tatt kan innhentes, at de er «nødvendige» for å behandle en sak etter utlendingsloven. Dette innebærer at UNE ikke har hjemmel for å innhente opplysninger fra barnevernet ved pålegg. Med mindre UNE kan få opplysninger etter anmodning til barnevernet, må UNE innhente samtykke fra utlendingen for å få innsyn, eller ev. be utlendingen sende inn opplysningene som mangler. Gjennomgangen viser at informasjonsinnhentingen kan være omstendelig og tidkrevende, noe som igjen kan medføre at saksbehandlingen trekker ut i tid. For øvrig vises det til at dersom UNE ved behandlingen av en utlendingssak mottar opplysninger om at et barn blir eller kan bli utsatt for omsorgssvikt, kan UNE være forpliktet til å oversende nødvendige opplysninger vedrørende barnets omsorgssituasjon til barnevernstjenesten. Dette skjer ved at det sendes en bekymringsmelding. 3 3. Hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse 3.1 Innledning Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven, skal barnevernet snarest undersøke forholdet, jf. bvl. 4-3 første ledd. Barnevernets hovedoppgave er å bidra til at et barn får gode levekår og utviklingsmuligheter. Dette kan gjøres i form av råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. bvl. 4-4 første til tredje ledd. Råd, veiledning og hjelpetiltak i en familie er ofte et samarbeid mellom flere aktører, herunder barnevernet, barnehagen, skolen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), idrettsforeninger mv. Tiltak som settes i verk kan være råd og veiledning i hjemmet, psykologbistand, barnehageplass, tilrettelagt skolegang, besøkshjem, plassering av familien i mødrehjem, faste fritidsaktiviteter mv. De ulike tiltak som settes i verk vil avhenge av barnets og familiens behov for bistand. 3.2 Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har bistått en familie med råd, veiledning og hjelpetiltak: 3 IR-10-13-02 Side 3

Asylavdelingen: 18 saker I ni saker ble UDIs vedtak omgjort. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernstiltak mv. i én sak. I de resterende sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Av de ni sakene ble tre saker behandlet i nemndmøte uten personlig fremmøte (NUP), tre saker ble behandlet i nemndmøte med fremmøte (NMP), og tre saker ble behandlet av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet (NL). Av disse sakene var det fire klagesaker og fem omgjøringsanmodninger. Med unntak av tre saker ble både foreldre og barn gitt en begrenset oppholdstillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. I de tilfeller der det kun var én omsorgsperson i Norge ble det ikke innhentet uttalelse fra gjenværende foreldre før oppholdstillatelse ble gitt, jf. utf. 8-5. Kun i én sak ble behovet for uttalelse fra gjenværende foreldre drøftet. I ni saker ble UDIs avslag opprettholdt. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernstiltak mv. i én sak, i de resterende sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Av de ni sakene ble tre saker behandlet i NMP og seks saker ble behandlet av NL. Sakene omfatter fem omgjøringsanmodninger og 3 klagesaker. Oppholdsavdelingen: Familiegjenforeningssaker: To saker I én sak ble UDIs vedtak omgjort, mens i den andre saken ble UDIs avslag opprettholdt. Det dreide seg om en klagesak og en omgjøringsanmodning. Begge sakene ble behandlet av NL. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Utvisningssaker: Syv saker I tre saker ble utvisningsvedtaket omgjort. Disse sakene ble avgjort av NL. Det dreide seg om to omgjøringsanmodninger og en klagesak. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. I fire saker ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. Av disse fire sakene ble en sak avgjort i NUP, de tre øvrige av NL. Det dreide seg om en omgjøringsanmodning og tre klagesaker. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Søknad om permanent oppholdstillatelse: To saker I en sak ble UDIs vedtak omgjort, mens i den andre saken ble UDIs avslag opprettholdt. Begge sakene ble behandlet Side 4

av NL og var klagesaker. Ut fra informasjonen i sakene synes barnevernstiltakene å ha blitt satt i verk etter UDIs vedtak. Under punkt 3.3 omtales søknader om beskyttelse og familieinnvandring. Under punkt 3.4 omtales utvisningssaker, og under punkt 3.5 omtales søknad om permanent oppholdstillatelse. Vi er ikke kjent med noen saker hvor barnevernet har gått inn med hjelpetiltak og/eller midlertidig omsorgsovertakelse ved søknad om statsborgerskap eller ved tilbakekall av tillatelsen. 3.3 Søknad om oppholdstillatelse Enhver utlending som fremmer søknad om oppholdstillatelse, det være seg søknad om beskyttelse eller familieinnvandring, skal få saken vurdert individuelt og konkret ut fra det faktum som foreligger. Vekten av barnevernstiltak mv. i en utlendingssak vil variere. I UNEs saksutredning er det viktig å få avklart hvorfor og hvordan barnevernet har vært involvert i saken. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende oppholdstillatelser: Beskyttelse etter utl. 28, opphold på grunn av «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket», jf. utl. 38, og opphold i riket på grunn av familietilknytning, jf. utl. kapittel 6. 3.3.1 Beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending, etter søknad, innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse eller risikerer å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Asylavdelingen har innrapportert to saker der barnet i familien ble innvilget beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav b som følge av risiko for kjønnslemlestelse ved retur. I den ene saken hadde barnets mor aleneomsorgen for datteren og sønnen, og barnevernet bisto med diverse hjelpetiltak. Barnets far, som også befant seg i riket, var tidligere dømt for vold mot barnets mor i medhold av straffeloven 219 først ledd. Etter avsont fengselsstraff ble far uttransportert til hjemlandet. Av hensyn til familiens enhet fikk moren og broren tillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. I den andre saken fikk barnet beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav a pga risiko for kjønnslemlestelse. Klagerens foreldre var ikke lenger i et parforhold, og fast bosted og samvær med felles barn (klageren) hadde vært oppe i tingretten. Her ble det fastsatt at far skulle ha den daglige omsorgen for klageren, men mor fikk tilkjent samvær tre timer to ganger i uka. For å hindre at Side 5

