HOTELLNESET. Belysningstrategi

Like dokumenter
Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

3.2.1 KAI. Utforming av kaikant. Tre typer kaikant er gjennomgående langs promenaden. KAIKANTLØSNING NR. 3 KAIKANTLØSNING NR. 1 KAIKANTLØSNING NR.

Flora kommune. Florelandet Nord. Lyskartlegging.

Belysning STE 6228 INNEMILJØ

Behov Bygningsmessige aspekter Lover, forskrifter og standarder Styring Utstyr. Lysdesign for energiriktige lysanlegg. Elementer

HVORDAN PROSJEKTERE GOD BELYSNING ENERGIDIREKTIVET

Kap.: 7. Utgitt: Rev.: 8 Belysning Side: 1 av 9

Energieffektive elektriske løsninger.

OPPDRAGSLEDER. Rune Monsen OPPRETTET AV. Rune Monsen

INNLEDNING: BELYSNING. Belysning for Otta sentrum bør utarbeides med tre hovedprioriteringer: 1. Opplevelse av bymiljø når man ferdes i sentrum.

Kontor 50% Kombiner en LED-armatur med intelligent lysstyring, og få maksimal ytelse og besparelser. Kontorbelysning

Bolig&Miljø. Uterom Les om lekne og praktiske fellesområder. Lag plass til syklene. Råd til nye styreledere. Kryper til naboene TEMA.

Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF


SKEDSMO KOMMUNES. kravspesifikasjon. for. kjøp og montering av LED-armatur. for. veilysanlegg

Veilederen baserer seg på Hammerfest Lysplan vedtatt i kommunestyret 11. Mai 2007 samt plan og bygningslovens 107 og 74 NR. 2

BELYSNING AV UTEOMRÅDER

Belysning for gående

Lys og idrettsanlegg ny veileder. Petter Kristiansen, Veilyskompetanse AS OM LYSKULTUR LYSKULTUR NORSK KUNNSKAPSSENTER FOR LYS

God stemning med riktig belysning

Lysbehov og tilrettelegging av fysiske miljøer for personer med nedsatt syn

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:

BELYSNINGSVEILEDER FOR TIME KOMMUNE

Morten Olav Berg, Fagerhult Belysning AS. Energieffektiv belysning og HMS kan riktig lys redusere sykefraværet?

FISKUMPARKEN ENERGIREDGJØRELSE

Regler for bygging Utgitt:

Park og gangveibelysning dette gjør forskjellen Dekorative og dynamisk belysning for offentlig rom

P R O D U S E N T O G L E V E R A N D Ø R AV L E D B E LYSN I N G

1 OMFANG LYSKILDER LYSARMATUR NØDLYSANLEGG STYRING OG OVERVÅKNING MASTER OG STOLPER...7

Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS

BETYDNINGEN AV LYS I LÆRINGSMILJØ. Tønsberg, 23. september 2015 Thor Husby InterProsjekt As

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Vi vet hvordan skape tryggere veier

Konverteringsliste. En enkel guide for bytte av utendørsarmaturer med kvikksølvlyskilder til mer moderne og energieffektive løsninger

Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak

Veileder i sikringsbelysning

Urban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting

En profesjonell, energibesparende belysningsløsning

Verdens mest effektive lysrør

Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning VEILEDNING Håndbok 264

HMS OG RIKTIG LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

VEILEDER FOR BELYSNING OG LYSSKILT I HAMMERFEST

Høringsforslag. Planbestemmelser og retningslinjer. Områderegulering for Pulkneset - Kirkenes Maritime Park

Fl ndt. Flindt Pullert. Design: Christian Flindt

BÆRUM IDRETTSPARK FRIIDRETTSANLEGG LYSANLEGG 500LUX

LED til tunnelbelysning

Skoleveg fra Rørstadmarka til Dalvegen

We are LITE LIGHT INNOVATION TECHNOLOGY. Lighting the Future

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem

Byggesakskolen Visuelle forhold Jonny Nersveen Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

BELYSNINGSPLAN YTRE ARNA

Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost:

Tittel endres til Teknisk planlegging av veg-, gate- og tunnelbelysning

Kulturkvartalet Bodø. Lysdesign Forprosjektrapport

vialume 1 Gate- og veibelysning med visuell komfort

Norges ledende kompetansenettverk innen lys og belysning

LYSPLAN SORTLAND. Henrik Lysgaard, 2012, LAA340 - ILP. Innledning. Oppgaveområde Overordnet lysplan for Sortland Mål og metode. Analyse.

