Forelesning 9. Registre, tellere og minne

Like dokumenter
Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM -DRAM Ikke-flyktig minne -ROM -EPROM - EEPROM Flash

Repetisjon. Sentrale temaer i kurset som er relevante for eksamen (Eksamen kan inneholde stoff som ikke er nevnt her)

VLSI (Very-Large-Scale-Integrated- Circuits) it Mer enn porter på samme. LSI (Large-Scale-Integrated-Circuits)

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

I dag. Minne typar Minne mot bussar (fysisk grensesnitt generelt) Meir buss

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Forelesning 6. Sekvensiell logikk

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

INF2270. Sekvensiell Logikk

IN1020. Sekvensiell Logikk

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Internminnet. Håkon Tolsby Håkon Tolsby

Digital logic level: Oppsummering

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF2270. Datamaskin Arkitektur

INF3430/4431. Kretsteknologier Max. kap. 3

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

Dagens temaer. Mer om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation and Architecture ) RAM ROM. Hukommelsesbusser

Dagens temaer. Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon)

LØSNINGSFORSLAG 2006

Løsningsforslag INF1400 H04

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:

TDT DESEMBER, 2008, 09:00 13:00

Dagems temaer. kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. av CPU: von Neuman-modellen. Transfer Language (RTL) om hurtigminne (RAM)

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

Hvorfor lære om maskinvare*?

Dagens temaer. Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. Kort om hurtigminne (RAM) Organisering av CPU: von Neuman-modellen

hvor mye hurtigminne (RAM) CPU en kan nyttiggjøre seg av. mens bit ene betraktet under ett kalles vanligvis et ord.

bruksområder og oppbygging om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation Dagens temaer and Architecture ) ROM RAM

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Vi anbefaler at du setter deg litt inn i maskinen på forhånd. Det er en DELL Optiplex 620.

Oppsummering av digitalteknikkdelen

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Dagems temaer INF ! Fra kapittel 4 i Computer Organisation and Architecture. ! Kort om hurtigminne (RAM)

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

TDT4160 AUGUST, 2008, 09:00 13:00

Del 2. Bak skallet. Avsette minne til et spesifikt OS Teste harddisk under oppstart Sette opp system logger

Låsekretser (latch er) SR latch bygget med NOR S R latch bygget med NAND D latch. Master-slave D flip-flop JK flip-flop T flip-flop

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

UNIVERSITETET I OSLO

INF1400 Kap 0 Digitalteknikk

VHDL En kjapp introduksjon VHDL. Oversikt. VHDL versus C(++)/Java

SIE 4005, 2/10 (2. Forelesn.)

Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Cache (repetisjon) Dagens temaer. CPU Cache RAM. om cache-hukommelse (kapittel 6.5 i Computer Organisation

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 4

Forelesning 4. Binær adder m.m.

UNIVERSITETET I OSLO

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

Clock speed 3.20GHz Bus Speed 800MHz L2 Cache 4MB 2 Cores Ikke Hyperthreading 64 BIT

ITPE/DATS 2400: Datamaskinarkitektur og Nettverk

Datamaskinens oppbygning

! Sentrale begreper er adresserbarhet og adresserom. ! Adresserbarhet: Antall bit som prosessoren kan tak samtidig i én operasjon

Maskinvaredelen av INF 103: oversikt og innhold (1)

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Setup programmet brukes til å endre konfigurasjonen av BIOS og til å vise resultatene fra

2. Hvor mye Internminne har den? Svar: 2GB

PENSUM INF1400 H11. Joakim Myrvoll Johansen. Digital Design, M. Morris Mano, 4th edition

EKSAMEN I TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS

Fortsetelse Microarchitecture level

TDT4160 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

Oppsummering digital-teknikk, teknikk, INF2270

SRAM basert FPGA INF H10 1

INF3430. Kretsteknologier Programmeringsteknologier VHDL-Access datatyper

INF3340/4431. Tilstandsmaskiner

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl

Laboppgave. Sondre Gulichsen, Li Lisan Linder. 1. Hva slags CPU har maskinen? Beskriv de tekniske egenskapene ved CPU en.

TDT4160 OG IT2201 DATAMASKINER GRUNNKURS EKSAMEN

Hovedkort, brikkesett og busser

Phu Pham Laboppgave 29. September 2015

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Forelesning 7. Tilstandsmaskin

Fys 3270/4270 høsten Laboppgave 2: Grunnleggende VHDL programmering. Styring av testkortets IO enheter.

