17-M200 Ytre Miljø 2016 Miljørapport Narvik LKAB Norge AS LKAB Malmtrafikk AS
Vedlegg: Sikkerhetsklassifisering: Åpen INVESTIGATION Dato: 28/02/2017 1 (1) Saksbehandler Avd/Seksjon Sofia Keskitalo LKAB Norge AS/Ytre Miljø D +47 769 23 840 E sofia.keskitalo@lkab.com Forfatter: Oppdragsgiver: Får offentliggjøres: Anmeldt av: Godkjennes av: Utredning til: Sofia Keskitalo LKAB Ja Linda Bjurholt Jacob Steinmo Fylkesmannen i Nordland, Miljøavdelingen LKAB AMU Narvik LKAB Arkiv Narvik Hovedverneombud LKAB Norge AS Hovedverneombud LKAB Malmtrafikk AS Oskar Amundsen Bjørnar Bendiksen Linda Bjurholt Anders Björnström Malin Brännvall Randi Haugen Torfinn Johannessen Daniel Keskitalo Inger Bergdahl Kyrö Lotta Lauritz Anders Lindberg Jan Moström Evert Flygel Nilsfors Johanna Nordin Markus Petäjäniemi Heidi Rondestvedt Tommy Rondestvedt Grete Solvang Stoltz Jacob Steinmo Harald Strømsnes Per C Torgersen Niddi Ögren Miljørapport LKAB Norge AS og LKAB Malmtrafikk AS - 2016 Alle norske bedrifter som har tillatelse etter forurensningsloven og krav til egenkontrollrapportering må sende en årlig miljørapportering av egenkontrollen til forurensningsmyndigheten. Denne miljørapport er utarbeidet i samsvar med Miljødirektoratets Veiledning til egenkontrollrapportering, Årlig rapportering til forurensningsmyndighetene. LKAB Norge AS Postboks 314 8504 Narvik T 0769 238 00 F 0769 449 25 Kommune: Narvik Org.nr: 918 400 184 Bankgiro: 9484 05 89700 www.lkab.com
2 2016 års miljørapport 1. Administrative opplysninger INFORMASJON OM BEDRIFTEN Bedriftens navn LKAB Norge AS LKAB Malmtrafikk AS Organisasjonsnummer 918 400 184 974644991 NOSE-nummer 106.05.02 Transport og depoter Hovedbransje NACE-nummer Risikoklasse 2 Postadresse Postboks 314 8504 Narvik Norge Besøksadresse Bolagsgata 40 Narvik Telefonnummer 769 238 00 Telefax 769 449 25 Kontaktperson Juridisk ansvarlig Godkjenning av miljørapport LKABs hovedkontor 52.240 Lasting og lossing Sofia Keskitalo Miljøingeniør LKAB sofia.keskitalo@lkab.com Tlf: 769 238 40 Jacob Steinmo Daglig leder LKAB Norge AS jacob.j.steinmo@lkab.com Tlf: 769 239 99 LKAB Box 952 S-971 28 Luleå Sverige Bedriftens nettside www.lkab.com Kommune, fylke Narvik kommune, Nordland Koordinater Latitude: 68,431434 Longitude: 17,39075 Tilsynsmyndighet Fylkesmannen i Nordland Miljøavdeling Molovn 10 8003 Bodø Malmveien 150 Narvik
3 2. Innholdsfortegnelse Distribusjonsliste 1 1. Administrative opplysninger 2 2. Innholdsfortegnelse 3 3. Bedriften og driftsbeskrivelse 4 4. Sikkerhet 5 5. Utslippstillatelse 6 6. Produksjonsforhold 7 7. Utslipp til luft 7 8 Utslipp til vann 11 9. Støy fra anlegget 12 10. Vibrasjoner 13 11. Avvik 13 12. Avfallshåndtering 15 13. Energiforbruk 17 14. Øvrige bemerkninger 19 15. Måloppnåelse miljø og energi 2015 19 16. Pågående aktiviteter 19
4 3. Bedriften og driftsbeskrivelse Luossavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) er en av verdens ledende produsenter av høyforedlede jernmalmprodukter. Bedriften har jernmalmgruver og malmforedlingsverk i Sverige og utskipningshavner i Sverige og Norge. Hoveddelen av leveransene går til europeiske stålverk. Figur 1. Bilde av hovedprosessene på LKAB. LKAB Norge AS og LKAB Malmtrafikk AS håndterer og lagrer jernmalmsprodukter og tilsatsmidler ved LKABs havneområde i Narvik. Anlegget mottar jernmalmprodukter fra Sverige og laster de videre til båt samt mottar og laster tilsatsmidler til tog for videre transport til Sverige. LKAB Norge AS og LKAB Malmtrafikk AS er heleid av LKAB. LKABs datterselskaper LKAB Malmtrafik AB og LKAB Malmtrafikk AS forestår togtransporten av jernmalmen fra gruve til havn. Det er den sistnevnte som opererer i Narvik og som forestår