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning belysningsprinssipper

Dynamisk og intelligent vegbelysning

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Adelie. Stilsikker og elegant LED armatur med indirekte belysning

color En lysere hverdag - belysningsplan for Haugenstua

fremtidens utendørsbelysning

3. UTSTYR OG ELEMENTER

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

Verdens klareste lysrør

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Green outdoor. Gi lyktestolpene nytt liv

Forutsetninger for godt dagslysdesign

KJØPEHJELP Smartbelysning TRÅDFRI, FLOALT, JORMLIEN, SURTE GODT Å VITE

Enestående og varmt lys

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. C. Elektrotekniske anlegg

Belysningsplan for Oslo sentrum. Sjefsarkitekt Kristin Notø Ressurssenteret

Omgivelsesstyring Østsiden Sykehjem

Sandnes nye rådhus - beskrivelse av uteområde

velkommen hjem Vi kan hjelpe deg med å skape trygge og trivelige nærmiljøer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Emnekode: Jonny Nersveen K/asse: 3RA, 3RE Tid: 9-12 Dato:

IDRETTSBELYSNING lyskastere og lyskilder

bright meetings Byen, mennesket og lyset

Ergonomidagen Barn og unges utviklingstrinn sett i sammenheng med krav til fysiske miljøfaktorer og hensyn. Eksemplifisert ved belysning.

En ny, bærekraftig måte å se på belysning på

ÅF Lighting. København - Oslo - Stockholm - Gøteborg - Malmö

Store energi- og vedlikeholdsbesparelser, og et mye bedre arbeidsmiljø

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Verdens mest effektive lysrør, med det klareste lyset

MODULBASERTE MODERNISERINGSLØSNINGER FOR HEISDØRER. KONE ReNova

Svært effektivt lysrør

ClearFlood stor den beste løsningen for 1:1-ettermontering

Verdens mest effektive lysrør, med det klareste lyset

et lysere samfunn Belysningsløsninger med mennesket i fokus

Metronomis LED en lek med lys og skygge

Effektivt lysrør med forbedret fargegjengivelse

Hvordan være en profesjonell veilysforvalter? Petter Kristiansen Veilyskompetanse AS Gardermoen

En profesjonell, energibesparende belysningsløsning

1. Belysning fra Øvre Sund bru til Bragernes torg 2. Belysning Bragernes Torg

Transkript:

HOTELLNESET Belysningstrategi 15.06.2017 http://www.lokalstyre.no/solfestuka.253052.no.html

INNHOLD Introduksjon...3 Bakgrunn og historie...4 Lysdesign... 5 - Designmetode - Spesielle hensyn Overordnet strategiplan for belysningen...6 Lysarmaturer og master...7 Styring...8 BELYSNINGSSTRATEGI OG MØRKEPLAN...9 Strategiplan for belysningen...10 Belysningsprinsipper for de ulike områdene...11 Mørkeplan...12 - Havneområde...13 - Hestesenter(idrettanlegg)...14 - Veibelysning...15 - Gang- og sykkelvei...16 - Industri- og byggeområder...17 Mørkeplan...18 Foto: Hilde Fålun Strøm 2

Introduksjon Multiconsult er engasjert av Store Norske Spitsbergen Kulkompani (SNSK) for å bistå i utarbeidelsen av en delplan for et område på Hotellneset. I tråd med overordnede føringer legges det i delplanen opp til etablering av tyngre næring, industri og lager, herunder ulike former for sjøretta transport- og logistikkvirksomhet. På denne måten legges det også tilrette for byutvikling/ transformasjon av mer sentrumsnære områder som følge av at tilsvarende virksomheter relokaliserer til Hotellneset. Som ledd i å følge opp krav i delplanen er Multiconsult også engasjert for å utarbeide en overordnet belysningsplan for området. Dette dokumentet angir overordnede retningslinjer for planlegging og gjennomføring av utendørs belysning på Hotellneset, slik at området sikres et helhetlig uttrykk og nok lys. Den overordnede belysningsplanen skal omfatte all utendørsbelysning innenfor planområdet, inkludert belysning for veier, plasser, havneområder, fasader m.m., i tillegg til grensesnitt mot omkringliggende områder. Særlig fokuseres det på utfordringene med elektrisk belysning i sårbar natur. Lysstyring og design skal tilpasses midnattssol og mørketid, og det er viktig å ivareta utsyn til nattehimmelen. Belysningen skal være funksjonell, trygghetsskapende og estetisk. Belysningsstrategien presenteres som en overordnet plan for hvordan lysstyrker og fargetemperaturer skal balanseres, samt prinsipper for ulike delområder med hensyn til valg av materialer, utstyr, plassering, lysretning, strålingsvinkler og lysstyring m.m. Illutrasjon som viser hvordan nye Hotellenset kan bli. 3

