SØLVTRANS holding ASA 2009 1 ÅRSRAPPORT

SØLVTRANS holding ASA 2009 1 ÅRSRAPPORT 2009

2 Sølvtrans Holding ASA er verdens ledende brønnbåtrederi for transport av levende fisk

SØLVTRANS holding ASA 2009 3 EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE - 04 STYRETS ÅRSBERETNING 2009-12 KONSERNREGNSKAP med noter - 16 REGNSKAP FOR MORSELSKAP MED NOTER - 58 REVISJONSBERETNING - 70

4 01 Eierstyring og selskapsledelse

SØLVTRANS holding ASA 2009 5 SØLVTRANS HOLDING ASA Vedtatt av selskapets styre 24 februar 2010 1 INTRODUKSJON 1.1 Bakgrunn Sølvtrans Holding ASA ( Sølvtrans Holding eller Selskapet ), som er morselskapet i Sølvtrans Holdings gruppe av selskaper ( Konsernet eller Gruppen ) er stiftet og registrert i Norge og er underlagt norsk lovgivning, herunder selskapsrettslige og verdipapirrettslige lover og forskrifter. selskapet har som målsetning å etterleve alle relevante lover og forskrifter, samt anbefaling til Eierstyring og Selskapsledelse av 21.oktober 2009 utgitt av norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) ( Anbefalingen ). Selskapets styre har vedtatt dette dokumentet ( Retningslinjene ) som Selskapets retnings linjer for god eierstyring og selskapsledelse for å gjenspeile Sølvtrans Holdings vilje til å utvise god eierstyring og selskapsledelse, i tråd med Anbefalingen. I forlengelse av denne målsetningen har styret også vedtatt en styre- og ledelsesinstruks og et innsidereglement. 1.2 Formål Retningslinjene inneholder de tiltak som er og vil bli implementert for å sikre effektiv ledelse av og kontroll over Selskapets virksomhet. Hovedmålsetningen er å ha systemer for kommunikasjon, overvåkning, ansvar og incentiver som øker og maksimerer Selskapets økonomiske resultater, den langsiktige sunnhet og overordnede suksess for virksomheten, og aksjonærenes avkastning på deres investeringer i Selskapet. Utviklingen av og forbedringer i Retningslinjene er en stadig pågående og viktig prosess som styret og ledelsen har sterk fokus på. 1.3 Regelverk Selskapet er et norsk allmennaksjeselskap som er notert på Oslo Børs. Selskapet er i den forbindelse underlagt de krav til god eierstyring og selskapsledelse som følger av allmennaksjeloven av 1997 ( ASAL ), verdipapirhandelloven av 2007 ( VPHL ) og børsloven av 2007 og annen lovgivning på området. Selskapet har også tilpasset seg Anbefalingen 1.4 Prinsipp for eierstyring og selskapsledelse Styret skal til enhver tid påse at selskapet har god eierstyring og selskapsledelse. Styret skal gi en samlet redegjørelse for selskapets eierstyring og selskapsledelse i årsrapporten. Redegjørelsen skal omfatte hvert enkelt punkt i anbefalingen. Styret skal til enhver tid klarg jøre selskapets verdigrunnlag og i samsvar med dette utforme etiske retningslinjer. 2. SELSKAPETS VIRKSOMHET Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektene. Selskapet skal ha som hovedformål å sikre og å utvikle Selskapets posisjon som en ledende aktør innenfor sitt virksomhetsområde, til beste for eierne og basert på strategier som skal ha utgangs punkt i etisk korrekt opptreden innenfor g jeldende lov- og regelverk. Vedtektenes formålsparagraf og selskapets hovedmål og strategier skal fremgå av årsrapporten. 3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE Selskapet skal ha en egenkapital som er tilpasset mål, strategi og risikoprofil. Selskapets mål er å yte en konkurransedyktig avkastning på investert kapital til aksjonærene gjennom utdeling av utbytte og økning i aksjekursen. Ved vurderingen av omfanget av utbytte legger styret vekt på sikkerhet, forut beregnelighet og stabilitet, Selskapets utbyttekapasitet, kravene til sunn og optimal egenkapital, så vel som adekvate finansielle ressurser for å legge til rette for fremtidig vekst og investeringer, og ønsket om å en kapitalsammensetning. Styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse skal undergis definerte formål og rammer, og ved flere formål skal hvert formål behandles som egen sak i generalforsamlingen. Styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse skal ikke gis for et tidsrom lenger enn frem til neste ordinære generalfor-

6 samling. Tilsvarende g jelder styrefullmakter til kjøp av egne aksjer. 4. LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG RANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE 4.1 Generelt Selskapet skal kun ha en aksjeklasse. Dersom eksisterende aksjeeieres fortrinnsrett ved kapital forhøyelse fravikes, skal det begrunnes. Selskapets transaksjoner i egne aksjer skal foretas på børs eller på annen måte til børskurs. 4.2 Godkjennelse av avtaler med aksjonærer og andre nærstående parter Ved ikke uvesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeier, styremedlem ledende ansatte eller nærstående av disse, skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Dette gjelder ikke når generalforsamlingen skal behandle saken etter reglene i allmennaksjeloven. Uavhengig verdivurdering bør foreligge også ved transaksjoner mellom selskaper i samme konsern der det er minoritetsaksjonærer. Styremedlemmer og ledende ansatte skal melde fra til styret dersom de direkte eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås av Selskapet. 5. FRI OMSETTELIGHET Aksjene i Selskapet skal være fritt om settelige. Det skal ikke vedtektsfestes noen form for omsetningsbegrensninger på Selskapets aksjer. 6. GENERALFORSAMLING 6.1 Utøvelse av rettigheter Styret skal legge til rette for at flest mulige aksjeeiere kan utøve sine rettigheter ved å delta på Selskapets generalforsamling, og at generalforsamlingen blir en effektiv møteplass for aksjeeiere og styret, blant annet ved å påse at: innkalling og saksdokumenter til generalforsamlingen, inkludert valgkomiteens innstilling, er tilg jengelig på selskapets hjemmeside senest 21 dager før generalforsamlingen avholdes, saksdokumentene er utførlig nok til at aksjeeierne kan ta stilling til alle saker som skal behandles påmeldingsfristen settes så nær møtet som praktisk mulig og etter vedtektenes bestemmelser styret og den som leder møtet legger til rette for at generalforsamlingen får mulighet til å stemme på hver enkelt av kandidatene til verv i Selskapets organer styret, valgkomiteen og revisor er til stede i generalforsamlingen det foreligger rutiner som sikrer en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen 6.2 Deltakelse uten tilstedeværelse Aksjeeiere som ikke kan være tilstede på generalforsamlingen skal gis anledning til å stemme ved bruk av fullmektig, eller ved elektronisk deltakelse. Selskapet skal: gi informasjon om fremgangsmåten for å møte ved fullmektig oppnevne en person som kan stemme for aksjeeierne som fullmektig utarbeide fullmaktsskjema, som så vidt mulig, utformes slik at det kan stemmes over hver enkelt sak som skal behandles og kandidater som skal velges 6.3 Tilgjengelighet av opplysninger Selskapet skal, så snart det er mulig, gjøre tilgjengelig på sin hjemmeside: Aksjeeieres rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen Forslag til vedtak, alternativt merknader til de sakene der det ikke foreslås noe vedtak Fullmaktsskjema 7. VALG- OG GODT- GJØRELSESKOMITÈ Selskapet skal ha en valg- og godtg jørelses komité. Generalforsamlingen velger komiteens leder og medlemmer, og fastsetter dens godtgjørelse. Valg- og godtgjørelseskomiteen skal vedtektsfestes. Valg- og godtgjørelseskomiteen skal sammensettes slik at hensynet til aksjonærfellesskapets