mor og barn ble atskilt fikk mor tillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. Far fikk også tillatelse i medhold av utl. 38. 3.3.2 Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Dersom utlendingen ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, men det likevel foreligger tungtveiende humanitære grunner som tilsier at vedkommende trenger opphold, må saken vurderes etter utl. 38. Praksis viser at UNE har et helhetlig perspektiv, der de aktuelle menneskelige hensynene veies mot statens interesser, herunder innvandringsregulerende hensyn, jf. utl. 38 fjerde ledd. Sakene er sammensatte og variasjonsbredden stor. Det er likevel enkelte momenter som går igjen i UNEs vurderinger: - Familiens sosiokulturelle bakgrunn - Nettverk i hjemlandet - Hvordan omsorgssituasjonen var for barnet før utreise - Hvordan omsorgssituasjonen er i Norge - Den sannsynlige omsorgssituasjon ved retur - Tilknytning til hjemlandet i form av familie, språk, kultur og religion mv. - Barnets integrering gjennom opphold i Norge - Barnets behov for stabilitet og forutsigbarhet mv. I det følgende skal vi se nærmere på noen ulike sakskategorier: Langvarig opphold, aleneforsørger, midlertidig omsorgsovertakelse og innvandringsregulerende hensyn. Langvarig opphold I enkelte tilfeller må barnevernet bistå en barnefamilie etter at de har fått endelig avslag på sin søknad om oppholdstillatelse. Avslag på søknad om oppholdstillatelse kan være en psykisk påkjenning. Opplevelsen av å bo på et asylmottak etter endelig avslag kan for mange oppleves belastende både med hensyn til midlertidigheten og den store usikkerheten knyttet til deres framtidsutsikter. Samlet sett kan dette svekke foreldrenes omsorgsevne og sette barna i en vanskelig situasjon. Barnevernlovens formål er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade helsen og utviklingen får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn får trygge oppvekstsvilkår, jf. bvl. 1-1. Dette gjelder uavhengig av hvilken oppholdsstatus familien har. Dersom foreldrene ikke klarer å ivareta barnas behov, kan profesjonelle aktører gå inn og bistå familien selv om de ikke har lovlig opphold i riket. Side 6

I sakene hvor det gis oppholdstillatelse til barnefamilier med langvarig opphold i riket, er det gjerne flere forhold som tillegges vekt. Barnevernets hjelpetiltak og andres oppfølging av familien vil sjelden være avgjørende, men ett av flere momenter i helhetsvurderingen. I UNEs vurderinger er det likevel enkelte fellestrekk: I alle sakene som er gjennomgått var mor aleneforsørger. Videre hadde familien lang oppholdstid i riket, og barnas tilknytning til Norge ble ansett sterkere enn tilknytningen til hjemlandet. Mor og/eller barna ble samtidig funnet spesielt sårbare og familien hadde behov for oppfølging i form av råd og veiledning fra barnevernet, oppfølging av familieterapeut, tilrettelagt skolegang, fritidsaktiviteter mv. Til sammen ble disse momentene funnet såpass tungtveiende at familiene ble innvilget opphold på humanitært grunnlag. Aleneforsørger Å være asylsøker og å oppholde seg i et fremmed land uten å kunne språket eller de sosiale kodene, borte fra kjente forhold, kultur og familie, er en unntakstilstand som kan påvirke foreldrenes omsorgsevne. Dersom vedkommende i tillegg har aleneomsorgen for et barn kan disse forholdene forsterke seg ytterligere. I to saker ble det funnet grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse til en alenemor med mindreårige barn. I begge disse sakene hadde mor svekket omsorgsevne, og hennes barn hadde en rekke utfordringer av både fysisk og psykisk art som krevde oppfølging fra profesjonelt hjelpeapparat. Det fremgår av sakene bl.a. at mor og barn hadde behov for tett oppfølging av både barnevernet og profesjonelt hjelpeapparat. Mor var avhengig av etablerte støttetiltak, og hennes svekkede omsorgsevne hadde gitt barnet en sterk tilknytning til riket gjennom oppfølging både fra barnevernet, krisesenteret, barnehage mv. Det var også tvil knyttet til om mor hadde et nettverk i hjemlandet og om omsorgen for barnet kunne ivaretas på en adekvat måte ved retur. På denne bakgrunn ble det i to saker funnet grunnlag for å innvilge mor og barn opphold i medhold av utl. 38 femte ledd. Midlertidig omsorgsovertakelse I enkelte tilfeller har barneverntjenesten behov for å treffe midlertidig vedtak i akuttsituasjoner, jf. bvl. 4-6. Dette kan være aktuelt dersom foreldrene er syke, barnet står uten omsorgspersoner eller dersom barnet kan bli vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet. I tre saker som er innrapportert har barnevernet overtatt omsorgen for barnet i en kort periode. Grunnlaget for omsorgsovertakelsen har vært psykisk sykdom hos mor og/eller far, aggressiv adferd hos foreldrene samt bekymringsmelding og helsepapirer som tilsa at foreldrene hadde manglende omsorgsevne. Barnet ble i disse tilfellene tilbakeført til foreldrenes omsorg etter kort tid. Side 7

Gjennomgangen viser at det i disse sakene foretas en helhetlig vurdering der det blant annet vurderes om barnet vil få tilstrekkelig god omsorg av foreldrene, begrunnelsen for tilbakeføring av omsorgsansvaret, utviklingen i foreldrenes helsetilstand, om familien har et nettverk eller annet støtteapparat i hjemlandet mv. Det ble ikke gitt tillatelse i noen av disse sakene. Innvandringsregulerende hensyn Når UNE ikke innvilger oppholdstillatelse, er det ofte fordi et eller flere innvandringsregulerende hensyn er funnet mer tungtveiende enn de momenter som taler for at opphold gis. I saker hvor barnefamilier unnlater å rette seg etter endelig vedtak og blir værende i riket, vil deres ulovlige opphold tale mot dem i vurderingen. I en sak ble det blant annet uttalt at deres adferd synes å være en treneringsstrategi med det formål å oppnå en oppholdstillatelse. Siden sakene deres i tillegg er blitt vurdert og avslått har familien heller ikke en uavklart forventing om å få opphold. Under vektleggingen ses det også hen til at familiene ikke fremstår å være i en vesentlig annen situasjon enn mange andre barnefamilier. Det er heller ikke ønskelig å belønne langvarig ulovlig opphold i riket, da dette kan gi en uheldig signaleffekt. I noen saker blir det også vist til at ulovlig opphold er et utvisningsgrunnlag. Ved vektleggingen av det faktum at barnevernet har fulgt opp familien, vises det gjerne til at familien kan søke støtte fra nettverk og hjemlandets myndigheter. Siden omsorgen ikke er fratatt foreldrene anses de for å ha en adekvat omsorgsevne som gjør det forsvarlig å returnere barnet sammen med foreldrene. Dersom det foreligger opplysninger om at mor og/eller barn har mindre alvorlige helseproblemer, som ikke i seg selv er tilstrekkelig til å innvilge oppholdstillatelse, er det i noen vedtak vist til at familien kan søke hjelp av nettverk eller helsepersonell i hjemlandet. I enkelte saker uttales det også at omsorgspersonenes og/eller barnas psykiske problemer synes å være utløst av avslag på oppholdstillatelse, og dette er i praksis vektlagt mot at de innvilges oppholdstillatelse. 3.3.3 Familieinnvandring I familieinnvandringssakene vil barneverntiltak/omsorgsovertakelse ofte være knyttet til referansepersonen klageren søker familieinnvandring med. Familieinnvandringssakene som ble innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av dette notatet berører mange ulike problemstillinger. I det Side 8