Historie og bakgrunn Navnet Hotellneset stammer fra 1896, da Vesterålens Dampskibsselskab fikk bygget et turisthotell her for sine passasjerer. Hotellet sto imidlertid kun til 1907, da det ble demontert og gjenoppsatt i Longyearbyen. Området ligger ved innseilingen til Longyearbyen, og har vært brukt som ankringssted og ilandsstigning i lang tid. Fra tidligere tider ble området brukt til fangsaktivitet, og i senere tid har det vært gruvedrift. i 1916 overtok Store Norske Spitsbergen Kulkompani all gruvedrift i Longyearbyen, og anla utskipingshavn for kull på Hotellneset. I 1974 ble Svalbard lufthavn Longyear bygget på Hotellneset, og det internasjonale Frøhvelvet ligger i fjellskråningen over. Området er godt synlig fra Longyearbyen, og for mange turister er dette deres første møte med Svalbard. Hotellneset 1896 Foto hentet fra: https://www.svalbardblues.com/longyearbyen/historie-longyearbyen/ 4

Lysdesign Funksjonell belysning Den funksjonelle belysningen er generell og skaper oversikt, trygghet og sikkerhet. Designmetode Ved planlegging og gjennomføring av belysningsanlegg på Hotellneset, skal alltid de tre nivåene for belysning vurderes og settes sammen i henhold til den overordnede strategien. Funksjonell-, romskapende- og aksentbelysning skal brukes bevisst til å tilføre området økt funksjonalitet med riktig belysning og merverdi ved å forbedre den estetiske fremtoningen. Romskapende belysning Romskapende belysning er med på å fremheve og definere omgivelsene. Man velger ut f.eks. vertikale elementer i rommet for å avgrense eller skape gjennkjennelse av, rom for lettere å orientere seg. Spesielle hensyn Svalbard er et sårbart naturområde som opplever økt vekst og utbygging. Ved planlegging og gjennomføring av utendørs belysning har man et særlig ansvar for å begrense lysforurensing ved å unngå unødigvendig høye lysstyrker, sørge for at all belysning er avgrenset over horisontalplanet og at lyssettingen ikke ødelegger for mye av den naturlige variasjonen i dagslyset. Samtidig skal belysningen sørge for trygghet og fremkommelighet. Aksentbelysning Belysning begrenses til ett eller flere elementer i rommet. Idetitetskapende belysning for elementer som er særegne for området. På Hotellneset er det også viktig å ivareta flyplassens og skipstrafikkens behov for en blendingsfri lyssetting som bidrar til god oversikt og optimale synsforhold. LYSDESIGN 5

Overordnet strategi for belysningen Belysningsstrategien søker å oppnå et helhetlig uttrykk for Hotellneset, samt binde sammen Hotellneset med Longyearbyen. Hotellneset er synlig fra Longyearbyen og Longyearbyen er synlig fra Hotellneset. Belysningskonseptet legger vekt på gjentagelse og symmetri av belysningspunkter. Vi mennesker oppfatter et sted som lesbart og forståelig når elementer er satt i orden og komposisjon. Øyet vårt liker symmetri og geometriske former. Vi tolker god lesbarhet og orden som noe positivt, og det vil automatisk oppleves som estetisk. En helhetlig komposisjon av belysningen for Hotellneset vises gjennom bevisst bruk av ulike lysintensiteter, samt mastehøyder og avstand mellom master. Som designelement er masten synlig også på den tiden av året der midnattssolen regjerer. Den funksjonelle belysningen er generell og skaper oversikt, trygghet og sikkerhet. Landemerker er viktig for orientering. De landemerker en ønsker å gi ekstra oppmerksomhet er landemerker som også er synlig på dagtid. Utvalgte landemerker kan eksempelvis være heisekraner. Landemerker er egnet for både romskapende- og aksentbelysning. Bildet viser hvordan lyspunkter skaper mønster. Foto er hentet fra: https://www.svalbardblues.com/ 6

