Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Signaldalselva Nordkjoselva Lakselva Krokelva Storelva (Tromvik) Foto: Geir A. Dahl-Hansen Report APN-515.2544

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2001 Rapporttittel /Report title 9005 Tromsø, Norway Tel. +47 77 75 03 00 Fax +47 77 75 03 01 Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002; Signaldalselva Nordkjoselva Lakselva Krokelva Storelva (Tromvik) Forfatter(e) / Author(s) Akvaplan-niva rapport nr / report no: Geir Aksel P. Dahl-Hansen 515.2544 Dato / Date: 24/01/03 Antall sider / No. of pages 23 Distribusjon / Distribution Åpen/open Oppdragsgiver / Client Oppdragsg. Ref. / Client ref. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen Helge Huru Sammendrag / Summary Forurensningssituasjonen i Signaldalselva i Storfjord kommune, Nordkjoselva i Balsfjord kommune og Lakselva, Krokelva og Storelva (Tromvikvassdraget), Troms, er undersøkt i løpet av 3-4 perioder gjennom mai - oktober 2002. Resultatene viser at vannkvaliteten i vassdragene i hovedsak er god og at de i liten grad er belastet med organisk forurensing. Det ble i perioder funnet tarmbakterier som indikerer tilførsler av fersk og gammel fekal forurensing, samt på enkelte stasjoner et svakt forhøyet innhold av fosfor og nitrogen. Emneord: Signaldalselva, Nordkjoselva, Lakselva, Krokelva, Storelva (Tromvik) Vannkvalitet Forurensning Prosjektleder / Project manager Key words: Water quality Pollution Kvalitetskontroll / Quality control Geir Aksel P. Dahl-Hansen Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva

Innledning Akvaplan-niva laget i 2001 en prioritert liste over vassdrag i Troms som bør inngå i en fremtidig overvåking med fokus på eutrofiering. Planen som er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen, er basert på Akvaplan-niva s tidligere rapport Vannkvalitet i vassdrag i Troms, oversikt over tilstandsklasser basert på vassdragsundersøkelser i 1970-1994 (Wartena 1997) samt undersøkelser gjennomført etter 1994. I forslaget til rangering av vann/vassdrag der det bør gjennomføres nye undersøkelser eller som bør inngå i en fremtidig overvåking, er det lagt vekt på følgende: tid siden siste undersøkelse, vassdragets tilstand ved siste undersøkelse og om det siden da er gjort tiltak/ bruksendringer/ endringer i forskrifter og regelverk for landbruket etc. som kan ha påvirket miljøsituasjonen vassdraget. Det er videre lagt vekt på om vassdraget ligger i landbruks/ befolknings-områder der potensialet for endringer (forverring eller forbedringer gjennom tiltak) er betydelig. Vassdrag uten eller med minimale antropogene tilførsler (kloakk/landbruk) er gitt lavere prioritet. Det er likevel anbefalt at det i noen av disse vassdragene gjennomføres enkle statusundersøkelser for stadfesting av dagens miljøtilstand. Dette vil i fremtiden bli spesielt aktuelt i forbindelse med endringer i forvaltning av vannressurser, dvs. økt kommunalt ansvar, og de enkelte kommunenes fastsetting av "miljømål for vannforekomster". I løpet av tiden etter at rapporten av 1997 ble utarbeidet, er det blitt gjennomført noen få nye undersøkelser av vannkvalitet i vassdrag i Troms. De fleste av disse er gjennomført av Akvaplanniva i perioden 1999-2000 i forbindelse med NIVA s program Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. NIVA har i tillegg gjennomført en større undersøkelse i Bardu-Målselvvassdraget i 1998-99. I 2001 gjennomførte Akvaplan-niva undersøkelser i 4 vassdrag/vann i Troms på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen og Lenvik kommune. Foreliggende rapport presenterer resultater fra undersøkelser gjennomført i 2002 i 5 vassdrag i Troms fylke. Disse omfatter Signaldalselva i Storfjord kommune og Nordkjoselva i Balsfjord kommune der undersøkelsene i er gjort på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Troms, samt Lakselva, Krokelva og Storelva (ved Tromvik på Kvaløya) i Tromsø kommune der arbeidet er gjennomført for Tromsø kommune, Teknisk avdeling, Anleggsseksjonen, Vann og avløp. Akvaplan-niva takker avdelingen for tillatelse til å presentere resultatene i foreliggende rapport. Formålet med undersøkelsene gjennomført i 2002 har vært å kartlegge nåværende forurensningssituasjon i vassdragene med spesiell fokus på næringssalter og tarmbakterier. 1

Innhold 1. Sammendrag... 3 2 Materiale og metoder... 5 2.1 Områdebeskrivelse... 5 2.2 Prøvetaking, fysiske og kjemiske målinger.... 10 3 Resultater... 12 3.1 Signaldalselva... 12 3.1.1 Farge, turbiditet, surhet...12 3.1.2 Fosfor, nitrogen, karbon...12 3.1.3 Tarmbakterier...13 3.2 Nordkjoselva... 14 3.2.1 Farge, turbiditet, surhet...14 3.2.2 Fosfor, nitrogen, karbon...14 3.2.3 Tarmbakterier...15 3.3 Lakselva... 16 3.3.1 Farge, turbiditet, surhet...16 3.3.2 Fosfor, nitrogen, karbon...17 3.3.3 Tarmbakterier...17 3.3.4 Begroing...17 3.4 Krokelva... 18 3.4.1 Farge, turbiditet, surhet...18 3.4.2 Fosfor, nitrogen, karbon...18 3.4.3 Tarmbakterier...19 3.5 Storelva... 20 3.5.1 Farge, turbiditet, surhet...20 3.5.2 Fosfor, nitrogen, karbon...20 3.5.3 Tarmbakterier...21 3.5.4 Begroing...21 4. Referanser... 23 2