SØLVTRANS holding ASA 2009 7 interesser blir ivaretatt. Flertallet i valg- og godtg jørelseskomiteen skal være uavhengig av styret og øvrige ledende ansatte. Minst ett medlem av valg- og godtgjørelseskomiteen skal ikke være medlem av styret. Maksimalt ett medlem av valgog godtgjørelseskomiteen kan være styremedlem, og bør da ikke stille til gjenvalg. Daglig leder eller andre ledende ansatte skal ikke være medlem av komiteen. Valg- og godtg jørelseskomiteen skal foreslå kandidater til styret, og foreslå honorar for styremedlemmene. Komiteens innstilling skal begrunnes. Komiteen skal arbeide for å oppnå en styresammensetning som tar tilstrekkelig hensyn til målsetningen om å generere avkastning til aksjonærene, uavhengighet og erfaring i de relevante sektorene av Konsernets virksomhet. Selskapet skal informere om hvem som er medlemmer av komiteen og eventuelle frister for å fremme forslag til komiteen. 8. STYRET 8.1 Sammensetning 8.1.1 Antall styremedlemmer Styret skal ha mellom 3 og 8 medlemmer. 8.1.2 Uavhengige styremedlemmer Styret skal sammensettes slik at det kan ivareta aksjonærfellesskapets interesser og Selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det skal tas hensyn til at styret kan fungere godt som et kollegialt organ. Styret skal sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresse. Flertallet av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av ledende ansatte og vesentlige forretningsforbindelser, og ingen ledende ansatte skal være styremedlemmer. Videre skal minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene være uavhengig av Selskapets hovedaksjonærer, dvs aksjonærer som eier mer enn 10 % av Selskapets aksjer eller stemmer. Uavhengighet skal for dette formål innebære at det ikke er omstendigheter eller relasjoner som må antas å kunne påvirke vedkommendes uavhengige vurderinger. Ved vurderingen av uavhengighet skal det legges vekt på om vedkommende: har vært ansatt i Selskapet i løpet av de siste fem årene har mottatt eller mottar annen godtgjørelse fra Selskapet utenom styregodtgjørelsen eller deltar i Selskapets opsjonsprogram eller resultatbasert vederlagsordning har hatt vesentlige forretningsforbindelser med Selskapet i løpet av de siste tre årene har nære familiære bånd med noen av selskapets ledende ansatte, styremedlemmer eller andre tillitsvalgte for aksjeeierne har sittet i styret i mer enn åtte år fra dato av første utnevning har vært partner eller ansatt i selskapets nåværende revisjonsselskap i løpet av de siste tre år. Styrets leder skal velges av generalforsamlingen. Styremedlemmene skal ikke velges for mer enn to år av gangen. I årsrapporten skal styret opplyse om forhold som kan belyse styremedlemmenes kompetanse og kapasitet samt hvilke styremedlemmer som vurderes som uavhengige. Styrets medlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet. 8.2 Styrets arbeid 8.2.1 Styrets oppgaver Styret skal fastsette en årlig plan for sitt arbeid med særlig vekt på mål, strategi og gjennomføring. Selskapet skal ledes av et effektivt styre med kollektivt ansvar for Selskapets suksess. Styret representerer og står til ansvar for Selskapets aksjonærer. Styrets plikter omfatter strategisk ledelse av selskapet, effektiv overvåkning av øverste ledelse, kontroll og overvåkning av Selskapets finansielle situasjon og Selskapets ansvar overfor, og kommunikasjon til, aksjonærene. Styret skal tilse at Selskapet er godt organisert og at dets virksomhet utføres i henhold til alle relevante lover og forskrifter, i samsvar med selskapets formål i henhold til dets vedtekter og de retningslinjer som til enhver tid er gitt av aksjonærene gjennom generalforsamlingen.