følgende skal det ses nærmere på to typetilfeller: Søknad om oppholdstillatelse for barn, jf. utl. 42, og søknad om oppholdstillatelse for ektefelle, jf. utl. 40. 3.3.3.1 Oppholdstillatelse for barn I henhold til utl. 42 kan et barn innvilges familiegjenforening med foreldre som har oppholdstillatelse i riket. Dersom kun én av foreldrene oppholder seg i riket, og foreldreansvaret er felles, må samtykke foreligge fra den andre forelderen før oppholdstillatelse kan innvilges. Hvis det er umulig å innhente samtykke, eller særlige grunner tilsier at oppholdstillatelse uansett bør gis, kan det gjøres unntak fra dette vilkåret, jf. annet ledd. I tillegg til at vilkårene etter utl. 42 må være oppfylt, stilles det også krav om at referansepersonen må oppfylle vilkåret om underhold og bolig, jf. utl. 58. I en sak oppfylte ikke referansepersonen (mor) underholdskravet etter utl. 58, jf. 10-8. Mor rettet seg imidlertid ikke etter endelig vedtak og lot barnet bli boende i riket sammen med henne. Da barnevernet i etterkant av UNEs vedtak utarbeidet en tiltaksplan for mor og sønn, omgjorde UNE tidligere vedtak og innvilget barnet oppholdstillatelse i medhold av utl. 38 femte ledd. Vedtaket bærer preg av en helt konkret vurdering hvor barnets behov for ro og stabilitet ble tillagt stor vekt. I vedtaket ble det satt en rekke betingelser for at vedtaket kunne fornyes. Blant annet måtte omsorgssituasjonen til barnet i hjemlandet avklares. Herunder måtte familien redegjøre for hvilke slektninger klageren hadde på mors og farssiden i hjemlandet, hvem barnet bodde hos før ankomst Norge og hvilken ekteskapelig status klagerens foreldre hadde. Endelig måtte det også innhentes en uttalelse fra far om hvordan han stilte seg til at sønnens tillatelse normalt ikke ville gi grunnlag for at far kunne innvandre for å bo sammen med sønnen, eller ha fast samvær, jf. utf. 8-6. 3.3.3.2 Oppholdstillatelse for ektefelle Etter utl. 40 har ektefelle til en referanseperson rett til oppholdstillatelse dersom vilkårene i utl. kap. 6 og 7 er oppfylt. Også i slike tilfeller er det et vilkår om at referansepersonen må oppfylle vilkår om underhold og bolig, jf. utl. 58. Klageren fikk i en sak avslag på familiegjenforeningssøknaden da herboende ektefelle ikke oppfylte underholdskravet etter utl. 58 jf. utf. 10-8, 10-9 og 10-10. Referansepersonen hadde psykiske problemer og aleneomsorgen for tre barn under fire år. I saken forelå det uttalelser fra barnevernet og psykolog som anbefalte at far ble gitt familiegjenforening. I UNEs vurdering ble det forutsatt at mors helsesituasjon og behov ble dekket av det norske helsevesenet, og at barnas omsorgssituasjon ble ivaretatt av norske myndigheter. Siden Side 9

referansepersonen ikke var ufør, ble det vist til at hun i framtiden kunne oppfylle underholdskravet og således oppfylle vilkårene for familiegjenforening. 3.4 Utvisning Vilkårene for å utvise en utlending følger av utl. kap. 8. Det er sagt uttrykkelig i utl. 70 første ledd annet punktum at hensynet til barnets beste skal være grunnleggende ved vurderingen av om utvisning er uforholdsmessig. Under forholdsmessighetsvurderingen i 70 må det foretas en avveining av hensynet til barnets beste mot forholdets alvor og andre hensyn som taler for utvisning. Den enkeltes rett til familieliv er vernet mot statlige inngrep etter den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) art. 8 første ledd, jf. BK art. 9. Et inngrep i et etablert familieliv kan etter omstendighetene godtas dersom inngrepet faller inn under et eller flere av forholdene oppregnet i EMK art. 8 annet ledd. Det avgjørende etter konvensjonens ordlyd er i denne sammenheng hva som er "nødvendig i et demokratisk samfunn". Myndighetenes inngrep må etter praksis være begrunnet i et påtrengende samfunnsmessig behov - "a pressing social need." Dersom adskillelsen av familiemedlemmer beror på hensynet til barnets beste, jf. BK art. 3, vil EMD sjelden finne at det strider med EMK art. 8 å utvise et familiemedlem. Dette medfører at det kan treffes vedtak om utvisning selv om utlendingen har barn i riket. Jo mindre familieliv som utøves, desto mindre vern har dette familielivet etter EMK art. 8. I det følgende skal det ses nærmere på to typetilfeller: I det ene typetilfellet var klageren fradømt foreldreansvaret, i det andre hadde klageren helt eller delvis foreldreansvar for et barn i riket. Klageren fradømt foreldreansvar I to utvisningssaker, hvor klageren hadde blitt fradømt foreldreansvar pga. vold enten mot barn eller ektefelle, ble klageren utvist med varig innreiseforbud. I begge sakene bisto barnevernet med hjelpetiltak og gjenværende foreldre hadde omsorgsansvaret alene. På grunn av forholdets alvor ble det ikke ansett uforholdsmessig å utvise klageren. Helt eller delvis foreldreansvar I fem utvisningssaker hadde klageren helt eller delvis foreldreansvar for barn i riket. I tre av disse sakene ble utvisningsvedtaket omgjort, da det forelå flere usikkerhetselementer knyttet til den gjenværende forelderens omsorgsevne. Under forholdsmessighetsvurderingen etter utl. 70 ble det blant annet vist til at omsorgspersonen i riket ikke var skikket eller i stand til å ivareta omsorgen for Side 10