lossing av malmvogner med jernmalmprodukter. Etter at togene er losset vil disse returnere for ny last, ofte returneres de med tilsatsmidler til Sverige. LKAB Norge AS forestår den videre distribusjon av malmprodukter fra lager til båt. Jernmalmsproduktene lagres i innebygde lagre og ved lasting til båt ledes malmproduktet på innebygde transportband (unntaket et band) og via skipslaster til båt. Pelletsproduktene siktes for oversize og for finandel (< 5 mm). Det er mulighet for befuktning både før og etter sikting. Tilsatsmidlerne ankommer Narvik med skip, og transporteres med tog videre til foredlingsverkene i Sverige. De blir brukt i pelletsproduksjonen. Olivin omsettes bare i sommerhalvåret, kvarts og dolomitt omsettes i vinterhalvåret. Midlertidig lagring av olivin, kvartsitt og kalkstein/dolomitt skjer på NK70.
5 NK40 SILA NK30-33/LB NK62 SP NK70 Figur 2. Bildet viser lagrene på anlegget: lagersiloer i fjell (SILA), NK30-33 (Lundbergsjakta, LB), NK40, NK62 og NK70 samt silo for spesialprodukter (SP). LKAB er sertifisert i henhold til ISO 9001, 14001 og 50001 og følger kravene og anbefalinger i standarden. Arbeidet er løpende og er gjeldende for hele LKABs virksomhet samt revideres både internt og eksternt. 4. Sikkerhet LKAB Narvik havn er godkjent ISPS-havn og er derfor pålagt gitte restriksjoner ved båtanløp. ISPS (International Ship and Port facility Security) er et ledd i bekjempelsen av terror. Dette innebærer at det finnes rutiner som begrenser adkomst til kaiområdene. Bedriften er en klasse 2-bedrift vedrørende egensikkerhet som myndighetene har fastlagt gjennom NSO (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon). Dette medfører at bedriften er pålagt å ha et industrivern. I tillegg har LKAB inngått avtale med Narvik brannvesen for å sikre god kjennskap til anlegget ved behov for røykdykkertjeneste. Personell ved bukserbåtene inngår i den regionale oljevernberedskapen. Bedriften har stående instrukser for virksomheten for å ivareta sikkerheten for den enkelte, for miljøet og myndighetskrav. Det finnes en beredskapsplan både for LKAB Norge AS og for LKAB Malmtrafikk AS.
6 INDUSTRIVERN - LKAB Daglig leder Industrivernleder (Nestleder Industrivern) Brannvernleder Innsatsleder Redningsstab Innsatspersonell 9 pers Orden og sikring 2 pers Ansvarlig el-sikkerhet LKAB/MTAS 2 pers Figur 3. Bedriftens industrivernstruktur. 5. Utslippstillatelse LKAB Norge AS har en utslippstillatelse, fra Fylkesmannen i Nordland, etter forurensningsloven som regulerer utslipp til omgivelsene. Tabell nedenfor viser dato for de siste beslutninger og andre hendelser for tillatelsen. Tabell 1. Dato for de siste beslutninger og andre hendelsene rundt LKABs tillatelse. Dato Sak Ansvarlig 2011-01-28 Utslippstillatelse Fylkesmannen i Nordland 2011-12-23 Søknad fra LKAB LKAB 2013-11-22 Endret tillatelse til virksomhet Fylkesmannen i Nordland 2013-12-13 Klage på vedtak om endret tillatelse LKAB, Naboer 2015-03-23 Befaring og møte i Narvik v/miljødirektoratet Miljødirektoratet 2015-04-13 Endret klage på vedtak der også tiltak påklages LKAB 2015-12-18 Avgjørelse av klage Miljødirektoratet 2016-01-12 Oppdaterte vilkår Tillatelse til virksomhet Fylkesmannen i Nordland