8 av Styret skal iverksette de undersøkelser som det finner nødvendig for å utføre dets oppgaver. Styret skal også iverksette slike undersøkelser som kreves av ett eller flere styremedlemmer. For å sikre en uavhengig behandling skal et annet styremedlem lede styrets behandling i saker av vesentlig karakter, hvor styrelederen selv er eller har vært aktivt engasjert. 8.2.2 Styre og ledelsesinstruks Styret skal til enhver tid fastsette instrukser for styrets virksomhet og for den daglige ledelse med særlig vekt på klar intern ansvars- og oppgavefordeling. Rollene til styret og administrerende direktør er atskilt og fordelingen av ansvar har blitt fastsatt skriftlig og godkjent av styret. Disse bestemmelsene er nedfelt i en Styre- og ledelsesinstruks som ble vedtatt av styret 24. februar 2010. 8.2.2.1 Revisjonsutvalg Styret skal vurdere bruk av revisjonsutvalg som et forberedende og rådgivende arbeidsutvalg for styret. Slike utvalg skal ikke bestå av det samlede styret, og flertallet av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten. Ved vurderingen av uavhengighet skal det legges vekt på kriteriene angitt under punkt 8.1.2. 8.2.2.2 kompensasjonsutvalg Styret skal også vurdere bruk av kompensasjonsutvalg for å bidra til grundig og uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørelse til ledende ansatte. Slike utvalg skal bestå av styre medlemmer som er uavhengige av ledende ansatte. Styret skal informere om eventuell bruk styreutvalg i årsrapporten. 8.2.2.3 Årlig evaluering Styret skal årlig, i forbindelse med det første styremøtet i hvert kalenderår, evaluere sin innsats i det foregående året. Evalueringen skal omfatte dets egen innsats, underkomiteenes innsats og innsatsen til det enkelte styremedlem. For at evalueringen skal bli effektiv, skal styret sette målsetninger på både et kollektivt og individuelt plan som prestasjonene skal måles mot. resultatene fra evalueringen vil ikke bli offentliggjort, men skal gjøres tilgjengelig for Valg- og godt gjørelseskomiteen. 8.3. Risikostyring og internkontroll 8.3.1 Generelt Styret skal påse at Selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Internkontrollen og systemene bør også omfatte Selskapets verdigrunnlag og etiske retningslinjer. Styret skal årlig foreta en gjennomgang av selskapets viktigste risikoområder og den interne kontrollen. Styret skal i årsrapporten gi en beskrivelse av hovedelementene i selskapets interne kontroll og risikostyringssystemer knyttet til dets finansielle rapportering. 8.3.2 Finansiell rapportering Styret skal tilse at det er oppdatert på selskapets finansielle tilstand og det plikter å sørge for at Selskapets virksomhet, bokføring og kapitalforvaltning underkastes tilfredsstillende kontroll. Styremedlemmene skal ha full og fri adgang til ledere, ansatte og regnskap i Selskapet. Styret skal tilse at administrerende direktør avgir månedlige rapporter til styret om Selskapets finansielle tilstand. 8.3.3 Adekvat kapitalisering Styret skal evaluere hvorvidt Selskapets kapital og likvide midler til enhver tid er adekvat med hensyn til risiki ved og omfang av Selskapets virksomhet og hvorvidt de tilfredsstiller de minstekrav som er fastsatt i gjeldende lovgivning og forskrifter. Styret skal umiddelbart ta de nødvendige tiltak dersom det på noe tidspunkt viser seg at selskapets kapital eller likvide midler ikke er adekvat. 9. GODTGJØRELSE TIL STYRET Godtg jørelse til styret skal reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.

SØLVTRANS holding ASA 2009 9 Godtgjørelse skal ikke være resultatavhengig. Opsjoner skal ikke utstedes til styremedlemmer. Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal ikke påta seg særlige oppgaver for selskapet i tillegg til styrevervet, uten at styret er informert om dette. Hvis slike særlige oppgaver blir utført skal honorar for dette godkjennes av styret. Dersom det har vært gitt godtgjørelse utover vanlig styrehonorar, skal dette spesifiseres i årsrapporten. Godtg jørelse til styremedlemmer skal fastsettes av aksjonærene i generalforsamlingen. Valg- og godtgjørelseskomiteen gir anbefalinger til generalforsamlingen med hensyn til årlig godtgjørelse for alle styremedlemmene. Styremedlemmene kan motta deler av deres godtgjørelse i aksjer. 10. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE Styret fastsetter retningslinjer for godtgjørelse til ledende ansatte i henhold til loven. Retningslinjene skal fremlegges for generalforsamlingen. Retningslinjene for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte skal angi hovedprinsippene for selskapets lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal bidra til sammenfallende interesser mellom aksjeeierne og ledende ansatte. Resultatavhengig godtgjørelse til ledende ansatte i form av opsjons-, bonusprogrammer eller lignende skal knyttes til verdiskapning for aksjeeierne eller resultatutvikling for Selskapet over tid. Slike ordninger, herunder opsjonsordninger, skal være prestasjonsrettede og forankret i målbare forhold som den ansatte kan påvirke. Lønn og annen godtgjørelse til daglig leder fastsettes av styret i møte. Alle elementer av godtgjørelse til daglig leder, samt samlet godtgjørelse til ledende ansatte skal fremgå av årsrapporten. 11. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON 11.1 Generelt Styret skal fastsette nærmere retningslinjer for Selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet og under hensyn til kravet om likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Selskapet skal til enhver tid gi sine aksjonærer, Oslo Børs og finansmarkedet generelt (gjennom Oslo Børs informasjonssystem) rettidig og presis informasjon. Slik informasjon vil bli gitt i form av årsrapporter, kvartalsrapporter, pressemeldinger, børsmeldinger og investorpresentasjoner, ettersom hva som egner seg. Selskapet skal forsøke å klargjøre dets langsiktige potensial, inkludert strategi, verdidrivere og risikofaktorer. Selskapet skal opprettholde en åpen og proaktiv policy for investorrelasjoner, en god skikk -webside og skal gi presentasjoner regelmessig i forbindelse med årlige og forløpige resultater. Selskapet skal årlig publisere en elektronisk finans kalender med oversikt over datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, åpne presentasjoner, utbetaling av utbytter o l, på www.oslobors.no og på selskapets webside. Generelt skal Selskapet fremlegge all innsideinformasjon. Selskapet vil under enhver omstendighet informere om enkelte begivenheter, som eksempelvis styre- og generalforsamlingsvedtak vedrørende utbytte, fusjon/fisjon eller endringer av aksjekapitalen, utstedelse av tegnings retter, konvertible lån og alle avtaler av vesentlig betydning som inngås mellom Gruppens selskaper eller nærstående parter. 11.2 Informasjon til aksjonærer Styrets leder og øvrige styremedlemmer skal stille seg selv til rådighet for diskusjoner med viktige aksjonærer for å utvikle en balansert forståelse for slike aksjonærers forhold og fokus, dog underlagt bestemmelsene i lover og forskrifter. Styrets leder skal sørge for at aksjonærenes synspunkt kommuniseres til hele styret.