Programmerbar logikk. CPLD og FPGA. Fys3270(4270)

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

IN1020. Datamaskinarkitektur

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

4/5 store parallelle maskiner /4 felles hukommelse in 147, våren 1999 parallelle datamaskiner 1. når tema pensum.

INF3340. Tilstandsmaskiner

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

Singletasking OS. Device minne Skjerm minne. Brukerprogram. Brukerdata/heap. Stack. Basis for flerprosess-systemer.

AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Løsningsforslag. Torsdag 29. November 2007 Kl

INF1400. Kombinatorisk Logikk

TDT DESEMBER, 2012, 09:00 13:00. Norwegian University of Science and Technology Engineering The Department of Computer and Information Science

Forelesning 8. CMOS teknologi

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

UNIVERSITETET I OSLO

Transkript:

Forelesning 9 Registre, tellere og minne

Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller Hovedpunkter registre og tellere 2

Register N bits register - parallellkobling av N stk. D flip-flopper Data I 0 -I 3 slippes gjennom til utgang A 0 -A 3 på stigende klokkeflanke Anvendelse: Kontroll av dataflyt 3

Lagringsregister Data I 0 -I 3 lastes inn samtidig på stigende flanke og når Load er høy, ellers beholdes gammel verdi Ekstra anvendelse: Lagring av data 4

Tri-state utgang Ønske: Flere utganger skal kunne dele samme databuss Problem: Porter som ikke er aktive kan ikke slås av gir elektrisk konflikt på utgangen Løsning: Tri-state utgang Utgang kobles fra når oe = 0 0? 1 1 1 0 oe oe 0 1 5 Databuss (felles ledning) Databuss (felles ledning) Invertere med tri-state utgang

Tri-state utgang Mulig implementasjon av tri-state inverter (oe - output enable) oe=1 oe=0:tri-state tilstand (utgang er koblet fra) oe=0 oe x x oe x x x 6 Ekvivalent for oe=1 Ekvivalent for oe=0

Felles databuss Hvis man bruker tri-state utganger kan flere registre dele samme databuss Må sørge for at kun ett register skriver til bussen av gangen clk1 oe1 inn inn Register1 clk2 oe2 Register2 ut ut Databuss (parallelle ledinger 7

Shift register Shiftregister Seriell inngangsdata klokkes gjennom registeret ett trinn per klokkeperiode For animasjoner se www.play-hookey.com/ 8

9 Universelt shift register

Eksempel: seriell adder Hver kolonne med bits adderes for seg, carrybiten mellomlagres i en D-ff Resultatet sendes tilbake inn i Shift reg. A 10

Rippeltellere Her laget med T flip-flopper. Utgang toggler på negativ flanke clk A 3 A 2 A 1 Clk A 0 www.play-hookey.com/ Count enable 11

Rippeltellere Her laget med D flip-flopper. Fører invertert utgang tilbake på negativ klokke A 3 A 2 A 1 A 0 Count www.play-hookey.com 12

Rippeltellere Signalet rippler/propagerer gjennom trinnene clk Problem: Portforsinkelse gir temporært gale utgangsverdier A 3 A 2 A 1 A 0 Clk Count enable 13

Synkronteller Utganger skifter verdi samtidig / synkront Count Count enable J K 0 0 0 1 1 0 1 1 Q uforandret 0 1 Q A 3 A 2 A 1 A 0 14 Count www.play-hookey.com

Oppsummering Registre og tellere Registre Tri-state output Shift registre Tellere Binær rippelteller Synkronteller 15

Hovedpunkter Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM - DRAM Ikke-flyktig minne - ROM - EPROM - EEPROM Flash (SSD) 16

Minne - generelt Generelt minne Hvert bit lagres i egen minne-celle Data inn n-bit Adresse m-bit 2 m x n-bit minne Read / Write Enable 17 Suffikser: K: 2 10 = 1 024 M: 2 20 = 1 048 576 G: 2 30 = 1 073 741 824 n-bit Data ut Data inn/data ut deler ofte samme buss i praksis

Minne teoretisk cellestruktur RAM celle laget av standardkomponenter Separat datainngang/datautgang 18

RAM teoretisk system Systemeksempel: 4x4bit RAM RAM-celle 4-inputs OR 19

Adresse-dekoding Deler opp adressen i X og Y, sparer svært mye logikk Eksempel: X er de 5 mest signifikante adressebits. Y er de 5 minst signifikante adressebits. 20