1. Sammendrag Akvaplan-niva gjennomførte sommeren/høsten 2002 undersøkelser av vannkvaliteten i følgende 5 vassdrag i Troms fylke: Signaldalselva i Storfjord kommune, Nordkjoselva i Balsfjord kommune og Lakselva, Krokelva og Storelva Tromsø kommune. Undersøkelsene er gjort på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms, miljøvernavdelingen og Tromsø kommune, Teknisk avdeling, Anleggsseksjonen, Vann og avløp. Undersøkelsene har hatt spesiell fokus på næringssalter og tarmbakterier. Vannprøver ble samlet inn i 3 4 perioder (mai til oktober) 2002 og analysert for kjemiske og bakteriologiske parametre. Signaldalselva Signaldalselva har flere store gårdsbruk i nedslagsfeltet. Elva hadde lave verdier av fosfor og nitrogen (tilstandsklasse I for tot.p og tot.n). Verdiene for fargetall og turbiditet var lave i alle tre perioder (tilstandsklasse I). Elvevannet var svakt basisk (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Tarmbakterier ble påvist i august og oktober, men med lave verdier (tilstandsklasse I II for termotolerante koliforme bakterier, TKB). Dette indikerer en lav tilførsel av fekal forurensing. Signaldalselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker. Nordkjoselva Elva hadde lave verdier av fosfor og nitrogen (tilstandsklasse I). Verdiene for fargetall og turbiditet var lave (tilstandsklasse I). Elvevannet var svakt basisk (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Det ble funnet forhøyede verdier av tarmbakterier i august og oktober, spesielt nederst i elva (tilstandsklasse II for TKB), som indikerer tilførsel av fersk fekal forurensing. Nordkjoselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker. Lakselva Det ble ikke avdekket forurensingsbelastninger av betydning i vassdraget. Generelt var det lave konsentrasjoner av fosfor (tilstandsklasse I II for tot. P), nitrogen (tilstandsklasse I for tot. N) og organisk materiale gjennom hele sommeren. Fargetallene var lave i alle tre perioder (tilstandsklasse I), mens turbiditeten var noe forhøyet i enkelte perioder. Elva var svakt basisk som indikerer god bufferkapasitet. Tarmbakterier ble registrert med lave konsentrasjoner i alle perioder (tilstandsklasse I - II for TKB). De høyeste verdiene ble registrert på høsten i nedre del av elva. Lakselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker. 3

Krokelva Elva hadde svært lave verdier av fosfor og nitrogen (tilstandsklasse I for tot. P og tot. N). Verdiene for fargetall og turbiditet var lave (tilstandsklasse I). Elva var forholdsvis sur (ph 5,9 6,5) (tilstandsklasse III II) som indikerer lav bufferkapasitet i nedslagsfeltet. Det ble i perioder registrert høye verdier av tarmbakterier nederst i elva (tilstandsklasse III for TKB), noe som indikerer tilførsel av fersk fekal forurensing. Nordkjoselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker. Storelva Elva viste få tegn på forurensingsbelastninger. Verdiene for fosfor og nitrogen var lave (tilstandsklasse I for tot. P og tot. N). Fargetallene viste forhøyede verdier i august og oktober (tilstandsklasse II og III), mens verdiene for turbiditet var lave (tilstandsklasse I). Elva hadde i perioder noe lav ph (ph 6,5, tilstandsklasse II). Årsaken til forhøyet fargetall, innhold av organisk materiale (totalt organisk karbon) og noe lav ph er mest sansynlig tilsig av surt humusholdig vann fra de store myrområdene elva renner gjennom. Tarmbakterier ble registrert gjennom hele undersøkelsesperioden, men med lave verdier. De høyeste verdiene ble målt nederst i elva tidlig på sommeren (tilstandsklasse I - II for TKB). Storelva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker. 4

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 2 2.1 Materiale og metoder Områdebeskrivelse Signaldalselva ligger i Storfjord kommune, Troms fylke, og munner ut i sjøen ved tettstedet Oteren innerst i Storfjorden (kartblad 1633 III og 1633 IV i M711-serien). Nedslagsfeltet har et areal på 473 km2 og er dominert av bjørkeskog og høyfjell. Langs elva er det spredt bebyggelse med flere større gårdsbruk. Prøvetaking ble foretatt på 3 faste stasjoner (figur 1), i øvre, midtre og nedre del av elva, på følgende tidspunkt: 18. juni, 11. august og 1. oktober 2002. Stasjon 1: Signaldalselva like ovenfor brua på E6 v/utløpet til sjø Stasjon 2: Signaldalselva like ovenfor Fosshaug Stasjon 3: Signaldalselva ved Dalheim v/innløpet til Stordalen St. 3 St. 1 St. 2 Figur 1. Signaldalselva i Storfjord kommune. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. (Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO 27201-SKTR 0201.) 5