Lysarmaturer og master For å oppnå et helthetlig visuelt estetisk bilde av Hotellneset er det viktig at armaturene plasseres i en orden og at det tas hensyn til plassering av eksisterende armaturer og master. Utseendet på armaturer skal passe sammen og gjerne være i samme armaturfamilie. Som lyskilde skal det brukes LED av god kvalitet i alle armaturer. LED av god kvalitet er særlig egnet for kalde omgivelser, er energibesparende, har lang levetid og god fargegjengivelse. Mastene må ikke være høyere enn kotehøyde +16, som tilsvarer ca. 12 meter mastehøyde. Høyde på mast må vurderes ut ifra de oppgavene som skal utføres og hvilke krav som stilles til det område eller vei som skal belyses. Design og utførelse av mast er viktig, da masten blir et godt synlig objekt i det visuelle bildet av Hotellneset - også under perioden med midnattssol. All vegbelysning skal ha fargetemperatur 4000 K. Eksisterende veilysanlegg, som nylig er oppgradert, har LED-lyskilder med 4000 K, og det er viktig at veilysanlegget er kontinuerlig. For andre typer områder på Hotellneset skal det brukes 3000 K. Lyskilder med 3000 K har ofte bedre fargegjengivelse og god spektralfordeling, som gir gode synsbetingelser, og skaper varme kjerner mellom det kaldere veilyset. For å definere områder og tilpasse lyset til ulike synsoppgaver varieres lysintensiteten. Det etableres et hierarki for å sikre at lysintensiteten er riktig balansert. Nordlyset og nattehimmelen på Svalbard er noe helt spesielt. Mange turister reiser til Svalbard for oppleve nattehimmelens atmosfæriske opplevelse, som også ligger i Svalbards identitet. All belysning skal være nedadrettet for å minimere lysforurensning, med hensyn til miljø og utsyn til nattehimmel. Det skal være 0 % lysspredning over horisontalplanet. Valg av belysningsstyrke og mastehøyde er også vesentlig i forhold til vær og vind. Tåke, snø og regn kan skape dårlig siktforhold. Det kan være en fordel med lavere master under dårlige siktforhold, og høye master og store armaturer har større vindlast. Viser til Lyskulturs faktaark fra NLK, F01 og F02, om henholdsvis vedlikeholdsfaktor og LED, for retningslinjer for prosjektering. 7

Styring Lysforholdene varierer utfra tid på døgnet og årstid. Fordelen med et styringssystem er at lyset kan tilpasses både tilgjengelig dagslys og brukstider. På tider av døgnet der for eksempel trafikken er svært lav kan det være fordelaktig energimessig å redusere lysintensiteten. Med full kontroll på lyset kan en redusere overgangsblending og adaptasjonstiden for øyet. Det anbefales at en installerer et dimbart lysanlegg, der en kan regulere lysintensitet på funksjonsbelysningen etter tid på år og tid på døgn. https://www.datek.no/no/produkter-og-losninger/lysstyring 8

Belysningsstrategi og mørkeplan 9 FOTO: Birger Amundsen

STRATEGIPLAN FOR BELYSNING VEIBELYSNING HESTESENTER GANG- OG SYKKELVEI INDUSTRI- OG BYGGOMRÅDER HAVNEOMRÅDET 10 10

BELYSNINGSPRINSIPPER FOR DE ULIKE OMRÅDENE HESTESENTER - OMRÅDEBELYSNING VEIBELYSNING -GANG- OG SYKKELVEIBELYSNING INDUSTRIOMRÅDET -FASADEBELYSNING INDUSTRIOMRÅDET -GRUNNBELYSNING HAVNEOMRÅDET -GRUNNBELYSNING HAVNEOMRÅDET -LYSINSTALLASJONER 11 11

MØRKEPLAN Mørkeplanen viser forholdet mellom fargetempreraturer og lysintesitet. HAVNEOMRÅDET Generell grunnbelysning på kai 50 lux, øvrige tilknyttede arealer 10 lux. Jevnhet: 0,4. I tillegg kommer lokal belysning for arbeidsplasser. INDUSTRIOMRÅDE Generell grunnbelysning 20 lux, i tillegg kommer lokal belysning for utendørs arbeidsplasser. VEILYS I henhold til Statens vegvesens håndbøker. HESTESENTER Generell grunnbelysning på de ulike områdene i henhold til Lyskulturs publikasjon Idrettsbelysning. 12 12

HAVNEOMRÅDE Viktige hensyn Havneområdet på Hotellneset er synlig fra sentrum til tross for lange avstander og det er viktig at belysningen framtrer som en fin og helhetlig siktlinje. Belysningen skal fungere som arbeidslys og gi gode synsbetingelser for personer som arbeider på kaia. Det må tas hensyn til synsnedsettende blending både for havnearbeid og båttrafikk. Armaturene må være korrosjonsbestandige. Plassering av master settes i orden for et estetisk utrykk, og design og utførelse skal samsvare med andre master som plasseres/er plassert i området Inspirasjonsbilder https://www.ladelys.no/blog/ led-lyskaster https://www.ladelys.no/blog/led-lyskaster Krav Lyskulturs luxtabell 1C Fargetemperatur 3000K Anbefalt mastehøyde: Maks 12 meter Antall master defineres etter mastens høyde og Belysningsprinsipper valgt opptikk Symmetrisk optikk Avskjermet lyskilde Plassbelysning på kaikanten 13 13