SRAM SRAM (Static-Random-Access-Memory) + Raskt, <1ns CPU cacheminne + Trenger ikke refresh, latch-basert - Høyt strømforbruk - Tar stor plass, 4 eller 6 transistorer / celle - Flyktig (volatile), data forsvinner når strømforsyningen slås av 21

SRAM cellestruktur SRAM, 6-transistor latch-basert cellearkitektur En celle lagrer ett bit Ett bit representeres differensielt ved BL og BL BL WL Bryter Celle 1 2 WL Bryter BL 22 Write: WL=1 lukker bryterne, spenningene på BL og BL overstyrer inverterne spenningene lagres Read: BL og BL slippes løs, WL=1 lukker bryterne, inverterne drar opp/ned spenningene på BL og BL, dette registreres av utlesningslogikken

DRAM DRAM - Dynamic Random Access Memory + Kompakt/billig struktur, 1 transistor / celle - Trenger oppfriskning (refresh) hver 20-30ms - Flyktig (volatile), data forsvinner når strømforsyningen slås av 23

DRAM - cellestruktur DRAM, en-transistor cellestruktur Write: setter ROW Line til 1, legger 0 eller 1 på Column Line, transistoren kobler Column spenningen inn til kondensatoren Read: setter ROW Line til 1,transistoren kobler kondensatorspenningen ut til Column Line 24

DRAM - adressedekoding Vanlig arraydekoding, men delt adressebuss felles adressebuss 8 minst signifikante adressebits Fordeler adresser til rad/kolonne ved bruk av CAS/RASsignal, sparer pinner 8 mest signifikante adressebits 25

DRAM - eksempel Micron MT46V128M8 1Gb single chip DDR RAM Pinout 26

27 Micron MT46V128M8 1Gb single chip DDR RAM

ROM ROM Read Only Memory + Ikke-flyktig (non-volatile), data vedvarer når strømforsyningen slås av + Rask operasjon <1ns + Lavt strømforbruk + Kan lages meget kompakt, med kun fysiske koblinger (sikringer) - Må programmeres på fabrikken, aktuell for store produksjonskvanta 28

ROM ROM, systemeksempel Hver celle som inneholder 1 er et fysisk koblingspunkt 29

EPROM EPROM, Erasable Programmable Read Only Memory + Ikke-flyktig (non-volatile), data vedvarer når strømforsyningen slås av - Data kan legges inn av forbruker, data kan slettes ved bruk av ultrafiolett lys (eget lokk i pakken). Data må slettes (erase) før ny data kan legges inn 30

EEPROM EEPROM, Elektrical Erasable Programmable Read Only Memory + Ikke-flyktig (non-volatile), data vedvarer når strømforsyningen slås av - Data kan legges inn av forbruker, data kan slettes uten bruk av ultrafiolett lys. Data må slettes (erase) før ny data kan legges inn 31

Flash Flash - en billig og rask variant av EEPROM. Meget aktuell hukommelse for mange anvendelser + Ikke-flyktig (non-volatile), data vedvarer når strømforsyningen slås av + Kan lages meget kompakt, hver celle består av kun en transistor 32

Flash - eksempel 2003 - NAND flash Samsung K9W8G08U1M 4Gb chip >2 000 000 000 transistorer på samme chip Flash mikrochip 33

CompactFlash CompactFlash et lite kort med flere I/O protokoller, blant annet IDE interface CompactFlash kan erstatte IDE harddisk ingen bevegelige deler 34

Solid State Drive (SDD) Tidligere versjoner var basert på DRAM og IDE grensesnitt. SATA Express and M.2 grensesnitt spesifikt designet for SSD teknologien. Også skjedd forandringer på OS / filsystemer for å optimalisere hvordan SSD brukes. Mesteparten bruker idag (2017) 3D TLC NAND basert flash minne. 35

3D NAND TLC 64-layer 3D NAND. TLC - Triple-level cell. Klarer å lagre 4 GB på 1 mm 2. 36

Flash eksempel NextFlash NX29F010-90PL 37

Flash eksempel: NX29F010-90PL Read: La CE=0, OE=0 og WE=1, data kommer senest ut tacc=90ns etter ny adresse inn er stabil (verson 90PL) Erase / Write kommandostyrt, se datablad 38

Oppsummering Minne Teoretisk minnemodell Flyktig minne - SRAM - DRAM Ikke-flyktig minne - ROM - EPROM - EEPROM Flash (SDD) 39