Vannkvalitetsundersøkelser i Troms 2002 Nordkjoselva ligger i Balsfjord kommune, Troms fylke, og munner ut ved tettstedet Nordkjosbotn innerst i Balsfjorden (kartblad 1533 II i M711-serien). Elva har et nedslagsfelt på 191 km2 dominert av bjørkeskog og høyfjell. Langs vassdraget det en rekke gårdsbruk og en del boligbebyggelse som er potensielle kilder til forurensing. Nedre del av elva renner gjennom Nordkjosbotn tettsted. Prøvetaking ble foretatt på 3 faste stasjoner (figur 2) på følgende tidspunkt: 18. juni, 11. august og 1. oktober 2002. Stasjon 1: Nordkjoselva like ovenfor brua v/utløpet til sjø Stasjon 2: Nordkjoselva like ovenfor Nysæter Stasjon 3: Nordkjoselva ca. 1 km opp Tamokdalen fra krysset E6 fylkesveg 87 St. 3 St. 2 St. 1 Figur 2. Nordkjoselva i Balsfjord kommune. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler.( Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO 27201-SKTR 0201.) 6

Lakselva ligger i Tromsø kommune, Troms fylke (kartblad 1533 I i M711-serien) og munner ut i sjøen nær tettstedet Lakselvbukt i indre del av Ullsfjord (Sørfjorden). Nedslagsfeltet har et areal på 143 km 2 og er dominert av bjørkeskog og høyfjell. Langs elva er det spredt boligbebyggelse og flere større gårdbruk som er mulige kilder for forurensing i vassdraget. Prøvetaking ble foretatt på 5 faste stasjoner (figur 3) på følgende tidspunkt: 2. mai, 18. juni, 11. august og 1. oktober 2002. Stasjon 1: Lakselva v/utløpet til sjø, nedenfor bebyggelsen Skoggard - Løvland Stasjon 2: Lakselva ovenfor Løvland Stasjon 3: Lakselva like ovenfor bebyggelsen Slettmo/Djupen - Nyslett Stasjon 4: Lakselva ovenfor bebyggelsen Skogly - Nyset Stasjon 5: Lakselva ovenfor bebyggelsen Kveldro Heimdal Figur 3. Lakselva i Tromsø kommune. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. (Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO 27201-SKTR 0201.) 7

Krokelva ligger i Tromsø kommune, Troms fylke (kartblad1534 III i M711-serien) og munner ut sjøen ved Kroken bydel i Tromsø (figur 4). I nedslagsfeltet (areal ca.14 km 2 ) som er dominert høyfjell og noe bjørkeskog, er det ingen gårdbruk, men de nederste 4-500 m av elva renner gjennom boligbebyggelse. Prøvetaking ble foretatt i 4 perioder på 2 faste stasjoner, en ovenfor bebyggelse i det som ble antatt å være upåvirket område, og en ca. 150 m før utløpet til sjøen. Prøvetaking ble foretatt på følgende tidspunkt: 2. mai, 18. juni, 11. august og 1. oktober 2002. St. 1 St. 2 Figur 3. Krokelva i Tromsø kommune. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. (Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO 27201-SKTR 0201.) 8

Storelva ligger på Kvaløya i Tromsø kommune, Troms fylke (kartblad 1434 I i M711-serien). Elva kommer fra Tromvikvatn og munner ut sjøen nær tettstedet Tromvik. Nedslagsfeltet (areal ca.12 km 2 ) er dominert høyfjell, bjørkeskog og myrområder. Det er ingen industri eller gårdsdrift i nedslagsområdet til vassdraget, men det er noe bebyggelse nær elva like før utløpet til sjøen. Prøvetaking ble foretatt i 4 perioder på 2 faste stasjoner som vist i figur 4, en i midtre del av elva nedenfor samløpet med Rekvikelva i antatt upåvirket område, og en ved brua like før utløpet til sjø. Prøver av begroing ble tatt ved lav vannføring i september på stasjon 1. Prøvetaking ble foretatt på følgende tidspunkt: 2. mai, 18. juni, 11. august og 1. oktober 2002. St. 1 St. 2 Figur 4. Kart over Storelva i Tromvikvassdraget, Tromsø kommune. Prøvetakingspunktene er vist med røde piler. (Trykt med tillatelse fra Statens karverk Troms, tillatelsesnr. LSO 27201-SKTR 0201.) 9

2.2 Prøvetaking, fysiske og kjemiske målinger. Prøvetakingen i mai ble tatt ved høy vannstand i forbindelse med en varmeperiode og stor avrenning av smeltevann. Vannstanden i juni og oktober var lav for årstiden, og prøvetaking ble tatt i forbindelse med nedbør. Vannføringen i august var normal og det var ikke nedbør under eller like før prøvetaking. Vannprøvene ble oppbevart kaldt og mørkt til de ble analysert (maks. 24 t). Kjemiske analyser ble foretatt ved Kjemisk analyselaboratorium, Holt, Tromsø, mens bakteriologiske prøver ble analysert ved Toslab, Tromsø. Prøvene ble analysert for følgende: Vannkjemi ph, turbiditet (FTU), farge (mg Pt/l), TOC (mg/l C), sulfat (SO 4, mg/l), ammonium (NH 4, µg/l), nitrat/nitritt (NO 3 /NO 4, µg/l), total nitrogen (tot-n, µg/l), total fosfor (tot-p, µg/l), fosfat (PO 4, µg/l) Bakteriologi Koliforme bakterier (KB) (NS 4788), termotolerante koliforme bakterier (TKB) (NS 4792), intestinale enterokokker (IE) (NS 7899-2), anaerobe sulfidreduserende Clostridium (ASC) (ISO 6461). For vurdering av vannkvaliteten og graden av forurensning er SFT s veiledning for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (SFT veiledning 97:04) benyttet (se tabell 1). Klassifisering gis kun for de parametre der SFT har definert tilstandsklasse. De andre parametrene vurderes på annen måte etter nivå. Systemet for tilstandsklassifisering er utviklet for å gi ulike faggrupper og personer innenfor planlegging, forvaltning og forskning et enhetlige verktøy for vurdering av miljøtilstand og utvikling i ulike typer vannforekomster. Det har derfor i dette verktøyet vært nødvendig å akseptere en forenkling av virkeligheten. Systemet omfatter klassifisering av tilstand (som observert vannkvalitet), klassifisering av egnethet for bruk og bestemmelse av forurensningsgrad. Derfor er det satt klassifiserings-kriterier for virkning av næringssalter, organiske stoffer, forsurende stoffer, miljøgifter, partikler og tarmbakterier. Målte verdier for diverse vannkvalitetsparametre er grunnlag for klassifisering av tilstanden. En tilstandsklassifisering av et vassdrag er avhengig av informasjon om variasjonene i konsentrasjonen av de undersøkte parametrene gjennom et år. En rekke parametre kan vise store årstidsvariasjoner. Også korttidsvariasjonene (mellom dager, uker, måneder) kan være store, avhengig av avsmeltnings- og nedbørsforhold og aktiviteteter (f.eks i landbruket) i nedbørsfeltet. Jo flere målinger en har desto bedre er grunnlaget for å kunne klassifisere vassdagets tilstand. Ideelt sett bør tilstanden være basert på et arimetrisk gjennomsnitt av månedlige prøver gjennom et år og i perioder med store variasjoner i nedbør etc., også ukentlige prøver. Den foreliggende undersøkelsen er basert på kun 3 4 prøvetakinger over en vår-sommer-høstperiode (ca. 5 måneder). Resultatene gir derfor kun en indikasjon på vassdragets tilstand. Vi har allikevel valgt å gi en tilstandsklassifisering av vassdragene for de enkelte tidspunktene og for de de enkelte stasjonene prøvetakingen er gjennomført. Basert på middelverdien av disse målingene blir det gitt en indikativ tilstandsklassifisering av tilstanden på elvestasjonene. 10

Tabell 1. Inndeling i SFT s tilstandsklasser for de parametre som inngår i denne undersøkelsen (SFT veiledning 97:04). Fargekoder for tilstandsklasser (SFT- Molvær m.f.l.1997): Klasse 1 Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Virkning av Parametre I meget god NÆRINGSSALTER II god Tilstandsklasser III mindre god IV dårlig V meget dårlig Totalfosfor (µg P/l) < 7 7 11 11-20 20-50 >50 Totalnitrogen (µg N/l) < 250 250-400 400-550 550-800 >800 Klorofyll a (µg kl.a/l) <2 2-4 4-8 8-20 >20 ORGANISKE STOFFER TOC (mg C/l) <2.5 2.5-3.5 3.5-6.5 6.5-15 >15 Fargetall (mg Pt/l) <15 15-25 25-40 40-80 >80 FORSURENDE STOFFER Alkalitet (mmol/l) >0.2 0.05-0.2 0-0.05 0 0 ph >6.5 6.0-6.5 5.5-6.0 5.0-5.0 <5 PARTIKLER TARMBAKTERIER Turbiditet (FTU) <0.5 0.5-1 1-2 2-5 >5 Termotoler. kolif. bakt MPN (antall/100 ml) <5 5-50 50-200 200-1000 >1000 11

3 Resultater 3.1 Signaldalselva Analyseresultatene fra Signaldalselva er vist i tabell 2. Tabell 2. Vannkvalitetsparametre i Signaldalselva gjennom sesongen 2002. Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt i parantes. Signaldalselva Dato 18. juni 11. august 1. oktober Stasjon I II III I II III I II III Parameter Enhet ph 7,2 (I) 7,2 (I) 7,3 (I) 7,2 (I) 7,3 (I) 7,4 (I) 7,2 (I) 7,4 (I) 7,5 (I) Fargetall mg/l 2 (I) 2 (I) 3 (I) <1 (I) <1 (I) 2 (I) 2 (I) 3 (I) 4 (I) Turbiditet FTU 0,22 (I) 0,22 (I) 0,63 (I) 0,17 (I) 0,18 (I) 0,33 (I) 0,16 (I) 0,14 (I) 0,57 (I) Total fosfor µg/l 11 (I) 4 (I) 4 (I) 3 (I) 3 (I) 5 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) Fosfat µg/l 9 <4 5 <4 <4 <4 <4 <4 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 59 (I) 97 (I) 50 (I) 220 (I) 90 (I) 80 (I) 110 (I) 120 (I) 100 (I) Nitrat +Nitritt µg/l <8 30 30 55 38 27 67 66 47 Ammonium, NH4-N µg/l 16 7 9 4 5 4 <4 <4 <4 Total organisk karbon mg/l 1,72 (I) 1,43 (I) 1,56 (I) 1,90 (I) 1,20 (I) 1,20 (I) <1,0 (I) 1,1 (I) <1 (I) Sulfat mg/l 0,87 0,91 1.05 1,90 1,60 1,90 1,90 1,70 2,00 Koliforme, MF /100 ml 0 0 0 1 2 13 3 3 2 Termotolerante koliforme /100 ml 0 (I) 0 (I) 0 (I) 0 (I) 1 (I) 7 (II) 1 (I) 7 (II) 0 (I) Intestinale enterokokker /100 ml 0 0 0 0 2 3 0 0 2 3.1.1 Farge, turbiditet, surhet Fargetallene og turbiditeten var lave i Signaldalselva i alle tre perioder (tilstandsklasse I). Elvevannet var svakt basisk (ph 7,2 7,5) (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. 3.1.2 Fosfor, nitrogen, karbon Mengden av total fosfor var svært lav (tilstandsklasse I) gjennom hele måleperioden med verdier <2-4 µg/l det meste av sesongen. Høyeste verdi ble målt på stasjon 3 (nederst i elva) med 11 µg/l i juni. De lave konsentrasjonene indikerer lite tilførsler av næringssalter fra bebyggelsen og gårdsbruk langs elva. Fosfat-konsentrasjonene var også svært lave. Det samme gjaldt konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) (tilstandsklasse I). Konsentrasjonene av total nitrogen var lave gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I). De høyeste verdiene ble registrert i oktober (100-120 µg/l). Også konsentrasjonene av ammonium og nitrat/nitritt viste lave verdier. 12

3.1.3 Tarmbakterier Innholdet av tarmbakterier var lavt (tilstandsklasse I - II for TKB). Dette indikerer lite tilførsler av fekal forurensing. Signaldalselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker der kravet er 0 stk E. coli/100 ml (forskrift av 4. desember 2001). Som råvann til drikkevann kan vannet nyttes dersom hygienisering. 3.1.4 Tilstandsklassifisering Tabell 3 viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesonggjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 3. Tilstandsklassifisering av Signaldalselva. Stasjon I II III Parameter ph I I I Fargetall I I I Turbiditet I I I Total fosfor I I I Totalnitrogen, Tot-N I I I Total organisk karbon I I I Termotolerante koliforme I I I 13

3.2 Nordkjoselva Analyseresultatene fra Nordkjoselva er vist i tabell 4. Tabell 4. Vannkvalitetsparametre i Nordkjoselva gjennom sesongen 2002. Tilstandsklassen (for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet) er gitt i parantes. Nordkjoselva Dato 18. juni 11. august 1. oktober Stasjon I II III I II III I II III Parameter Enhet ph 7,4 (I) 7,6 (I) 7,5 (I) 7,4 (I) 7,5 (I) 7,4 (I) 7,4 (I) 7,5 (I) 7,6 (I) Fargetall mg/l 2 (I) 2 (I) 1 (I) 2 (I) 1 (I) 1 (I) 6 (I) 4 (I) <1 (I) Turbiditet FTU 0,50 (II) 0,16 (I) 0,17 (I) 0,31 (I) 0,21 (I) 0,37 (I) 0,27 (I) 0,16 (I) 0,42 (I) Total fosfor µg/l 6 (I) <2 (I) <2 (I) 5 (I) <2 (I) <2 (I) 4 (I) <2 (I) <2 (I) Fosfat µg/l <4 <4 <4 8 <4 <4 <4 <4 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 54 (I) 52 (I) 29 (I) 62 (I) 84 (I) 46 (I) 130 (I) 120 (I) 110 (I) Nitrat +Nitritt µg/l 20 24 19 13 14 11 60 49 38 Ammonium, NH4-N µg/l 5,0 9,0 9,0 5 <4 <4 8,0 <4 <4 Total organisk karbon mg/l 2,06 (I) 1,34 (I) 1,99 (I) 1,10 (I) <1,00 (I) 1,20 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) Sulfat mg/l 1,08 1,22 0,99 1,70 1,50 1,20 1,70 1,60 1,50 Koliforme, MF /100 ml 1 0 0 56 8 2 107 25 0 Termotolerante koliforme /100 ml 2 (I) 0 (I) 0 (I) 26 (II) 0 (I) 0 (I) 22 (II) 13 (II) 0 (I) Intestinale enterokokker /100 ml 0 0 0 14 6 11 7 0 0 3.2.1 Farge, turbiditet, surhet Fargetallene og turbiditetsverdiene var lave i Nordkjoselva i alle tre perioder (tilstandsklasse I). Elvevannet var svakt basisk (ph 7,4 7,6) (tilstandsklasse I) som indikerer god bufferkapasitet i nedslagsfeltet. 3.2.2 Fosfor, nitrogen, karbon Mengden av total fosfor var svært lav (tilstandsklasse I) gjennom hele måleperioden med verdier <2 µg/l på stasjon 2 og 3. På stasjon 1 som lå nederst i elva var verdiene noe forhøyet (4 6 µg/l), men allikevel lave, noe som indikerer noe tilførsler av næringssalter fra bebyggelsen langs nedre deler av elva Fosfat-konsentrasjonene var også svært lave. Det samme gjaldt konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) (tilstandsklasse I). Konsentrasjonen av total nitrogen var lav gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I). De høyeste verdiene ble registrert i oktober (110-130 µg/l). Også konsentrasjonene av ammonium og nitrat/nitritt viste lave verdier. 14

3.2.3 Tarmbakterier Det ble i perioder registrert forhøyede verdier av tarmbakterier i august og oktober, spesielt på stasjon 1 (nederst) (tilstandsklasse II for TKB). Dette indikerer tilførsler av fersk fekal forurensing. Kilden(e) er mest sansynlig kloakklekasjer fra bebyggelsen og/eller avrenning fra gårdsbruk langs de nedre delene av elva. Nordkjoselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker der kravet er 0 stk E. coli/100 ml (forskrift av 4. desember 2001). Som råvann til drikkevann kan vannet nyttes dersom hygienisering. 3.2.4 Tilstandsklassifisering Tabell 5 viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesonggjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 5. Tilstandsklassifisering av Nordkjoselva. Stasjon I II III Parameter ph I I I Fargetall I I I Turbiditet I I I Total fosfor I I I Totalnitrogen, Tot-N I I I Total organisk karbon I I I Termotolerante koliforme I I I 15

3.3 Lakselva Analyseresultatene fra Lakselva er vist i tabell 6. Tabell 6. Analyseresultater fra Lakselva 2002. SFT s tilstandsklasse er gitt i parantes. Lakselva Dato 2. mai 19. juni Parameter Stasjon I II III IV V I II III IV V Enhet ph 7,8 (I) 7,8 (I) 7,6 (I) 7,8 (I) 7,7 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) 8 (I) 7,8 (I) 7,6 (I) Fargetall mg/l 4 (I) 4 (I) 3 (I) 3 (I) 5 (I) 7 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) Turbiditet FTU 1,8 (III) 1,5 (III) 1,5 (III) 0,6 (II) 0,2 (I) 0,4 (I) 0,5 (I) 0,22 (I) 0,19 (I) 0,16 (I) Total fosfor µg/l 6 (I) 6 (I) 9 (II) 3 (I) 3 (I) 5 (I) 4 (I) 4 (I) 11 (II) 2 (I) Fosfat µg/l <4 <4 <4 <4 <4 8,0 <4 <4 7 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 97 (I) 120 (I) 120 (I) 100 (I) 89 (I) 67 (I) 51 (I) 43 (I) 31 (I) 15 (I) Nitrat +Nitritt µg/l 10 <8 <8 9 <8 29 26 13 <8 <8 Ammonium, NH4-N µg/l 6,0 5,0 5 4 5 42 7 30 7 8 Total organisk karbon mg/l 2,60 (II) 3,04 (II) 2,26 (I) 2,64 (II) 2,45 (I) <1 (I) 1,06 (I) 1,04 (I) 1,91 (I) 1,21 (I) Sulfat mg/l 0,78 0,86 0,88 0,84 0,61 0,96 0,99 1,08 1,02 0,80 Koliforme, MF /100 ml 4 0 1 0 0 0 6 0 3 0 Termotolerante /100 ml koliforme 4 (I) 0 (I) 1 (I) 1 (I) 0 (I) 3 (I) 2 (I) 3 (I) 5 (II) 1 (I) Intestinale streptokokker /100 ml 0 3 1 1 0 0 0 1 0 0 Sulfidred. clostridier /100 ml 0 0 1 1 0 3 0 0-0 Dato 11. aug. 1. okt. Stasjon I II III IV V I II III IV V Parameter Enhet ph 7,7 (I) 7,8 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) 7,7 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) 7,9 (I) Fargetall mg/l <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) 3 (I) 4 (I) 3 (I) <1 (I) 2 (I) Turbiditet FTU 0,53 (II) 0,49 (I) 0,17 (I) 0,12 (I) 0,1 (I) 0,65 (II) 0,87 (II) 0,24 (I) 0,28 (I) 0,46 (I) Total fosfor µg/l <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) Fosfat µg/l <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 46 (I) 110 (I) 110 (I) 41 (I) 40 (I) 94 (I) 90 (I) 77 (I) 100 (I) 64 (I) Nitrat +Nitritt µg/l 11 11 15 15 <8 70 59 59 56 34 Ammonium, NH4-N µg/l <4 <4 <4 <4 <4 5 <4 <4 <4 <4 Total organisk karbon mg/l <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) Sulfat mg/l 1,1 1,1 1,4 1,3 1,2 1,3 1,2 1,3 1,2 1,0 Koliforme, MF /100 ml 20 8 4 2 0 53 30 14 63 11 Termotolerante koliforme /100 ml 13 (II) 2 (I) 2 (I) 4 (I) 1 (I) 34 (II) 15 (II) 12 (II) 3 (I) 6 (II) Intestinale streptokokker /100 ml 17 14 2 4 2 6 5 3 0 1 Sulfidred. clostridier /100 ml - - - - - 2 0 2 3 0 3.3.1 Farge, turbiditet, surhet Fargetallene var lave i Lakselva i alle tre perioder (tilstandsklasse I). Turbiditeten var noe forhøyet i mai (tilstandsklasse III) pga. kraftig snøsmelting, og i august og oktober (tilstandsklasse II) pga. nedbør. 16

3.3.2 Fosfor, nitrogen, karbon Lakselva hadde lave verdier av næringssalter og organisk materiale gjennom hele sommeren, og det ble ikke avdekket forurensingsbelastninger av betydning i vassdraget. Mengden av total fosfor var lav (tilstandsklasse I) gjennom hele sesongen med verdier mellom 2 11 µg/l i mai og juni og <2 µg/l i augusat og oktober. Høyeste verdi ble registrert på st. 4 den 19. juni med 11 µg/l (tilstandsklasse II). Verdiene for TOC var noe forhøyet i mai (tilstandsklasse II). Fosfat-konsentrasjonen var <4 µg/l på alle stasjoner det meste av sesongen. Konsentrasjonen av total nitrogen i Lakselva var var svært lav (tilstandsklasse I), med høyeste verdi registrert på st. 2 og 3 den 2 mai (120 µg/l). Konsentrasjonene av ammonium og nitrat/nitritt viste også lave verdier. 3.3.3 Tarmbakterier Funn av tarmbakterier i alle perioder indikerer tilførsler av både ny (KB, TKB, IE) og gammel (KB, ASC) fekal forurensing. De høyeste verdiene ble registrert på høsten i nedre del av elva på stasjon 1 3. Tettheten av bakterier var lav, delvis som følge av rask vannutskiftning og god fortynning. Kilden(e) er mest sannsynlig husdyr og/eller kloakk og avrenning fra bebyggelsen og landbruksareal langs elva. Lakselva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker der kravet er 0 stk E. coli/100 ml (forskrift av 4. desember 2001). Som råvann til drikkevann kan vannet nyttes dersom hygienisering. 3.3.4 Begroing Bortsett fra spredte forekomster med svært lav dekningsgrad av vassnøkkemose, Warnstorfia fluitans (Hedw.) Loeske som er en indikator på næringsfattige miljø, hadde elva hadde svært lite/ingen synlig begroing. 3.3.4 Tilstandsklassifisering Tabell 7 viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesonggjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 7. Tilstandsklassifisering av Lakselva. Stasjon I II III IV V Parameter ph I I I I I Fargetall I I I I I Turbiditet II II II I I Total fosfor I I I I I Totalnitrogen, Tot-N I I I I I Total organisk karbon I I I I I Termotolerante koliforme II II I I I 17