10 Informasjon til Selskapets aksjonærer skal legges ut på Selskapets internettside samtidig som det sendes til aksjonærene. 12.AKSJER REGISTRERT I VPS Aksjene i Selskapet er registrert i Verdipapirsentralen, VPS. Selskapets registerfører er Nordea Bank Norge ASA ( VPS Registerfører ). 13.SELSKAPSOVERTAKELSE 13.1 Generelt I en overtakelsesprosess skal Selskapets styre og ledelse sørge for at aksjeeierne i Selskapet blir likebehandlet, og at Selskapets virksomhet ikke forstyrres unødig. Styret skal også sørge for at aksjeeierne har tilstrekkelig informasjon og tid til å kunne ta stilling til budet. 13.2 Hovedprinsipper for opptreden ved overtakelsestilbud Styret skal i en overtakelsesprosess forholde seg til prinsippene i anbefalingen, herunder sørge for følgende: Styret skal sørge for at tilbudet blir rettet til samtlige aksjeeiere, og til like gode vilkår; Styret skal ikke foreta noe som er egnet til å gi aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning; Styret skal tilstrebe åpenhet rundt overtakelsessituasjoner; Styret skal ikke iverksette tiltak som har til hensikt å beskytte deres personlige interesser på bekostning av aksjeeiernes interesser; Styret skal være oppmerksom på den særlige aktsomhet som påhviler styret slik at samtlige aksjeeieres verdier og interesser blir ivaretatt. Styret skal ikke søke å forhindre eller vanskelig gjøre oppkjøpstilbud, med mindre dette har være besluttet av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall (av avgitte stemmer og representert aksjekapital). Som hovedprinsipp under dette skal: Selskapets aksjer skal være frit t omset telige, og Selskapet skal ikke etablere noen mekanismer som kan hindre eller avskrekke oppkjøpstilbud, med mindre dette har vært besluttet av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall (av avgitte stemmer og representert aksjekapital). Dersom det fremsettes et bud på Selskapets aksjer skal ikke Selskapets styre utnytte emisjonsfullmakter eller treffe andre tiltak med formål å hindre gjennomføring av tilbudet, uten at dette er godkjent av generalforsamlingen etter at tilbudet er kjent. Dersom et bud fremmes på Selskapets aksjer, skal styret avgi en uttalelse med vurdering av budet og en anbefaling om aksjeeierne bør akseptere eller ikke. Dersom styret ikke finner å kunne gi en anbefaling, skal det redegjøres nærmere om dette. I styrets uttalelse om tilbudet skal det fremkomme om vurderingen er enstemmig, og i motsatt fall på hvilket grunnlag enkelte styre medlemmer har tatt forbehold knyttet til styrets uttalelse. Styret skal vurdere å innhente en verdivurdering fra en uavhengig sakkyndig. Dersom styremedlem, ledende ansatt deres nærstående eller noen som nylig har hatt en slik posisjon, er tilbyder eller har sær interesser i tilbudet, skal styret uansett innhente en uavhengig verdivurdering. Tilsvarende gjelder dersom tilbyder er en større aksjeeier. Verdivurderingen skal vedlegges, gjengis eller refereres i styrets uttalelse. Som hovedprinsipp under dette skal: Styret ta skritt som åpenbart er til beste for aksjonærenes interesser, herunder utarbeide estimater av nåverdien av den forventede verdiskaping i selskapet og sammenligne dette med det fremsatte tilbud og dersom aktuelt, innhente en uavhengig verdivurdering, og dersom aktuelt forsøke å finne en konkurrerende budgiver ( white knight ); Styret gi en vurdering om det kan være interesse motsetninger mellom minoritetsaksjeeiere og hovedaksjeeiere; Styrets vurdering være basert på allment anerkjente verdivurderingsprinsipper, og følge retningslinjene i verdipapir handelloven. Transaksjoner som i realiteten innebærer avhendelse av virksomheten skal besluttes av generalforsamlingen med to tredjedelers flertall.

SØLVTRANS holding ASA 2009 11 14.REVISOR Selskapets revisor velges av aksjonærene i general forsamlingen. Revisor skal årlig fremlegge for styret eller eventuelt revisjonsutvalget hovedtrekkene i en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet. Revisor skal delta på styremøter som behandler årsregnskapet. I styremøtene skal revisor gjennomgå eventuelle vesentlige endringer i selskapets regnskapsprinsipper, vurdere vesentlige regnskapsestimater og alle vesentlige forhold hvor det har vært uenigheter mellom revisor og administrasjonen. Revisor skal minst en gang i året g jennomgå selskapets interne kontroll, herunder identifisere svakheter og forslag til forbedringer med styret. Styret skal minst én gang i året ha et møte med revisor uten daglig leder eller andre representanter fra ledelsen er tilstede. I Styre- og ledelsesinstruks har styret fastsatt retningslinjer for ledelsens adgang til bruk av revisor til annet arbeid enn revisjon. Styret skal gi anbefalinger til generalforsamlingen for valg, avsettelse og godtgjøring av revisor. Styret skal informere aksjonærene i den ordinære generalforsamlingen om revisors godtgjørelse fordelt på revisjon og annet arbeid enn revisjon.