HESTESENTER Viktige hensyn Det må tas hensyn til ubehagsblending for både dyr og mennesker, samt god synskomfort. Belysningen skal ha høy grad av jevnhet. Det skal være generell områdebelysning for større områder og plassbelysning der det trenges ekstra lys. Inspirasjonsbilder http://www.jumpingjackflash.co.uk/images/ DSCF0009.jpg http://keywordsuggest.org/gallery/214980. html https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/736x/25/ b4/6b/25b46be4c5cc79108fdb6d3b6c5b22b4.jpg Krav Lyskulturs luxtabell for Idrettsbelysning Fargetemperatur 3000K Anbefalt mastehøyde: Maks 12 meter Belysningsprinsipper Flere armaturer per mast for jevn belysning Asymmetrisk optikk Avskjermet lyskilde 14 14

VEIBELYSNING Innenfor planområdet er det tre hovedveier: Flyplassveien Bjørndalsveien Internveien Viktige hensyn Det er viktig at disse veiene sammen skaper en helhet selv om de defineres ulikt grunnet ulike fartsgrenser. Plassering og høyde på mast er viktig for den estetiske helheten. Design og farge på mast må harmonere med omgivelser og bebyggelse med hensyn til midnattssol. Fargetemperatur på vei skal være kaldere enn andre omkringliggende lysanlegg. Det er utarbeidet en fargepalett av fargedesigner Grete Smedal for Longyearbyen, denne overføres til Hotellneset ved valg av mastefarge. Inspirasjonsbilder https://www.ladelys.no/pages/led-gatebelysning Foto er hentet fra: https://www.svalbardblues.com/ Krav Belysningsprinsipper Statens vegvesens håndbøker Fargetemperatur 4000 K Anbefalt mastehøyde: maks 12 m Belysningsklasse for vei skal velges utfra fartsgrense og veiklasse. På grunn av lite trafikk skal ikke ÅDT hensyntas. Plassering: ensidig 15

GANG- OG SYKKELVEI Viktige hensyn Gang- og sykkelveien går fra hovedveien til flyplassen og gjennom hele planområdet. Det skal være trygt å ferdes langs veien både for barn og voksne. Lyskildens avskjerming skal minimere blending. På grunn av sikkerhet er det viktig at belysningen gir tilskudd til sideområdene langs gang- og sykkelvei. Det bør unngås å få for store kontraster mellom lys og mørke, da området rundt kan oppleves som mørkt. Belysningsstyrke og jevnhetskrav for gang- og sykkelvei defineres ut ifra kjøreveien den ligger ved. Inspirasjonsbilder http://samferdselinfra.no/wp-content/uploads/2016/06/veibelysning-400x267.jpg Krav Statens vegvesens håndbøker Belysningsprinsipper Fargetemperatur 3000 K (eventuelt tilpasses eksisterende anlegg dersom dette er nylig oppgradert). Anbefalt mastehøyde: 6 meter Belysningsklasse velges utfra valgt belysningsklasse på kjørevei Lysspredning skal også gi tilskudd til gang- og sykkelveiens sideområder 16 16

INDUSTRI- OG BYGGEOMRÅDER Ved byggeområder og anleggsområder er det viktig med godt arbeidslys for optimale synsforhold, som gir økt sikkerhet. Belysningen må unngå synsnedsettende blending, og lysnivåer tilpasses de ulike arbeidoppgavene. Viktige hensyn God fargegjengivelse bidrar til økt sikkerhet på utendørs arbeidsplasser, der mennesker, bygg og anleggsutstyr bør være godt synlig. Det anbefales bevegelsessensorer og tilpasset lysstyring. Når det ikke er aktivitet på plassen kan lyset dempes eller skrus av. Orienteringspunkter kan være innganger til lager, avfallsplass og interne veier mellom de ulike anleggene. Inspirasjonsbilder https://www.trilux.com/no/applikasjon/industry/industribelysning/ lager-utendoers/ http://www.defa.com/no/lighting/references/applications/industry/ Foto: EnergyOptimal Krav Belysningsprinsipper Lyskulturs luxtabell 1C Fargetemperatur: 3000 K Master som gir jevnt lys for større områder, med asymmetrisk lysfordeling Lyspunkter ved innganger Bevegelsessensor 17 17

18 18