barnet, samt at omsorgspersonen hadde psykiske og/eller fysiske helseproblemer. Dersom klageren ble utvist ville belastningen synes å gå utover de belastninger som vanligvis vil følge av et vedtak om utvisning. På denne bakgrunn ble det ansett uforholdsmessig overfor barnet å utvise klageren. Barnevernet var i varierende grad involvert i oppfølgingen av barnet i disse sakene. I to saker ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. I begge sakene fikk klageren innreiseforbud på fem år. Under forholdsmessighetsvurderingen ble barnet ansett å ha en tilfredsstillende omsorgssituasjon selv om klageren måtte forlate riket. I den ene saken ble det videre vist til at det var opp til foreldrene å vurdere om barnet skulle bli igjen i Norge, eller følge med klageren til hjemlandet. I den andre saken ble det i tillegg reist spørsmål ved om klageren hadde vært et stabilt element i klagerens liv sett hen til at han hadde utøvd vold og trusler mot ektefellen hvor barnet hadde vært vitne til hendelsen. Klageren var for øvrig domfelt etter straffeloven 219 først ledd for dette forholdet, og hadde sonet fengselsstraff. 3.5 Søknad om permanent oppholdstillatelse Ved søknad om permanent oppholdstillatelse (POT) kan det være aktuelt å fravike kvalifiseringsperioden på tre år dersom det foreligger «særlig sterke rimelighetsgrunner», jf. utl. 62, jf. utf. 11-4 c. Dersom barnevernet har vært involvert i oppfølgingen av familien, kan dette være et moment i vurderingen av om det foreligger «særlig sterke rimelighetsgrunner». I en sak der barnevernet var involvert, ble det funnet grunnlag for å innvilge POT selv om de formelle vilkårene i utl. 62 ikke var oppfylt. I denne saken hadde klagerens ektefelle blant annet utsatt henne og barnet for alvorlig psykisk og fysisk vold. Dokumentasjon fra både politi, barnevern og sykehus understøttet disse opplysningene. På grunn av de underliggende forholdene i saken ble vilkårene for klagerens oppholdstillatelse i en kort periode ikke oppfylt. Dvs. at hun i en kort periode sto uten gyldig oppholdstillatelse. Etter en konkret vurdering kom UNE til at de ekstraordinære forholdene i saken gjorde at klageren ikke trengte å gå gjennom en ny kvalifiseringsperiode. Klageren ble derfor innvilget POT i medhold av utf. 11-4 c selv om hun ikke oppfylte kvalifiseringsperioden på tre år. I en annen sak ble det anført at de hadde oversittet fristen med å søke om fornyet midlertidig oppholdstillatelse pga. at moren hadde vært innlagt på psykiatrisk avdeling. Disse omstendighetene medførte at klageren ikke oppfylte sin kvalifiseringsperiode på tre år. Etter en konkret vurdering kom UNE til at det ikke forelå «særlig sterke rimelighetsgrunner» etter utf. 11-4 c. I vurderingen ble det blant annet vist til at de generelle praktiske fordeler POT gir et barn, ikke er tilstrekkelig tungtveiende til å tilsidesette hensynet til at lovgiver har satt Side 11

spesifikke vilkår for å innvilge POT. Det ble videre vist til at klageren ikke måtte forlate riket som følge av avslaget på POT, idet han ble innvilget en ny midlertidig oppholdstillatelse. 4. Frivillig og tvungen omsorgsovertakelse 4.1 Innledning Barnevernet kan overta omsorgen for et barn både med og uten foreldrenes samtykke, jf. bvl. 4-4 fjerde ledd og 4-12. Når barnevernet overtar omsorgen for et barn, og det ikke er utsikter til tilbakeføring av omsorgsansvaret i nær framtid, følger det av praksis at barnet har et selvstendig oppholdsgrunnlag uavhengig av foreldrenes utlendingsrettslige status. Den øvrige familie har derimot ikke en ubetinget rett verken til oppholdstillatelse eller familiegjenforening i disse tilfellene. I vurderingen av om foreldrene og eventuelle søsken skal gis tillatelse, tas en rekke forhold i betraktning. Blant annet kan det være aktuelt å se nærmere på om omsorgsovertakelsen er et midlertidig tiltak, begrunnelsen for omsorgsovertakelsen, omfanget av samværet med barnet, hvor lenge omplasseringen har vart, barnets alder, muligheten for kontakt med foreldrene på andre måter enn direkte samvær, om det er flere barn i søskenflokken mv. Gjennomgangen viser at det er et skille i praksis mellom de tilfeller der barnet plasseres i fosterhjem med foreldrenes samtykke, og de tilfeller der barnevernet overtar omsorgen uten foreldrenes samtykke. I punkt 4.2 og 4.3 behandles hhv. frivillig og tvungen omsorgsovertakelse. 4.2 Frivillig omsorgsovertakelse Dersom barnas behov for forsvarlig omsorg ikke kan løses gjennom hjelpetiltak, kan barnevernet formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige, jf. bvl. 4-4 fjerde ledd. En slik omsorgsovertakelse gjøres gjennom samtykke fra foreldrene. 4.2.1 Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har foretatt en frivillig omsorgsovertakelse: Asylavdelingen har innrapportert seks saker der det forelå frivillig omsorgsovertakelse. Gjennomgangen viser at UDI kun har vurdert barnevernets omsorgsovertakelse i én sak, i de resterende sakene synes informasjon om omsorgsovertakelse mv. å ha innkommet etter UDIs vedtak. Tre av sakene ble behandlet i NMP, fire av NL. Sakene utgjør to klagesaker og fire omgjøringsanmodninger. I alle sakene fikk foreldrene Side 12