12 02 Styrets årsberetning 2009

SØLVTRANS holding ASA 2009 13 Årsberetning 2009 Virksomheten Sølvtrans Holding AS er et av de ledende brønnbåtrederiene i verden for transport av levende fisk. Sølvtrans Holding AS er konsernets morselskap og eier (direkte og indirekte) selskapene Sølvtrans Rederi AS, Frøyfisk AS, Solvtrans Chile SA og Welboat Service AS, samt managementselskapet Sølvtrans Management AS. Konsernets hovedkontor ligger i Ålesund. Konsernet har en flåte på 14 moderne skip som i dag alle er eid av Sølvtrans Rederi AS, eller av dets heleide datterselskap Frøyfisk AS. I løpet av 2009 ble nybygget Ronja Atlantic levert som det siste tilskuddet til flåten. Brønnbåtene seiler i hovedsak på lange kontrakter med ledende oppdrettskonserner i Norge og Skottland. Tidligere hadde selskapet også aktivitet i Chile, men som følge av den store krisen i chilensk oppdrettsnæring ble samtlige tre skip som var eid av Solvtrans Chile SA ( Ronja, Ronja Fisk og Ronja Carrier ) solgt til Sølvtrans Rederi AS, og overført til Norge i løpet av sommeren/høsten 2009. Årets resultat Årsresultatet for morselskapet Sølvtrans Holding AS endte på 5,028 mnok i 2009 mot 14,805 mnok i 2008. Omsetningen i 2009 var 2,032 mnok mot 3,210 mnok i 2008. Totalkapitalen var ved utgangen av 2009 på 238,521 mnok mot 229,726 mnok i 2008. Egenkapitalen pr 31.12.2009 var 172,851 mnok mot 171,244 mnok pr 31.12.2008. Total resultatet for konsernet var på 55,806 mnok mot et underskudd på 24,638 mnok i 2008. konsernet hadde en omsetning på 220,886 mnok i 2009 mot 189,113 mnok mill i 2008. Konsernet hadde pr 31.12.2009 en egenkapitalandel på 15 %. Regnskapet for 2009 er preget både på inntekts- og kostnadssiden av at selskapet har hatt flere båter i drift sammenlignet med året før. Konsernets finansielle poster viser en forbedring på ca 110 mnok sammenlignet med året før. Av dette utgjør agio ca 103 mnok. Netto kontantstrøm fra operativ drift var 87,6 mnok i 2009 mot 8,4 mnok i 2008. I 2009 investerte konsernet netto 129,9 mnok mot 133,6 mnok i 2008. Netto overskudd på finansieringsaktiviteter utgjør 46,6 mnok i 2009 og 87,9 i 2008. Selskapet har ingen vesentlig forskning eller utviklingsaktivitet og selskapets drift er ikke beroende av noen patent og/eller lisensrettigheter. Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er tilstede, og at årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetning. Fremtidig utvikling Konsernet har de siste årene hatt en positiv omsetnings- og resultatutvikling, og det forventes at denne utvikling vil fortsette i årene som k o m m e r. Brønnbåtmarkedet er i sterk utvikling og konsernets flåte har tatt i bruk ny teknologi som muliggjør høy kvalitet på transportert oppdrettsfisk. Bred kompetanse og moderne båter med stor kapasitet gjør selskapet til en viktig ressurs og samarbeidspartner til den globale oppdretts- og foredlingsindustrien. Konsernet har også lange kontrakter med solide kunder. Selskapet søkte 25. februar 2010 om notering på Oslo Børs, alternativt Oslo Axess. Planlagt opptak på børsen er 30. mars 2010. I forbindelse med den planlagte emisjonen vil selskapet bli omdannet til et allmennaksjeselskap. Formålet med børsnoteringen på Oslo Børs, alternativt på Oslo Axess, er å bedre selskapets tilgang til egenkapitalmarkedet, sikre en organisert og regulert omsetning av selskapets aksjer, bidra til å øke aksjenes likviditet og dermed attraktivitet som investeringsobjekt, samt gjøre selskapet mer synlig. Samlet vil dette legge til rette for en ytterligere utvikling av konsernet. Finansiell risiko Konsernet har vært i brudd med covenantskrav knyttet til låneporteføljen i 2008 og 2009. Dette har kvartalsvis vært rapportert til konsernets bankforbindelser. Konsernet mottok 25.2.2010 aksept fra sine bankforbindelser på brudd i henhold til covenantskrav pr. 31.12.2009. For å styrke den finansielle og soliditetsmessige posisjonen, vil det i forbindelse med den planlagte børsnoteringen forventes gjennomført en emisjon på mellom 150 mnok og 200 mnok. Planlagt tegningsperiode er 17. til 25. mars 2010. Ut fra planlagte aktiviteter ser

14 styret en positiv utvikling fremover og forventer at konsernet vil være innenfor de lånebetingelser som er satt. Konsernet har som strategi at de skal eliminere valutarisiko. Selskapets inntekter og kostnader er hovedsaklig knyttet til norske kroner. konsernet inngår valutaterminkontrakter for å redusere konsernets eksponering for valutarisiko. Konsernets låneportefølje er etter regnskapsavslutning også kun reflektert i norske kroner etter innfrielse av Eurolån i januar 2010. Selskapet har valgt å ha flytende rente på det meste av sin låneportefølje. Det er inngått renteswapper på 350 mnok som i snitt løper ett år. Selskapet opererer i et marked som på nåværende tidspunkt vurderes å ha lav markedsrisiko. Kundene er få og solide, noe som gir en lav kreditt- og likviditet srisiko. Arbeidsmiljø, likestilling og diskriminering Ved utgangen av regnskapsåret hadde konsernet totalt ca. 184 ansatte, ingen av disse er ansatt i Sølvtrans Holding AS. Arbeidsmiljøet i konsernet anses som godt. Totalt sykefravær siste år har vært 8,5 %. Tilsvarende tall for 2008 var 6,9 %. Det er ikke rapportert vesentlige skader eller ulykker på arbeidsplassen det siste året. Konsernet bestreber seg på å sikre likestilling i virksomheten. I administrasjonen er det fem kvinner og ni menn. På fartøyene er det en klar overvekt av menn. Stillingene på fartøyene er tradisjonelt mannsdominerte yrker og konsernet har sjelden kvinnelige søkere til disse stillingene. Virksomheten praktiserer etter styrets syn likestilling i virksomheten. Konsernet legger til grunn prinsippene om bærekraftighet og langsiktighet i sin omgang med og all bruk av miljøet. Konsernet tilstreber å gjennomføre sin virksomhet på en måte som sikrer optimal utnytting av ressursene samt å forhindre negative miljøvirkninger. I samarbeid med konsernets kunder og myndigheter har konsernet som mål å utvikle ny teknologi med fokus på miljø, dyrevelferd, kvalitet og kostnadseffektivitet. Konsernet skal til enhver tid sette standarden for transport av levende fisk og være en premissleverandør for den fremtidige utviklingen i bransjen. Ved hjelp av båter med stor kapasitet og moderne løsninger, skal konsernet bidra til et bedre maritimt miljø og økt kostnadseffektivitet for sine kunder. Sølvtrans Rederi AS er blant annet det eneste brønnbåtrederiet i verden som er sertifisert i henhold til ISO 9001:2008 og 14.001:2004. Sølvtrans Rederi AS har også Freedom Food sertifikat på flere av selskapets fartøyer. Dette sertifikatet utstedes av skotske myndigheter og velferdsorganisasjoner og er en dokumentasjon på oppfyllelse av vedtatte krav til kvalitets- og dyrevelferd. Disponering av resultat Sølvtrans Holding AS årsresultat for 2009 er 5,028 mnok. Styret foreslår at årsresultatet overføres til annen egenkapital. Morselskapets frie egenkapital pr. 31.12.09 var på 107,170 mnok Årets total resultat for konsernet er 55,806 mnok. Konsernet arbeider også for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ytre miljø. Konsernets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø ut over det normale sammenlignet med tilsvarende virksomhet.