3.4 Krokelva Analyseresultatene fra Krokelva er vist i tabell 8. Tabell 8. Analyseresultater fra Krokelva 2002. SFT s tilstandsklasse er gitt i parantes. Krokelva Dato 2. mai 19. juni 11. august 1. oktober Parameter Stasjon I II I II I II I II Enhet ph 6,1 (II) 5,9 (III) 6,1 (II) 6,1 (II) 6,5 (II) 6,3 (II) 6,5 (II) 6,3 (II) Fargetall mg/l <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) 3 (I) <1 (I) Turbiditet FTU 0,12 (I) <0,10 (I) 0,11 (I) 0,22 (I) 0,10 (I) 0,11 (I) 0,23 (I) <0,10 (I) Total fosfor µg/l <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) <2 (I) Fosfat µg/l <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 93 (I) 39 (I) <12 (I) 19 (I) 76 (I) 70 (I) 44 (I) 43 (I) Nitrat +Nitritt µg/l 9 <8 <8 <8 <8 <8 15 16 Ammonium, NH4-N µg/l <4 <4 5 8 <4 <4 <4 <4 Total organisk karbon mg/l 3 (II) 2,02 (I) 1,13 (I) 1,11 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) <1 (I) Sulfat mg/l 0,65 0,60 0,61 0,60 1,00 0,90 0,90 0,70 Koliforme, MF /100 ml 21 0 20 1 >100 1 105 5 Termotolerante /100 ml koliforme 10 (II) 0 (I) 4 (I) 0 (I) >100 ( III) 0 (I) 73 (III) 0 (I) Intestinale streptokokker /100 ml 21 0 2 0 45 37 6 0 Sulfidred. clostridier /100 ml 1 0 - - - - 0 0 3.4.1 Farge, turbiditet, surhet Fargetallene og turbiditetsverdiene var lave i Krokelva i alle tre perioder (tilstandsklasse I). Elva var forholdsvis sur (ph 5,9 6,5) (tilstandsklasse III II) som indikerer lav bufferkapasitet i nedslagsfeltet. 3.4.2 Fosfor, nitrogen, karbon Mengden av total fosfor var svært lav (tilstandsklasse I) gjennom hele måleperioden med verdier <2 µg/l. Fosfat-konsentrasjonene var også svært lave. Det samme gjaldt konsentrasjonene av totalt organisk karbon (TOC) (tilstandsklasse I-II). Konsentrasjonen av total nitrogen i Krokelva var lav gjennom hele sesongen (tilstandsklasse I). Høyeste verdi ble registrert 2. mai med 93 µg/l. Også konsentrasjonene av ammonium og nitrat/nitritt viste lave verdier. 18

3.4.3 Tarmbakterier Det ble i perioder registrert høye verdier av tarmbakterier på stasjon 1 (nederst) (tilstandsklasse III for TKB), noe som indikerer tilførsler av fersk fekal forurensing. Kilden(e) er mest sansynlig kloakklekasjer fra bebyggelsen langs elva. De høyeste verdiene ble registrert ved lav vannføring (liten uttynningsgrad) i august og oktober. Krokelva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker der kravet er 0 stk E. coli/100 ml (forskrift av 4. desember 2001). Som råvann til drikkevann kan vannet nyttes dersom hygienisering. 3.4.4 Tilstandsklassifisering Tabell 9 viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesonggjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 9. Tilstandsklassifisering av Krokelva. Stasjon I II Parameter ph II II Fargetall I I Turbiditet I I Total fosfor I I Totalnitrogen, Tot-N I I Total organisk karbon I I Termotolerante koliforme III I 19