oppholdstillatelse i medhold av utl. 38. I fem saker ble det gitt tillatelse i medhold av lovens 38 også til barna, mens det i én sak ble gitt beskyttelse til barnet etter utl. 28. Oppholdsavdelingen har innrapportert en utvisningssak (OMG) der klagerens barn frivillig var plassert i fosterhjem. Saken ble behandlet i NUP. I dette tilfellet ble UDIs utvisningsvedtak opprettholdt. Den frivillige omsorgsplasseringen ble ikke vurdert i UDIs vedtak. 4.2.2 Søknad om oppholdstillatelse Enhver utlending som fremmer søknad om oppholdstillatelse, det være seg søknad om beskyttelse eller familieinnvandring, skal få saken sin vurdert individuelt og konkret ut fra det faktum som foreligger. Vekten av barnevernstiltak mv. i en utlendingssak vil variere. I UNEs saksutredning er det viktig å få avklart hvorfor og hvordan barnevernet har vært involvert i saken. Gjennomgangen viser at i de tilfeller der mor og/eller far frivillig går med på å overlate omsorgsansvaret til barnevernet, vurderes familien som en enhet. I disse sakene har både foreldre og barn fått oppholdstillatelse selv om foreldrene kun har hatt begrenset samvær. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende sakstyper: Beskyttelse etter utl. 28, og oppholdstillatelse på grunn av «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig tilknytning til riket», jf. utl. 38. Det ble ikke innrapportert familieinnvandringssaker der det forelå frivillig omsorgsovertakelse. 4.2.2.1 Søknad om beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller kan risikere å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. Av sakene asylavdelingen innrapporterte, ble det i en sak innvilget beskyttelse etter utl. 28, mens mor ble gitt tillatelse i medhold av utl. 38. I denne saken kom klageren alene til Norge. Klagerens mor oppholdt seg i Norge uten gyldig tillatelse, idet saken hennes hadde blitt avslått noen år tidligere. I saken ble det anført at klageren hadde blitt utsatt for vold av far i hjemlandet, og at han ved retur risikerte å bli utsatt for nye overgrep. På denne bakgrunn, og etter en konkret vurdering, ble klageren innvilget beskyttelse i medhold av utl. 28 første ledd bokstav b. Som følge av sønnens tillatelse ble moren innvilget tillatelse i medhold av utl. 38. På vedtakstidspunktet var klageren i barnevernets omsorg da mor ikke var i stand til å ivareta omsorgen. Ifølge uttalelser fra barnevernet var målet at mor og barn skulle bo sammen på sikt. Det fremgår av UNEs vurdering at hensynet til barnets beste og stabilitet tilsa at mor og barn måtte vurderes som en enhet, selv om mor kun hadde begrenset Side 13

samvær med sønnen. I vurderingen ble det også sett hen til den svært vanskelige situasjonen begge hadde levd under i flere år, og spesielt ble det vektlagt at gutten trengte stabilitet og kontinuitet i sin livssituasjon. 4.2.2.2 Adgang til opphold pga sterke menneskelig hensyn Dersom utlendingen ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse, men det likevel foreligger tungtveiende humanitære grunner som tilsier at vedkommende trenger opphold, må saken vurderes etter utl. 38. Praksis viser at UNE har et helhetlig perspektiv, der de aktuelle menneskelige hensyn veies mot statens interesser, herunder innvandringsregulerende hensyn, jf. utl. 38 fjerde ledd. I de seks sakene hvor det har blitt foretatt en frivillig omsorgsovertakelse, og hvor foreldrene også har fått oppholdstillatelse, er det følgende påviselige likheter: Mor og/eller far hatt sviktende omsorgsevne pga. psykiske og/eller fysiske problemer, mor eller far er alene om foreldreansvaret, og det har vært helseanførsler knyttet til barna. Samlet sett har dette gjort at foreldrene ikke har vært skikket til å ivareta omsorgen for barna på en tilfredsstillende måte. Gjennomgangen viser at UNE legger stor vekt på barnevernets og andre instansers vurderinger av barnas omsorgssituasjon og framtidsutsikter. I de tilfellene hvor barnevernet har overtatt omsorgen for et barn, har UNE ansett retur til hjemlandet med foreldrene som utilrådelig og ikke til barnets beste. At foreldrene i disse sakene også har blitt gitt oppholdstillatelse, begrunnes blant annet ut fra hensynet til barnets beste og hensynet til å ivareta familiens enhet. Samværsomfanget synes ikke å ha vært et tema i disse sakene. 4.2.3 Utvisning Det vises til kap. 3.4 for en kort redegjørelse for utl. 70 og EMK art. 8. I den ene utvisningssaken som ble innrapportert fra oppholdsavdelingen, der det forelå frivillig omsorgsovertakelse, hadde datteren blitt frivillig plassert i fosterhjem pga. konflikt med mor. Under behandlingen av utvisningssaken til klageren (far), ytret datteren et sterkt ønske om å bo sammen med far. Under forholdsmessighetsvurderingen etter utl. 70 ble det vurdert om det forelå særegne omstendigheter rundt datterens omsorgssituasjon som talte for at far ikke kunne utvises. I vurderingen ble det blant annet vist til at det ikke var dokumentert at mor hadde en dårlig omsorgsevne. Ifølge barnevernet viste mor imidlertid liten evne til å se datterens situasjon og hvordan hun skulle forbedre forholdet til datteren. Klageren hadde på sin side reist fra datteren flere ganger og latt bestemødrene dra omsorg for henne. UNE stilte derfor spørsmål ved om klageren hadde vilje til å dra omsorg for datteren i svært viktige barneår. Datteren hadde behov for å være i en omsorgsbase med trygge og forutsigbare voksne, som kunne gi Side 14

henne adekvat utviklingsstøtte. Samtidig trengte hun regler, rutiner og tett oppfølging. Ut fra opplysningene i saken syntes datterens omsorgsbehov tilfredsstillende ivaretatt i fosterhjemmet. UNE fant det ikke klart at klagerens omsorgsevne ville være av avgjørende betydning for datterens utvikling eller at hennes omsorgssituasjon vil bli vesentlig bedre ivaretatt ved at han ikke ble utvist. Det ble videre sett hen til at datteren hadde jevnlig kontakt med faren og farmoren over Skype, at det var også mulig for datteren å reise til farens hjemland å besøke ham, samtidig som båndene til farfars familie kunne ivaretas av barnets slekt i Norge. Datterens daglige omsorgsbehov ville følgelig bli ivaretatt gjennom det offentlige. På bakgrunn av disse forhold ble belastningen med at far ble utvist ikke funnet så stor at det ble funnet uforholdsmessig å utvise ham. 4.3 Tvungen omsorgsovertakelse Et vedtak om å overta omsorgen for et barn uten foreldrenes samtykke skal kun gjøres når det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i, jf. bvl. 4-12 annet ledd. Omstendighetene rundt et barns omsorgssituasjon vil i slike saker ofte være graverende, og hjelpetiltak mv. er ikke funnet å være en tilfredsstillende løsning for barnet. For å ivareta et barns helse og utvikling, og gi det nødvendig hjelp, omsorg og trygge oppvekstsvilkår, kan fylkesnemnda beslutte at foreldrene ikke er skikket som omsorgspersoner, og overlate ansvaret for barna til myndighetene. Ved tvungen omsorgovertakelse vil foreldrene normalt kun bli innvilget begrenset samværsrett. 4.3.1 Innrapporterte vedtak Asyl- og oppholdsavdelingen har innrapportert følgende saker der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet uten foreldrenes samtykke: Asylseksjonene: Ti saker I seks saker ble barna gitt tillatelse, mens foreldrene fikk avslag. Gjennomgangen viser at barnevernets engasjement i sakene inntrådte etter UDIs vedtak. Av de seks sakene er det én klagesak, de andre er omgjøringsanmodninger. To av sakene ble behandlet av NL, og resterende saker er på et tidspunkt behandlet i NMP. I fem saker ble det gitt opphold på humanitært grunnlag etter utl. 38 til barna, og i én sak ble det gitt beskyttelse i medhold av utl. 28 grunnet risiko for kjønnslemlestelse. I tre saker fikk både barnet og foreldrene oppholdstillatelse. Gjennomgangen viser at barnevernets engasjement i sakene inntrådte etter UDIs vedtak. Av disse sakene ble to saker behandlet av NL, mens én ble behandlet i NUP. I to av sakene ble Side 15

foreldrene gitt opphold på humanitært grunnlag, jf. utl. 38, og i én sak ble far gitt opphold etter utl. 28 første ledd bokstav b pga. sikkerhetssituasjonen i hjemlandet. I én sak fikk både barnet og mor avslag til tross for at barnet var plassert i beredskapshjem. Etter begjæring fra annet lands myndigheter ble mor (klageren) utlevert og ansvaret for barnet ble overført til mottakerlandets barnevernsmyndigheter. Barnevernets engasjement i saken kom først inn i bildet etter UDIs vedtak. Dette var en omgjøringsanmodning, og den ble avgjort av NL. Oppholdsavdelingen: Familiegjenforeningssaker: Syv saker I seks saker ble klagen over UDIs vedtak ikke tatt til følge, og i én sak ble UDIs avslag omgjort. Av disse syv sakene var det to klagesaker og fire omgjøringsanmodninger. I fire av sakene hadde UDI vurdert barnevernets oppfølging av familien, mens det i tre saker ikke ble vurdert. Alle sakene er behandlet av NL. Utvisning: 15 saker I alle sakene ble UDIs avslag opprettholdt. Én sak ble behandlet i NMP, de øvrige av NL. UDI vurderte barnevernets oppfølging av familien i 13 saker. Søknad om permanent oppholdstillatelse (POT): Én sak UDIs avslag ble opprettholdt v/nl. UDI vurderte barnevernets oppfølging av familien kun i én sak. Gjennomgangen har vist at alle barna som barnevernet har overtatt omsorgen for, har fått oppholdstillatelse uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus. Utfallet i foreldrenes saker varierer, men det er noen momenter som går igjen i UNEs vurderinger. Under punkt 4.3.2 og 4.3.3 nedenfor behandles søknader om oppholdstillatelse (beskyttelse og familieinnvandring). Under punkt 4.3.4 vil utvisningssakene bli behandlet, og under punkt 4.3.5 vil det bli sett nærmere på søknader om permanent oppholdstillatelse. Det ble ikke innrapportert noen saker om statsborgerskap eller tilbakekall hvor barnevernet hadde foretatt en tvungen omsorgsovertakelse. 4.3.2 Søknad om oppholdstillatelse Gjennomgangen viser at i de tilfeller der barnevernet overtar omsorgen uten foreldrenes samtykke, foreligger det alvorlige mangler ved foreldrenes omsorgsutøvelse. Omsorgssvikten fra foreldrene kan være vold, alvorlig psykisk sykdom, manglende evne til å se barnas praktiske, emosjonelle, fysiske, Side 16

helsemessige og hygieniske behov, samt at det i noen saker foreligger risiko for kjønnslemlestelse mv. 4.3.2.1 Søknad om beskyttelse I henhold til utl. 28 første ledd bokstav a og b skal en utlending innvilges beskyttelse dersom han har en velbegrunnet frykt for forfølgelse, eller kan risikere å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet. I en sak hadde UDI innvilget barnet beskyttelse i medhold av utl. 28, mens far hadde fått avslag. Barnevernet hadde lagt til grunn at klageren (far) hadde slått datteren. På denne bakgrunn hadde datteren blitt plassert i beredskapshjem, og senere flyttet i fosterhjem. Ved fylkesnemndas vedtak overtok barnevernet omsorgen for barnet. Far ble tilkjent samvær fire ganger i året á to timer. Samværet kunne gjøres under tilsyn. I UNEs vurdering ble det blant annet vist til at det var til barnets beste å bo i fosterhjem. Klageren var kun tilkjent et minimumssamvær, han hadde ikke rett til å vite hvor datteren bodde, og det var lagt til grunn at plasseringen i fosterhjem var langtidsplassering. Selv om en retur ville medføre praktiske vanskeligheter med hensyn til utøvelse av samvær mellom far og barn, ble avslag ikke ansett å være i strid med EMK art. 8. Klageren kunne ikke gi barnet tilstrekkelig omsorg. Og det ble uttalt at innvandringsregulerende hensyn talte mot å innvilge tillatelse alene fordi norske barnevernsmyndigheter måtte gripe inn og overta omsorgen for et barn. Klageren ble senere innvilget opphold av UDI i medhold av utl. 38 på bakgrunn av en søknad om familiegjenforening. I UDIs vurderingen ble det vist til at barneverntjenesten hadde opplyst at far i framtiden ville være viktig for datteren med tanke på hennes historie, biologiske og religiøse tilhørighet og bakgrunn. Som følge av dette anbefalte barnevernet god og hyppig kontakt med far. Det ble videre vist til at samværsomfanget var trappet opp til åtte ganger i året á tre timer, og det var utsikter til videre opptrapping. 4.3.2.2 Adgang til opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn Som nevnt ovenfor er det i seks saker gitt avslag til foreldrene, mens det i tre saker er gitt opphold til både barn og foreldre. Sakene bærer preg av helt konkrete skjønnsmessige vurderinger. Likevel ser vi at enkelte momenter går igjen. I det følgende vil det bli sett nærmere på følgende: Begrunnelse for omsorgsovertakelsen, samvær og mulighet for tilbakeføring av omsorgen til foreldrene, familiesplittelse, forholdet mellom regelverket om beskyttelse og familiegjenforening, og muligheter for overføring av ansvar til andre lands barnevernsmyndigheter. Side 17

Begrunnelse for omsorgsovertakelse Grunnlaget for hvorfor foreldrene er fratatt omsorgen vil framgå av barnevernets rapporter og vedtak, og fylkesnemndas vedtak. Videre vil også psykologutredninger, uttalelser fra skole, barnehage, BUP, PPT mv. kunne gi nyttig informasjon i saken. I UNEs vurdering tillegges barnevernets og andre instansers rapporter og/eller uttalelser gjerne stor vekt både i barnets og foreldrenes sak. Dersom foreldrene har utsatt barnet for alvorlig omsorgssvikt, knyttes det ofte usikkerhet til om det er til barnets beste å innvilge foreldrene opphold på humanitært grunnlag. Slike forhold vil i en helhetsvurdering kunne tale mot at foreldre innvilges en oppholdstillatelse. Likevel viser gjennomgangen at man i enkelte tilfeller finner at foreldrenes sak står i så tett sammenheng med barnets sak at det er rimelig å komme til samme resultat. Videre kan det også foreligge individuelle forhold i den enkelte sak som gjør at foreldrene gis oppholdstillatelse, eksempelvis sykdom hos mor og/eller far. Samvær og mulig tilbakeføring av omsorgen til foreldrene I alle sakene som er gjennomgått, der det foreligger tvungen omsorgsovertakelse, har foreldrene kun blitt tilkjent et minimumssamvær med barnet. Samværsomfanget kan variere fra to timer i måneden til tre timer tre ganger i året, og i flertallet av sakene skal samværet utøves under tilsyn. Det kan også forekomme at foreldrene ikke får tilkjent samvær med barnet. Når foreldrene kun har fått tilkjent et minimumssamvær, ses det i UNEs vurderinger nærmere på formålet med den fastsatte samværsretten. Dersom samværsretten kun er fastsatt av hensyn til at barnet skal kjenne sin identitet og etniske opprinnelse, er det i noen saker vist til at dette kan ivaretas på andre måter enn ved at foreldrene gis opphold. Andre måter å utøve samværet på kan være besøksreiser, både av foreldrene eller barna. Dette kan gjennomføres ved at foreldrene søker om visum, eller at barna reiser ned og besøker foreldrene i deres hjemland. Videre kan kontakten ivaretas via telefon, internett, sosiale medier, e-post, Skype osv. I drøftelsen av den praktiske gjennomføringen av et slikt samvær, ses det hen til de utfordringer dette kan medføre, men på grunn av det begrensede samværsomfanget anses likevel en slik «samværsløsning» rimelig. For å legge til rette for framtidig samvær mellom foreldre og barn, har UNE i en sak opphevet vedtakene om utvisning av foreldrene. I en annen sak ble vedtaket opprettholdt. Side 18

I noen saker ses det også nærmere på erfaringene med samværsordningen. Dersom barnet har reagert negativt på et samvær, kan dette være et moment som taler mot at foreldrene gis opphold. Familiesplittelse Som nevnt ovenfor følger det av EMK artikkel 8 at medlemsstatene skal respektere et individs rett til respekt for sitt familieliv, og det skal ikke skje inngrep i utøvelsen av denne rettigheten med mindre det er nødvendig i et demokratisk samfunn. I de tilfeller der det foreligger en tvungen omsorgsovertakelse, foreligger det i realiteten allerede et inngrep i familielivet og en familiesplittelse, jf. EMK art. 8. Dersom foreldrene kun er tilkjent et minimumssamvær med barnet, og det ikke er utsikter til at omsorgsansvaret skal tilbakeføres til foreldrene, kan det reises spørsmål ved om et avslag til foreldrene vil utgjøre en reell forskjell for familien. Ved vurderingen av om foreldrene skal gis opphold, ses det likevel hen til at avslag og retur av foreldrene til hjemlandet kan vanskeliggjøre et samvær mellom foreldre og barn. I sakene som er gjennomgått har det imidlertid ikke vært utsikter til at foreldrene kan få tilbakeført omsorgen i nær framtid. Og i prinsippet er familiesplittelsen allerede en realitet siden barnevernet har hatt omsorgen for noen av barna i flere år. Et samvær med mor og/eller far i utlandet, tilrettelagt eller med bistand fra barnevernet/fosterfamilien, anses i vedtakene derfor ikke urimelig. Forholdet mellom reglene om beskyttelse og familieinnvandring I noen saker foretar UNE en vurdering av forholdet mellom reglene om beskyttelse og familieinnvandring. Herunder vises det blant annet til at det finnes egne regler for foreldre som har samværsordning med barn, jf. utl. 52, jf. utf. 9-9 og 9-3. I denne sammenheng trekkes det en parallell til utf. 9-3 annet ledd, som regulerer hvilket omfang samværsordningen som hovedregel må ha for at foreldrene kan innvilges oppholdstillatelse etter denne bestemmelsen. Dersom foreldrene har mindre samvær enn det som fremgår av forskriften kan dette tale mot at foreldre innvilges opphold. Overføring av ansvar til andre lands barnevernsmyndigheter En sak som er innrapportert skiller seg ut fra øvrige saker. I denne saken var klageren begjært utlevert til et annet lands myndigheter hvor hun var tiltalt for menneskehandel og medvirkning til voldtekt. Klagerens barn hadde i Norge blitt plassert i beredskapshjem, og hadde hatt svært lite samvær med sin mor (klageren). UNE kom likevel til at det var til barnets beste å ha fortsatt samvær med sin mor, og norsk barnevern la til rette for at mottakerlandets barnevern overtok omsorgen. I vurderingen ble det Side 19

bemerket at barnevernet i mottakerstaten ville gi barnet en forsvarlig omsorg, og han ville ha mulighet til å ha samvær med mor i tråd med retten til familieliv etter EMK art. 8. 4.3.3 Familieinnvandring Familieinnvandringssakene som ble innrapportert i forbindelse med utarbeidelsen av dette notatet berører mange ulike problemstillinger, herunder underholdskravet, søknad fra riket, opphold pga. samværsordning med barn, søknad om oppholdstillatelse for barn, og søknad om oppholdstillatelse for ektefelle. I det følgende skal det ses nærmere på de familieinnvandringssakene oppholdsavdelingen har innrapportert. Saksomfanget knyttet til de ulike oppholdsgrunnlagene er begrenset, men likevel illustrerer de hvordan man i praksis kan løse slike saker. 4.3.3.1 Underholdssaker Etter utl. 58 må referansepersonen oppfylle underholdskravet for å få innvilget søknad om familiegjenforening, jf. utl. 58, jf. utf. 10-7 til 10-10. Dersom det likevel foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn» kan det gjøres unntak fra underholdskravet, jf. utf. 10-11. Ordlyden i bestemmelsen tilsier at det er en høyere terskel for å gjøre unntak fra kravet til underhold og bolig enn etter de andre skjønnsmessige bestemmelsene i loven. For å kunne gjøre unntak fra underholdskravet i utl. 58 synes det ikke å være tilstrekkelig at partene har barn sammen, at referansepersonen er alene om omsorgen for barnet/barna, og/eller at dette kan oppleves som vanskelig. I de tre underholdssakene som er gjennomgått, søkte utlendingen om familiegjenforening med ektefelle og barn i riket. Referansepersonen oppfylte ikke underholdskravet etter utl. 58. I samtlige saker slet referansepersonen med psykiske problemer, og barnevernet hadde overtatt omsorgen for ett av eller alle barna. I to av sakene ble det ikke ansett å foreligge «særlig sterke menneskelige hensyn» etter utf. 10-11. I relasjon til at referansepersonen hadde mistet omsorgen for barnet/barna, ble det blant annet vist til at referansepersonens helse og omsorgssituasjon forutsettes ivaretatt av norske myndigheter. I den ene saken ble det videre vist til at omsorgsovertakelsen hadde vedvart over flere år, og at et brudd med fosterhjemmet kunne oppleves traumatisk for et lite barn. UNE vektla i tillegg at verken barnevernet eller andre instanser hadde forsøkt å kartlegge klagerens omsorgsevne. Videre forelå det ikke holdepunkter eller dokumentasjon på at klageren var egnet som en Side 20

omsorgsperson eller kunne avhjelpe referansepersonens svakheter. I saken forelå det også dokumentasjon fra referansepersonens lege hvor det ble anbefalt at klageren fikk opphold av hensyn til barnets beste (mor hadde fortsatt omsorg for ett barn). UNE fant det imidlertid ikke sannsynliggjort at referansepersonen på grunn av dette var arbeidsufør. Referansepersonen kunne således oppfylle kravene for familiegjenforening i framtida. I en annen sak ble klageren innvilget oppholdstillatelse til tross for at referansepersonen ikke oppfylte underholdskravet. I denne saken ble det ansett dokumentert at barnet hadde et særlig behov for tilstedeværelse av sin far, og at barnet var i en sårbar utviklingsfase med hensyn til sin alder og tilknytningsatferd. Videre var det dokumentert at mor hadde alvorlig depressiv lidelse. Barnet var plassert i et avlastningshjem, og det var uvisst hvor lang tid det ville ta før mor ble frisk og barnevernet kunne vurdere å tilbakeføre omsorgen. 4.3.3.2 Søknad om oppholdstillatelse fra riket Hovedregelen er videre at en søknad om familieinnvandring skal fremmes fra hjemlandet, jf. utl. 56 første ledd. I prinsippet innebærer dette at dersom et barn innvilges opphold på selvstendig grunnlag, må foreldre og søsken som hovedregel returnere til hjemlandet og søke om opphold derfra. Dersom det foreligger «sterke rimelighetsgrunner» kan det imidlertid gjøres unntak, jf. tredje ledd. I en sak hadde klageren et barn i riket som han hadde samvær med 3-4 ganger i året, under tilsyn. Da barnets mor hadde avgått ved døden hadde klageren anmodet fylkesnemnda om å vurdere å tilbakeføre omsorgen til ham. Etter UNEs vurdering forelå det ikke «sterke rimelighetsgrunner» etter utl. 56 tredje ledd. At klageren hadde begjært om tilbakeføring av omsorgen, var ikke i seg selv nok til at det forelå «sterke rimelighetsgrunner». UNE fant heller ikke at beslutningen var i strid med Norges folkerettslige forpliktelser etter EMK art. 8 eller BK art. 3. Det ble vist til at det allerede forelå en familiesplittelse, idet barnet rett etter sin fødsel hadde blitt plassert i beredskapshjem. Videre hadde klageren aldri hatt den daglige omsorgen for barnet, og barnet hadde vært under barnevernets omsorg i 2 ½ år. Det forelå heller ikke en varig familiesplittelse, idet klageren kunne søke om familiegjenforening fra hjemlandet. I saken forelå det i tillegg opplysninger om at samværsordningen hadde blitt begrenset pga. aggressivitet og trusler fra klagerens side. Det ble det derfor reist spørsmål ved om samværet kun var opprettet for å opprettholde minstekontakten mellom far og barn. 4.3.3.3 Fortsatt oppholdstillatelse pga samværsordning med barn For det tilfellet at mor eller far søker om oppholdstillatelse for å utøve samvær med norsk barn etter utl. 52, men ikke oppfyller samværsomfanget i Side 21