SØLVTRANS holding ASA 2009 15 Ålesund, 8 Mars 2010 Roger Halsebakk Styreleder Anders Hvide Styremedlem Oddbjørn Lende Styremedlem Leif Holst Styremedlem Ole-Peter Brandal CEO

16 03 KONSERNREGNSKAP med noter

SØLVTRANS holding ASA 2009 17 Sølvtrans Holding AS UTVIDET KONSOLIDERT RESULTATREGNSKAP IFRS IFRS NGAAP NOK 1000 Note 2009 2008 2008 Fraktinntekter 6 217 197 186 205 186 205 Andre driftsinntekter 6, 19 3 688 2 907 2 907 Sum driftsinntekter 220 886 189 113 189 113 Mannskapskostnader 21 55 462 40 218 40 099 Avskrivninger 7 28 537 28 710 37 102 Driftskostnader skip 20 47 413 35 720 40 220 Lønnskostnader administrasjon 21 11 310 5 239 5 239 Andre driftskostnader 20 19 980 12 432 10 419 Sum driftskostnader 162 702 122 320 133 080 Driftsresultat 58 183 66 793 56 033 Renteinntekter 22 1 364 2 400 2 400 Andre finansinntekter 22 80 391 266 266 Rentekostnader 22 (43 048) (54 579) (54 579) Andre finanskostnader 22 (17 638) (47 542) (40 903) Resultat av finansposter 21 069 (99 455) (92 816) Resultat før skatt 79 253 (32 662) (36 782) Skattekostnad 23 26 703 (10 463) (11 667) Resultat etter skatt 52 549 (22 199) (25 116) Andre inntekter og kostnader Omregningsdifferanser 14 3 257 (2 439) Totalt resultat 55 806 (24 638) Resultat pr aksje, ordinært (tusen) 24 10.9 (4.6) Utvannet resultat pr aksje (tusen) 24 10.9 (4.6) De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.

18 Sølvtrans Holding AS KONSOLIDERT BALANSE IFRS IFRS IFRS NOK 1000 Note 12/31/2009 12/31/2008 01/01/2008 EIENDELER Anleggsmidler Goodwill 7 31 986 31 986 31 986 Sum immaterielle eiendeler 31 986 31 986 31 986 Tomter og bygninger 7 7 056 7 158 - Skip 7 911 258 782 093 684 859 Periodisk vedlikehold 7 25 139 29 592 33 696 Skip under bygging 7-25 151 21 058 Driftsløsøre, inventar m.v 7 3 530 2 224 1 814 Sum varige driftsmidler 946 982 846 217 741 428 Aksjer 20 - - Andre langsiktige fordringer 1 437 2 943 - Sum finansielle eiendeler 1 457 2 943 - Sum anleggsmidler 980 425 881 146 773 413 Lager 12 5 037 3 521 1 475 Kundefordringer 11 34 158 41 376 28 898 Andre kortsiktige fordringer 11 15 130 16 515 8 954 Kontanter og bankinnskudd 13 24 932 22 205 59 397 Sum omløpsmidler 79 256 83 617 98 724 SUM EIENDELER 1 059 681 964 763 872 137 De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.

SØLVTRANS holding ASA 2009 19 Sølvtrans Holding AS IFRS IFRS NGAAP NOK 1000 Note 12/31/2009 12/31/2008 01/01/2008 EGENKAPITAL OG GJELD Aksjekapital 14 4 862 4 862 4 862 Egne aksjer 14 (57) - - Overkursfond 14 60 819 60 819 60 819 Annen egenkapital 14 93 767 41 324 64 065 Sum egenkapital 159 391 107 005 129 746 Pensjonsforpliktelser 18 3 187 69 Utsatt skatt 23 56 487 48 173 58 580 Gjeld til kredittinstitusjoner 17 5 625 5 925 484 974 Obligasjonslån 17 - - 137 083 Langsiktig betalbar skatt 23 12917 - - Sum langsiktig gjeld 75 032 54 286 680 706 Kassekreditt - - 28 061 Gjeld til kredittinstitusjoner 17 644 968 623 325 - Obligasjonslån 17 139 417 138 250 - Leverandørgjeld 16 10 132 7 301 4 375 Betalbar skatt 23 8 374-322 Skyldig offentlige avgifter 16 11 209 6 936 5 852 Derivater og andre finansielle instrument 9,10 2 023 18 169 11 530 Annen kortsiktig gjeld 16 9 135 9 493 11 546 Sum kortsiktig gjeld 825 258 803 472 61 685 Total egenkapital og gjeld 1 059 681 964 763 872 137 De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet. Ålesund, 8 mars 2010 Roger Halsebakk Styreleder Anders Hvide Styremedlem Oddbjørn Lende Styremedlem Leif Holst Styremedlem Ole-Peter Brandal CEO

20 Sølvtrans Holding AS Konsolidert oppstilling av endringer i egenkapitalen NOK 1000 Aksjekapital Egne aksjer Overkursfond Opptjent egenkapital - omregningsdifferanser Opptjent egenkapital - annen Sum egenkapital Egenkapital 1.1.2008 4 862 60 819 64 065 129 746 Årets resultat (22 199) (22 199) Andre inntekter og kostnader: Omregningsdifferanser valuta (2 439) (2 439) Sum andre inntekter og kostnader - - - (2 439) - (2 439) Årets total resultat - - - (2 439) (22 199) (24 638) Transaksjoner med eiere: Aksjeopsjoner 1 897 1 897 Sum transaksjoner med eiere - - - - 1 897 1 897 Egenkapital 1.1.2009 4 862-60 819 (2 439) 43 763 107 005 Årets resultat 52 549 52 549 Andre inntekter og kostnader: Omregningsdifferanser valuta 3 257 3 257 Sum andre inntekter og kostnader - - - 3 257-3 257 Årets total resultat - - - 3 257 52 549 55 806 Transaksjoner med eiere: Kjøp av egne aksjer (57) (3 363) (3 420) Sum transaksjoner med eiere - (57) - - (3 363) (3 420) Egenkapital 31.12.2009 4 862 (57) 60 819 818 92 949 159 391 De tilhørende noter er en integrert del av årsregnskapet.