7 6. Produksjonsforhold LKAB har tillatelse til håndtering og lagring av jernmalmprodukter og tilsatsstoffer så som olivin, kvartsitt og dolomitt/kalkstein. Utslippstillatelsen angir en grense for total mengde som håndteres i løpet av et år samt en grense for maksimal lagring til enhver tid. Faktiske mengder for år 2016 rapporters i tabell 2 og 3 nedenfor. Tabell 2. Total mengde av håndterte produkter i Narvik i løpet av 2016. Årlige omsetningsmengder Produkt Grense Enhet Faktisk mengde Jernmalmprodukter 30 000 000 tonn/år 20.001.580 Olivin 600 000 tonn/år 313.876 Kvartsitt 165 000 tonn/år 123.252 Dolomitt/Kalkstein 300 000 tonn/år 62.951 Tabell 3. Maksimal lagring av produkter i Narvik til enhver tid i 2016. Maksimal lagring til enhver tid Produkt Grense Enhet Faktisk mengde Jernmalmprodukter 2 100 000 tonn 1.164.099 Olivin 80 000 tonn 28.134 Kvartsitt 5 000 tonn 7002 Dolomitt/Kalkstein 10 000 tonn 8984 Den maksimale lagringen av kvartsitt har på noen tidspunkt overskredet grensen i tillatelsen. Dette er fordi veiing av material transportert fra Narvik gjøres på togvekt i Kiruna. Dette betyr at det vil være en forsinkelse før riktig lagersaldo er registrert i regnskapssystemet. 7. Utslipp til luft LKAB har to typer utslippsbegrensninger for støv, det er punktutslipp og diffuse utslipp. Utslippsgrensene er presentert nedenfor i dette kapittelet. Punktutslipp - Støv Vilkår i utslippstillatelsen: Utslippskilde Lundbergsjakta Pelletsfineslager NK62 Konsentrasjon 10 mg/nm 3 25 mg/nm 3 10 mg/nm 3 25 mg/nm 3 Utslippsgrenser Midlingstid 24 t 30 min 24 t 30 min
8 Tabell 4. Målinger av punktutslipp av støv i løpet av 2016. Utslippskilde Enhet Antall målinger Tallverdi, middels Tallverdi, høyeste Lundbergsjakta mg/nm 3 4 0,6 0,8 Pelletsfineslager NK62 mg/nm 3 9 84,4 715,3 Transportband 23/24/25 mg/nm 3 2 3,1 3,8 Siktestasjon mg/nm 3 2 0,6 1,0 Tabell 5. Mengden punktutslipp av støv i løpet av 2016. Utslippskilde Enhet Mengde Se ovenfor tonn 3,8 Målingene utføres av LKABs måleteknikker. Pelletsfineslageret (PF-lageret) har tre støvavsug, sammen 63 000 m 3 /time omsatt luft. I en av avsugene er to overskridelser målt, og i en annen er en overskridelse registret. For både anleggene er godkjent måling gjort etter at tiltak er gjennomført. Den maksimale verdi av 715,3 mg/nm 3 i PF-lageret ble målt i et av de tre støvavsugene. På tidspunktet for målingen var avsuget avslått på grunn av et pågående prosjektarbeid, og det startedes i testmodus for å muliggjøre måling. Avsuget var ikke i full funksjon. Ny måling i dette filter resulterte i en verdi på 2,7 mg/nm 3. Diffuse utslipp - Støv Vilkår i utslippstillatelsen: Utslippskilde Håndtering og lagring av malmprodukter Utslippsgrenser Konsentrasjon Midlingstid 5 g/m 2 = 500 g/100 m 2 30 døgn Diffuse utslipp måles indirekte ved å foreta nedfallsmålinger. Dette gjøres månedsvis og nedfallsstøvet analyseres av akkreditert laboratorium. Nedfallet er i meget stor grad avhengig av værforhold som vind og nedbør samt andre aktører og aktiviteter i området. Seks målestasjoner rapporteres i den årlige nedfallsoversikten og to referansestasjoner (Havnegata 5 og Bromsgård) vises i figur 5. Prøvene av nedfallsstøv for to av målestasjonene og de to referansepunktene analyseres månedlig for kjemisk innhold av jern, kalsium, magnesium og silisium. Ved overskridelse av utslippstillatelsen har også de prøvene (om mulig) blitt analysert for jerninnhold. Dette for å identifisere hvor stor andel av støvet som kommer fra håndteringen av jernmalm og tilsatsmidler. Tabell 6. Målinger av diffust støv i 2015. Utslippskilde Enhet Antall målinger Tallverdi, middels Tallverdi, høyeste Alla kilder g/m 2, 30 døgn 72 2,0 7,2
g/m2 pr 30 døgn 9 Figur 4. Plassering av målestasjoner i forhold til LKABs anlegg. 14 Støvnedfall Narvik 2016 - Per måned Prosenten angir jerninnholdet 12 5,1 % Framnes 10 8 6 6,0 % 9,1 % 6,6 % 13,9 % 6,2 % 5,5 % Malmveien 115 Storholtet øst Storholtveien 43 Grängers bolig Bolig 5 4 Havnegata 5 (ref) Bromsgård (ref) 2 Utslippstillatelse 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 5. Oversikt over støvnedfall i Narvik i løpet av 2016 (g/m 2, 30 døgn).
g/m2 pr 30 døgn 10 Vi kan konstatere at en overskridelse for målepliktige målestasjoner vises i april, mai og august for Malmveien 115. Verdier mellom 5,3 og 7,2 g/m 2, 30 døgn. Analyser av kjemisk innhold viser ved disse tilfeller et jernandel mellom 6,3 og 13,9 %. Det betyr at det ikke nødvendigvis er LKABs virksomhet som er den eneste grunnen for overskridelsen av støvnedfall, deler av støvemengden kan stamme fra andre utslippskilder. Bestemmelse av andelen støvnedfall som har trolig opprinnelse fra LKAB har beregnes med den totale mengden støv, prosentandelen jerninnhold og prosentandelen av jern i Fe 2SO 3 (se figur 6). Referansepunktene Havnegata 5 og Bromsgård viser sammen fire verdier over 5 g/m 2, 30 døgn. Verdiene er mellom 5,4-11,7 g/m 2, 30 døgn og det skjedde i januar, april og november. 12 Støvnedfall Narvik 2016 - Korrgiert for Fe analyse 10 8 6 4 2 Malmveien 115 Malmveien 115 - Korrigert Havnegata 5 (ref) Havnegata 5 (ref) - Korrigert Bromsgård (ref) Bromsgård (ref) - Korrigert Utslippstillatelse 0 Jan Apr Mai Aug Nov Figur 6. Oversikt over korrigert støvnedfall på målepunktet Malmveien 115 og referansepunktene Havnegata 5 og Bromsgård i løpet av 2016 (g/m 2, 30 døgn). Støvnedfallet er korrigert etter analyse for Fe-innhold. NO x-utslipp LKAB har hatt NO x-utslipp fra bukserbåtene. Fra april 2016 er de ikke inkludert i LKABs virksomhet lenger, LKAB kjøper i stedet tjenesten og leverandøren rapporterer NO x-utslippet. Tabell 7. NO x-utslipp fra bukserbåtene ut mars i 2016. Utslippskilde Enhet Mengde Bukserbåtene tonn 3,2
mg/l 11 8. Utslipp til vann Vilkår i utslippstillatelsen: Utslippskomponent Utslippskilde Suspendert stoff Håndtering av malmprodukter Oljeholdig avløpsvann Verksteder etc. Utslippsgrenser Korttidsgrense 50 mg/l 50 mg/l Prosess- og grunnvann blir ledet til et sedimenteringsbasseng ved Kai 5. Utløpsvann fra bassenget blir kontrollert for innhold av suspendert stoff hver måned. I 2016 viste en av disse, i november, en overskridelse av utslippsgrensen (150 mg/l). Avviket er forårsaket av manglende oppmerksomhet og at rutiner ikke ble fulgt i forbindelse med vedlikehold som ble utført i bassenget. Det gjennomsnittlige utslippet er 26 mg suspendert stoff per liter. I mai, uteble prøvetaking på grunn av misforståelser. I LKABs anlegg er 3 oljeavskillere i bruk og som tar hånd om eventuelt oljeholdig vann fra verksted, vaskehall og sedimenteringsbasseng. Oljen hentes fra tankene og tas hånd om av godkjent mottaksanlegg. Tabell 8. Målinger av suspendert stoff og oljeholdig vann i 2016. Utslippskomponent Enhet Antall målinger Tallverdi, middels Tallverdi, høyeste Suspendert stoff mg/l 11 26 150 Oljeholdig vann mg/l 3 17 47 Tabell 9. Utslipp av suspendert stoff i 2016. Utslippskilde Enhet Mengde Prosess- og grunnvann tonn 2,7 160 140 120 Suspendert stoff 2015-2016 100 80 60 2015 2016 Vilkår 40 20 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 7. Oversikt for utslipp av suspendert stoff, årene 2015-2016.
db 12 9. Støy fra anlegget LKAB skal i henhold til utslippstillatelsen holde seg under grenseverdien av L DEN = 55 db (A) for ekvivalent kontinuerlig støynivå, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved nærmeste bolig, eller annen bolig som eventuelt blir mer støyutsatt. I utslippstillatelsen har Fylkesmannen ikke angitt hvor overgangen mellom utslippsgrensen for LKAB og støyretningslinjen T-1442, med generelle retningsgivende grenser for støy fra togtrafikk og grenseverdi L DEN = 58 db, skal gjelde. Støybegrensinger som er i utslippstillatelsen for LKAB Norge AS anses derfor til også å omhandle støy fra LKAB Malmtrafikk AS og den aktiviteten som de har i anleggsområdet. Støymålinger i 2016 viser at bebyggelsen nord for LKAB fortsatt er utsatt for støynivåer over utslippsgrensen. Den mest utsatte bebyggelsen, som er leiligheter i 3. etasje i Storholtveien, har støynivå L DEN = 57-58 db, dvs. 2-3 db over grensen. Målingene viser at lasteanlegget er en gjenværende viktig støykilde. Transportør 111 for transport av fines fra NK40 er en viktig kilde når det er i drift. Transportøren benyttes kun ved 3-4% av den totale lastetiden i Narvik. Dersom man trekker ut perioder der det foregikk lasting fra NK40 på transportør 111, er verdien L DEN = 54 db. De høyeste støynivåene ble målt mens det foregikk lasting av båt fra NK40 på belte 111. Det pågår en vurdering av konkrete tiltak for støyreduksjon fra dette bandet. Videre har LKAB hatt en utfordring med støy fra kvartslossing om natten. Etter målingen ble gjennomført er gummimatter installert i lossesiloen for å redusere støy. Støy fra togtrafikk forsøkes reduseres ved å kjøre togene optimalt m.h.t støy, samt fortløpende revidering av skinnesmøreanlegg. Generelt er tiltak for støyredusering under kontinuerlig vurdering. Når de nye anleggene ved kai 7 er tatt i ordinær drift skal nye mer omfattende støymålinger gjennomføres. 60 58 56 Tidsmidlet støynivå 2012-2016 54 52 50 48 46 2012 2013 2014 2016 44 Lp.A.T Dag 7-19 Lp.A.T Kveld 19-23 Lp.A.T Natt 23-07 Lden Figur 8. Tidsmidlet støynivå korrigert til frittfelt ved Storholtveien 25C. Sammenligning mellom målinger i 2012-2016. Målt tidsmidlet nivå dag (L d), kveld (L e), natt (L n), og dag-kveld-natt (L den).
Antall 13 10. Vibrasjoner I henhold til utslippstillatelsen er bedriftens pålagt grenseverdier for vibrasjoner i henhold til Svensk standard SS 460 48 61 «Vibration och stöt Mätning och riktvärden för bedömning av komfort i byggnader» og skal ikke overskride følgende grenser: Vilkår i utslippstillatelsen: Vilkårsperiode Dag- og kveldstid Kl 07:00-23:00 Natt Kl 23:00-07:00 Utslippsgrenser Vektet hastighet Vektet akselerasjon 1 mm/s 36,0 mm/s 2 < 0,4 mm/s < 14,4 mm/s 2 Grenseverdiene gjelder fra 01. juli 2017. LKAB har i 2013-2015 utført vibrasjonsmålinger for å kartlegge vibrasjonsnivå i forhold til hvilken drift vi kjører (belastning/silo). Dette for å prøve å finne den optimale måten å kjøre SILA med akseptabelt vibrasjonsnivå uten å sinke driften. Dette arbeidet pågår fortsatt. Det er engasjert ekspertise for å hjelpe oss å avdekke alle forhold rundt problemet. LKAB vil fortsette arbeidet med å få klarhet i dette fenomenet. 11. Avvik Ved LKAB registreres og håndteres miljøavvik og klager systematisk. Totalt er syv vesentlige miljøavvik behandlet i 2016. Alle avvik ble vurdert til å ha mindre eller ingen betydning for miljøet. 7 6 5 Miljøavvik 2016 4 3 2 Risiko Tilløp Skade 1 0 Luft Land Vann Annet Totalt Figur 9. Miljøavvik registret i 2016.
Antall 14 Tabell 10. Beskrivelse av miljøavvik for 2016. Antall Hendelsetype Avvik Tiltak 3 Overskridelse Støvutslipp Se kapittel 7. Utslipp til luft Punktutslipp - Støv 1 Overskridelse Se kapittel 8. Utslipp til vann Suspendert stoff 1 Overskridelse Se kapittel 9. Støy fra anlegget Støy 2 Diffust støv Diffuse støvutslipp/støvtåke ved anleggsområdet. Ved avvik vedrørende diffust støv iverksettes tiltak så snart som mulig. Det kav være å lukke eventuelt åpne porter/dører, øke vanning eller redusere/stoppe lasting. Nedenfor vises oversikten over antall klager i 2016. Totalt antall registret i 2016 er 56 stykker, 38 for vibrasjoner, åtte for støv og 10 for støy. 12 Klager, Narvik 2016 10 8 Vibrasjoner 6 4 Støv Støy Utslipp til vann 2 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 10. Registrerte klager i løpet av 2016.
% tonn 15 12. Avfallshåndtering Levert mengde ordinært avfall i 2016 er 1288 tonn og levert mengde farlig avfall er 54 tonn. Av den totala mengden avfall i 2016 var 93 % sortert. Alt avfall er levert til godkjente mottakere. Totalt levert avfall 2012-2016 1400 1200 1000 800 600 400 200 Ordinært avfall Farlig avfall 0 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 11. Det totale mengden avfall som har vært levert i løpet av 2012-2016. Sorteringsgrad 2012-2016 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2012 2013 2014 2015 2016 Sortert avfall Usortert avfall Figur 12. Den prosentvise fordelingen mellom sortert og usortert avfall i 2012-2016.
16 Tabell 11. Oversikt over levert farlig avfall i løpet av 2016. Mottaker EALkode Avfallskode NS 9431 Navn Mengde Enhet 130205 7011 Spillolje, refusjonsberettiget 10,1 tonn 130205 7012 Spillolje, ikke refusjonsberettiget 20,4 tonn 130506 7021 Olje- og fettavfall 0,4 tonn 150202 7022 Oljeforurenset masse 5,0 tonn 150202 7022 Oljeholdig avfall 0,7 tonn 150202 7022/2 Oljekanner 0,1 tonn 130703 7023 1-3 Væske 0,1 tonn Perpetuum 160107 7024 Oljefiltre 0,9 tonn 160114 7042 Frostvæske 0,02 tonn 080111 7051 Maling, lim, lakk, løsemiddelbasert 1,0 tonn 160504 7055 Spraybokser 0,05 tonn 200121 7086 Lysstoffrør 0,3 tonn 160601 7092 Blyakkumulatorer 1,1 tonn 200129 7133 Rengjøringsmiddel 0,1 tonn 150110 7152 Organisk avfall uten halogen 7,7 tonn 160504 7261 Brannslukningsapparat 0,01 tonn HRS 7153 Kreosotimpregnert trevirke /m bolter 6,2 tonn Totalt: 54 tonn Tabell 12. Oversikt over levert ordinært avfall i løpet av 2016. Mottaker NS 9431 Avfallskode Navn Mengde Enhet 1111 Kjøkken- og matavfall fra næring 3,1 tonn 1142 Behandlet trevirke 46,2 tonn 1222 Bølgepapp 0,8 tonn 1499 Blandede metaller med andre materialer 164,0 tonn 1504 Kabler og ledninger 0,8 tonn HRS 1599 Blandet EE-avfall 16,8 tonn 1601 Rene masser 965,5 tonn 1699 Blandet uorganisk materiale 11,1 tonn 9901 Restavfall til sortering 57,4 tonn 9902 Restavfall kundesortert 0,1 tonn 9913 Utsortert brennbart avfall 21,6 tonn Perpetuum 1411 Metallemballasje/tomfat 0,2 tonn 1681 Slam, uorganisk/sandfangsand 0,5 tonn Totalt: 1288 tonn
Tonn kwh/tonn Tonn kwh 17 13. Energiforbruk Det totale energiforbruket er 53,0 GWh i 2016, hvorav elektriske forbruk er 48,7 GWh. Energiforbruk og skipet mengde er både høyere i 2016 enn 2015. Energiforbruk pr. skipet tonn er redusert fra 2,67 i 2015 til 2,62 kwh/tonn i 2016, det er en reduksjon på 2 %. I 2016 har testkjøring av nye anlegget i Kai 7 pågått i prosjektfase, energiforbruket er inkludert i rapportert mengde. På grunn av endrede systemgrense er også LKABs hotell Bromsgård inkludert i energiforbruk fra 2016. Skipet mengde og total energiforbruk 20 000 000 19 500 000 19 000 000 18 500 000 18 000 000 17 500 000 17 000 000 16 500 000 16 000 000 54 000 000 52 000 000 50 000 000 48 000 000 46 000 000 44 000 000 15 500 000 2012 2013 2014 2015 2016 Skipet mengde Totalt energibruk 42 000 000 Figur 13. Skipet mengde produkter og total energiforbruk fra 2012 til 2016. Skipet mengde og energiforbruk pr. tonn 20 500 000 20 000 000 19 500 000 19 000 000 18 500 000 4,00 3,75 3,50 3,25 18 000 000 17 500 000 17 000 000 16 500 000 16 000 000 3,00 2,75 2,50 2,25 15 500 000 2012 2013 2014 2015 2016 2,00 Skipet mengde Energi/tonn Figur 14. Skipet mengde produkter og energiforbruk per tonn 2012-2016.
Liter 18 60 000 000 Energiforbruk fordelt per type forbruk 50 000 000 40 000 000 30 000 000 20 000 000 10 000 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Energibruk fyrolje Elektrisk forbruk Totalt energibruk LKAB/MTAS Figur 15. Energiforbruk fordelt per type 2012-2016. Forbruk drivstoff 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2012 2013 2014 2015 2016 Terminallok MTAS, farget diesel Gasolje totalt (bukserbåter) Bensin og diesel til biler Figur 16. Forbruk av drivstoff fra 2012 til 2016. Fra april 2016 er bukserbåtene ikke inkludert i LKABs virksomhet lenger, LKAB kjøper i stedet tjenesten.
19 14. Øvrige bemerkninger Et omfattende arbeid med asfaltering av veier og åpne områder samt såing av gress på andre områder har pågått i løpet av 2016 og arbeidet vil fortsette i 2017. Ekstra fokus har blitt satt på energiledelsearbeidet i 2016 og vil fortsette i 2017. 15. Måloppnåelse miljø 2016 Punktutslipp av støv fra alle støvavsug i LKAB konsernet skal reduseres med 40 %, innen 2021 i forhold til 2015. LKAB har startet arbeidet og tydelige tiltaksprogram har begynt å utvikle seg for å identifisere anlegg med tilbakevendende problemer og for å iverksette tiltak. Sammenlignet med 2015 var det dessverre en økning på 273 % til 2016 i Narvik. Det er avhenger av en enkelt verdi som ble målt i et tidspunkt når prosjekt med anlegget pågikk og avsuget var ikke i full funksjon. 16. Pågående aktiviteter I 2016 startet Narvik kommune et prosjekt med kartlegging av svevestøvforhold i Narvik og LKAB er involvert i dette. Svevestøvmålingene er registrert siden februar 2016. I tillegg skal LKAB, i henhold til oppdatert utslippstillatelse, utrede behovet av å sikre ytre miljø mot eksponering for støv fra virksomheten. Dette ved å involvere en uavhengig tredjepart til å gjennomføre en utredning. LKAB har involvert et eksternt selskap for å undersøke lufttrykk- og ventilasjonsforhold i anlegget. Disse skal utrede om ytterligere støvdempende tiltak kan iverksettes for å bedre indre og ytre miljø. Videre pågår prosjekt for å lokalisere eventuell finesgenererende håndtering av produktene. LKAB driver et forbedringsprosjekt for vibrasjoner. Målet med prosjektet er å finne forholdene hvor vibrasjoner oppstår og tiltak som kan redusere vibrasjonene. Dette prosjekt omfatter utvikling av et overvåkningssystem for driftsoperatørene som er direkte tilknyttet onlinemålingen av vibrasjonene. LKAB arbeider også med å utvikle et måleprogram inkludert vibrasjoner.