3.5 Storelva Analyseresultatene fra Storelva er vist i tabell 10. Tabell 10. Analyseresultater fra Storelva 2002. SFT s tilstandsklasse er gitt i parantes. Storelva Dato 2. mai 19. juni 11. august 1. oktober Stasjon I II I II I II I II Parameter Enhet ph 6,50 (II) 6,50 (II) 6,7 (I) 6,7 (I) 6,70 (I) 6,80 (I) 6,5 (II) 6,6 (I) Fargetall mg/l 13 (I) 12 (I) 8 (I) 7 (I) 15 (II) 14 (I) 32 (III) 26 (III) Turbiditet FTU 0,12 (I) <0,1 (I) 0,16 (I) 0,23 (I) 0,24 (I) 0,22 (I) 0,65 (II) 0,17 (I) Total fosfor µg/l <2 (I) <2 (I) 4 (I) 4 (I) <2 (I) <2 (I) 2 (I) <2 (I) Fosfat µg/l <4 <4 5 5 <4 <4 <4 <4 Totalnitrogen, Tot-N µg/l 93 (I) 39 (I) 65 (I) 53 (I) 62 (I) 84 (I) 130 (I) 110 (I) Nitrat +Nitritt µg/l 9 <8 19 14 <8 <8 20 15 Ammonium, NH4-N µg/l <4 <4 14 9 <4 5 <4 <4 Total organisk karbon mg/l 3,29 (II) 3,46 (II) 3,06 (II) 2,03 (I) 2,6 (II) 2,5 (II) 1,7 (I) 1,6 (I) Sulfat mg/l 0,76 0,71 0,89 0,90 0,90 0,90 0,80 0,80 Koliforme, MF /100 ml 2 0 15 16 1 2 6 4 Termotolerante koliforme /100 ml 3 (I) 0 (I) 11 (II) 0 (I) 0 (I) 2 (I) 3 (I) 3 (I) Intestinale streptokokker /100 ml 0 0 9 7 0 2 0 0 Sulfidred. clostridier /100 ml 3 0 - - - - 0 0 3.5.1 Farge, turbiditet, surhet Fargetallene i Storelva viste forhøyede verdier i august og oktober (tilstandsklasse II og III). Turbiditeten hadde tilstandsklasse I det meste av sesongen. ph - verdiene var i perioder noe lave (ph 6,5, tilstandsklasse II). Årsaken er mest sansynlig tilsig av surt humusholdig vann fra de store myrområdene i nedslagsfeltet, noe som også i perioder ga forhøyet fargetall. 3.5.2 Fosfor, nitrogen, karbon Storelva i Tromvik hadde også lave verdier av næringssalter gjennom hele sommeren, og viste få tegn på forurensingsbelastninger. Mengden av total fosfor var lav (tilstandsklasse I), med verdier fra <2-4 µg/l. Også fosfatkonsentrasjonen viste lave verdier. Innhold av organisk materiale (totalt organisk karbon, TOC) var noe forhøyet (tilstandsklasse II) i deler av sesongen. Årsaken er mest sansynlig tilsig av humusholdig vann fra myrområdene som elva renner gjennom. Konsentrasjonene av total nitrogen var svært lave (tilstandsklasse I) med høyeste verdi registrert i oktober med 130 µg/l. Konsentrasjonene av ammonium og nitrat/nitritt viste også lave verdier. 20

3.5.3 Tarmbakterier Tarmbakterier ble registrert gjennom hele sommeren, men med lave verdier. De høyeste verdiene ble målt på stasjon 1 tidlig på sommeren. Dette indikerer tilførsler av fersk og /eller gammel fekal forurensing. I følge informasjon har det vært lekasjer fra skolens kloakkledning som ble reparert i løpet av sommeren. Kilden kan ha vært fra denne lekasjen og /eller dyr på utmarksbeite. Storelva oppfyller ikke drikkevannsforskriftens krav til drikkevann levert abonnent eller forbruker der kravet er 0 stk E. coli/100 ml (forskrift av 4. desember 2001). Som råvann til drikkevann kan vannet nyttes dersom hygienisering. 3.5.4 Begroing Det ble registrert en del begroing i nedre del av elva. Den totale dekningsgraden ble anslått til ca. 70 %. Begroingsprøven fra stasjon 1 inneholdt hovedsaklig alger som trives i ganske næringsfattig, svakt humøst vann, bl.a. grønnalgene Bulbochaete og Mougeotia d. Disse to algene dominerte fullstendig i materialet. Det ble funnet andre alger som også tilsier at vannet hadde lavt innhold av næringssalter, bl.a. cyanobakterien Stigonema mamillosum. Små innslag av ciliater og trådbakterier kan tyde på en mindre tilførsel av løst organisk materiale. Forekomsten i prøven var så liten at den ikke kan tillegges stor vekt. Det ble også registrert noe planktonalger, antakelig fra det stillestående partiet ovenfor brua. Tabell 11. Viktige begroingsorganismer i prøven fra stasjon 1 i Stroelva. Mengdeangivelse: 1-5, etter dominans i prøven. Alger: Bulbochaete sp. 5 Mougeotia d (25-30µ trådbredde) 4 Mougotia a (6-10µ) 2 Spirogyra a (20-30µ) 2 Tabellaria flocculosa 2 Cosmarium spp. 2 Oedogonium b (14-18µ) 2 Oedogonium a (6-11µ) 1 Drapharnaldia glomerata 1 Stigonema mamillosum 1 Fragilaria capucina var rumpens 1 Achnanthes minutissima 1 Eunotia spp. 1 Pseudanabaena sp. 1 Plankton, diverse 1 Nedbrytere: Ciliater 1 Trådbakterier 1 Tilstandsklasse (Skala: I-II-III-IV-V) : I - II 21

3.5.5 Tilstandsklassifisering Tabell 12 viser en indikativ tilstandsklassifisering for de parametre som er definert i SFT s klassifiseringssystem for vannkvalitet. Klassifiseringen er basert på sesong-gjennomsnittet for de ulike parametrene. Tabell 12. Tilstandsklassifisering av Storelva. Stasjon I II Parameter ph I I Fargetall II I Turbiditet I I Total fosfor I I Totalnitrogen, Tot-N I I Total organisk karbon II I Termotolerante koliforme I I 22

4. Referanser SFT 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Statens Forurensingstilsyn. Veiledning 97:04. 23