Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi

Like dokumenter
Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund

Masteroppgave i Geovitenskap

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Masteroppgave i Geovitenskap

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid

Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal.

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren Svein Olaf Dahl

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie

Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark

Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer

Styrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter.

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap

Hva vet geologene om fortidens klima?

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren Svein Olaf Dahl

Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid

HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

Hva skjedde med isbreen?

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Masteroppgaver høsten 2013

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/ DATO:

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

UTDANNINGSMELDING Institutt for geovitenskap

Masteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev

Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU

Tar temperaturen på fortiden

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen

Emneplan Naturfag 1 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

TILGJENGELIGE MASTEROPPGAVER GEOVITENSKAP VÅREN 2011

EKSAMENSOPPGÅVE I GEO-1001

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved.

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE RIG RAP 01

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

HYMO- bruk av laserdata i forvaltning av vassdrag. Wenche Larsen, Miljødataseksjonen

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway

Regionale vannstandsendringer

Orienteringsmøte om Masteropptak i Geofag, Geologibygningen, aud. 1 Tirsdag, 5. desember 2017

NORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Et gigantisk vulkanutbrudd på Island for mer enn år siden har satt. interessante spor etter seg. De er til stor hjelp for å sammenligne klimaet

NORSK GROTTEFORBUND NORWEGIAN SPELEOLOGICAL SOCIETY

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forutsetninger for god plantevekst

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2015/2016

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Tidspunkt for våroppblomstring

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

GEO111 Landformdannande prosessar

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Bilde: Louise Hansen

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

Studieplan for opplæringsdelen i PhD-programmet ved Universitetet i Bergen, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

18133 Elvevoll Settefisk

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved. I n s t i t u t t f o r g e o l o g i o g b e r g t e k n i k k

Arkeologiske undersøkelser av mulig aktivitetsområde fra steinalder ved Hareid kirke, gnr. 41, bnr. 132, Hareid kommune, Møre og Romsdal

SOSI standard - versjon Databeskrivelse : Anvendt geokjemi

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Kunnskap om havnivåstigning

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Undersøkelse av grunnforholdene på Stokkenes, Eid kommune

Klimaendringer i polare områder

KULTURMINNEFORVALTNING

Løyve til helikoptertransport i samband med forskning i Folgefonna nasjonalpark - Universitetet i Bergen

Hva står vi overfor?

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Studieplan 2013/2014

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Barentshavets glasiasjonshistorie; status og videre arbeid. Jan Sverre Laberg & Karin Andreassen

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

NGU Rapport Undersøkelse av grusforekomst i Vuku, Verdal kommune

Transkript:

Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Holosen breaktivitet i den vestlig sektor av Nordfonna, Folgefonna Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Atle Nesje (ikkje stadfesta) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: Folgefonna er ein maritim bre som ligg kystnært i Hordaland. Gjennom ei rekkje forskingsprosjekt dei siste åra har Folgefonna vorte undersøkt i ulike aspekt for å kartlegge brefluktuasjonar attende i tid. Rekonstruksjon av brear med ulikt aspekt har eit stort potensiale i koplinga mot tildømes den nordatlantiske oscillasjon. Våren 2012 vart det ferdigstillt eit arbeid der det sub-glasiale landskapet under breen vart kartlagt. Basert på denne informasjonen fann ein at største delen av vassdreneringa frå Folgefonna går i ein fram til no ukjendt dal mot vest og inn i Juklavatnet. Prosjektet: I dette master prosjektet skal ein undersøke sediment kjernar frå denne innsjøen med hendblikk på å kvantifisere sedimentprodukjsonen under breen. Dataene skal bidreg til prosjektet SHFTS ved instituttet samt med høgopløselege datasett inn mot eit prosjekt på SKD IMUNITY. Metodar som er aktuelle er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale dataene inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske mijø. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Boring av Juklavatnet i august/september 2012. Karlegging av feltområdet sommer 2013. Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbed Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301

GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Dynamiske glasial erosjonsprosesser I & II Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Reidar Løvlie (ikkje stadfesta) Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Isbreer blir regnet for å være blant de beste indikatorene for klimaendringer vi har, og rekonstruksjoner fra hele verden er med på å bedre vår forståelse av hvordan klima har variert over tid. Premissene for slike rekonstruksjoner er ofte enkle og tidvis ukvalifisert antagelser om forholdet mellom breens størrelse og sedimenter produsert, transportert og avsatt av breen. Ny forskning har gjort det klart at det er et sterkt behov for å undersøke dette samspillet nærmere, noe som vil forbedrefremtidige klimarekonstruksjoner. I dette prosjektet ønsker vi å beskrive utviklingen av glasigene sedimenter gjennom en full bresyklus tidsavgrenset framrykk som er etterfulgt av et tilbaketrekk ved å systematisk bore ut steinprøver og innhente sedimentprøver fra to ulike breforland som er representert av forskjellig bergrunnslitologi (gneis versus sandstein). Ett studieområde vil være på Folgefonna (gneiss) og ett studieområde vil være på Ålfotbreen (sandstein). Masteroppgavene vil bygge på anvendelsen av tre vitenskapelige metoder som evner å belyse variasjon i prøvenes sammensetting av ulike kornstørrelser, geokjemiske elementer (XRF) samt forskjellige magnetiske egenskaper. Studentene som velger disse oppgavene vil ikke bare kunne til erverve seg en grunnleggende innsikt i hva det vil si å identifisere, spore og kvantifisere basale geologiske prosesser over en definert tidsperiode, men også relater disse til koblingen mellom breer og klimaendringer. Feltarbeidet vil bli utført av studentene selv i samarbeid med veiledere. Det er ønskelig med to studenter på dette prosjektet slik at feltarbeidet kan utføres i felleskap. Bortsett fra feltarbeid vil oppgavene være selvstendige. Stikkord: mekanisk glasial erosjon, sediment produksjon og transport, validering av koblingen mellom bre og klima Eksterne data: Ikke relevant Feltarbeid (noter forventet tid på året): 2 uker Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): 12-16 uker Finansiering (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt. Det skal komme tydelig frem om man trenger støtte fra instituttet): SHIFTS

Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester, høsten 2012) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Bre- og klimavariasjonar på Syd Georgia dei siste 1000år Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Atle Nesje (ikkje stadfesta) Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: I samband med SHIFTS prosjektet er det prøveteke ei rekkje innsjøar på Syd Georgia. Nokre av dei innsamla datasetta skal brukast i eit PhD prosjekt men det er og ynskjeleg med ein masterstudentar som kan arbeide på prosjektet med å studere sediment variabilitet i ein proglasial innsjø kalla Lake Reindeer Valley. Prosjektet: Det er teke i alt 7 sedimentkjernar langs eit transekt i innsjøen. Desse inneheld sediment dei siste 1000 åra og hovudmålet med prosjektet er å kartleggje sediment transporten i innsjøen og relatere denne til ein bre som ligg sør for lokaliteten. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Feltarbeid januar 2013 (karlegging) Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbeid Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

Masteroppgave i Geovitenskap til opptaket våren 2013 Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Havnivåendringer og isavsmeltingshistorie på Vestlandet Veileder: John Inge Svendsen & Jostein Bakke (medveileder) Prosjektbeskrivelse Den overordnede målsetningen med prosjektet er å finne ut hvordan havnivået har endret seg (strandforskyvningen) fra sluttfasen av istiden og frem mot våre dager, samt å rekonstruere når og hvordan innlandsisen smeltet tilbake fra kyst- og fjordområdene på Vestlandet. Det skal i denne forbindelse gjøres undersøkelser av glasialgeologien og strandforskyvningsforløpet i utvalgte områder langs norskekysten. Undersøkelsene vil være et bidrag til forskningsprosjektet Sea Level Change and Ice Sheet Dynamics (SEALEV) under Senter for Klimadynamikk/Bjerknessenteret. Fremtidig global havnivåstigning vil i Norge bli modifisert av blant annet lokale jordskorpebevegelser (landhevning/senkning), smelting av breis og oseanografiske forhold. For å kunne forståelse av prosessene er det nødvendig å fremskaffe data som kan belyse tidligere tiders havnivåendringer og hvordan disse henger sammen med globale endringer og glasialhistorien. Kunnskap om forløpet av strandforskyvningen er likeledes av stor betydning for arkeologenes datering og vurdering av bosetningshistorien i kystområdene. Denne oppgaven vil innbefatte stratigrafiske og geomorfologiske studier av strandvoller/terrasser og deres relasjon til fortidige havnivåendringer og innlandsisens avsmeltingshistorie. Feltarbeid: Arbeidet med denne hovedoppgaven vil basere seg på feltundersøkelser på Nerlandsøy (Mulevika) på Sunnmøre, et område hvor det er kjent mektige strandvoller nær opp mot den marine grense. I tillegg til stratigrafiske undersøkelser av strandformene skal det her gjøres detaljert kvartærgeologisk kartlegging. Det kan i denne forbindelse også bli aktuelt å gjøre boringer i innsjøbassenger og å anvende georadar for studere avsetningens oppbygging. Feltarbeidet vil kunne ha 2-3 ukers varighet og bestemmes etter avtale. Laboratoriearbeid: Dette innbefatter studier av flyfoto, dokumentasjon og analyse av innsamlet materiale (borekjerner), innbefattet sedimentologi, litho- og kronostratigrafi. Finansiering: Undersøkelsene vil inngå i et tverrfaglig forskningsprosjekt ( Past, present and future sealevel changes in Norway) og har for 2013 noe finansiering til dekning av omkostninger ved undersøkelsene. Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi, Geov 223 Kvartære havnivåendringer, Geov 228 Dateringsmetoder i kvartær

Masterprosjekt til opptaket i vårsemesteret 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Innsjøsedimentasjon og klimautvikling i de Polare Uralfjellene, Russland (2 oppgaver) Veileder: John Inge Svendsen Medveileder: Øystein Strand Lohne og Jan Mangerud Prosjektbeskrivelse: Oppgaven(e) går ut på å studere miljø og klimaendringer i Uralfjellene, gjennom å gjøre stratigrafiske og sedimentologiske undersøkelser av innsjøsedimenter. Formålet er å få ny kunnskap om sedimentasjonsforholdene i sjøene og å finne ut i hvilken grad lagfølgene reflekterer fysiske og biologiske miljøendringer, i et område der lite er kjent fra før. Studier av slike innsjøsekvenser vil kunne bidra til økt forståelse av klimautviklingen, også i større skala. De aktuelle innsjøene ligger helt nord i Uralfjellene, i et område med periglasiale forhold og over 100 m tykk permafrost. Fra tidligere ekspedisjoner er det utført omfattende seismiske undersøkelser av bunnsedimentene og det er hentet opp en serie borekjerner som er opp til 24 m lange. Borekjernene som skal analyseres daterer seg fra istiden og frem mot vår egen tid. En sentral problemstilling vil være å fremskaffe ny kunnskap om glasialhistorien, spesielt med tanke på fremveksten og tilbakesmeltingen av lokale isbreer i sjøenes nedslagsfelt. Det vil kunne være aktuelt å ta opp to studenter som samarbeider om gjennomføringen. Undersøkelsene, som utføres som et samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR), er en videreføring av et langvarig Norsk-Russisk forskningsamarbeide omkring istidsutviklingen Nord-Russland. Feltarbeid: Materialet er allerede innsamlet under tidligere forskningsekspedisjoner, og det vil derfor ikke være nødvendig med ytterligere feltarbeider. Men om ønskelig kan det bli aktuelt å delta på annet feltarbeide (innsjøboringer) i Norge. Laboratoriearbeid: Sedimentstratigrafien i innsjøbassengene (borekjerne) skal dokumenteres og tolkes. Dette arbeidet innbefatter bl.a. geokjemisk elementanalyse (XRF), kornfordeling, organisk karbon (glødetap), prøvetaking for datering og eventuelt mikroskopering. Det vil også kunne bli aktuelt å gjøre pollenstratigrafi. Det finnes også et omfattende datasett med høyoppløslige seismiske profiler som vil komplimentere bearbeidingen og tolkningen av kjernematerialet. Finansiering: Det foreligger pr. i dag ingen ekstern finansiering av prosjektet. Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter dannet ved dypforvitring Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Henriette Linge (GEO) Formål: Mange grunnfjellsgrotter (inklusive havbrenningshuler) viser seg å inneholde leirholdige sedimenter med til dels kraftig farge. Leirmineralene kan stamme fra eventuell pre-glasial dypforvitring og analyse av disse vil kunne teste denne hypotesen. Oppgavene går ut på å kartlegge en rekke forvitringsgrotter og havbrenningshuler i sør- og Nord-Norge med hensyn på morfologi, strukturgeologi og innhold. Grottenes opprinnelse skal diskuteres i forhold til aldersbestemmelser (sekundærmineraler = dryppstein, og kosmogen skjemingsalder på rullestein) og leirmineralogi. Eksterne data Materiale samles igjennom feltarbeid (3 uker). Feltarbeid : krever god fysisk form og erfaring fra friluftsliv Laboratoriearbeid : Analyse av leirmineraler of evt dateringer (Th/U). Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) GEOV229 (geomorfologi), GEOV321 (kvartærstratigrafi), GEOV221 (speleologi), GEOV228 (kvartære dateringsmetoder), GEOV222 (paleoklimatologi).