SØLVTRANS holding ASA 2009 21 Sølvtrans Holding AS KONSOLIDERT Kontantstrømoppstilling NOK 1000 Note 2009 2008 Kontantstrøm fra drift Resultat før skatt 79 253 (32 662) Betalt skatt i perioden - (322) Avskrivninger 7 28 537 28 710 Tap ved salg av driftsmidler 1 922 - Kostnadsførte renter 22 43 048 54 579 Betalte renter (37 390) (54 579) Urealisert verdiendring derivater (16 146) 6 639 Urealisert agio kortsiktig gjeld (27 515) 26 143 Aksjeopsjoner 15-2 013 Endring i lager, kundefordringer og leverandørgjeld 8 533 (11 599) Endring pensjonsforpliktelse (184) 119 Endring i andre avsetninger og forpliktelser 7 566 (10 618) Kontantstrøm fra drift 87 625 8 425 Kontantstrøm fra investeringer Kjøp av anleggsmidler 7 (146 639) (117 408) Salgssum solgte anleggsmidler 7 15 300 - Netto nedbetaling lån 1 506 - Øvrige investeringer (20) (16 151) Kontantstrøm fra investeringer (129 853) (133 558) Kontantstrøm fra finansaktiviteter Tilgang ny langsiktig gjeld 17-601 897 Tilgang ny kortsiktig gjeld 88 075 - Nedbetaling kortsiktig gjeld 17 (38 050) (485 894) Nedbetaling kassekreditt - (28 061) Kjøp av egne aksjer (3 420) - Netto kontantstrøm fra finansaktiviteter 46 605 87 942 Valutajusteringer kontanter og bank (1 651) - Netto endring i kontanter og bank 2 726 (37 191) Kontanter og bank pr 1.1 22 205 59 397 Kontanter og bank pr 31.12 24 932 22 205

22 NOTER TIL konsern- REGNSKAPET 2009 NOTE 1 Generell informasjon Sølvtrans Holding AS (selskapet) med datterselskaper (samlet konsernet) er et brønnbåtrederi for transport av laks og ørret. Selskapet er et aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Brunholmgata 2, 6004 Ålesund. Konsernregnskapet ble vedtatt av selskapets styre 8. mars 2010. NOTE 2 Sammendrag av de viktigste regnskaps prinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle presenterte perioder, dersom ikke annet fremgår av beskrivelsen. 2.1Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Sølvtrans Holding AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som fastsatt av EU. Forskjellen mellom IFRS som fastsatt av EU og IASB er som følger: Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kost-prinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av tomter og bygninger, finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av konsernet Konsernet har i forbindelse med førstegangs utarbeidelse av konsernregnskap etter IFRS pr 1. januar 2008 tatt i bruk følgende nye standarder og endringer: IFRS 7 Financial Instruments: Disclosures (endret). Endringen krever ytterligere opplysninger vedrørende måling av virkelig verdi og likviditetsrisiko, herunder opplysninger om hvilke verdsettelsesmetoder som benyttes ved måling av virkelig verdi. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Den reviderte standarden krever at inntektsog kostnadsposter som tidligere ble ført direkte i egenkapitalen nå skal presenteres i utvidet resultatregnskap. I egenkapitaloppstillingen vises transaksjoner med eiere og inntekts- og kostnads poster for seg, begge fordelt per egenkapitalkategori som tidligere. Sammenligningstallene er endret slik at de er i overensstemmelse med revidert standard. Endringen påvirker kun presentasjonen og ikke resultat per aksje. IFRS 2 Share-based Payment (endret) er knyttet til innvinningsbetingelser og kanselleringer. Endringen klargjør at innvinningsbetingelsene er begrenset til tjeneste- og prestasjonsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke innvinningsbetingelser, men skal inkluderes i virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet. Låneutgifter knyttet til kvalifiserende eiendeler med oppstartstidspunkt 1. januar 2009 eller senere blir balanseført som en del av den aktuelle eiendelens anskaffelseskost. Dette følger av endringen i IAS 23 Borrowing Costs. Tidligere resultatførte konsernet alle låneutgifter. Sammenligningstallene er ikke endret i tråd med overgangsreglene. Konsernet har balanseført låneutgifter knyttet til egenutviklet programvare (se note 7). Endringen har ikke vesentlig påvirkning på resultat per aksje.

SØLVTRANS holding ASA 2009 23 (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse I årsregnskapet for 2010 og eller senere vil følgende nye standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som er utgitt være obligatoriske. Konsernet har ikke valgt tidlig anvendelse for noen av disse. IFRIC 17 Distribution of Non-cash Assets to Owners. Fortolkningen regulerer regnskapsføring av nærmere definerte tingsutdelinger til eierne. IFRS 5 er også endret slik at eiendeler som skal deles ut klassifiseres som holdt for utdeling når de er tilgjengelige for utdeling i nåværende tilstand og utdelingen er svært sannsynlig. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet. IAS 27 Consolidated and Separate Financial Statements (revidert). Etter revidert standard skal virkningen av alle transaksjoner med ikke-kontrollerende interesser føres i egenkapitalen når det ikke er endring i kontroll. Slike transaksjoner vil ikke lenger resultere i goodwill eller gevinster eller tap. Når kontroll opphører skal enhver gjenværende interesse i enheten måles til virkelig verdi, og gevinst eller tap resultatføres. IFRS 3 Business Combinations (revidert). Oppkjøpsmetoden for virksomhetssammenslutninger har blitt vesentlig endret. For eksempel skal alle vederlag ved kjøp av virksomhet regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Betingede vederlag klassifiseres normalt som gjeld og etterfølgende verdiendringer resultatføres. Konsernet kan for hvert enkelt oppkjøp velge om eventuelle ikke-kontrollerende interesser i det oppkjøpte selskapet skal måles til virkelig verdi eller kun til andel av nettoeiendelene eksklusive goodwill. Alle transaksjonskostnader skal resultatføres. Standarden anvendes for oppkjøp der oppkjøpstidspunktet er etter 1. januar 2010. IAS 38 Intangible Assets (endret). Standarden er endret for å presisere regnskapsføringen av immaterielle eiendeler anskaffet ved virksomhetssammenslutninger som er tett knyttet til øvrige eiendeler eller som gjelder flere immaterielle eiendeler som er nært knyttet sammen. Endringen har ikke vesentlig påvirkning på regnskapet. IFRS 5 Measurement of non-current assets (or disposal group) classified as held-for-sale (endret). Endringen presiserer krav til tilleggsopplysninger knyttet til anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg eller avviklet virksomhet. Standarden presiserer også at de generelle kravene i IAS 1 fortsatt gjelder, spesielt punkt 15 (dekkende fremstilling) og punkt125 (kilder til estimeringsusikkerhet). Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet. IAS 1 Presentation of Financial Statements (revidert). Endringen presiserer at et potensielt oppgjør av en forpliktelse ved utstedelse av egenkapital ikke har betydning for klassifiseringen som kortsiktig eller langsiktig forpliktelse. Endringen tillater en forpliktelse å bli klassifisert som langsiktig (gitt at foretaket har en ubetinget rett til å utsette oppgjøret ved å overføre kontanter eller andre eiendeler minst 12 måneder etter balansedagen) til tross for at motparten kan kreve at foretaket når som helst må gjøre opp i aksjer. IFRS 2 (endret). Group Cash-settled and Share-based Payments Transactions. Endringen innarbeider tidligere IFRIC 8 og IFRIC 11. Det gis i tillegg noe utvidet veiledning for klassifisering av konsernutbetalinger som ikke var dekket av IFRIC 11. Endringen forventes ikke å ha vesentlig påvirkning på regnskapet. IFRS 9, Financial Instruments (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2013) erstatter målereglene i IAS 39 for finansielle eiendeler. Måling i IFRS 9 er bestemt av selskapets forretningsmodell og egenskapene til den enkelte finansielle eiendel. En finansiell eiendel måles til amortisert kost hvis målsetningen til selskapets forretningsmodell er å holde eiendelen for å motta kontraktsfestede kontantstrømmer og kontantstrømmene fra eiendelen kun representerer avdrag og renter på utestående beløp. Konsernet og morselskapet er ikke ferdig med å vurdere effektene av IFRS 9. IAS 24 Related Party Disclosures (revidert) (g jelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. januar 2011). Endringen medfører lettelser i informasjonskravene knyttet til transaksjoner med offentlige nærstående parter. Selskapet [har / har ikke] offentlige nærstående parter. Endringen forventes ikke å ha effekt på de noteopplysningene som konsernet eller morselskapet skal gi fremover.