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Glomdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Glomdalen og Vesterdalen deler Svartisen i to og er typisk glasial morfologi. Glomdalen er et av Norges rikeste grotteområder, og det såkalte glomdalsprosjektet tar sikte på å kartlegge og analysere alle de viktigste grottene her. To studenter arbeider allerede i Nedre Glomdal, men det er problemstillinger som skal løses i andre områder av dalen hvor grottene har atypisk morfologi. Her skal en utforske, kartlegge og analysere karsthulene og deres terrengposisjon og foreslå hvordan de kan ha vært aktivert eller deaktivert under ulike scenarier i løpet av istidene. Glomdalens beliggenhet er slik at vannstrøm, respektive sedimentasjon i grottene avhenger sterkt av isdekkets tykkelse og dynamikk. Oppgavene går ut på å kartlegge grottenes morfologi, tektonikk (ledespalter og stratigrafiske posisjon), paleostrømforhold og sedimentologi (korngradering, provenans, mineralogi og evt. daterbare speleothemer og konkresjoner). Dette skal settes sammen til en plausibel modell for grottenes dannelsemekanisme. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Det vil bli benyttet helikoptertransport i noen tilfelle. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Mineralidentifikasjon og Elektronmikroskopi. Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Plurdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Plurdalen i Rana er et dalsystem som, i motsetning til nabodalene, har et sterkt fluvialt preg. Dypforvitringsprofiler sammen med mangel på typiske U-dalprofiler tyder på at glasial erosjon har vært minimal igjennom kvartær. Plurdalen er meget rik på grotter som er utviklet i flere nivåer og hvis morfologi kan relateres til trinn i dalutviklingen. Blant annet finnes et av Norges største vannfylte grotter her (Plura-systemet) og en enorm kollapsdoline som en kan vise er mer enn 200 m dyp, begge utypiske for karstformene øvrig i Norge. Oppgavene går ut på å utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter langsmed Pluradalen. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til dalutviklingen og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Prosjekttittel: Havnivåendringer, grotter og grottedannelse i Velfjord, Brønnøy (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Velfjord-området har store arealer med karst som ligger under postglasial marin grense. Mange grotter viser utstrakt bio-erosjon, og til dels store avsetninger av marine fossiler som skriver seg fra tidligere havnivå. Organismenes eksistens, til dels langt inne i grottesystemene, reiser viktige spørsmål om økologi og salinitet under deglasiasjonen og i postglasial tid. Oppgavene går ut på å klarlegge grottenes dannelsehistorie i forhold til iskontakt og postglasiale prosesser og bruke sedimenter og fossilmateriale for datering. Rent praktisk skal en utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter i området. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til landskapsutvikling og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi- geobiologi) Prosjekttittel: Mineralogi og mikrobielle samfunn i månemelk Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Vigdis Lid Torsvik, Laila J. Reigstad (Senter for Geobiologi) Formål (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Månemelk er bløte vannholdige mineralmasser avsatt i karsthuler. Vanninnholdet er langt over 90% og en har vist at de teksturelt består av tynne mineralnåler av kalsitt, hydromagnesitt eller gips. En har videre vist at bakterier og andre mikrober er ansvarlige for dannelsen. Oppgaven går ut på å karakterisere ulike typer av månemelk med hensyn på (nano)krystallstruktur, mineralogi og mikrobiologi, i hovedsak ved hjelp av Sveip Elektron Mikroskopi (SEM). Karakteriseringen av de mikrobielle samfunnene vil baseres på både DNA- og RNA analyser. Det vil utføres taxonomiske dybdestudier vha 454 pyrosekvensiering av det ribosomale RNA for å identifisere hvilke organismer som er til stede og hvilke organismer som spiller den aktive rollen i målemelka. I de takonomiske studiene vil moderne bioinformatiske analysemetode benyttes (MEGAN). I tillegg vil det inngå kvantifisering av antall bakterier og archaea for å finne ut hvilke organismer som dominerer. Dette vil være første dybdeanalyse av månemelk, og vil kunne gi ny og detaljert kunnskap om samspillet mellom organismer og dannelse av månemelk. En kan bruke prøver som allerede er samlet inn og preservert, men det skal i tillegg taes ferske prøver fra enkelte lokaliteter. Feltarbeid: Noe feltarbeide er nødvendig, årstid er ikke fastsatt. Laboratoriearbeid: Dette er i hovedsak en laboratorieoppgave. Finansiering: Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: Oppgavens omfang kan reguleres etter behov, idet temaet kan deles på flere studenter Geomikrobiologi, akvatisk geokjemi, mineralogi, speleologi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Oppløsning av kalsitt i vann med fremmed-mineraler og ioner Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Reidar Løvlie Formål: Oppløsning av kalsitt i vann som inneholder varierende mengder CO 2 er en fundamental prosess for dannelse av karst og for CO 2 -lagring. En har tidligere vist at fremmedioner kan forsinke (inhibere) prosessen. Det er imidlertid ikke undersøkt hvorvidt tilstedeværelsen av fremmede mineraler og ioner fra dem kan påvirke prosessen. Dette er særs viktig i forbindelse med dannelse av karst under isbreer, hvor det er kaldt vann, lite CO 2 og mye breslam av ulik mineralogisk sammensetning. Ulike typer av kalkstein vil kunne reagere forskjellig på samme påvirkning. Oppgaven går ut på å måle oppløsningshastigheten på standardisert kalsitt og kalsittholdige bergarter under med og uten tilsetning av ulike mineraler og ved ulike temperaturer. Arrhenius-konstanter skal beregnes for de ulike systemene. Resultatene skal diskuteres i forhold til karstdannelse under ulike klimatiske forhold. Eksterne data : Ingen Feltarbeid : Ikke feltarbeide Laboratoriearbeid : dette er en 100% laboratorieoppgave. Utsyyr finned ved U- laben. Det skal i tillegg benyttes SEM (Sveip Elektron Mikroskopi)- Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 stp Akvatisk geokjemi, geomorfologi, speleologi, mineralogi

Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Organisk geokjemi på speleothemer: sporstoffer og paleoklima Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Tanja Barth, Wenche Odden (KJEMI, Bergen Museum) Formål: Målet er å kunne benytte organiske sporstoffer i dryppstein for tolkning av paleoklima. Speleothemer (dryppstein) inneholder varierende mengder organiske komponenter som stammer fra nedbør, fra plantesamfunn på overflaten, fra jordsmonn og fra bakteriesamfunn i grotta. Brun- og gulfarge på speleothemer skyldes i stor grad humusstoffer. Oppgaven går ut på å raffinere ekstraksjons- og analyseteknikker på organisk, lavmolekylært materiale i dryppstein og så anvnede dette på en datert sekvens som fra før av har et etablert, isotopisk klimasignal. De organsike komponentene skal identifiseres ved GC- MS (gasskromatografi og massespektrometri). Eksterne data Materiale finnes ved instituttet. Det kan komme på tale å samle inn dryppevann fra noen grotter for analyse. Feltarbeid : Lite eller ikke noe feltarbeide, alt nødvendig materiale finnes på instituttet. Laboratoriearbeid : Dette er en laboratorieoppgave som omfatter organisk analyse, identifikasjon og tolkning mot klimaendringer. Finansiering : Estimert til 7000,- fra Instituttet, resten dekkes av prosjektmidler Størrelse på oppgaven: 60 eller 30 stp (flere oppgaver) Organisk geokjemi, organisk kjemi, akvatisk geokjemi, speleologi

Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Sporelementer i speleothemer- klimasignal og markørhosisonter Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Haflidi Haflidasson Prosjektbeskrivelse Speleothemer (dryppstein i grotter) dannes ved at sigevann løser opp bergmassen (kalkstein) som i sin tur avsetter kalsiumkarbonat inne i grotter. I Skandinavia kan speleothemer (stalagmitter) vokse med 15 30 mikron pr år. Speleothemer kan dateres meget presist med Th/U teknikk og endringene i ulike miljøparametre kan tidfestes tilsvarende presist. Vanligvis tolkes klimaendringer på overflaten igjennom stabilisotoper (O og C) som proxy. Ved hjelp av optisk og XRF element skanning kan endringer i mange sporelementer måles samtidig med høy stratigrafisk oppløsning og korreleres med vekstlag og kronologi. Oppgaven går ut på å undersøke prøver fra holosen og andre interglasialer i skandinavia som allerede er datert og analysert med stabilisotoper. Alt nødvendig prøvemateriale og måleteknologi befinner seg ved GEO. 2 eller flere oppgaver Eksterne data Alt materiale befinner seg på Insttituttet Feltarbeid Ikke nødvendig Laboratoriearbeid Tid på skanner og databearbeiding Finansiering Alle ressurser finnes på instituttet. Intern finansiering av skanneromkostninger Størrelse på oppgaven: Oppgavene kan justeres etter behov, både 60 og 30 stp. Paleoklimatologi, geokjemi, karstgeologi