24 IAS 32 Financial instruments: Presentation (endring) (gjelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. februar 2010). Endringen innebærer at tegningsrettigheter i emisjoner hvor tegningsrettighetter tildeles alle eksisterende eiere i forhold til hvor mye de eier før emisjonen og hvor tegnings kursen er et fast beløp i valuta skal klassifiseres som egenkapital. Endringen forventes ikke å ha effekt på regnskapene til konsernet eller morselskapet. IFRIC 18 Transfers of Assets from Customers (gjelder for eiendeler overført fra kunder på eller etter 1. juli 2009, godkjent av EU for overføringer i årsregnskap som starter på eller etter 1. november 2009). IFRIC 18 krever at et selskap som mottar en eiendel fra en kunde skal vurdere hvorvidt eiendelen oppfyller definisjonen av en eiendel i rammeverket og i tilfelle balanseføre eiendelen til virkelig verdi. Inntektsføringen skal skje i samsvar med IAS 18. Fortolkningen forventes ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet. IFRIC 19 Extinguishing Financial Liabilities with Equity Instruments (g jelder for årsregnskap som starter på eller etter 1. juli 2010). IFRIC 19 klargjør den regnskapsmessige behandlingen når en reforhandling medfører at utestående forpliktelser konverteres helt eller delvis til egenkapital instrumenter. IFRIC 19 krever at det skal beregnes en gevinst eller tap ved reforhandlingen. Fortolkningen forventes ikke å ha en vesentlig effekt på regnskapet til konsernet eller morselskapet. 2.2 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er alle enheter der konsernet har makt til å styre enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll inkluderes virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører. Oppkjøpsmetoden benyttes ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi av eiendeler som ytes som vederlag, egenkapitalinstrumenter som utstedes og pådratte forpliktelser på byttetidspunktet samt direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare eiendeler, overtatt gjeld og betingede forpliktelser overtatt eller pådratt regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som goodwill. Hvis anskaffelseskost er lavere enn virkelig verdi av netto eiendeler i datterselskapet, resultatføres differansen (se note 2.7). Konserninterne transaksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap elimineres også, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskap til datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. 2.3 Segmentrapportering Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutnings taker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen. 2.4 Omregning av fremmed valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som benyttes der enheten i hovedsak opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som både er den funksjonelle valutaen til morselskapet og presentasjonsvalutaen til konsernet. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat. Valutagevinster og -tap knyttet til lån, kontanter og kontantekvivalenter presenteres (netto) som finansinntekter eller finanskostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

SØLVTRANS holding ASA 2009 25 Endring i virkelig verdi på obligasjoner og sertifikater i fremmed valuta klassifisert som tilg jengelig for salg splittes mellom virkningen av valutaomregning av amortisert kost i fremmed valuta og andre endringer i balanseført verdi. Valutaomregning av amortisert kost resultatføres mens andre endringer i balanseført verdi føres i utvidet resultat. (c) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: (a) balansen er regnet om til balansedagens kurs (b) resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke totalt sett gir et rimelig estimat på bruk av transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen) (c) omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post Omregningsdifferanser på nettoinvesteringen i utenlandsk virksomhet og finansielle instrumenter utpekt som sikring av slike investeringer føres som del av utvidet resultat og som egen post i egenkapitalen. Ved salg av hele eller deler av utenlandsk virksomhet omklassifiseres den tilhørende omregningsdifferansen fra utvidet resultat og over resultatet som en del av gevinsten eller tapet ved salget. 2.5 Varige driftsmidler Alle varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. En økning i balanseført verdi som følge av verdiregulering av tomter og bygninger føres over utvidet resultat og som verdireguleringsreserve. En nedregulering av tidligere balanseført verdiøkning på samme driftsmiddel føres tilsvarende. Ytterligere nedregulering som følge av verdiregulering resultatføres. Hvert år overføres differansen mellom avskrivninger basert på driftsmidlenes verdiregulerte verdi ( resultatførte avskrivninger) og avskrivninger basert på driftsmidlenes anskaffelseskost fra verdi reguleringsreserven til opptjent egenkapital. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller verdiregulerte verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Skip Bygninger Andre driftsmidler Periodisk vedlikehold 20 år 25 år 3-10 år 5 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7). Gevinst og tap ved avgang resultatføres under Andre (tap) gevinster, og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført beløp. Når verdiregulerte driftsmidler selges, overføres eventuelt beløp i verdireguleringsreserven knyttet til driftsmidlet til opptjent egenkapital. 2.6 Immaterielle eiendeler Goodwill Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag av nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst